For smarte for norsk skole

[slabbedask]

Ella Idsøe er i ferd med å fullføre en ny bok om de evnerike barna. Boken er myntet på lærere. I Norge i dag er disse barnas behov ikke ivaretatt, mener hun.

 

- Land som Nederland, Tyskland, Danmark, Frankrike, Romania og Østerrike har alle spesialskoler og spesielle programmer rettet mot elevgruppen.

 

Idsøe får støtte fra andre eksperter A-magasinet har snakket med. Problemet med å være høyt begavet, slik Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk, ser det, er at de raskt begynner å kjede seg på skolen.

 

- Vi trenger alt vi kan få av kunnskapskapital i dette samfunnet. Tar man ikke grep tidlig, risikerer man at barna går lei av hele skolesystemet. Og det er det tristeste som kan skje.

 

http://www.aftenposten.no/amagasinet/For-smarte-for-norsk-skole-7458791.html#.Uwz9U_lSjh0

 

Blir de evnerike barna forsømt i den norske enhetsskolen?

[Madelenemie]

 

Ella Idsøe er i ferd med å fullføre en ny bok om de evnerike barna. Boken er myntet på lærere. I Norge i dag er disse barnas behov ikke ivaretatt, mener hun.

 

- Land som Nederland, Tyskland, Danmark, Frankrike, Romania og Østerrike har alle spesialskoler og spesielle programmer rettet mot elevgruppen.

 

Idsøe får støtte fra andre eksperter A-magasinet har snakket med. Problemet med å være høyt begavet, slik Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk, ser det, er at de raskt begynner å kjede seg på skolen.

 

- Vi trenger alt vi kan få av kunnskapskapital i dette samfunnet. Tar man ikke grep tidlig, risikerer man at barna går lei av hele skolesystemet. Og det er det tristeste som kan skje.

 

http://www.aftenposten.no/amagasinet/For-smarte-for-norsk-skole-7458791.html#.Uwz9U_lSjh0

 

Blir de evnerike barna forsømt i den norske enhetsskolen?

 

Hei!

 

Jeg tror faktisk ikke de blir det.

 

Jeg trodde det før, men nå som jeg har skjønt at i skolen lærer man mer enn fag, tenker jeg det gir rom for mangfoldige læringstemaer. Samtidig er det gode muligheter for ekstrabøker, men ikke til dyrking av enkeltiniteresser, det mangler.

 

Hvis du går inn på mensa sine sider, vil du finne det at mange barn med mensaforeldre først ble tenkt å ha asperger syndrom, jeg tror en god del har mange trekk, for oss som fokuserer på fag, blir klatring i trær glemt, sosial øvelse og kompetanse nedvurdert og fotball ofte sett litt nedlatende på. 

Som Agdrestein sa "endelig får vi en kultivert "sport", og han rettet kritiske bemerkninger til den bråkete fotbalkulturen, kanskje av god grunn godt ispedd uvitenhet.

 

Jeg tror evnerike barn har gode muligheter i skolen, men mye kommer ann på hva foreldre ser på som akseptabelt og greit. Er det greit at mitt lille geni får skrubbsår og blåmerker, eler bør han få konsentrere seg om sjakken, jeg er ikke lenger sikker på at sånne skoler er så bra.

 

Egentlig ikke pga av barna, de er ok nok, men foreldrene, som segigerer seg i eliteklubber som mensa.

God over halvparten av mensas medlemmer er uten jobb.... så at høy IQ er forenlig med god fungering er også et reellt spørsmål.

 

Jeg har strevd og ønsket ensidig fokus og dyrking av det bittelille interesse området, nå tror jeg at å streve litt, møte motbør, være frustrert, irritert, krangle litt, ergre seg er et gode, uten en offentlig skole ville vi vært det foruten:-D

 

Selv velger vi privatskole, i det ligger mine ikke så positive gamle ide om dyrking av fakta, karakterer, faglig dyktighet, fag, fokus uten distraksjoner, det blir en veldig kunstig skolevrerden, ikke slik den verden er der vi må tilpasse og innordne oss.

[slabbedask]

God over halvparten av mensas medlemmer er uten jobb

 

Det visste jeg ikke. Er du helt sikker at det stemmer?

Endret 25. februar 2014 av slabbedask

[Madelenemie]

Det visste jeg ikke. Er du helt sikker at det stemmer?

