Tiriltoppen

[Madelenemie]

Hei!

 

Fordi jeg har fryktelige dager, dager jeg aldri hadde visste kunne komme til å bli mine, med sykehus, og sykdom og grøss og gru og smerter...hos barn :-(

Mitt eget barn;-(

 

Så er jeg sliten, omtrent hele tiden, mest inni meg på en vond og tung og sorgtung måte.

 

En student sa i dag: "pass på så du ikke møter veggen!", da svarte jeg, "jeg er mor og da møter man ikke veggen", jeg fortalte om batteriet som ikke var der, med som er der, fordi det må, det spiser av meg, men det blir som å gå gravid, baby får sitt, selv om mors kalsium og andre lagre reduseres.

 

Men så har jeg ikke ett barn, men flere, og de skal ha sin kveldslesning,

 

Og sånn var det at Tiriltoppen, og Guro og ovnsrøret og Tullemor og Andersson, og Allan og alle samme ga meg litt nye glede, energi og tanker.

 

Fint å ha en liten som krever å høre om Guro, når man bare er sliten...

En som sovner, og sover, når det blir som mest spennende og veibygging og lister på Tiriltoppen.

 

Det er i sånne øyeblikk man kjenner at å være mamma er krevende, men også berikende og givende, og det der at "mammaer kan ikke møte veggen", det er en helse i det, en biologisk helse, man ikke bør ta for lett på.

 

Om jeg var sliten, etter en lang dag og sykehus og forelesning og ord og nye mennesker, og tenkte "å nei" om å lese Guro, så var det netttopp Guro og Tiriltoppen som etter strev ga meg glede.

 

Gleder meg til i morgen:-)

 

 

 

[frosken]

Nå fikk jeg nesten lyst til å lese om Guro jeg også, - men jeg får vel vente til neste gang jeg har besøk av en unge i passende alder;-)

[Madelenemie]

Nå fikk jeg nesten lyst til å lese om Guro jeg også, - men jeg får vel vente til neste gang jeg har besøk av en unge i passende alder;-)

Hei!

 

:-D

 

Jeg leser sånn at de eldre barna av og til seg ned og hører.

 

En dag spurte jeg dem om det var gøy:-) For jeg tenkte at litt barnslig,

 

Da sa de, "det er måten du leser på mamma".

 

Det gjorde alt så levende tror jeg, og jeg lever når jeg leser, både veier, og mennesker blir levende, og jeg smiler mer enn noen gang, av alle som jeg kjenner og som akkurat nå for tiden møtes i Frydefoni orkester:-)

 

Noen ganger lukker jeg øynene og ler, enda jeg ikke husker historien, men det er som om jeg vet hva som kommer, og da sier jeg det sånn som jeg syns det burde være:-)

 

Da sier min lille hvie hun følger med at det står det jo ikke, men da smiler jeg og sier noe om at det er sånn det er når man leser i glede, og det skjønner hun, når ordene tar en , og versene blir som en helt spesiell klang i en, noen ganger blir litterutur musikk, men selv liker jeg barnelitteraturen aller aller best, sikkert fordi den forstår jeg.

[ekte nick]

Jeg blir glad bare av å lese det du skriver nå jeg, Madelenemie! :-)

[Gjest Xtra]

Du skriver utrolig fint, og er nok også en fantastisk mor, selv med dine særegenheter .

[påskelilje]

Du skriver så levende! Jeg kan se for meg deg og ungene sammen, der du egentlig leser for den minste, men der noen av de eldre kommer smygende innpå for å høre de også ;-)

 

Slik opplevde jeg det da jeg leste Doktor Proktor for den yngste. Utrolig gøy å lese høyt - jeg elsker når det er mange ulike personer der jeg kan bruke ulike typer stemmer og dialekter, og leve meg inn i historien. De to eldste kom snikende de også og syntes det var SÅ gøy å høre på.

 

Jeg har et veldig spesielt minne om høytlesing av ei Gurobok: Vi var på fjellet på stølene en sommer. De to eldste var da ca 5 og 7 år , hun minste var hos besteforeldrene. været hadde vært fryktelig varmt og trykkende, og så brakte det løs med tordenvær og styrtregn. Det var et så vanvittig tordenvær som jeg aldri har sett maken til, og vi var inne et bittelite stølshus med ståltak uten trær rundt, og det var ganske nifst. For ikke å skremme ungene, la vi oss alle fire i senga under dyna, og jeg fant ei Gurobok som mannen min hadde da han var liten, som lå i hytta, og leste og leste og leste høyt helt til tordenværet var over. En av ungene sovnet :-)

 

Håper barnet ditt blir fort frisk igjen, og at du får samlet krefter igjen!

[Lillemus]

jeg aldri har sett maken til, og vi var inne et bittelite stølshus med ståltak uten trær rundt, og det var ganske nifst. For ikke å skremme ungene, la vi oss alle fire i senga under dyna, og jeg fant ei Gurobok som mannen min hadde da han var liten, som lå i hytta, og leste og leste og leste høyt helt til tordenværet var over. En av ungene sovnet :-)

Herlig! Husker en gang hos min mormor da min tante skulle lese høyt fra "En liten takk fra Anton" for sin yngste sønn. Alle satt og hørte på og det var aldeles stille i stua og veldig, veldig koselig.

