Gå til innhold

Ingen sex på 20 år.


Anbefalte innlegg

 

Kan man alltid få det bedre av skilsmisse? Får ikke noen det verre også? Sannheten er vel at de fleste angrer på akkurat det valget, sånn statistisk sett har jeg lest.

 

Når man har svært lite penger og lite mentalt og fysisk overskudd, kan man heller ikke regne med å kunne gå inn i noe nytt parforhold. Da har man jo ingenting å "gi" den andre. Hvilken kvinne bryr seg om en fyr hun ikke har fordel av? Har aldri sett noen sånne.

Anonymous poster hash: 09f32...542

 

Du har sikkert rett i at mange får det verre etter en skilsmisse. Det er bare du som vet nok om deg selv og din situasjon til å vite om du er en av dem. Det er jo noe som har fått deg til å bli i et forhold uten nærhet, så da er det kanskje nok til at det er verdt det på et eller annet vis? Jeg kan bare snakke for meg selv, men for meg ville det å leve i et sånt forhold vært mye mer tappende enn et liv med lite penger. Jeg kan ikke ha det sånn. Jeg synes du er litt negativ med tanke på muligheten for å møte en ny kvinne. Det er mange godt voksne folk som blir alene og leter etter en ny partner, og selv om du ikke har penger har du egenskaper mange kvinner vil sette pris på.

Fortsetter under...

  • Svar 100
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • erik123

    39

  • Kayia

    9

  • Nicklusheletida

    8

  • AnonymBruker

    8

Gjest Gargamel

Du er nok en bedre mann enn meg. Jeg ville ikke klart noe sånt i 20 år. Skal man være utro må man ha en kjæreste å være utro mot. Realiteten er at du ikke har en kjæreste.

Du har ikke rett på sex eller nærhet fra noen, men du har heller ikke plikt til å være trofast eller lojal mot noen som ikke vil være kjæresten din.

Jeg sier ikke at du skal få en elskerinne eller gå fra henne. Jeg sier bare at du har lov til å handle etter dine egne behov og ønsker.

Det finnes neppe noen quick fix.

 

Dere bør nok starte med å prøve gjøre noe hyggelig i lag. Kle deg opp i rene og gjerne litt pene klær, lukt godt, smil til henne - og si du har tenkt gå en liten tur- og spør om hun vil være med fordi det hadde vært hyggelig, og så lenge siden sist?

 

hun har ikke gitt deg fysisk berøring? Har du gitt henne noen? Obs: fysisk berøring bare direkte på erogene soner vil jeg ikke anbefale. Heller stryke over hodet, over armen, kinn eller øverste del av rygg. 

 

Jobb for å styrke forholdet først, er mitt råd. Dette betyr å ikke kreve/forvente, men å selv forsøke GI (dvs stryk over kinnet, rydd på kjøkkenet, gi henne en kopp te, et teppe om hun ligger på sofa). Om du GIR (start med maks et par ganger om dagen), så blir hun påmint at du er en knakende flott kar.

Det er det som er problemet, blir det bedre uten henne? Jeg vil ha dårlig råd, det vil fremdeles ikke være noe sex. Du slipper all kranglinga og alt bråket. Men det å være fattig skremmer meg. På den annen side er dette forholdet ikke liv laga. Jeg er dessuten psykisk syk og sliter med det meste. Hun har ikke bruk for meg og driter i meg. Men det pussige er at når jeg spør henne, vil hun jeg skal bli.

Gjest Gargamel

Det er det som er problemet, blir det bedre uten henne? Jeg vil ha dårlig råd, det vil fremdeles ikke være noe sex. Du slipper all kranglinga og alt bråket. Men det å være fattig skremmer meg. På den annen side er dette forholdet ikke liv laga. Jeg er dessuten psykisk syk og sliter med det meste. Hun har ikke bruk for meg og driter i meg. Men det pussige er at når jeg spør henne, vil hun jeg skal bli.