Hei!

 

% har jeg ikke.

 

men leste for mange år siden om dette fra et annet land, og tror ikke forskjellen er så stor fra Norge.

Jeg søkte det opp fordi 3 av mine nære venner er medlemmer og har ganske store vansker med å fungere sosialt. Problem, De ser ned på andre. (min mening)

 

Jeg hadde tre venner i Mensa, en er uføretrygdet, en jobber litt som sjakklærer på timebasis, og muligens den siste jobber vanlig tid, jeg vet ikke. Vil ikke si hva jobber med??

 

Jeg har også vært litt aktiv på siden, da jeg var i tankeboksen, men så fikk jeg bare hovmodet opp i halsen, vet ikke hva som gjorde til det, men jeg mislieker losjenes utestenging og hemmelighetskremmeri og det ble på samme måte med mensa. I tillegg ble jeg kronisk kvalm.

[AnonymBruker]

Jeg følte meg forsømt for å være helt ærlig. Spesielt på barneskolen. Jeg husker at jeg kjedet meg forferdelig mye. Mor forsøkte å ta det opp igjen og igjen, men lærerne og skolen sa bare at det ikke var noe de kunne gjøre. Jeg kunne få en ekstra tegnebok og tegne mens jeg ventet på neste ukes læreplan, men det var det. Jeg hadde skyhøyt fravær fordi jeg gruet meg til en hel skoledag med ingenting å gjøre - hvorfor skulle jeg gidde å sitte på skolen når jeg allerede hadde gjort alle leksene og lært alt jeg skulle lære den uka i og fikk gode resultater på alle tester? Moren min er lærer så det var mye kjekkere å være hjemme og jobbe med prosjektene hun lagde for meg. Jeg følte egentlig hele barneskolen at jeg var overlatt til meg selv. I tillegg ble jeg overhode ikke sett og fikk ingen oppmerksomhet fra læreren, som hadde hendene fulle med elever med andre behov en mine. På det punktet ville jeg egentlig bare slutte på skolen. 

På ungdomsskolen ble det bedre, men ikke takket være skolen. Da var det en lærer som så meg og brukte sin egen tid på å finne vanskeligere oppgaver til meg, lånte meg bøker fra vgs og lagde egne planer for meg. Men hun gjorde det på eget initiativ, skolen brydde seg ikke i det hele tatt. Det som holdt meg oppe var egentlig tanken på å få begynne på en vgs hvor jeg kunne bli utfordret.

Jeg kom inn på den vgs jeg ville og elsket det! Snittet for å komme var 5,7 tror jeg. Endelig lærere som utfordret meg, elever som ikke bare var på samme nivå en meg, men også hadde lignende interesser og jeg gledet meg til hver eneste dag. Det var utrolig kjekt! Jeg måtte slutte før jeg ble ferdig på grunn av (den j****) bipolare lidelsen og savner det hver dag. 

 

En venninne av moren min skriver masteroppgave om Mensamedlemmer og hvor godt de trivdes på skolen. Oppgaven er ikke ferdig og jeg har ikke sett den, men det er visst svært mange av de hun har snakket med som hadde det veldig vanskelig på - eller ikke fullførte - skolen. 

 

Anonymous poster hash: 1bb4f...7a1

[Madelenemie]

Hei!

 

Det var ikke denne artikkelen jeg leste, tror den jeg leste var fra Australia.

 

Men denne tar for den den store % av høyt begavede barn som dropper ut av skolen.

 

Jeg mener man også må se på grunnene for dette og ikke bare tenke høy IQ, akkurat som man ikke tenker kun sosiale problemer når barn av ressursfattige familier dropper ut.

 

Er det noe stort sjakktrekk å innbille sitt barn at man ikke kan ha glede nytte og god erfaring av normalskolen, dvs fotball, blåmerker, kjedelig gruppearbeide, være best og foran alle i klassen med den selvtolliten det medfører. 

 

Til tross for oppvokst på 70 og 80 tallet fikk jeg ekstrabøker i mattematikk, og ikke tegnebøker i matematikk, samt at jeg gjorde mange i klassens mattelakser, jeg var en nerdete asosial jente, mer matematikk tror jeg ikke ville vært riktig, men hjelp med det sosiale, og det trenger mange, svært mange begavede barn.

