Bunnløs kjærlighetssorg

[Gjest Anonym bruker]

Hei,

Jeg er en 33 år gammel kvinne som har opplevd å bli forlatt av kjærester flere ganger. Jeg har nå flere nokså langvarige forhold bak meg hvor det alltid har vært mannen som har gått. Det er ikke alltid det har kommet som lyn fra klar himmel - og ofte har jeg også vært usikker på relasjonen før bruddet. Etter hvert brudd har jeg likevel alltid ønsket min eks tilbake, jeg har grått og hylt, svært søvnløs og gått ned i vekt - i det hele tatt svært langt nede. Flere ganger jeg har trengt psykologhjelp for å komme meg opp igjen. Sorgen har vanligvis vart i 1 års tid før jeg har klart å gå videre.

Mitt siste forhold er nå et 3 år langt samboerskap. Da jeg møtte denne mannen følte jeg en kjemi jeg aldri tidligere har kjent. Jeg tenkte "der er han! det er ham jeg har ventet på hele mitt liv!". Han var også stormfullt forelsket og vi har hatt et veldig godt forhold i mine øyne. Da vi traff hverandre gikk han ut av et mangeårig forhold til ungdomskjæresten. Vi snakket om at han burde kanskje være singel en stund for å "finne seg selv", men han mente bestemt at hans tidligere forhold var faset ut over flere år og at han var klar for å gå videre med en gang. Vi begynte nokså tidlig å planlegge fremtiden vår sammen til stor glede for oss begge. Men fra å være helt samkjørte i starten om hva vi ville, begynte han å trekke seg litt og litt underveis. Dvs - han var av og på ift. hva han ville, en dag planla vi barn, neste dag ville han vente. Like fullt har forholdet vårt i denne tiden vært godt, vi har hatt nær og god sex helt til det siste, vært kjærlige og vist hverandre respekt. Den siste måneden har han blitt mer og mer distansert emosjonelt og vist en usikkerhet jeg ikke har sett tidligere. Jeg forstod raskt at noe fra i veien og har prøvd å nå frem til ham for å få tak i hva det er - samtidig som min redsel for nytt brudd naturligvis ble stadig større. Vi snakket ut sammen - trykket lettet - og hadde så noen gode dager med mye nærhet, kos og sex - før han plutselig ikke ville mer.

Nå er jeg på vei ut og han viser tydelig at han går videre i sine handlinger. Vi har hatt en prat sammen etterpå og jeg har sagt at hvis han er 100 % sikker på dette respekterer jeg det og lar ham gå (selv om det ikke er lett). Han sier da at han trenger tid alene for å tenke og at han skal kontakte meg om noen uker. Jeg har vært i leiligheten for å hente nødvendige ting og sett at han "pakker meg bort", tar ned bilder av meg, dørskiltet vårt osv. Jeg prøver å innstille meg på at det er endelig over, selv om det er vanskelig å slippe det ørlille håpet om at han skal angre seg. Jeg forstår ikke hvordan vi kunne ha det så bra like før bruddet - dagen før han sa ordene hadde vi sex flere ganger og han sier han er ekstremt fysisk tiltrukket av meg. Forholdet vårt føles liksom ikke dødt - selv om han sier han har mistet gnisten. Jeg klarer ikke helt innfinne meg med at det er over og har sagt at jeg vil kjempe for oss til siste slutt. :/

Jeg er livredd for å falle ned i en bunnløs sorg igjen. Jeg tenker med frykt på hvordan jeg har hatt det tidligere og vil for alt i verden slippe å gå gjennom det samme. Men allerede nå føles sorgen enda verre enn før - for denne mannen er jo ham jeg virkelig har drømt om, lagt planer med, sett for meg fremtiden sammen med, planlagt familie med. Det kjennes ut som livsgrunnlaget er revet bort fra meg og jeg er på bar bakke.

Jeg ønsker å opprettholde en ok relasjon til min eks uten dramatikk, men jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere egne følelser når jeg må treffe ham. Vi har våre venner felles, vi jobber ved samme arbeidsplass og skal gjøre opp eiendeler og økonomi etterhvert. Hvordan skal jeg forholde meg til ham uten å bli så følelsesladd?

Hvordan skal jeg noengang kunne stole på at et evt. nytt forhold skal kunne vare? Jeg føler meg bitter for å ha blitt forlatt gjentatte ganger og leter følgelig etter feil hos meg selv, men jeg ønsker jo ikke være slik. Jeg vil klare å sette et punktum, være glad og gå videre. Alderen tatt i betraktning har jeg ikke så god tid. Har du noen råd?