Hun vil at du skal bli. Tenk over det. Det betyr at hun liker deg og vil ha deg nær seg. Du får prøve å løse en ting om gangen. Den første oppgaven er å få slutt på kranglinga. Det må to til for å krangle, så hvis en part forholder seg saklig og lyttende blir det ikke mye til krangel.

Gjør noe uventet og positivt for henne. Blomster fungerer. Hun skal være litt av et troll for ikke å sette pris på det. Du må i alle fall gjøre noe annet enn du har gjort de siste 20 åra, for det fungerer i alle fall ikke.

Jeg har vært gjennom en soft-light utgave av ditt problem, men det varte bare 3 mnd for vår del. 3 mnd uten nærhet føltes som 20 år, og ødela både nattesøvn og konsentrasjon på jobb for meg. Nå har vi funnet 100% tilbake til hverandre. Jeg måtte gi henne litt pause (20 år er sikkert nok), gå ut av komfortsonen min og gjøre helt nye og "skumle" ting for å få spenningen inn i forholdet igjen. Mulig problemet ville løst seg av seg selv, men det føles mye bedre når man gjør noe aktivt med et problem.

Annonse

Ingen sex på over tjue år gjør noe med deg, du blir som et såret dyr og føler deg mislykket. Det er fryktelig vondt, jeg tenker at hun ikke liker meg sånn som mange andre. Har hatt sex med to personer, veldig liten erfaring og tror jeg ville ikke fått det til i dag. Medisinene hemmer evnen til å ha sex. Når du ikke får reisning når du ser pornofilm er noe galt. Det er en ond sirkel, slutter jeg med medisiner får jeg selvmordstanker. Går jeg på medisiner fungerer ingen ting. Men hun har i hvert fall brutt ekteskapsløftet.

Du har sikkert rett i at mange får det verre etter en skilsmisse. Det er bare du som vet nok om deg selv og din situasjon til å vite om du er en av dem. Det er jo noe som har fått deg til å bli i et forhold uten nærhet, så da er det kanskje nok til at det er verdt det på et eller annet vis? Jeg kan bare snakke for meg selv, men for meg ville det å leve i et sånt forhold vært mye mer tappende enn et liv med lite penger. Jeg kan ikke ha det sånn. Jeg synes du er litt negativ med tanke på muligheten for å møte en ny kvinne. Det er mange godt voksne folk som blir alene og leter etter en ny partner, og selv om du ikke har penger har du egenskaper mange kvinner vil sette pris på.

Når du ikke lenger er  20 år og ikke er noen Ronaldo blir det vanskelig å finne en ny partner. Dessuten regner jeg med at en eventuell ny partner forventer sex, og da blir det vanskelig.

 

Du er snill.Men ikke bli hvor du er bare pga økonomi.

Anonymous poster hash: f651d...748

 

Økonomi er utrolig viktig, vil ikke ende opp som sosialklient. Jeg er ikke stelt godt økonomisk. Så det er et enormt hinder. Hvis jeg får hjelp til bolig er mye gjort.

Nei, du kan ikke tvinge henne, men du kan velge å gå. Jeg personlig hadde heller valgt dårlig råd og et håp om en bedre framtid framfor et samliv som det du beskriver, men det høres ut som du har bestemt deg for å tro at alt håp er ute.

Nei, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Leve slik og ikke få en god dag resten av livet, eller å hoppe  av å tro at gresset er grønnere på den andre siden. Det er som å velge mellom pest og kolera.

Elskerinne er helt uhørt og helt utenkelig. Jeg er gift og vil ikke såre kona mi, til tross for at hun sårer meg. Dessuten er det ikke noe marked for meg der ute.

Jeg syns det høres ut som du trenger å tenke skikkelig gjennom hva du ønsker deg og hvordan livet evt kan bedres. Jeg syns nemlig ikke det høres ut som skilsmisse nødvendigvis vil heve livskvaliteten din?

