sendte sms til legen

[Madelenemie]

Hei!

 

Da jeg har et svært sykt barn på sykehus, sendte jeg i dag to lange sms til legen.

 

Stort sett med forespørel om mailadresse, da jeg ville oversende en liste over aktuelle spørsmål legen kan hjelpe mitt barn med.

 

Hvis jeg ringer, svarer og snakker og snakker....

 

Men jeg er sliten og orker ikke snakke!!!

 

Jeg syns også ting blir glemt, når jeg snakker, slik at en liste en mer presis og på min måte, jeg slipper gjenta, og kort og godt jeg slipper snakk!

 

Jeg får ikke savar på sms, og jeg orker ikke ringe, da jeg er sliten og i dag kjente at jeg ikke kan snakke mer, sånn som kanskje andre NT foreldre kan.

Jeg dro hjem., tørket støv, vannet planter, fikk hjelp av en venn med tips til hva jeg skulle gjøre, og jeg orker ikke nå snakke og støy kontakt inn i ørene av verken legen eller barnehabiliteringen, jeg vil kun oversende en liste slik at jeg slipper gjenta, da jeg er mer enn sliten!! Av sykehus, møter, utredninger,, nye mennesker, ordene deres, forslagene deres, velmentheten deres, de er NT mennesker, jeg er mor med autisme, ordene deres lager kaos i meg.

[ColaZero]

Hei!

 

Da jeg har et svært sykt barn på sykehus, sendte jeg i dag to lange sms til legen.

 

Stort sett med forespørel om mailadresse, da jeg ville oversende en liste over aktuelle spørsmål legen kan hjelpe mitt barn med.

 

Hvis jeg ringer, svarer og snakker og snakker....

 

Men jeg er sliten og orker ikke snakke!!!

 

Jeg syns også ting blir glemt, når jeg snakker, slik at en liste en mer presis og på min måte, jeg slipper gjenta, og kort og godt jeg slipper snakk!

 

Jeg får ikke savar på sms, og jeg orker ikke ringe, da jeg er sliten og i dag kjente at jeg ikke kan snakke mer, sånn som kanskje andre NT foreldre kan.

Jeg dro hjem., tørket støv, vannet planter, fikk hjelp av en venn med tips til hva jeg skulle gjøre, og jeg orker ikke nå snakke og støy kontakt inn i ørene av verken legen eller barnehabiliteringen, jeg vil kun oversende en liste slik at jeg slipper gjenta, da jeg er mer enn sliten!! Av sykehus, møter, utredninger,, nye mennesker, ordene deres, forslagene deres, velmentheten deres, de er NT mennesker, jeg er mor med autisme, ordene deres lager kaos i meg.

 

Ring sentralbordet så får du sikkert mailadresse. Om ikke, send et skriftlig brev.

[Madelenemie]

Ring sentralbordet så får du sikkert mailadresse. Om ikke, send et skriftlig brev.

Hei!

 

Ok da gjør jeg det.

 

Sentralbord kan ikke gi ut mailadresse, så da sender jeg brev, jeg skal møte på mandag, men jeg tror ikke jeg orker mer, så jeg sender listen med far, eller barnet vårt, for nå orker jeg ikke mer. Og legen ser hele tiden og smiler og er hyggelig men er på en helt annen overskuddsmålestokk enn meg.

 

Jeg vil legge meg i sanserommet, og når legen viste meg sanserommet, satt jeg fast, og det fordi jeg var sliten og ikke orket mer.

 

Jeg tenkte ringe i dag og spørre om jeg kunne få hvile i det sanserommet lit, men så tenkte jeg at det bør jeg spørre vennen min om, sanserommet er for pasientene og ikke for meg, som er mor.

 

Jeg har nordlys hjemme, men jeg ville gjerne hatt noe jeg kunne holde i sånn at jeg fikk det bedre.

[frosken]

Hei!

 

Ok da gjør jeg det.

