Ingen sex på 20 år.

[AnonymBruker]

 Livet er ikke over fordi det aldri blir noe sex, Hva med å ha sex med seg selv, er ikke det like bra?

 

Hvorfor har du startet to tråder om sex da?

Anonymous poster hash: 20aa9...faf

[Gjest Xtra]

Igjen, hun vil ikke ha sex med NOEN!! Hun klarer ikke å ha sex med noen sier det er avskyelig og noe unge folk driver med. Og igjen: Jeg greier å ha sex med henne, men IGJEN : Hun vil ikke og det har ikke noe med meg å gjøre. Dette er synsing, jeg kan ikke slutte med medisin fordi du mener det. Jeg hører heller på legen og psykologen-. Livet er over hvis jeg slutter med medisin så det er ingen utvei. Sex fungererselv om jeg tar antideppresiva. Om Brad Pitt har bodd i huset her, så har hun ikke ville hatt sex med han. Hun tenner ikke på sex med noen! Du må bare fortsette å si at alt er min feil, det blir for dumt. Alle jeg kjenner og lege og psykolog støtter en eventuell flytting. Skal jeg bo her må det skje store endringer. Kvinner har en tendens til å se alt i svart/hvit.

 

Hvorfor reagerte du slik da noen foreslo hun var/har blitt aseksuell? Det høres jo slik ut, selv om jeg ikke aner om det var tilfelle. Og det må vel være årsak lettere å svelge enn at hun bare ikke tenner på deg.

 

Men uansett om man er aseksuell eller bare har lavt behov for sex bør man jo kunne vise nærhet ovenfor den man er glad i (om dere altså er glade i hverandre).

[Nicklusheletida]

Igjen, hun vil ikke ha sex med NOEN!! Hun klarer ikke å ha sex med noen sier det er avskyelig og noe unge folk driver med. Og igjen: Jeg greier å ha sex med henne, men IGJEN : Hun vil ikke og det har ikke noe med meg å gjøre. Dette er synsing, jeg kan ikke slutte med medisin fordi du mener det. Jeg hører heller på legen og psykologen-. Livet er over hvis jeg slutter med medisin så det er ingen utvei. Sex fungererselv om jeg tar antideppresiva. Om Brad Pitt har bodd i huset her, så har hun ikke ville hatt sex med han. Hun tenner ikke på sex med noen! Du må bare fortsette å si at alt er min feil, det blir for dumt. Alle jeg kjenner og lege og psykolog støtter en eventuell flytting. Skal jeg bo her må det skje store endringer. Kvinner har en tendens til å se alt i svart/hvit. Livet er ikke over fordi det aldri blir noe sex, Hva med å ha sex med seg selv, er ikke det like bra?

Du glemmer tydeligvis hva du selv skriver. Det var du selv som sa at du ikke fikk reisning ved medisiner og at det ikke hjalp å se pornofilmer heller. Ingenting fungerte, skrev du. Nå skriver du at det fungerer. Bestem deg da mann !

 

Jeg har dessuten ikke sagt et ord om at du bør slutte med medisiner. Selvsagt skal du høre på legen din. Det jeg forsøkte å si var at du kanskje kan forhøre deg med legen om det finnes andre type medisiner som ikke gir disse bivirkningene.

 

Men hvis det er slik at hun ikke vil ha sex med noen, så kommer du ikke langt. Da har du en ting å gjøre og det er å flytte. Du trives jo ikke der du bor heller. Hverken med kona eller bostedet.

 

Må si det var litt spesielt å hente støtte fra lege og psykolog når det gjelder om dere skal flytte eller ei. Det er jo du og kona di som skal avgjøre dette. Ikke legen og psykologen.

 

Og så til siste setningen din. Hvis du mener det er like bra og ha sex med seg selv, så forstår jeg ikke hvorfor du startet dette innlegget.

 

Mulig du har rett i at kona du ikke liker sex, men jeg blir mer og mer overbevist om jo mer du skriver at du jammen ikke er enkel og leve sammen med du heller. Tror ikke dere er de rette for hverandre, så det beste er vel om du flytter dit du mener at du vil trives.