 

Du sier at du har depresjoner og bruker både antidepresiva og sovemedisin, du jobber ikke, og sier at du ikke opplever å være attraktiv på sjekkemarkedet. Samtidig sier du at kona di uttrykker at hun ønsker at du skal være der, dvs hun ønsker ikke å skilles. Noe i samlivet må med andre ord være ok. Har dere snakket om situasjonen? Har dere feks snakket om hvordan din depresjon påvirker forholdet? Har det at du ikke jobber hatt betydning? Er det noe hun savner og kunne tenkt seg annerledes?

 

Uansett bør du ta en runde med dine ønsker og behov. Jeg syns ikke det høres ut som du velger deg et liv på rosa skyer om du velger å skille deg fra et sexløst ekteskap heller.

Jeg syns det høres ut som du trenger å tenke skikkelig gjennom hva du ønsker deg og hvordan livet evt kan bedres. Jeg syns nemlig ikke det høres ut som skilsmisse nødvendigvis vil heve livskvaliteten din?

 

Du sier at du har depresjoner og bruker både antidepresiva og sovemedisin, du jobber ikke, og sier at du ikke opplever å være attraktiv på sjekkemarkedet. Samtidig sier du at kona di uttrykker at hun ønsker at du skal være der, dvs hun ønsker ikke å skilles. Noe i samlivet må med andre ord være ok. Har dere snakket om situasjonen? Har dere feks snakket om hvordan din depresjon påvirker forholdet? Har det at du ikke jobber hatt betydning? Er det noe hun savner og kunne tenkt seg annerledes?

 

Uansett bør du ta en runde med dine ønsker og behov. Jeg syns ikke det høres ut som du velger deg et liv på rosa skyer om du velger å skille deg fra et sexløst ekteskap heller.

Vi er til tider gode venner, hun vil ikke at jeg skal flytte for da får hun dårligere økonomi. Her er det snakk om å innrettte seg. Vi bor i en by hvor jeg mistrives og hvor hun har familie. En kime til daglig konflikt. Barn bor i den byen vi flyttet fra og som jeg savner. Nei, hun vil ikke skilles, men hun vil heller ikke at vi skal være "kjærester" det er kun av praktiske årsaker. Jeg er ikke så naiv at jeg tror det blir noe sex fordi jeg skiller meg. Men det blir roligere i heimen, og jeg får slappe av. Situasjoner erveldig kompleks og veldig vanskelig å løse. Men jeg har det ikke bra og går til behandling.

Vi er til tider gode venner, hun vil ikke at jeg skal flytte for da får hun dårligere økonomi. Her er det snakk om å innrettte seg. Vi bor i en by hvor jeg mistrives og hvor hun har familie. En kime til daglig konflikt. Barn bor i den byen vi flyttet fra og som jeg savner. Nei, hun vil ikke skilles, men hun vil heller ikke at vi skal være "kjærester" det er kun av praktiske årsaker. Jeg er ikke så naiv at jeg tror det blir noe sex fordi jeg skiller meg. Men det blir roligere i heimen, og jeg får slappe av. Situasjoner erveldig kompleks og veldig vanskelig å løse. Men jeg har det ikke bra og går til behandling.

Kan du få hjelp til å sortere tanker hos behandleren din? Du kan ikke forvente å komme fram til et klart og tydelig "Svar" på dette sånn som du beskriver det, men vil måtte være fornøyd med å kjenne at magen støtter at det ene alternativet er bittelitt bedre enn det andre.

 

Viktigst er det at du tar et valg, og står for det etterpå. Mange går i fella der de velger noe, men klager over egen situasjon i ettertid. Dette er alltid den dårligste løsningen i mine øyne - man må ha baller til å stå for valgene man tar.

Endret av Kayia

Annonse

Kan du få hjelp til å sortere tanker hos behandleren din? Du kan ikke forvente å komme fram til et klart og tydelig "Svar" på dette sånn som du beskriver det, men vil måtte være fornøyd med å kjenne at magen støtter at det ene alternativet er bittelitt bedre enn det andre.

 

Viktigst er det at du tar et valg, og står for det etterpå. Mange går i fella der de velger noe, men klager over egen situasjon i ettertid. Dette er alltid den dårligste løsningen i mine øyne - man må ha baller til å stå for valgene man tar.

