Ingen sex på 20 år.

[Kayia]

Mitt ene barn bor der jeg vurderer å flytte. Men jeg må ha deres samtykke. De skal ikke bli såret. Dårlig økonomi blir det, og det blir psykisk tøft. Men om ikke så lenge må jeg ta et valg. Det er ikke enkelt.

Hvordan begrunner du at du må ha samtykke fra dine voksne barn?

[Kayia]

Vi har prøvd stort sett alt.

Hun er ikke motivert for sexolog.

Dere har prøvd alt (utenom sexolog) sier du. Kan du være mer konkret på hva dere har prøvd?

[erik123]

Hvordan begrunner du at du må ha samtykke fra dine voksne barn?

Den enkle gunn at jeg ikke vil såre de. Mener de vi bør holde sammen, så gjør jeg det. Det er ille nok som det er. Barna kommer først!

[erik123]

Dere har prøvd alt (utenom sexolog) sier du. Kan du være mer konkret på hva dere har prøvd?

Jeg kan svare slik at alle forstår: Hun vil IKKE til veiledning , rådgivning og slikt. Hun sier det er bare tull og helt bortkastet. Hun ønsker ikke å ha sex i det hele tatt, har ingen behov sier hun. Hun var ferdig med det for 20 år siden. Enkelte kvinner greier seg uten sex. Det er tøft, men det er lite jeg får gjort med det. Selvsagt har jeg spurt om det er noe med meg hun misliker, men hun sa at det ikke var grunnen.

[erik123]

 

Tror du svartmaler det hele. Jeg bor alene, har dårlig råd og bor i leid leilighet. Har ikke hatt sex på mange år, men livet e veldigr fint likevel:) Synest kona di høres veldig spesiell ut som vil ha deg pga økonomi. Og forstår at nærhet er et savn når man er i et forhold.Personlig tror jeg at du kan få det fint alene.

Anonymous poster hash: f651d...748

 

Ser ingen andre grunner en økonomi som gjør at hun vil at jeg skal bo her. Ikke kjærlighet i hvert fall. Jeg har tidligere bodd alene i mange år. Det var ikke bra. Men mulig det kan bli bedre. Må ha trua.

[Kayia]

Den enkle gunn at jeg ikke vil såre de. Mener de vi bør holde sammen, så gjør jeg det. Det er ille nok som det er. Barna kommer først!

Har du tenkt ordentlig gjennom dette? Etter mitt synspunkt er det både feil, frekt og ansvarsfraskrivende fra din side å trekke ungene inn i dine og din kones utfordringer.

 

Jeg ville iallefall IKKE  ønske at pappa kom til meg da jeg var på dine ungers alder og spurte om noe sånt, og da av to årsaker:

 

1. Jeg ville synes det var helt vanvittig å skulle innlemmes i deres sexpraksis og samliv (noe jeg ville trenge å vite noe om for å i det hele tatt ha grunnlag til å mene noe som helst)

 

2. Jeg ville ikke ønske det ansvaret pappa la på meg for hans framtid.

[Kayia]

Jeg kan svare slik at alle forstår: Hun vil IKKE til veiledning , rådgivning og slikt. Hun sier det er bare tull og helt bortkastet. Hun ønsker ikke å ha sex i det hele tatt, har ingen behov sier hun. Hun var ferdig med det for 20 år siden. Enkelte kvinner greier seg uten sex. Det er tøft, men det er lite jeg får gjort med det. Selvsagt har jeg spurt om det er noe med meg hun misliker, men hun sa at det ikke var grunnen.

Dere har med andre ord ikke prøvd noe, og da må du heller si det enn at dere har prøvd alt.

[erik123]

Dere har med andre ord ikke prøvd noe, og da må du heller si det enn at dere har prøvd alt.

Se tidligere svar, det står alt om hva vi har prøvd. Har du tungt for det? Hun er ikke villig til å prøve noe. Hun har bestemt seg. Du kan ikke bare skru på en knapp og vips så liker hun sex igjen. Slik fungerer det ikke. Hun må viile ha hjelp og det vil hun dessverre ikke. Gudene skal vite at jeg har prøvd å snakke med henne. .