 

Sentralbord kan ikke gi ut mailadresse, så da sender jeg brev, jeg skal møte på mandag, men jeg tror ikke jeg orker mer, så jeg sender listen med far, eller barnet vårt, for nå orker jeg ikke mer. Og legen ser hele tiden og smiler og er hyggelig men er på en helt annen overskuddsmålestokk enn meg.

 

Jeg vil legge meg i sanserommet, og når legen viste meg sanserommet, satt jeg fast, og det fordi jeg var sliten og ikke orket mer.

 

Jeg tenkte ringe i dag og spørre om jeg kunne få hvile i det sanserommet lit, men så tenkte jeg at det bør jeg spørre vennen min om, sanserommet er for pasientene og ikke for meg, som er mor.

 

Jeg har nordlys hjemme, men jeg ville gjerne hatt noe jeg kunne holde i sånn at jeg fikk det bedre.

Nå er det helg og tid for pause både for deg og andre :-) Prøv om du kan hvile hjernen din.

[ColaZero]

Hei!

 

Ok da gjør jeg det.

 

Sentralbord kan ikke gi ut mailadresse, så da sender jeg brev, jeg skal møte på mandag, men jeg tror ikke jeg orker mer, så jeg sender listen med far, eller barnet vårt, for nå orker jeg ikke mer. Og legen ser hele tiden og smiler og er hyggelig men er på en helt annen overskuddsmålestokk enn meg.

 

Jeg vil legge meg i sanserommet, og når legen viste meg sanserommet, satt jeg fast, og det fordi jeg var sliten og ikke orket mer.

 

Jeg tenkte ringe i dag og spørre om jeg kunne få hvile i det sanserommet lit, men så tenkte jeg at det bør jeg spørre vennen min om, sanserommet er for pasientene og ikke for meg, som er mor.

 

Jeg har nordlys hjemme, men jeg ville gjerne hatt noe jeg kunne holde i sånn at jeg fikk det bedre.

 

Høres slitsomt ut for deg nå. Du har lov til å hvile deg, akkurat som Frosken sier. Håper du greier det!

[Madelenemie]

Høres slitsomt ut for deg nå. Du har lov til å hvile deg, akkurat som Frosken sier. Håper du greier det!

Hei!

 

Jeg slapper av med å skrive her nå og lage pizza og gjøre det vennen min sa jeg skulle gjøre i kveld.

 

Noen ganger når det blir for mye er det jammen fint å ha en venn som vet konkret hva som er riktig rekkefølge for meg.

 

Jeg skal prøve å hvile i helgen, og jeg tror jeg klarer det for jeg har akkurat forstått noe tull jeg har drevet med, jo jeg vil bli sliten i fremtiden også, men jeg må slutte å skjule og late som, det blir bare en ekstra byrde på toppen, og det har jeg bestemt i dag.

 

Tror derfor jeg har litt mere på batteriene i fremtiden, selv om jeg vet jeg blir sliten/mer overbelastet på en annen måte enn andre, men akkurat det skal jeg ikke skjule mer, men opplyse om fordi jeg må ta andre forholdsregler.

 

Jeg har feks i to uker sittet på møter på sykehus omtrent hver dag, der har jeg strevd med å:

 

Kjempe for mitt barn (det er jeg flink på)

 

Være saklig og følge reglene for dialog: Lytte tenke si

 

Skjule min autisme (selv om de visste) men fremstå "normal" uten solbriller ørepropper, sånn som jeg strever med øyekontakt og å fremstå normal, blir en belastning på toppen av min reelle funksjonsvanske.

 

Nå har jeg bestemt meg for noe annet, fra neste uke, skal jeg være den samme mamma, kjempe og handle like mye for mitt barn, men ikke skjule krykkene mine lenger, som jeg trenger, og som får meg til å holde lenger.

 

Det er kun jeg som krever av meg selv alt dette dumme om at ikke autisme skal synes, ikke en gang som voksne har jeg møtt et menneske som har ment noe annet enn at jeg må få være den jeg er, nå skal jeg slutte meg til flertallet og ikke mine egne ideer:-)

 

Håper jeg får en bedre neste uke:-) I sorgen må man ha mot og tro og håp.