Det er det som er så vanskelig, man vet ikke hva man får. Men jeg tipper at 99% av alle mannfolk ikke hadde funnet seg i hvordan jeg blir behandlet. Det hjelper å snakke ut, men han har heller ingen god løsning. Å bryte opp er og skal være vanskelig.

 

Kan man alltid få det bedre av skilsmisse? Får ikke noen det verre også? Sannheten er vel at de fleste angrer på akkurat det valget, sånn statistisk sett har jeg lest.

 

 

Jeg tror nesten aldri jeg har truffet noen som har angret på sin skilsmisse. Så og si alle jeg kjenner som tok initiativet til skilsmisse (og mange av eksene deres som ble brutt med) synes når det har gått en god stund (et par år) at det jammen var bra det ble slutt, og at de har det mye bedre alene (eller evt med en ny partner).

 

Ikke rart trådstarter blir deppa og mister selvtilliten, når man lever i et forhold uten den bekreftelsen som et godt sexliv og et godt samliv kan gi.

 

Når det gjelder å få aksept fra en ektefelle for å ha en elskerinne, så er det faktisk endel forhold hvor de har det. Jeg er enig i at dette ikke bør skje bak partnerens rygg. Men kanskje i en fase der man vurderer å gå fra partneren, at det vil dukke opp det alternativet at man kan prøve ut å få sexen et annet sted, og at partneren synes dette er greit.

 

Hvis ikke dette vil funke, så støtter jeg dem som sier at de heller da ville tatt det bruddet. Det er ille en stund, men det går over. Det blir bedre.

Jeg tror nesten aldri jeg har truffet noen som har angret på sin skilsmisse. Så og si alle jeg kjenner som tok initiativet til skilsmisse (og mange av eksene deres som ble brutt med) synes når det har gått en god stund (et par år) at det jammen var bra det ble slutt, og at de har det mye bedre alene (eller evt med en ny partner).

 

Ikke rart trådstarter blir deppa og mister selvtilliten, når man lever i et forhold uten den bekreftelsen som et godt sexliv og et godt samliv kan gi.

 

Når det gjelder å få aksept fra en ektefelle for å ha en elskerinne, så er det faktisk endel forhold hvor de har det. Jeg er enig i at dette ikke bør skje bak partnerens rygg. Men kanskje i en fase der man vurderer å gå fra partneren, at det vil dukke opp det alternativet at man kan prøve ut å få sexen et annet sted, og at partneren synes dette er greit.

 

Hvis ikke dette vil funke, så støtter jeg dem som sier at de heller da ville tatt det bruddet. Det er ille en stund, men det går over. Det blir bedre.

Jeg vet om veldig mange som er skilt som angrer seg. Så det er forskjell her. Hva er viktigst å leve et liv uten sex eller ha det godt psykisk? Sex blir det neppe på meg, så det er egentlig ikke verst. Det verste er å ikke få bekreftelser på at man er et godt menneske. Aldri en klem og aldri God Natt. Det er trist men slik har jeg det. Når du er voksen er det andre ting en sex som er viktig. Men det er selvsagt trist å vite på dødsleiet at man ikke har fått muligheten. Det er aldri aktuelt å bedra min partner. Så ond er jeg ikke. Men jeg vurderer å starte på nytt. Kanskje depresjonene og angsten blir bedre.

Når ingenting ant fungerer er det vel ikke rart at sexlivet ikke fungerer?

 

Det er rart med oss folk, niholder på ting som ikke fungerer istedenfor å tenke at det finnes noen for meg. Livet skal jo være godt også.

Ikke sant! Jeg tror menn lettere vil ha sex, selv om hele forholdet ellers er dritt.

Vi bor i en by hvor jeg mistrives og hvor hun har familie. En kime til daglig konflikt. Barn bor i den byen vi flyttet fra og som jeg savner. 

 

Enda en grunn, syns jeg, til å flytte. Flytt nærmere den byen hvor barna dine bor! Det går alltids an å leie noe. Hvis du slipper å gå rundt i den daglige frustrasjonen, får du det antakelig bedre med deg selv også.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...