Vi snakker om 20 år her og du er ikke så dum at du tror at vi ikke har prøvd?  Legg av deg den arrogante tonen, dette er for alvorlig til å fleipe med.  

[Kayia]

Se tidligere svar, det står alt om hva vi har prøvd. Har du tungt for det? Hun er ikke villig til å prøve noe. Hun har bestemt seg. Du kan ikke bare skru på en knapp og vips så liker hun sex igjen. Slik fungerer det ikke. Hun må viile ha hjelp og det vil hun dessverre ikke. Gudene skal vite at jeg har prøvd å snakke med henne. .

Vi snakker om 20 år her og du er ikke så dum at du tror at vi ikke har prøvd?  Legg av deg den arrogante tonen, dette er for alvorlig til å fleipe med.  

Jeg tror jeg bare sier lykke til og holder meg unna trådene dine for framtiden.

[Nicklusheletida]

Ingen sex på over tjue år gjør noe med deg, du blir som et såret dyr og føler deg mislykket. Det er fryktelig vondt, jeg tenker at hun ikke liker meg sånn som mange andre. Har hatt sex med to personer, veldig liten erfaring og tror jeg ville ikke fått det til i dag. Medisinene hemmer evnen til å ha sex. Når du ikke får reisning når du ser pornofilm er noe galt. Det er en ond sirkel, slutter jeg med medisiner får jeg selvmordstanker. Går jeg på medisiner fungerer ingen ting. Men hun har i hvert fall brutt ekteskapsløftet.

Men hvis medisinene gjør at du ikke får det til, så er det jo her det ligger. Da kan du ikke skylde på henne. Hun vet vel at det ikke lar seg gjennomføre og har gitt opp den saken.

 

Ellers leser jeg at du sliter med depresjoner, du mistrives der du bor . Det er mye negativitet i innleggene dine og du fremstiller deg som et stort offer.

 

Jeg lurer litt på hvordan du oppleves og leve sammen med ? Hva gjør du selv? Du jobber ikke, men hva gjør du ut av hverdagen når ikke du jobber ? Jobber hun ? Kommer hun hjem til et middag og et ryddig hus? Steller du deg og gjør deg atraktiv for henne. Kommer du med forslag til hyggelig ting dere kan gjøre eller dasser du rundt hjemme, klager og sutrer over mistrivsel ? Noen sier du har vært tålmodig som har holdt ut så lenge. Jeg lurer på om din kone ikke har vært minst like tålmodig ?

Jeg vet ikke, men det kan være noe å tenke på.

Det er jo hyggeligst å leve med noen som er velstelt, iniativrik og som har et positivt syn på livet.

[Kayia]

Men hvis medisinene gjør at du ikke får det til, så er det jo her det ligger. Da kan du ikke skylde på henne. Hun vet vel at det ikke lar seg gjennomføre og har gitt opp den saken.

 

Ellers leser jeg at du sliter med depresjoner, du mistrives der du bor . Det er mye negativitet i innleggene dine og du fremstiller deg som et stort offer.

 

Jeg lurer litt på hvordan du oppleves og leve sammen med ? Hva gjør du selv? Du jobber ikke, men hva gjør du ut av hverdagen når ikke du jobber ? Jobber hun ? Kommer hun hjem til et middag og et ryddig hus? Steller du deg og gjør deg atraktiv for henne. Kommer du med forslag til hyggelig ting dere kan gjøre eller dasser du rundt hjemme, klager og sutrer over mistrivsel ? Noen sier du har vært tålmodig som har holdt ut så lenge. Jeg lurer på om din kone ikke har vært minst like tålmodig?

Jeg vet ikke, men det kan være noe å tenke på.

Det er jo hyggeligst å leve med noen som er velstelt, iniativrik og som har et positivt syn på livet.

Mitt absolutt siste innlegg i ts' tråder, men jeg er enig i hvert eneste ord du skriver her. Jeg hadde helt glemt at ts hadde en lignende tråd for en tid tilbake, og den er i nøyaktig samme stil og utvikler seg på samme vis som denne. Er ts en virkelig person begynner jeg å ha en stor forståelse for konas unnvikenhet.

