unngå utbrendthet

[AnonymBruker]

Jeg har møtt veggen flere ganger gjennom de ti årene jeg har jobbet. Vært igjennom nedturer med null energi og etter hvert dystre tanker. Jeg har vært veldig engasjert og gitt mye innsats i jobben! Har stått på og gitt mye av meg selv, noen ganger følt at jeg har hatt større arbeidspress på meg enn de andre hadde. Etter flere runder har jeg forsøkt å senke krav til meg selv, ser at det er eneste løsning. Selv om jeg ikke er helt fornøyd med min innsats. Jeg føler at jeg gjør nok men ikke mer enn det. Får ikke mye positiv tilbakemelding som tidligere men tror det er vanlig på den arbeidsplassen jeg er nå. Har i alle fall fått høre at jeg gjør en god jobb. Men jeg kjenner at jeg ikke lenger har samme engasjement. Jeg jobber litt mer halvhjertet. Det kjennes ikke godt, men på en annen side kjenner jeg at jeg har mer overskudd og greier å leve litt ved siden av. Tidligere lå jeg mye og hvilte. Helhetlig er livet mitt bedre, men, jeg vil jo være en god medarbeider. Jeg tør ikke ta på meg ansvar, verv og lignende av redsel for å brenne ut igjen. Samtidig er det vanskelig for meg å se alle de flinke kollegaene mine og huske at slik var jeg en gang men ikke nå lenger. Bør jeg fortsette på samme måte jeg gjør nå? Det er vel bedre at jeg greier å holde en jevn arbeidskapasitet enn at jeg gir alt og så blir syk? Tar gjerne imot innspill, råd og erfaringer, takk!

Anonymous poster hash: fa82e...17a

[Gjest]

Jeg synes du har svaret på dette selv:

"Det er vel bedre at jeg greier å holde en jevn arbeidskapasitet enn at jeg gir alt og så blir syk?"

[AnonymBruker]

Jeg synes du har svaret på dette selv:

"Det er vel bedre at jeg greier å holde en jevn arbeidskapasitet enn at jeg gir alt og så blir syk?"

Joda, men da blir spørsmålet hvordan greier man akseptere at man ikke er en av de beste? Jeg går jo med en dårlig følelse av at jeg ikke er god nok lenger.

Anonymous poster hash: fa82e...17a

[Gjest]

Joda, men da blir spørsmålet hvordan greier man akseptere at man ikke er en av de beste? Jeg går jo med en dårlig følelse av at jeg ikke er god nok lenger. Anonymous poster hash: fa82e...17a

Ok. Jeg svarte bare på det du spurte om i innlegget ditt.

Jeg mener det er bedre å senke kravene til seg selv og på den måten kunne være stabil - enn å ha høye krav og jobbe deretter og på den måten være ustabil. Det tjener både du og arbeidsgiver på. Det er iallefall å tenke og innse noe slikt at jeg ville klart å akseptere det på.

Endret 27. februar 2014 av hww

[AnonymBruker]

 

Joda, men da blir spørsmålet hvordan greier man akseptere at man ikke er en av de beste? Jeg går jo med en dårlig følelse av at jeg ikke er god nok lenger.

Anonymous poster hash: fa82e...17a

 

Du har forsøkt å være en av de "beste" og det har endt i utbrenthet. Å akseptere at man ikke er en av de beste gjør man ved å slutte å måle seg opp mot noe. Og særlig måle seg mot best, definert av en selv. Slikt blirman bare dønn ulykkelig av.

 

Kanskje du burde "redefinere". Stille deg spm som: Hva gjør de beste best, hvem er de beste, hvorfor har jeg definert det å jobbe seg i hjel som å være en av de beste? Hvorfor definerer jeg de som best som hele tiden yter mer enn de egentlig er kapable til? Hvem er de best for? For jobben? For familien? For vennskap? I kjærligheten? Opplever jeg de som får fravær fra jobben pga arbeidspress som best og hvorfor? Er min definisjon av best kun relatert til hvem jeg er i jobb? Hvem ønsker jeg å være? Hvorfor må jeg være best i noe? Osv osv. 

 

Gi deg selv litt selvros, et klapp på skuldra og si at du duger. Ikke definér deg selv i andres ros og klapp.

 

Anonymous poster hash: 77d52...920

[AnonymBruker]

 

Jeg har møtt veggen flere ganger gjennom de ti årene jeg har jobbet. Vært igjennom nedturer med null energi og etter hvert dystre tanker. Jeg har vært veldig engasjert og gitt mye innsats i jobben! Har stått på og gitt mye av meg selv, noen ganger følt at jeg har hatt større arbeidspress på meg enn de andre hadde. Etter flere runder har jeg forsøkt å senke krav til meg selv, ser at det er eneste løsning. Selv om jeg ikke er helt fornøyd med min innsats. Jeg føler at jeg gjør nok men ikke mer enn det. Får ikke mye positiv tilbakemelding som tidligere men tror det er vanlig på den arbeidsplassen jeg er nå. Har i alle fall fått høre at jeg gjør en god jobb. Men jeg kjenner at jeg ikke lenger har samme engasjement. Jeg jobber litt mer halvhjertet. Det kjennes ikke godt, men på en annen side kjenner jeg at jeg har mer overskudd og greier å leve litt ved siden av. Tidligere lå jeg mye og hvilte. Helhetlig er livet mitt bedre, men, jeg vil jo være en god medarbeider. Jeg tør ikke ta på meg ansvar, verv og lignende av redsel for å brenne ut igjen. Samtidig er det vanskelig for meg å se alle de flinke kollegaene mine og huske at slik var jeg en gang men ikke nå lenger. Bør jeg fortsette på samme måte jeg gjør nå? Det er vel bedre at jeg greier å holde en jevn arbeidskapasitet enn at jeg gir alt og så blir syk? Tar gjerne imot innspill, råd og erfaringer, takk!

Anonymous poster hash: fa82e...17a

 

Hvem er egentlig de beste? Heier på deg og tror at du er mer en bra nok!

Anonymous poster hash: 652eb...237