 

Foreldrene lener seg lett tilbake og sier, ja mitt barn er så smart så umulig for det å snakke med skolekamerater, vi trenger en egen skole,. Som jeg sa til mitt barn nå, " skolvennene er dine fremtidige kollegaer, kan du ikke fungere sammen med dem, kan du aldri fungere i jobb". 

 

Hva er IQ?, er det begrenset til mønstre og tall og de klassiske IQ testene eller er ikke IQ like mye evne til å kunne klare seg, ta utdanning, jobbe, fungere, være glad og fornøyd og uten å klage å tenke nedsettende om andre.

 

Det er masse utfordringer for alle barn i normalskolen, og de med gode evner har det tror jeg lettest:-)

[Madelenemie]

Hei!

 

Ups glemte linken:-)

 

http://www.gifted.uconn.edu/nrcgt/reports/rm02168/rm02168.pdf

[Rette Problemet]

Egentlig ikke pga av barna, de er ok nok, men foreldrene, som segigerer seg i eliteklubber som mensa.

God over halvparten av mensas medlemmer er uten jobb.... så at høy IQ er forenlig med god fungering er også et reellt spørsmål.

 

Hva er grunnen til at du tenker Mensa-målet på intelligens er selve definisjonen på det?

 

Intelligens har vært definert på mange måter opp gjennom.

 

Mensa-IQ er ingen vitenskapelig standard. Innen nevropsykologi ser man på mange kognitive egenskaper - matriser blir brukt i bare én av de avgrensede kategoriene.

 

Intelligenstesting er mest ment til å avdekke psykisk utviklingshemning... ikke erklære genier på bakgrunn av et skjema på 45 min.

[Madelenemie]

Hva er grunnen til at du tenker Mensa-målet på intelligens er selve definisjonen på det?

 

Intelligens har vært definert på mange måter opp gjennom.

 

Mensa-IQ er ingen vitenskapelig standard. Innen nevropsykologi ser man på mange kognitive egenskaper - matriser blir brukt i bare én av de avgrensede kategoriene.

 

Intelligenstesting er mest ment til å avdekke psykisk utviklingshemning... ikke erklære genier på bakgrunn av et skjema på 45 min.

Hei!

 

Det var vel nettopp det motsatte jeg hevdet.

[Kayia]

Hei!

 

Det var ikke denne artikkelen jeg leste, tror den jeg leste var fra Australia.

 

Men denne tar for den den store % av høyt begavede barn som dropper ut av skolen.

 

Jeg mener man også må se på grunnene for dette og ikke bare tenke høy IQ, akkurat som man ikke tenker kun sosiale problemer når barn av ressursfattige familier dropper ut.

 

Er det noe stort sjakktrekk å innbille sitt barn at man ikke kan ha glede nytte og god erfaring av normalskolen, dvs fotball, blåmerker, kjedelig gruppearbeide, være best og foran alle i klassen med den selvtolliten det medfører. 

 

Til tross for oppvokst på 70 og 80 tallet fikk jeg ekstrabøker i mattematikk, og ikke tegnebøker i matematikk, samt at jeg gjorde mange i klassens mattelakser, jeg var en nerdete asosial jente, mer matematikk tror jeg ikke ville vært riktig, men hjelp med det sosiale, og det trenger mange, svært mange begavede barn.

 

Foreldrene lener seg lett tilbake og sier, ja mitt barn er så smart så umulig for det å snakke med skolekamerater, vi trenger en egen skole,. Som jeg sa til mitt barn nå, " skolvennene er dine fremtidige kollegaer, kan du ikke fungere sammen med dem, kan du aldri fungere i jobb". 

 

Hva er IQ?, er det begrenset til mønstre og tall og de klassiske IQ testene eller er ikke IQ like mye evne til å kunne klare seg, ta utdanning, jobbe, fungere, være glad og fornøyd og uten å klage å tenke nedsettende om andre.

 

Det er masse utfordringer for alle barn i normalskolen, og de med gode evner har det tror jeg lettest:-)

Problemene for evnerike unger (som ikke har feks asberger) er ikke at de ikke er fysiske - svært mange av dem er akkurat like motorike og fysiske som normalt begavede barn eller barn som strever med motivasjonen. Dette handler defor ikke om enten skole/ fag eller fotball/ klatring i trær.