Endret 4. mars 2014 av Kayia

[erik123]

Men hvis medisinene gjør at du ikke får det til, så er det jo her det ligger. Da kan du ikke skylde på henne. Hun vet vel at det ikke lar seg gjennomføre og har gitt opp den saken.

 

Ellers leser jeg at du sliter med depresjoner, du mistrives der du bor . Det er mye negativitet i innleggene dine og du fremstiller deg som et stort offer.

 

Jeg lurer litt på hvordan du oppleves og leve sammen med ? Hva gjør du selv? Du jobber ikke, men hva gjør du ut av hverdagen når ikke du jobber ? Jobber hun ? Kommer hun hjem til et middag og et ryddig hus? Steller du deg og gjør deg atraktiv for henne. Kommer du med forslag til hyggelig ting dere kan gjøre eller dasser du rundt hjemme, klager og sutrer over mistrivsel ? Noen sier du har vært tålmodig som har holdt ut så lenge. Jeg lurer på om din kone ikke har vært minst like tålmodig ?

Jeg vet ikke, men det kan være noe å tenke på.

Det er jo hyggeligst å leve med noen som er velstelt, iniativrik og som har et positivt syn på livet.

Hun ville ikke lenge før jeg begynte med medisiner! Hun ville ha sex kun for å få¨barn, som hun seenere har flyttet fra. Gjør du narr av meg fordi jeg ikke jobber? Jeg er for syk til å jobbe, har vært på samme arbeidsplass i 30 år. Så jeg har ikke dårlig samvittighet. Jeg ser du ser bort fra realitetene og skylder på meg. For det første, du vet ingen ting om meg. Så ikke uttal deg om noe du ikke har peiling på. Hun kommer hjem til strøkent hus. Jeg gjør alt som forventes av meg , og jeg får skryt. Utrolig at du mener at det er min feil at hun ikke vil ha sex. Og jeg er ikke så dårlig at jeg ikke kan ha sex, da har du misforstått igjen. Du dømmer en som har hatt store problemer i livet uten å kjenne vedkommende. Det blir bare synsing. Jeg er velstelt, initiativrik og positiv. Men det hjelper ingen ting. Du må lese tidligere i tråden, da ser du at jeg har svart på det du anklager meg for. Jeg har også fått svar fra fagperson. Og jeg har fått råd om å gå ut av dette forholdet, da det ikke er liv laga.

[Gjest Gargamel]

Forholdet er elendig på alle plan og ingen ting kan gjøres for å forbedre det. Da er det jo saken greit.

 

Du må flytte

 

Økonomi må komme i annen rekke. Helsa må komme først. Du kan ikke seriøst mene at barna skal ta en sånn beslutning for deg? Dette må du ta ansvar for selv.

 

Hyggelig å være til hjelp.

[Lillemus]

Den enkle gunn at jeg ikke vil såre de. Mener de vi bør holde sammen, så gjør jeg det. Det er ille nok som det er. Barna kommer først!

Du kan da virkelig ikke legge det ansvaret på ungene dine. Ta ansvaret sjøl. Hadde mine foreldre kommet til meg og bedt meg bestemme om de skulle flytte fra hverandre eller fortsette å bo sammen hadde jeg sendt dem til mekling - aldri i verden om de hadde fått meg til å ta en sånn bestemmelse for dem. Skjønner du virkelig ikke at det er helt feil?

[erik123]

Du kan da virkelig ikke legge det ansvaret på ungene dine. Ta ansvaret sjøl. Hadde mine foreldre kommet til meg og bedt meg bestemme om de skulle flytte fra hverandre eller fortsette å bo sammen hadde jeg sendt dem til mekling - aldri i verden om de hadde fått meg til å ta en sånn bestemmelse for dem. Skjønner du virkelig ikke at det er helt feil?

NEI. Dette er mitt valg og jeg respekterer mine barn. Hvis de ikke vil ha noe med meg å gjøre fordi jeg flytter? Hva gjør jeg da, da har det bare blitt enda mere trasig. Jeg er så uenig med deg som det er mulig å bli. Jeg spør de om råd og hvordan de vil reagere på det jeg bestemmer meg for. Dette er uhyre viktig. Jeg vil ikke komme på kant med barna mine. Det er ille nok som det er. Og jeg tar ansvaret selv! Derom er ingen tvil.

