cilie Skrevet 13. mars 2014 Skrevet 13. mars 2014 http://hektablogg.blogspot.no Oh, yes... Kronisk stress var det. 0 Siter
Gjest Xtra Skrevet 13. mars 2014 Skrevet 13. mars 2014 http://hektablogg.blogspot.no Oh, yes... Kronisk stress var det. Godt du er ute av det! 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 13. mars 2014 Skrevet 13. mars 2014 (endret) Jeg hater at det er mulig å være hekta selv uten å være i et forhold, jeg, og at det dermed ikke blir tatt seriøst. Endret 13. mars 2014 av Bella Dotte 0 Siter
frosken Skrevet 13. mars 2014 Skrevet 13. mars 2014 Jeg hater at det er mulig å være hekta selv uten å være i et forhold, jeg, og at det dermed ikke blir tatt seriøst. Hvordan ikke tatt seriøst? Jeg fikk tanker om diskusjoner vi har hatt tidligere om relasjonen du hadde til din psykolog og hvor jeg stilte meg tvilende til at det var konstruktivt for deg, mens du mente det motsatte. 0 Siter
cilie Skrevet 13. mars 2014 Forfatter Skrevet 13. mars 2014 Godt du er ute av det! Takk. Det eneste positive var at det var lettere å holde vekta Er jo fortsatt en haug av problemer her, men nå er maten mye mer trøst. 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 13. mars 2014 Skrevet 13. mars 2014 Hvordan ikke tatt seriøst? Jeg fikk tanker om diskusjoner vi har hatt tidligere om relasjonen du hadde til din psykolog og hvor jeg stilte meg tvilende til at det var konstruktivt for deg, mens du mente det motsatte. Jeg har tatt det opp med ham utallige ganger, men han tror nok ikke at jeg mener det på alvor. Tidligere syntes jeg kanskje det var mest hyggelig å tenke på ham, nå har det blitt mest slitsomt, og det har ikke engang fungert med to minutters hat hver dag i to måneder. Jeg vet ikke min arme råd. Han er jo bare snill og hyggelig, skikkelig og ansvarlig, og jeg vet ikke om jeg burde bryte kontakten med ham når han vil ha kontakt med meg. Jeg aner ikke om det er dette som er å bli emosjonelt utnyttet når vi ikke har sex eller noe. 0 Siter
cilie Skrevet 14. mars 2014 Forfatter Skrevet 14. mars 2014 Jeg har tatt det opp med ham utallige ganger, men han tror nok ikke at jeg mener det på alvor. Tidligere syntes jeg kanskje det var mest hyggelig å tenke på ham, nå har det blitt mest slitsomt, og det har ikke engang fungert med to minutters hat hver dag i to måneder. Jeg vet ikke min arme råd. Han er jo bare snill og hyggelig, skikkelig og ansvarlig, og jeg vet ikke om jeg burde bryte kontakten med ham når han vil ha kontakt med meg. Jeg aner ikke om det er dette som er å bli emosjonelt utnyttet når vi ikke har sex eller noe. Hvis du ikke får det du vil ut av forholdet og føler deg hektet, så er det kanskje best å bryte/ endre relasjonen? 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 14. mars 2014 Skrevet 14. mars 2014 Hvis du ikke får det du vil ut av forholdet og føler deg hektet, så er det kanskje best å bryte/ endre relasjonen? Ende eller endre? Kan jeg "kreve" at han gjør det jeg ønsker? Jeg vil ha mer tid og mer oppmerksomhet, men han er en opptatt mann med mange verv og ansvarsfull stilling, så rent kognitivt forstår jeg at han ikke kan gi meg mer. Men det kjennes ut som det er jeg som trenger ham mest, og da føles det urettferdig at han skal vie så mye tid og oppmerksomhet til de andre. De kan vel få hjelp av noe andre. Det kjennes ut som vi to er en perfekt match, og derfor forstår jeg ikke hvorfor han ikke er mer sammen med meg. Jeg tror det har skjedd en kortslutning. Jeg ville tro at hvis han syntes vi var en så perfekt match, ville han ha sørget for at vi fikk mer tid sammen. Jeg sikter altfor høyt hvis jeg tror jeg virkelig skulle kunne ha noe med den mannen å gjøre. Han er så snill og imøtekommende mot alle; det var nok ikke meningen at jeg skulle ta hans vennlighet personlig. Men jeg ble så revet med. Og nå får jeg ham ikke ut av systemet. Det må da være noen andre som har det sånn, eller enda bedre, har hatt det sånn og funnet en løsning? 0 Siter