[ColaZero]

Hei!

 

Jeg slapper av med å skrive her nå og lage pizza og gjøre det vennen min sa jeg skulle gjøre i kveld.

 

Noen ganger når det blir for mye er det jammen fint å ha en venn som vet konkret hva som er riktig rekkefølge for meg.

 

Jeg skal prøve å hvile i helgen, og jeg tror jeg klarer det for jeg har akkurat forstått noe tull jeg har drevet med, jo jeg vil bli sliten i fremtiden også, men jeg må slutte å skjule og late som, det blir bare en ekstra byrde på toppen, og det har jeg bestemt i dag.

 

Tror derfor jeg har litt mere på batteriene i fremtiden, selv om jeg vet jeg blir sliten/mer overbelastet på en annen måte enn andre, men akkurat det skal jeg ikke skjule mer, men opplyse om fordi jeg må ta andre forholdsregler.

 

Jeg har feks i to uker sittet på møter på sykehus omtrent hver dag, der har jeg strevd med å:

 

Kjempe for mitt barn (det er jeg flink på)

 

Være saklig og følge reglene for dialog: Lytte tenke si

 

Skjule min autisme (selv om de visste) men fremstå "normal" uten solbriller ørepropper, sånn som jeg strever med øyekontakt og å fremstå normal, blir en belastning på toppen av min reelle funksjonsvanske.

 

Nå har jeg bestemt meg for noe annet, fra neste uke, skal jeg være den samme mamma, kjempe og handle like mye for mitt barn, men ikke skjule krykkene mine lenger, som jeg trenger, og som får meg til å holde lenger.

 

Det er kun jeg som krever av meg selv alt dette dumme om at ikke autisme skal synes, ikke en gang som voksne har jeg møtt et menneske som har ment noe annet enn at jeg må få være den jeg er, nå skal jeg slutte meg til flertallet og ikke mine egne ideer:-)

 

Håper jeg får en bedre neste uke:-) I sorgen må man ha mot og tro og håp.

 

Ingen grunn til å "skjule sine krykker". Det gjør livet mer strevsomt enn det kan være. Ingen skam å ha en diagnose. Hadde jeg skullet "skjule mine krykker" hadde jeg blitt svært sliten. Jeg har flere diagnoser, og de som dømmer meg for dette har et større problem enn meg. De ville jeg aldri hatt som venner allikevel.

 

Men noen ganger, bl.a. i en situasjon som du er i nå, må man hente fram krefter man tror man nesten ikke har. Og det blir alle slitne av. Og kanskje spesielt deg.

 

Fint at vennen din foreslår ting som er gode for deg! Kos deg i helgen!

[Madelenemie]

Ingen grunn til å "skjule sine krykker". Det gjør livet mer strevsomt enn det kan være. Ingen skam å ha en diagnose. Hadde jeg skullet "skjule mine krykker" hadde jeg blitt svært sliten. Jeg har flere diagnoser, og de som dømmer meg for dette har et større problem enn meg. De ville jeg aldri hatt som venner allikevel.

 

Men noen ganger, bl.a. i en situasjon som du er i nå, må man hente fram krefter man tror man nesten ikke har. Og det blir alle slitne av. Og kanskje spesielt deg.

 

Fint at vennen din foreslår ting som er gode for deg! Kos deg i helgen!

Hei!

 

Takk:-)

 

Jeg skal bli flinkere på å være meg, leste noe Wenche Foss hadde sagt om at det er tullete og ikke være være glad for den man har fått utlevert å være, seg selv, også tenkte jeg "jaså?" og videre., " hm det er sant" og omtrent da skrev jeg et kort til min psykiater, et kort med mange dører, de fleste åpnet av henne, men andre dører åpnet av mennesker her og der, :-)

 

Og ikke minst mennesker med krykker, uansett typer krykker, så har de lært meg mye.