[erik123]

Forholdet er elendig på alle plan og ingen ting kan gjøres for å forbedre det. Da er det jo saken greit.

 

Du må flytte

 

Økonomi må komme i annen rekke. Helsa må komme først. Du kan ikke seriøst mene at barna skal ta en sånn beslutning for deg? Dette må du ta ansvar for selv.

 

Hyggelig å være til hjelp.

Takk for svar

[Nicklusheletida]

Hun ville ikke lenge før jeg begynte med medisiner! Hun ville ha sex kun for å få¨barn, som hun seenere har flyttet fra. Gjør du narr av meg fordi jeg ikke jobber? Jeg er for syk til å jobbe, har vært på samme arbeidsplass i 30 år. Så jeg har ikke dårlig samvittighet. Jeg ser du ser bort fra realitetene og skylder på meg. For det første, du vet ingen ting om meg. Så ikke uttal deg om noe du ikke har peiling på. Hun kommer hjem til strøkent hus. Jeg gjør alt som forventes av meg , og jeg får skryt. Utrolig at du mener at det er min feil at hun ikke vil ha sex. Og jeg er ikke så dårlig at jeg ikke kan ha sex, da har du misforstått igjen. Du dømmer en som har hatt store problemer i livet uten å kjenne vedkommende. Det blir bare synsing. Jeg er velstelt, initiativrik og positiv. Men det hjelper ingen ting. Du må lese tidligere i tråden, da ser du at jeg har svart på det du anklager meg for. Jeg har også fått svar fra fagperson. Og jeg har fått råd om å gå ut av dette forholdet, da det ikke er liv laga.

Har hun uttalt at hun kun ville ha sex for å få barn eller er dette bare dine ord?  Uansett, så blir det vanskelig å få til noe sex nå, så lenge du har de problemene du har. Disse problemene løser seg ikke ved å finne en ny partner heller. Du sier jo at det kommer på pga. medisinene, så først og fremst må du få orden på dette problemet.

 

Jeg sier ikke at det er din feil at hun ikke vil ha sex, men jeg kan ikke skjønne at det er hennes feil heller heller, så lenge du ikke gjør noe med problemet ditt. Bytte av medisiner f.eks? Jeg skjønner ikke hvordan du mener at sexen skal kunne gjennomføres ?

 

Det jeg gjør er å forsøke å se det fra begges side, da jeg synes du fikk så ensidige svar her. Du sier at med medisiner "fungerer ingenting". Du sier også at du mistrives der du bor. Hvordan tror du dette påvirker henne? Jeg vil tro det oppleves ganske tungt for henne også. Ikke bare for deg. Hun har levd med en psyk mann i mange år. Det er ikke din skyld at du er psyk, men jeg synes du mangler forståelse for at dette sikkert ikke har vært lett for henne heller ? Derfor sier jeg at hun kanskje har vært minst like tålmodig. Og ja, selvfølgelig driver jeg med synsing. Det gjør alle som svarer her. Vi kjenner dere jo ikke. Jeg ser bare hva du skriver og gjør meg opp en mening ut i fra det.

 

Du sier hun ikke vil ha sex. Hva hvis det er slik at hun liker sex, men ikke har lyst på sex med deg? Det kan være en mulighet for det.  Det er slik at fordi om man er et sexuelt vesen, ønsker man sex med Gud og hvermann. Hun tenner tydeligvis ikke på deg og det kan hun ikke noe for. Som fagpersonen også sier. Det må være en grunn til at hun ikke vil ha sex med deg. Da spørs det bare hva du skal gjøre med det? Godta situasjonen som den er ? Løse problemet med reisning og finne en annen eller forsøke å finne ut hvorfor hun ikke tenner på deg?