[erik123]

Du glemmer tydeligvis hva du selv skriver. Det var du selv som sa at du ikke fikk reisning ved medisiner og at det ikke hjalp å se pornofilmer heller. Ingenting fungerte, skrev du. Nå skriver du at det fungerer. Bestem deg da mann !

 

Jeg har dessuten ikke sagt et ord om at du bør slutte med medisiner. Selvsagt skal du høre på legen din. Det jeg forsøkte å si var at du kanskje kan forhøre deg med legen om det finnes andre type medisiner som ikke gir disse bivirkningene.

 

Men hvis det er slik at hun ikke vil ha sex med noen, så kommer du ikke langt. Da har du en ting å gjøre og det er å flytte. Du trives jo ikke der du bor heller. Hverken med kona eller bostedet.

 

Må si det var litt spesielt å hente støtte fra lege og psykolog når det gjelder om dere skal flytte eller ei. Det er jo du og kona di som skal avgjøre dette. Ikke legen og psykologen.

 

Og så til siste setningen din. Hvis du mener det er like bra og ha sex med seg selv, så forstår jeg ikke hvorfor du startet dette innlegget.

 

Mulig du har rett i at kona du ikke liker sex, men jeg blir mer og mer overbevist om jo mer du skriver at du jammen ikke er enkel og leve sammen med du heller. Tror ikke dere er de rette for hverandre, så det beste er vel om du flytter dit du mener at du vil trives.

Det er helt normalt å be om råd i en slik alvorlig beslutning, det vil virke inn på livet til hele familien. Og du har misforstått veldig mye , dessverre. Jeg KAN ha sex på egen hånd, men savner sex med en nnen person. Er det så rart? Di ilegger meg meninger jeg ikke har og prøver å sverte meg, det er en dårlig taktikk.. Hvorfor er jeg ikke enkel å leve med? Hva vet du om det? Du har ikke peiling. Jeg bestemmer selv om jeg skal flytte eller ikke, men jeg spør om råd. Dattera mi (hun er 21) mener jeg bør flytte for hun ser at jeg ikke har det bra. Kommer aldri ut av depresjonene ved å bo i en by hvor jeg mistrives og har et dårlig forhold til partneren. Men økonomien avgjør hva det blir til Jeg har veldig dårlig råd, og det blir en stor utfordring. Ingen har noensinne antydet det tøvet du prøver å beskrive meg som. Hvis du er et orakel og har svaret på alt, hva mener du jeg skal gjøre? Prøv å svar uten å gi meg egenskaper jeg ikke har. Jeg gjør så godt jeg kan, og har vært mer tålmodig en det kan forventes.

[Nicklusheletida]

Det er helt normalt å be om råd i en slik alvorlig beslutning, det vil virke inn på livet til hele familien. Og du har misforstått veldig mye , dessverre. Jeg KAN ha sex på egen hånd, men savner sex med en nnen person. Er det så rart? Di ilegger meg meninger jeg ikke har og prøver å sverte meg, det er en dårlig taktikk.. Hvorfor er jeg ikke enkel å leve med? Hva vet du om det? Du har ikke peiling. Jeg bestemmer selv om jeg skal flytte eller ikke, men jeg spør om råd. Dattera mi (hun er 21) mener jeg bør flytte for hun ser at jeg ikke har det bra. Kommer aldri ut av depresjonene ved å bo i en by hvor jeg mistrives og har et dårlig forhold til partneren. Men økonomien avgjør hva det blir til Jeg har veldig dårlig råd, og det blir en stor utfordring. Ingen har noensinne antydet det tøvet du prøver å beskrive meg som. Hvis du er et orakel og har svaret på alt, hva mener du jeg skal gjøre? Prøv å svar uten å gi meg egenskaper jeg ikke har. Jeg gjør så godt jeg kan, og har vært mer tålmodig en det kan forventes.

Ok, så datteren din mener du skal flytte og et annet sted skriver du at du er redd barna skal ta avstand fra deg hvis du flytter.

 

Det er godt mulig at medisinene gir deg bivirkninger i form av dårlig korttidshukommelse også. Det kan du i så fall ikke noe for, men det blir umulig å gi deg noen seriøse svar dessverre.