 

Hovedproblemet er at disse ungene ikke utfordres, og derfor ofte blir "vandrere", "toalett-gåere", "blyantspissere" urokråker og alt annet som kan gi dem en sjanse til å reise seg fra pulten, rett og slett fordi de ikke har jobb nok til å holde dem ved pulten i timene.

 

Mange får det bedre på ungdomsskolen, men svært mange får seg en overraskelse på videregående og på universitetet, rett og slett fordi de har tatt stoff så lett at de aldri har lært seg studieteknikk og utholdenhet. Jeg syns det er stusselig at norsk skole fremdeles ikke greier å gi adekvate utfordringer tilpasset hvert enkelt barn slik lovverket krever, og på makronivå går samfunnet glipp av svært mange framtidig dyktige fagfolk.

[Rette Problemet]

Problemet er vel at har man spesielt gode evner, så er man ikke på bølgelengde med de andre. Mange mobbes pga. dette, og utvikler adferdsproblemer. Det dreier seg ikke om at man ikke stimuleres nok; er man smart så klarer man å stimulere seg selv...

[Madelenemie]

Problemene for evnerike unger (som ikke har feks asberger) er ikke at de ikke er fysiske - svært mange av dem er akkurat like motorike og fysiske som normalt begavede barn eller barn som strever med motivasjonen. Dette handler defor ikke om enten skole/ fag eller fotball/ klatring i trær.

 

Hovedproblemet er at disse ungene ikke utfordres, og derfor ofte blir "vandrere", "toalett-gåere", "blyantspissere" urokråker og alt annet som kan gi dem en sjanse til å reise seg fra pulten, rett og slett fordi de ikke har jobb nok til å holde dem ved pulten i timene.

 

Mange får det bedre på ungdomsskolen, men svært mange får seg en overraskelse på videregående og på universitetet, rett og slett fordi de har tatt stoff så lett at de aldri har lært seg studieteknikk og utholdenhet. Jeg syns det er stusselig at norsk skole fremdeles ikke greier å gi adekvate utfordringer tilpasset hvert enkelt barn slik lovverket krever, og på makronivå går samfunnet glipp av svært mange framtidig dyktige fagfolk.

Hei!

 

Ok jeg forstår hva du skriver.

 

Men vi opplever selv at skolen ikke fungerer optimalt, men nå har jeg faktisk begynt å si som Albert Åbergs bestemor.

 

S¨fint at du kjeder deg, hva skulle vi hatt for morro uten å kjede oss, ganske mye faktisk er nødvendig.

 

Jeg ønsker ikke å spissformulere meg, for jeg tror vi er enig i mye, men jeg kjenner meg selv og ikke mange men noen få, foreldrepar, fra mensa som klager veldig over skolen og barna der og lærerne der pga av IQ nivået, det er rett og slett ikke særlig bra det heller.

 

Jeg har klagd selv, jeg har lagt den faglige liste hløyt, men så oppdaget jeg, ikke plutselig, dessverre, men gradvis at at mye mer enn teori er viktig for barn i skolen, fagene, teorien er en liten del.

 

Jeg mener ikke skolen ikke kunne vært bedre, jeg har mange tanker om forbedringer, men det har også litt med innstilling, holdning og hva man påvirker barna med.

 

Jeg føler meg hard, men vet jeg er ærlig når jeg sier til min sønn at de du ikke syns er smarte nok, vil alle bli dine kollegaer en gang, om du ikke klarer å lære deg å kommunisere og imgåse dem, er du en taper ikke de.

 

Jeg har en debatt gående nå, derfor ordvalget, men jeg tenker ikke la han slippe meg dommer over andre uten ord til ettertanke.

 

Jeg kkjenner 3 stk fra mensa, ok kanskje ikke representative for mensa, men holdningen deres er ikke gode,.

 

Om man har mensa syndrom eller asperger syndrom, så må man lære seg å kommunisere, kjede seg, innordne seg og finne sin plass i alt dette som sikkert kunne vært mye bedre.

 

Og det er jeg enig med deg i.

[AnonymBruker]

Som (tidligere) Mensa medlem kan jeg føye til at yrkesdeltagelsen blant Mensa folk er ca like stor som "vanlige" folk. Folk med høy IQ er ikke mye annerledes enn andre folk, fordi IQ tester måler en så liten del av hjernen at det har ikke noe særlig påvirkning på noe som helst. Mensa folk er ca like smarte eller dumme som andre folk. Og de lærer nye ting ca like for eller tregt som andre folk.