frosken Skrevet 14. mars 2014 Skrevet 14. mars 2014 Ende eller endre? Kan jeg "kreve" at han gjør det jeg ønsker? Jeg vil ha mer tid og mer oppmerksomhet, men han er en opptatt mann med mange verv og ansvarsfull stilling, så rent kognitivt forstår jeg at han ikke kan gi meg mer. Men det kjennes ut som det er jeg som trenger ham mest, og da føles det urettferdig at han skal vie så mye tid og oppmerksomhet til de andre. De kan vel få hjelp av noe andre. Det kjennes ut som vi to er en perfekt match, og derfor forstår jeg ikke hvorfor han ikke er mer sammen med meg. Jeg tror det har skjedd en kortslutning. Jeg ville tro at hvis han syntes vi var en så perfekt match, ville han ha sørget for at vi fikk mer tid sammen. Jeg sikter altfor høyt hvis jeg tror jeg virkelig skulle kunne ha noe med den mannen å gjøre. Han er så snill og imøtekommende mot alle; det var nok ikke meningen at jeg skulle ta hans vennlighet personlig. Men jeg ble så revet med. Og nå får jeg ham ikke ut av systemet. Det må da være noen andre som har det sånn, eller enda bedre, har hatt det sånn og funnet en løsning? Det har vært andre som har skrevet om destruktiv behandleravhengighet her inne tidligere. Kanskje kommer noen på banen denne gangen også? Det har nok aldri vært meningen at du skulle ta hans vennlighet personlig. Jeg håper du har avsluttet kontakten med ham, jeg tror du vil ha større nytte av en behandler med tydeligere grenser og mindre utflytendehet. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 14. mars 2014 Skrevet 14. mars 2014 Det har vært andre som har skrevet om destruktiv behandleravhengighet her inne tidligere. Kanskje kommer noen på banen denne gangen også? Det har nok aldri vært meningen at du skulle ta hans vennlighet personlig. Jeg håper du har avsluttet kontakten med ham, jeg tror du vil ha større nytte av en behandler med tydeligere grenser og mindre utflytendehet. Hei! Jeg har ikke destruktiv behandlerkontakt, men jeg svarer likevel. Jeg sender stadig små rare gaver fra hjertet til min psykiater, alt fra et solsystem til det siste, et kort med bilde av mange dører, fordi jeg ble glad da jeg så det og kom på at , dørene er jo dørene min psykiater åpnet for meg, og mer skulle ikke til før jeg var tommelomsk av forelskelsesfølelser. Så fikk jeg et par dager senere en søt sms om at jeg ikke bare er en skatt, men en skattekiste, det kilte inni meg, ordene, hver gang jeg leste dem, skatt og skattekiste, være det er jo fint, og den som sier det heter de bokstavene som kiler mest i meg og får meg til å bare bli glaaad:-D Ååå jeg er så forelsket. Men har min psykiater gjort meg avhengig, med ordene om at søt og skatt og fornuftig og venn og stødig vært der, alltid, som en trygg bauta i livet mitt? Aldri. Jeg ønsket i begynnelsen mer kontakt, men så tenkte jeg meg frem til hvordan sammenhengen var, og fornøyd grep det meg min psykiaters arbeidsmoral, der er vi på bølgelengde, vi er av og til uenige og av og til smiler jeg mye av henne, ja fordi hun tror hun vet best, og som regel gjør hun faktisk det av to grunner: Hun har en usedvanlig menneskekunnskap, hun er 30 år eldre enn meg, og jeg har ordentlig respekt for hele henne, inkludert årene, Hun har overført sin styrke til meg, rett og slett, pustet styrke inn i meg, og tar vare på meg i den grad jeg trenger. Jeg har frihet, men trenger jeg det, er hun der, bestemt på og glad for min selvstendighet, som har tatt år å få på plass. 0 Siter
cilie Skrevet 14. mars 2014 Forfatter Skrevet 14. mars 2014 Jeg visste ikke at det var snakk om en behandlet - men trodde det var en som var ønsket som partner... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.