Hilsen nedbrutt kvinne

Hilsen

[Lillemus]

Kanskje - og dette er bare tankespinn fra min side! - blir du i overkant opptatt av forholdet du er i, siden du sier du har opplevd dette flere ganger før. Dere har lagt planer sier du, det er ikke du som har lagt planer og han som har jattet med? Kan det være at han følte seg kvalt i forholdet etter en tid når den mest voldsomme forelskelsen hadde lagt seg?

 

Man (flest menn, men også en del kvinner) kan godt ha flott sex selv om de ikke har andre følelser for partneren så akkurat det er det ikke nødvendig å tillegge så stor vekt.

[cilie]

Uff, jeg skjønner at du har det tøft. - Og tøft vil det nok bli en god stund. Det er naturlig. Men det blir bedre enn det er nå. Den intense sorgen du kjenner nå, vil i alle fall etter hvert blekne. Har du mennesker du kan snakke med rundt deg? Være sammen med? Hobbyer å slå ihjel tid på? Trene? Det er grusomt å ha det sånn du har det nå, særlig siden ingen kan avlaste eller hjelpe deg med sorgen. Prøv likevel å være aktiv og selvfølgelig tillat deg selv å sørge en stund.

[Gjest Gargamel]

Det høres grusomt ut, Håper jeg slipper å gå gjennom noe sånt.

[tonie]

Har du mulighet til å få jobb deg et annet sted uten at du taper stort på det? I så fall kan det kanskje være greit å søke deg bort så du slipper å ha ham tett innpå deg i framtiden. Det kan bli forferdelig tøft hvis han går videre like kjapt som han gjorde etter det forrige forholdet, og kanskje finner lykken på nytt på null komma null.

 

Jeg tror du skal være glad for at han ikke viser tegn til å angre. Hvis han nå finner ut at han vil satse på deg likevel, vil du føle deg trygg på at denne mannen er 100% til å stole på, eller vil du føle deg usikker på om han igjen kan komme fram til at det dere har ikke er nok? Den typen uforutsigbarhet og følelsesmessig vingling som han bedriver gjør noe med forholdet, og det er ikke noe positivt noe.

[Gro Isachsen, Sexolog]

Hvorfor går han? Hva har skjedd i det siste som har gjort at han pakker deg ut av livet sitt? Var eneste årsak at han gikk for raskt inn i nytt forhold? Slik du beskriver hvordan dere har det, skjønner jeg ikke helt hvorfor han avslutter. Dette bør han gi svar på slik at du kan komme deg videre i livet. Og et svar bør han gi, ellers vitner det om manglende respekt for deg og det dere har hatt sammen.

At gnisten er borte skjer stort sett i alle forhold. Med gnist mener de aller fleste at forelskelsen forsvant. Det gjør den heldigvis etter kort tid, eller hadde vi ikke hatt plass til annet i livet. Når vi er forelsket er proppfulle av hormoner som gjør at følelser og humør tro og håp svinger mer enn vi har godt av.

Etter som årene går er det vanlig å finne de dypere følelsene sammen. Samtidig får vi et roligere og mer harmonisk hverdagsliv sammen, bygd på andre følelser enn de som er fremkalt av forelskelsen. Vi blir tryggere, føler mer på aksept og tilhørighet og vi finner fortroligheten ved at vi kan snakke om alt det som opptar oss. Det virker som om dere var litt ut og inn av denne fasen, men at dere/han ikke ble der. Eller har han en illusjon om at forelskelsen varer evig og får ikke til de trygge, gode dagene, men forventer noe mer?

Mange får en oppblomstring i kjæresteforholdet når noe truer. Spenningen øker, noe som ofte fører til fornyelse og mer begjær i sexlivet. Kanskje det har skjedd etter han slapp bomben om at han vil ut av forholdet og at sexlivet føles sterkere enn når dere hadde trygge dager? Noen fremkaller vanskelige situasjoner, bare for å få til denne økte spenningen.

En måte å unngå kjærlighetssor er ; Don´t get sad get evil . D.v.s du kan velge å bli sint på ham fordi han forlater deg. Til tross for at du satset og dere hadde felles planer gir han opp, uten at årsaken til at han går er åpenbar. Sinne over at han har sveket forholdet, kan være en bedre følelse enn sorg som ofte biter seg fast og varer lenge. Om du går inn i sorgen kan det dessuten være lurt å sette opp frister for deg selv, der du lover deg å gå videre slik at du ikke dveler i kjærlighetssorgen for lenge.

Lykke til videre.