 

Men det finnes noen folk som lærer for og det finnes folk som lærer sakte (uavhengig av IQ) og med den norske skolen hvor "alle skal være like" så blir det problemer for ytterpunktene. Slik har det alltid vært og slik kommer det alltid til å være dersom man ikke deler opp i klasser for "smarte" folk og "dumme" folk. Dette vil man ikke gjøre av frykt for at de folka som vet at de lærer tregere enn andre skal føle seg "dumme". Det blir litt bakstreversk da ettersom disse folkene allerede føler seg dumme

Anonymous poster hash: 70ee8...609

[AnonymBruker]

Det visste jeg ikke. Er du helt sikker at det stemmer?

 

Hei, for ikke å tråkke noen på tærne så kan jeg si at folk som faller utenfor 'normalen' (vidt begrep, men ta en snittklasse og legg litt godvilje til) sliter. Det er ikke uvanelig at høyt begavede mennesker utvikler meget dårlig selvbilde, fordi de blir sett på og behandlet som anderledes.

 

Jeg er Mensa, og har ett barn på barnetrinnet som (til tross for totalt fravær i klassen) ligger i tet på noen fag, henger med på andre fag, men faller helt ut på det sosiale. etter å ha brukt mange år på dette her kan jeg si:

 

Uten ressursforeldre er samtlige barn som faller utenfor (smartere eller 'dummere') omtrent dømt til et meget begredelig liv.

 

Med ressursforeldre er oddsene bedre, men det er et usedvanelig dårlig tilbud i Norske skoler, ting tar så lang tid at du ville ikke trodd det, og det er ikke sjans i helvete at barna blir stimulert videre på det de er god på, og spesialopplegg på det de ikke er så gode på.

 

Begavethet og høy IQ er nesten en forbannelse slik samfunnet er lagt opp. Uten å utrbodere for mye, vil jeg også hevde at det er relativt hyppig forekomst av kaos-faktor hos folk som ligger høyt på IQ scoring og har andre evner/begavelser.

Anonymous poster hash: e730b...309

[AnonymBruker]

 

 Jeg hadde skyhøyt fravær fordi jeg gruet meg til en hel skoledag med ingenting å gjøre - hvorfor skulle jeg gidde å sitte på skolen når jeg allerede hadde gjort alle leksene og lært alt jeg skulle lære den uka i og fikk gode resultater på alle tester? Moren min er lærer så det var mye kjekkere å være hjemme og jobbe med prosjektene hun lagde for meg. Jeg følte egentlig hele barneskolen at jeg var overlatt til meg selv. I tillegg ble jeg overhode ikke sett og fikk ingen oppmerksomhet fra læreren, som hadde hendene fulle med elever med andre behov en mine. ]

 

 

Hei, så her. Det er slik jeg hadde det og, men gikk også i en svært usympatisk klasse med mange folk som hadde stor glede av å øke eget ego ved å rakke ned på andre, med lærere som konsekvent så en annen vei. Jeg gjore ikke lekser, og fulgte knapt med på barneskolen, ungdomskolen,vgs eller universitet og høyskole. Noen fag gikk veldig dårlig med denne teknikken (nynorsk blandt annet men ut av VGS med 6, 5 og et part 4'erer, uten å jobbe noe for det. På høyere utdanning hadde jeg 1.5 i snitt første året, også komplett uten å gjøre noe som helst for det. De påfølgende år gikk det noe nedover, men fikk karakterer rundt 2.5 (Med dagens bokstavkarakterer ligger da karakterene omtrent mellom A og B-).

 

Heldig ? Langt i fra. Jeg er totalt ute av stand til å jobbe for å nå spesielle mål. Jeg har en godt ansett jobb, tjener mer enn kollengene, men gjør langt mindre enn de rundt meg. Jeg trøkker til her og der for å holde illusjonen oppe, men en snittperson på Rimi jobber nok hardere for føden enn det jeg gjør, bare at jeg tjener 4-5 ganger mer. Det høres kanskje kult ut, men det går på selvbildet løs, når det går år etter år. Jeg gjorde et forsøk på å få hjelp, men helsevesenet i Norge så ikke helt problemet.

 

jaja, jeg får ta cashen å dol'e videre.

Anonymous poster hash: e730b...309