[Lillemus]

Ok, så datteren din mener du skal flytte og et annet sted skriver du at du er redd barna skal ta avstand fra deg hvis du flytter.

 

Det er godt mulig at medisinene gir deg bivirkninger i form av dårlig korttidshukommelse også. Det kan du i så fall ikke noe for, men det blir umulig å gi deg noen seriøse svar dessverre.

Det kan jo hende han nettopp har snakket med datteren sin om det da, denne tråden har jo gått over mange dager nå. Jeg er faktisk enig med ts her i at du er litt ufin mot ham.

[erik123]

Stemmer, jeg har i dag snakket med datteren min og hun mente jeg får det bedre om jeg flytter. Lillemus er ufin og mobber en sårbar person. Gjør narr av medisinbruk. Et klart overtramp!

[Lillemus]

Stemmer, jeg har i dag snakket med datteren min og hun mente jeg får det bedre om jeg flytter. Lillemus er ufin og mobber en sårbar person. Gjør narr av medisinbruk. Et klart overtramp!

Jeg har da for f*** ikke mobbet deg og gjort narr av medisinbruken din! Det var det Niklausheletida som sto for. 

[Nicklusheletida]

Jeg har da for f*** ikke mobbet deg og gjort narr av medisinbruken din! Det var det Niklausheletida som sto for. 

Nei, jeg har ikke gjort narr av medisinbruken hans. Hvorfor skulle jeg det ? Jeg har brukt medisiner selv en periode og har ingen grunn til å gjøre narr av medisinbruk. Jeg sier han må følge legens råd, men jeg sier også at han ikke bare kan skylde på kona for at situasjonen er som den er. Jeg trekker ikke like raske beslutninger som deg før jeg svarer. Du er litt kjapp noen ganger :-) Jeg prøver å se det i fra hennes side også.

[laban]

Nei, jeg har ikke gjort narr av medisinbruken hans.

Hvis man vil, kan man sikkert tolke dette (fra ditt svar ovenfor) som litt spydig:

"Det er godt mulig at medisinene gir deg bivirkninger i form av dårlig korttidshukommelse også."

Men jeg tror trådstarter ville vært misfornøyd med svarene her nesten uansett hva de hadde inneholdt.

[Nicklusheletida]

Hvis man vil, kan man sikkert tolke dette (fra ditt svar ovenfor) som litt spydig:

"Det er godt mulig at medisinene gir deg bivirkninger i form av dårlig korttidshukommelse også."

Men jeg tror trådstarter ville vært misfornøyd med svarene her nesten uansett hva de hadde inneholdt.

Det var ihvertfall ikke slik ment. Må ta med det som står bak også hvor jeg skriver "det kan du i så fall ikke noe for"  Det var noe jeg tenkte, men  tenkte etterpå at også kunne komme av selve depresjonen. Jeg hadde også dårlig hukommelse i den perioden jeg var deprimert. Tror ikke det er uvanlig.

[laban]

Det var ihvertfall ikke slik ment. Må ta med det som står bak også hvor jeg skriver "det kan du i så fall ikke noe for"

Tolkning i beste mening er ikke noe framtredende trekk i denne tråden

[erik123]

Hvis man vil, kan man sikkert tolke dette (fra ditt svar ovenfor) som litt spydig:

"Det er godt mulig at medisinene gir deg bivirkninger i form av dårlig korttidshukommelse også."

Men jeg tror trådstarter ville vært misfornøyd med svarene her nesten uansett hva de hadde inneholdt.

Der tar du grundig feil. Jeg er glad for alle svarene jeg har fått. Mye klokt og noen som ilegger meg egenskaper jeg ikke har. Det er beklagelig, men noen vil alltid skylde på den som har det vanskelig. Slik er det i alle debatter.

[erik123]

Tolkning i beste mening er ikke noe framtredende trekk i denne tråden

Jeg svarer så godt jeg kan, men må reagere når folk stiller meg i et dårlig lys. Særlig kvinner har en tendens til å verne om sine egne. Samme hva hun gjør og ikke gjør i et forhold, er det mannen sin feil. Råder deg til å lese første post en gang til, der står alt om hvor problemet ligger. Jeg er uforskyldt i dette. Det er ikke alltid mannen sin feil! Men jeg har fått mange positive innspill og takker for det.

