Søvnparalyse og utmattelse

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er en jente på 22 år som har mye søvnparalyse.. og da mener jeg MYE.
Jeg har alltid hatt det mye som barn, både det og at jeg har gått mye i søvne.

Når jeg ble 17 år og hadde fullført traffikalt grunnkurs dro jeg til legen for å høre, siden det er en form for narkolepsi. Han sendte da meg til Sant Olavs hospital i Trondheim for utredning siden han hadde misstanke om at jeg kunne utvikle narkolepsi senere, altså den versjonen hvor jeg bare sovnet, men det ble negativt.

Jeg er meget klar over hva som skjer med kroppen min når det skjer og gjør alt jeg skal. Så klart er det ubehagelig men jeg vet at det hele er en "drøm" og jeg teller meg ut av det hele mens jeg sakte men sikkert prøver å hyle og vrikke på tær/fingre i den forstand at det ikke gjør for vondt til det går over. Problemet mitt er at det kommer så innmari ofte og meget sjeldent bare en gang per natt. Noen ganger har jeg opp til 6 episoder over en hell natt (fra f.eks 11-07), der de kommer etter enten en halvtime eller en times pause.

 

Det jeg i grunn lurer på her er om det virkelig er normalt å ha det så mye? Det skjer ikke hver natt men minst en "omgang" i uken, og jeg har aldri hørt om noen som har det like mye som meg. Hele livet, iallfall det jeg kan huske har jeg også vært en veldig sliten person. Jeg var aktiv i mange idretter som barn/ungdom og har alltid vært sunn, men jeg kan bli så utslitt at jeg nesten har fysisk vondt. Jeg har opplevd å sove bort en jul, uansett hvor mye jeg prøver å tvinge meg selv til å holde meg våken kollapser jeg bare, og blir lett utmattet av hva som helst, også psykiske ting. Under en større krangel f.eks med kjæresten kan jeg bli så sliten at jeg nesten sovner. Som jeg har nevnt tidligere så har jeg ikke narkolepsi i den forstand, noe jeg ikke tror heller etter beskrivelsene.

Jeg har en venn med ME som sier at alt unntatt søvnparalysen er som å beskrive hennes hverdag, med "bedre og dårligere" dager, men legene ser jo så klart på dette som en siste utveg, selv om jeg har blitt utredet for mer enn jeg visste eksisterte. Jeg merket det hele best i tenårene, rundt da jeg var 13-14. På denne tiden var jeg veldig syk av kyssesyke siden jeg hadde hatt det i 7 måneder ca før det ble oppdaget (mamma trodde jeg fant på ting for å slippe skolen) og ble innlagt ganske lenge. Jeg vet også meeeeget lite om ettervirkninger av kyssesyke. Jeg har hatt sterke "krampelignende" smerter i magen siden da også som ingen finner noe ut av. De er helt forferdelig vonde og det kjennes ut som en blanding av syre som renner gjennom kroppen min og som om noen river meg opp innenifra.

Kan noen av disse tingene ha noe med dette å gjøre, og hva burde jeg gjøre? Jeg skjønner at det å være sliten og søvnparalyse går sammen men jeg aner ikke hva som er galt, det har ingen klart å finne ut av heller. Legen min er en fantastisk lege men jeg føler jeg burde ha nye innspill siden jeg sitter fast i en situasjon der jeg er utslitt og heller ikke får sove. Råd taes mot med stor takk!

Anonymous poster hash: 1c93c...d9a

[AnonymBruker]

Kunne ikke de som utredet deg gi deg noe mer svar på hva du skal gjøre?

Var jeg deg ville jeg googlet rundt til jeg fant noen med mer svar, hvis ikke sykehuset som utredet deg kan hjelpe.

 

Har du forsøkt noen form for sovemedisiner? Kanskje det ville kunne gi deg bedre søvn. Snakk med legen din om dette. Eller en ny lege, hvis du trenger å bytte.

 

Det er soleklart at du ha dette i langt, langt større grad enn normalt. Selv har jeg opplevd søvnparalyse 2-3 ganger i løpet av et helt liv.

Anonymous poster hash: 9989b...ab4

[mammanito]

 

Hei.

Jeg er en jente på 22 år som har mye søvnparalyse.. og da mener jeg MYE.

Jeg har alltid hatt det mye som barn, både det og at jeg har gått mye i søvne.