[Nicklusheletida]

Har hun uttalt at hun kun ville ha sex for å få barn eller er dette bare dine ord?  Uansett, så blir det vanskelig å få til noe sex nå, så lenge du har de problemene du har. Disse problemene løser seg ikke ved å finne en ny partner heller. Du sier jo at det kommer på pga. medisinene, så først og fremst må du få orden på dette problemet.

 

Jeg sier ikke at det er din feil at hun ikke vil ha sex, men jeg kan ikke skjønne at det er hennes feil heller heller, så lenge du ikke gjør noe med problemet ditt. Bytte av medisiner f.eks? Jeg skjønner ikke hvordan du mener at sexen skal kunne gjennomføres ?

 

Det jeg gjør er å forsøke å se det fra begges side, da jeg synes du fikk så ensidige svar her. Du sier at med medisiner "fungerer ingenting". Du sier også at du mistrives der du bor. Hvordan tror du dette påvirker henne? Jeg vil tro det oppleves ganske tungt for henne også. Ikke bare for deg. Hun har levd med en psyk mann i mange år. Det er ikke din skyld at du er psyk, men jeg synes du mangler forståelse for at dette sikkert ikke har vært lett for henne heller ? Derfor sier jeg at hun kanskje har vært minst like tålmodig. Og ja, selvfølgelig driver jeg med synsing. Det gjør alle som svarer her. Vi kjenner dere jo ikke. Jeg ser bare hva du skriver og gjør meg opp en mening ut i fra det.

 

Du sier hun ikke vil ha sex. Hva hvis det er slik at hun liker sex, men ikke har lyst på sex med deg? Det kan være en mulighet for det.  Det er slik at fordi om man er et sexuelt vesen, ønsker man sex med Gud og hvermann. Hun tenner tydeligvis ikke på deg og det kan hun ikke noe for. Som fagpersonen også sier. Det må være en grunn til at hun ikke vil ha sex med deg. Da spørs det bare hva du skal gjøre med det? Godta situasjonen som den er ? Løse problemet med reisning og finne en annen eller forsøke å finne ut hvorfor hun ikke tenner på deg?

Ble litt rotete dette innlegget. Det skulle stå: Som fagpersonen også sier, så må det være en grunn til at hun ikke vil ha sex med deg.

[erik123]

Har du tenkt ordentlig gjennom dette? Etter mitt synspunkt er det både feil, frekt og ansvarsfraskrivende fra din side å trekke ungene inn i dine og din kones utfordringer.

 

Jeg ville iallefall IKKE  ønske at pappa kom til meg da jeg var på dine ungers alder og spurte om noe sånt, og da av to årsaker:

 

1. Jeg ville synes det var helt vanvittig å skulle innlemmes i deres sexpraksis og samliv (noe jeg ville trenge å vite noe om for å i det hele tatt ha grunnlag til å mene noe som helst)

 

2. Jeg ville ikke ønske det ansvaret pappa la på meg for hans framtid.

Barna er voksne og tåler det, jeg tar min avgjørelse uten å tenke så mye på hva du mener. Det er likegyldig.

[erik123]

Ble litt rotete dette innlegget. Det skulle stå: Som fagpersonen også sier, så må det være en grunn til at hun ikke vil ha sex med deg.

Igjen, hun vil ikke ha sex med NOEN!! Hun klarer ikke å ha sex med noen sier det er avskyelig og noe unge folk driver med. Og igjen: Jeg greier å ha sex med henne, men IGJEN : Hun vil ikke og det har ikke noe med meg å gjøre. Dette er synsing, jeg kan ikke slutte med medisin fordi du mener det. Jeg hører heller på legen og psykologen-. Livet er over hvis jeg slutter med medisin så det er ingen utvei. Sex fungererselv om jeg tar antideppresiva. Om Brad Pitt har bodd i huset her, så har hun ikke ville hatt sex med han. Hun tenner ikke på sex med noen! Du må bare fortsette å si at alt er min feil, det blir for dumt. Alle jeg kjenner og lege og psykolog støtter en eventuell flytting. Skal jeg bo her må det skje store endringer. Kvinner har en tendens til å se alt i svart/hvit. Livet er ikke over fordi det aldri blir noe sex, Hva med å ha sex med seg selv, er ikke det like bra?