[Nicklusheletida]

Der tar du grundig feil. Jeg er glad for alle svarene jeg har fått. Mye klokt og noen som ilegger meg egenskaper jeg ikke har. Det er beklagelig, men noen vil alltid skylde på den som har det vanskelig. Slik er det i alle debatter.

Jeg vil ikke skylde på den som har den som har det vanskelig, men jeg forsøker så godt jeg kan å se hele helheten. Muligheten for at jeg tar feil, er selvsagt stor. Jeg har bare det du skriver å forholde meg til.

 

Jeg ser at dere har et stor samlivsproblem. Det er ikke ditt problem alene. Det er _deres_ problem. For å kunne løse et samlivsproblem, må man prøve å se det fra begge sider.

 

erik123, jeg er separert selv etter 23 år. Vi hadde nok ikke helt samme problemer som dere. Jeg forsøkte  i flere år å finne ut hva JEG kunne endre på. Det er man jo nødt til hvis et samlivsproblem skal kunne løses. Nå var det slik at alt var feil med meg. Jeg forsøkte å endre på disse "feilene" , men det var noe nytt hele tiden. Det tok meg mange år å innse at uansett hva jeg gjorde, ville det alltid være noen "feil" med meg, men ikke bare med meg. Ikke bare med meg, men med ungene og alle andre også. Hvis noen påpekte feil ved han, ble han rasende. Generelt levde vi et kjedelig liv etter hans syn, noe som for meg var helt utrolig å høre. Tror alle som kjenner oss ville sagt at vi levde alt annet enn kjedelig. Vi var veldig privilegerte.Jeg ba han forsøke se litt lysere på tilværelsen, slutte å henge seg opp i bagateller, se på helheten og se på hvor bra liv vi hadde. Nå var det helt nytteløst å forsøke gå inn i selv i mitt tilfelle. Hos andre par kan dette sikkert fungere mye bedre. Hos oss var det så ille at vår eldste datter sa noen ganger til : - Mamma, du må gå i fra pappa, du vil få det sååå mye bedre på sikt. Men for meg satt det langt inne. Jeg så dessuten hans positive sider også, men ble utslitt av å leve sammen med han.Til slutt følte jeg at jeg ikke hadde annet valg lenger. Et videre samliv ville ødelagt meg fullstendig. Som min datter har sagt før og som hun fortsatt sier, så mener hun at faren er narsissist. Jeg vet ikke, men han sliter med seg selv. Fungerer riktignok i jobb og virker ressurssterk.

 

Jeg fikk et inntrykk av du hadde et veldig negativt syn på din kone og at problemene dermed forplantet seg, men mulig jeg tar feil. Jeg vet ikke hva du gjør for at hun skal føle seg respektert, men jeg tror respekt er viktig i et forhold.Man må forsøke å se hva den andre partneren bidrar med. Ikke bare se feilene. Hvis du virkelig mener at du har forsøkt alt, så er det riktig å gå i fra henne. Det vil bli mange tøffe stunder sikkert, men bedre og bedre på lengre sikt.

[laban]

Jeg svarer så godt jeg kan, men må reagere når folk stiller meg i et dårlig lys. Særlig kvinner har en tendens til å verne om sine egne. Samme hva hun gjør og ikke gjør i et forhold, er det mannen sin feil. Råder deg til å lese første post en gang til, der står alt om hvor problemet ligger.

Jeg er ikke interessert i å delta i debatten om hovedproblemet, jeg kommenterte påstanden om at noen mobbet deg og gjorde narr av medisinbruken din. Det er ikke alle som vil tolke svarene du fikk, på den måten.

[erik123]

Jeg vil ikke skylde på den som har den som har det vanskelig, men jeg forsøker så godt jeg kan å se hele helheten. Muligheten for at jeg tar feil, er selvsagt stor. Jeg har bare det du skriver å forholde meg til.

 

Jeg ser at dere har et stor samlivsproblem. Det er ikke ditt problem alene. Det er _deres_ problem. For å kunne løse et samlivsproblem, må man prøve å se det fra begge sider.

