Jeg er skuffet over kjæresten...

[AnonymBruker]

Jeg velger å poste som anonym, selv om dette innlegget i hovedtrekk er sakens fakta føler jeg det er lite fordelaktig for kjæresten min.

 

Han er så lite alturistisk og jeg blir skuffet over holdningen hans. To eksempler fra den siste uka:

 

For en liten stund siden ble både vaskemaskinen og kjøleskapet vårt ødelagt på samme dag. Venner og familie hjalp oss, blant annet donerte et vennepar et lite kjøleskap vi kunne bruke til vi fikk reparert vårt eget. En svært nær venninne av meg bryter med samboeren sin og han skal ta kjøleskapet de eier sammen. Hun har ett barn og lever på sosialstønad, så når hun sa til meg at hun skulle se etter nettopp et slikt kjøleskap vi har til overs, så ville jeg naturligvis donere det videre til henne. Samboeren min sa nei. Han synes vi skal beholde dette ekstra-kjøleskapet i tilfelle det andre bryter sammen igjen (!).

 

Jeg var syk for noen uker siden og spurte en venninne om hjelp til å hente barna fra skolen. Hun sa ja og avleverte de på døra med et stort smil, tilbød seg til og med å hjelpe resten av uka om nødvendig. I dag skal vi ta ungene på kino og vi har en ekstra billett, så jeg foreslo vi skulle spørre denne venninnens sønn (en klassekamerat av mitt barn) om han hadde lyst til å bli med. Kjæresten sukket høylytt og sa nok en gang nei. For mye slit og strev.

 

Hele greia gir meg en dårlig smak i munnen og jeg er utrolig skuffet.

 

Hvordan hadde du reagert? Hvordan kan jeg ta dette opp uten at det høres ut som et personangrep?

 

 

Anonymous poster hash: 86377...281

Anonymous poster hash: 86377...281

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt harm, rett og slett, donert bort kjøleskapet uansett, og sagt rett ut at jeg var skuffet, og at det faktisk er lov å tenke på andre, at "what comes around goes around", og ved å hjelpe til når man kan skaper man gode relasjoner og gjør det litt enklere for alle. Dere har fått, nå er det deres tur til å gi. Litt vanskeligere å være så kontant der og da når det gjelder billetten, dere skulle jo med barn på kino, og ha en hyggelig kveld, og da har man ikke lyst til å lage dårlig stemning, men jeg hadde nok sagt hva jeg mente om det når vi var hjemme på tomannshånd igjen.

 

Mange vil sikkert si at det å være så rett frem får meg til å høres ut som mammaen hans, og det har de sikkert rett i, men både mannen min og jeg er veldig tydelig med hverandre, det er klar tale begge veier, og ofte gjør det at vi revurderer. Eller så blir vi litt furtne noen minutter, men lager ikke noen større sak av det. Opplever at det fungerer helt fint, og lager ikke noen misstemning eller krangling mellom oss. 

Anonymous poster hash: 60fad...d95

[DoleMari]

Jeg synes det er omtenksomt og snilt av deg å tenke på venninnen din. Hun høres ut som hun gir tilbake også med tanke på at hun hentet barna dine. Mannen din er nok ikke så omtenksom som deg, så jeg synes du skal heve stemmen og ikke la han bestemme.

Jeg har efaring med fam som er som mannen din, tenker mest på seg selv, men tar gjerne imot hjelp selv.

Skjønner at du er skuffa.

[Lillemus]

Han høres jo rimelig kjip og gnien ut - er han sånn generelt? Jeg hadde nok ikke brydd meg, men lånt bort kjøleskapet og tatt med guttungen på kino.

[AnonymBruker]

 

Jeg hadde blitt harm, rett og slett, donert bort kjøleskapet uansett, og sagt rett ut at jeg var skuffet, og at det faktisk er lov å tenke på andre, at "what comes around goes around", og ved å hjelpe til når man kan skaper man gode relasjoner og gjør det litt enklere for alle. Dere har fått, nå er det deres tur til å gi. Litt vanskeligere å være så kontant der og da når det gjelder billetten, dere skulle jo med barn på kino, og ha en hyggelig kveld, og da har man ikke lyst til å lage dårlig stemning, men jeg hadde nok sagt hva jeg mente om det når vi var hjemme på tomannshånd igjen.

 

Mange vil sikkert si at det å være så rett frem får meg til å høres ut som mammaen hans, og det har de sikkert rett i, men både mannen min og jeg er veldig tydelig med hverandre, det er klar tale begge veier, og ofte gjør det at vi revurderer. Eller så blir vi litt furtne noen minutter, men lager ikke noen større sak av det. Opplever at det fungerer helt fint, og lager ikke noen misstemning eller krangling mellom oss. 

Anonymous poster hash: 60fad...d95

 

 

Jeg har formidlet før at i min familie og blant mine venner er det helt naturlig å være generøs, både med tid og penger. Han sier at han er lei av å føle presset fra meg for å være på en spesiell måte. Det er usikkert om det i det hele tatt har noe for seg å ta det opp igjen, men jeg tror nok jeg prøver når jeg har litt distanse til akkurat disse episodene.

 

Kjøleskapet har jeg satt ned foten i forhold til. Det er nok angst for usikkerheten som gnager han. Det er klart det var kjipt å ikke ha kjøleskap, men man kan ikke bunkre seg inn med to av alt bare for å unngå slike hverdagsproblemer.

 

Jeg synes det er omtenksomt og snilt av deg å tenke på venninnen din. Hun høres ut som hun gir tilbake også med tanke på at hun hentet barna dine. Mannen din er nok ikke så omtenksom som deg, så jeg synes du skal heve stemmen og ikke la han bestemme.

Jeg har efaring med fam som er som mannen din, tenker mest på seg selv, men tar gjerne imot hjelp selv.

Skjønner at du er skuffa.

 

Vi har mange fantastiske mennesker rundt oss, som virkelig står på og hjelper så godt de kan om vi har behov. Jeg får ofte inntrykk av at han gjerne hjelper sine egne venner, men ikke mine - med mindre det direkte påvirker meg positivt. Han betalte for en ferietur for en venninne av meg slik at vi kunne få tid sammen, blant annet. Men hvis han må yte noe eller ofre noe spesifikt (ta et ekstra barn med på kino for eksempel), så orker han ikke.

 

Han høres jo rimelig kjip og gnien ut - er han sånn generelt? Jeg hadde nok ikke brydd meg, men lånt bort kjøleskapet og tatt med guttungen på kino.

 

De fleste ser på han som generøs og vennlig. Vi er ofte gratis barnevakt for hans venner (men da typisk at jeg tar vare på "fremmede" barn og han tar seg av våre egne), han hjelper venner med å flytte, lager hjemmesider osv. I forhold til kjøleskapet sa han: "Hun er din venn, ikke min", som om det var avgjørende. Hadde hun vært perifer og vi faktisk hadde bruk for et ekstra kjøleskap hadde det sikkert vært greit, men hun er veldig nær og har støttet meg enormt i vanskelige perioder. Det er merkelig at han ikke ser verdien i det, selv om det ikke angår han direkte.

Anonymous poster hash: 86377...281