Når jeg ble 17 år og hadde fullført traffikalt grunnkurs dro jeg til legen for å høre, siden det er en form for narkolepsi. Han sendte da meg til Sant Olavs hospital i Trondheim for utredning siden han hadde misstanke om at jeg kunne utvikle narkolepsi senere, altså den versjonen hvor jeg bare sovnet, men det ble negativt.

Jeg er meget klar over hva som skjer med kroppen min når det skjer og gjør alt jeg skal. Så klart er det ubehagelig men jeg vet at det hele er en "drøm" og jeg teller meg ut av det hele mens jeg sakte men sikkert prøver å hyle og vrikke på tær/fingre i den forstand at det ikke gjør for vondt til det går over. Problemet mitt er at det kommer så innmari ofte og meget sjeldent bare en gang per natt. Noen ganger har jeg opp til 6 episoder over en hell natt (fra f.eks 11-07), der de kommer etter enten en halvtime eller en times pause.

 

Det jeg i grunn lurer på her er om det virkelig er normalt å ha det så mye? Det skjer ikke hver natt men minst en "omgang" i uken, og jeg har aldri hørt om noen som har det like mye som meg. Hele livet, iallfall det jeg kan huske har jeg også vært en veldig sliten person. Jeg var aktiv i mange idretter som barn/ungdom og har alltid vært sunn, men jeg kan bli så utslitt at jeg nesten har fysisk vondt. Jeg har opplevd å sove bort en jul, uansett hvor mye jeg prøver å tvinge meg selv til å holde meg våken kollapser jeg bare, og blir lett utmattet av hva som helst, også psykiske ting. Under en større krangel f.eks med kjæresten kan jeg bli så sliten at jeg nesten sovner. Som jeg har nevnt tidligere så har jeg ikke narkolepsi i den forstand, noe jeg ikke tror heller etter beskrivelsene.

Jeg har en venn med ME som sier at alt unntatt søvnparalysen er som å beskrive hennes hverdag, med "bedre og dårligere" dager, men legene ser jo så klart på dette som en siste utveg, selv om jeg har blitt utredet for mer enn jeg visste eksisterte. Jeg merket det hele best i tenårene, rundt da jeg var 13-14. På denne tiden var jeg veldig syk av kyssesyke siden jeg hadde hatt det i 7 måneder ca før det ble oppdaget (mamma trodde jeg fant på ting for å slippe skolen) og ble innlagt ganske lenge. Jeg vet også meeeeget lite om ettervirkninger av kyssesyke. Jeg har hatt sterke "krampelignende" smerter i magen siden da også som ingen finner noe ut av. De er helt forferdelig vonde og det kjennes ut som en blanding av syre som renner gjennom kroppen min og som om noen river meg opp innenifra.

Kan noen av disse tingene ha noe med dette å gjøre, og hva burde jeg gjøre? Jeg skjønner at det å være sliten og søvnparalyse går sammen men jeg aner ikke hva som er galt, det har ingen klart å finne ut av heller. Legen min er en fantastisk lege men jeg føler jeg burde ha nye innspill siden jeg sitter fast i en situasjon der jeg er utslitt og heller ikke får sove. Råd taes mot med stor takk!

Anonymous poster hash: 1c93c...d9a

 

Jeg var veldig plaget med søvnparalyse før, men det har blitt mindre siste årene. Meget sjelden. Men merket meg at jeg ofte fikk det i perioder med stress, eller hvis jeg la meg med lavt blodsukker.

Å ligge på rygg var heller ikke bra.

Så spis en god kveldsmat før du legger deg, unngå koffein siste timene før leggetid, stress ned, mediter, mindfullness, ligg på side og ikke rygg kan hjelpe.

[AnonymBruker]

 

Så spis en god kveldsmat før du legger deg

 

Akkurat dette anbefales ikke rett før man legger seg. Hvis magen må drive og fordøye mat om natten, gjøre det søvnen dårligere. Derimot kan man spise ca 1,5 t før man legger seg, så man ikke er altfor sulten.

Anonymous poster hash: 9989b...ab4

[mammanito]

Nå skrev jeg litt fort, mente ikke en stor kveldsmat rett før leggetid,

men at man spiser kveldsmat/sein middag... ikke for sent og ikke for kraftig kost.

Å legge seg med lavt blodsukker trigger i alle fall søvnparalyse hos meg.

Så da sover jeg bedre når jeg er god og mett enn sulten for å si det sånn