 

erik123, jeg er separert selv etter 23 år. Vi hadde nok ikke helt samme problemer som dere. Jeg forsøkte  i flere år å finne ut hva JEG kunne endre på. Det er man jo nødt til hvis et samlivsproblem skal kunne løses. Nå var det slik at alt var feil med meg. Jeg forsøkte å endre på disse "feilene" , men det var noe nytt hele tiden. Det tok meg mange år å innse at uansett hva jeg gjorde, ville det alltid være noen "feil" med meg, men ikke bare med meg. Ikke bare med meg, men med ungene og alle andre også. Hvis noen påpekte feil ved han, ble han rasende. Generelt levde vi et kjedelig liv etter hans syn, noe som for meg var helt utrolig å høre. Tror alle som kjenner oss ville sagt at vi levde alt annet enn kjedelig. Vi var veldig privilegerte.Jeg ba han forsøke se litt lysere på tilværelsen, slutte å henge seg opp i bagateller, se på helheten og se på hvor bra liv vi hadde. Nå var det helt nytteløst å forsøke gå inn i selv i mitt tilfelle. Hos andre par kan dette sikkert fungere mye bedre. Hos oss var det så ille at vår eldste datter sa noen ganger til : - Mamma, du må gå i fra pappa, du vil få det sååå mye bedre på sikt. Men for meg satt det langt inne. Jeg så dessuten hans positive sider også, men ble utslitt av å leve sammen med han.Til slutt følte jeg at jeg ikke hadde annet valg lenger. Et videre samliv ville ødelagt meg fullstendig. Som min datter har sagt før og som hun fortsatt sier, så mener hun at faren er narsissist. Jeg vet ikke, men han sliter med seg selv. Fungerer riktignok i jobb og virker ressurssterk.

 

Jeg fikk et inntrykk av du hadde et veldig negativt syn på din kone og at problemene dermed forplantet seg, men mulig jeg tar feil. Jeg vet ikke hva du gjør for at hun skal føle seg respektert, men jeg tror respekt er viktig i et forhold.Man må forsøke å se hva den andre partneren bidrar med. Ikke bare se feilene. Hvis du virkelig mener at du har forsøkt alt, så er det riktig å gå i fra henne. Det vil bli mange tøffe stunder sikkert, men bedre og bedre på lengre sikt.

Jeg er ikke glad i henne lenger, og da er det ingen vits i å fortsette. Huner heller ikke glad i meg. Dessverre er det slik, vet det blir tøft, men det kan ikke bli verre.

[erik123]

Jeg er ikke interessert i å delta i debatten om hovedproblemet, jeg kommenterte påstanden om at noen mobbet deg og gjorde narr av medisinbruken din. Det er ikke alle som vil tolke svarene du fikk, på den måten.

Skal jeg godte å bli mobbet fordi jeg sliter psykisk? Er det en grunn til å gjøre narr av folk? Vi må ha folkeskikk i forumet. Beklager om jeg har vært uklar. Men slik er situasjonen pr. 06.03.14.

[laban]

Skal jeg godta å bli mobbet fordi jeg sliter psykisk? Er det en grunn til å gjøre narr av folk? Vi må ha folkeskikk i forumet.

Det er ingen som sier at du skal godta å bli mobbet eller er uenige i at det skal utvises folkeskikk. Men hva som er mobbing, ufinheter og latterliggjøring kan være et tolkningsspørsmål. Hvis du har veldig lav terskel for å føle at folk angriper deg og / eller skylder på deg, blir det vanskelig å svare med noe annet enn "dette høres ikke greit ut, håper du finner ut av det".

[morsan]

Det er ingen som sier at du skal godta å bli mobbet eller er uenige i at det skal utvises folkeskikk. Men hva som er mobbing, ufinheter og latterliggjøring kan være et tolkningsspørsmål. Hvis du har veldig lav terskel for å føle at folk angriper deg og / eller skylder på deg, blir det vanskelig å svare med noe annet enn "dette høres ikke greit ut, håper du finner ut av det".

Noterer svarmuligheten til senere bruk