[cilie]

Så positivt vinklet oppi det triste! Håper sykdom forsvinner fort.

[Madelenemie]

Jeg blir glad bare av å lese det du skriver nå jeg, Madelenemie! :-)

Hei!

Fint:-) fint bli glad flere:-)

[Madelenemie]

Du skriver utrolig fint, og er nok også en fantastisk mor, selv med dine særegenheter .

Hei!

Ja jeg har mine særegenheter, men jeg er kjærlig på en ærlig brutal følsom og eutentisk måte.

Mine barn er vant med det, de elsker meg, jeg elsker dem

Men jeg har gjort mange feil, særlig før jeg fikk Asperger .

Men to jenter på Asperger gruppen sa , de heller ville ha en mamma med salamandere i kjøkkenvasken og rompetroll i stuen osv... Den ene Asperger damen snakket så varmt om hvordan hun ville likt ha en mamma som meg:-)

Det gjorde hun akkurat i en sånn tid der jeg innser hvor annerledes og uvanlig jeg også er. Da ble jeg glad inn meg, skikkelig!!

[Madelenemie]

Du skriver så levende! Jeg kan se for meg deg og ungene sammen, der du egentlig leser for den minste, men der noen av de eldre kommer smygende innpå for å høre de også ;-)

 

Slik opplevde jeg det da jeg leste Doktor Proktor for den yngste. Utrolig gøy å lese høyt - jeg elsker når det er mange ulike personer der jeg kan bruke ulike typer stemmer og dialekter, og leve meg inn i historien. De to eldste kom snikende de også og syntes det var SÅ gøy å høre på.

 

Jeg har et veldig spesielt minne om høytlesing av ei Gurobok: Vi var på fjellet på stølene en sommer. De to eldste var da ca 5 og 7 år , hun minste var hos besteforeldrene. været hadde vært fryktelig varmt og trykkende, og så brakte det løs med tordenvær og styrtregn. Det var et så vanvittig tordenvær som jeg aldri har sett maken til, og vi var inne et bittelite stølshus med ståltak uten trær rundt, og det var ganske nifst. For ikke å skremme ungene, la vi oss alle fire i senga under dyna, og jeg fant ei Gurobok som mannen min hadde da han var liten, som lå i hytta, og leste og leste og leste høyt helt til tordenværet var over. En av ungene sovnet :-)

 

Håper barnet ditt blir fort frisk igjen, og at du får samlet krefter igjen!

Hei!

Dr proktor er en god promp:-)

Jeg liker Dr proktor:-)

Skal på kino til helgen:-)

Da fikk du vel gode minner, :-) jeg ble aldri lest for, men bøkene gikk på radio, så jeg hørte på, og ble sånn passe glad, jeg syns bøkene var veiene, mye mer enn mine barn:-) det er jeg glad fr!!!

[Madelenemie]

Hei!

Dr proktor er en god promp:-)

Jeg liker Dr proktor:-)

Skal på kino til helgen:-)

Da fikk du vel gode minner, :-) jeg ble aldri lest for, men bøkene gikk på radio, så jeg hørte på, og ble sånn passe glad, jeg syns bøkene var veiene, mye mer enn mine barn:-) det er jeg glad fr!!!

Skulle være:

Bøkene var vriene.

Og

Det er jeg glad for!!!

:-)

[Madelenemie]

Herlig! Husker en gang hos min mormor da min tante skulle lese høyt fra "En liten takk fra Anton" for sin yngste sønn. Alle satt og hørte på og det var aldeles stille i stua og veldig, veldig koselig.

Hei!

Bøker skaper så mye hygge og deiligfølelse.

:-)

[Madelenemie]

Så positivt vinklet oppi det triste! Håper sykdom forsvinner fort.

Hei!

Har møte med leger igjen!! I morgen!! :-( jeg er sliten, sist uke avbrøt jeg legen flere ganger og bad han bli ferdig:-(

Frekk var jeg, men mer enn det sliten!

Jeg skrev beklager og unnskyld på sms, nå er jeg mer uthvilt, , så i morgen skal jeg ikke avbryte

Snart skal legges inn på Rikshospitalet, nå lagt inn på Ullevål, men permisjon, men klarer ikke mer av dette , så jeg spør legen om han har en plass i morgen, har jo det, men at to barn på hvert rom, og det for mye.

Jeg syns fint har mitt barn der, da slapper jeg mer av, og barnet også.

Jeg har de siste ukene spist :-) og sovet :-) på sykehuset :-)

Jeg er ikke urolig for sykehus mer!!

Bakteriene har jeg glemt:-) og jeg er blitt en dreven pårørende-sovende-vet om ting- mamma.

DET jeg liker aler best ved barneavdelingen er kjøkenet:-) fine små tuber med kaviar og honning og aldri søl eller gris etter middag. Det står på pakkene et tall, dette talet er ant minutterni mikrobølgeovnen:-)

Også er det mange regler, som jeg følger og liker!!

Feks må man desinfisere hendene før man tar mat, kaffe, drikke:-)

Sånt liker jeg!

Dispenserer med batteri og antibakteriellt middel:-)