Kan noen som har vært utro mot mannen svare meg ?

[ForlattBrått]

Hei. For å ikke gjøre dette for gjenkjennelig, er noen ting litt forandret.

 

Min samboer gjennom 28 år, forlot meg bare så brått. Vi har vert sammen i 34 år, har to barn på 16 og 21. Vi har bodd på samme sted i hus vi kjøpte sammen. Har aldri hatt økonomiske problemer, trygge jobber, fine familieforhold og ingen store problemer. Sommeren 2011, kjøpte vi hytte for min arv, og resten fra felles lån, noe som var hennes drøm. Som jeg var med på å realisere, og la vekk min drøm om leilighet i Italia.

 

Vi har hatt våre krangler, men aldri over lang tid. Alltid funnet tonen igjen etterpå.

 

De siste årene har sex livet vert så som så, jeg har forsøkt å blåse liv i det og det har funket en stund, men så er det stopp igjen.

 

Saken er den at jeg fikk en telefon fra ei som ringte anonymt, om at hun var begynt å date en mann  hun jobbet sammen med( De har jobbet sammen i ca 10 år), som er 7 år eldre. De hadde da  i 20 dg drevet på. Han mistet sin kone i kreftdød 2,5 mnd. før de begynte å date. Jeg reagerte vel egentlig allerede etter 4 dg, hun forandret seg dramatisk. Spurte om noe var galt, men fikk til svar at alt var ok.

 

Jeg skjønte vel at noe var på gang, for det var veldig mye sms og telefon hvor hun stakk seg vekk. Hun har alltid tatt avstand fra utroskap, når hennes mor gjorde det samme for 25 år siden stengte hun henne ute fra sitt liv i 8 år.

Hun har snakket negativt om alle som gjør slik mot partner, og hånet de nærmest. Vi har alltid vert klare på at vi aldri skulle dra inn en 3 part, men da avslutte før vi gjorde noe slikt mot hverandre. Da  vi har sett på nært hold hvor grusomt slikt er.

 

Forholdet har vert stabilt og trygt, trodde jeg. Hun har aldri tatt opp noe som mangler, eller hintet, noe hun også bekreftet når vi snakket sammen.

 

Hun sier følelsene for denne mannen først oppsto i det aller siste, og de er sterke, hun er stormforelsket tror jeg.

 

Barna våre er knust, yngste vil ikke nesten snakke eller treffe henne.

 

Hun har flyttet ut, noe vi ble enige om, offisielt hjem til sin mor, men jeg vet hun bor meste av tiden hos den nye.

 

Jeg har  latt henne bruke vårt felles hjem, til å ha en dag med barna, og hver andre helg. Da drar jeg og overnatter hos familie og venner.

 

Hun har bidratt økonomisk for vårt felles hjem, som ellers måtte blitt solgt umiddelbart, da min inntekt alene ikke ville klart det.

 

Hytta legger vi ut for slag nå, noe vi er enige om for å få ned gjeld ol.

 

Det er gått 3 mnd. siden avsløringen.

Jeg har vert tydelig på at vi ikke kan fortsette som venner, da mine følelser for henne er sterke. jeg har sagt jeg kun ønsker kontakt rundt felles ting som hus, hyttesalg, og det barnet som ikke er myndig Hun ville vi skulle fortsette som venner. Jeg har også vert tydelig på at jeg elsker henne og er villig til å komme henne i møte på det som er hennes eventuelle opplevelse av feil med meg.

 

I starten var hun mye sint, nå er tonen overfor meg blitt mildere.

 

Mitt spørsmål er, siden jeg ønsker henne tilbake.

 

Hva kan jeg forvente her, kommer hun tilbake ?

Eller er dette kjørt.?

 

[Gjest Gargamel]

Sannsynligvis kommer hun ikke tilbake, men det hender jo også at folk finner tilbake til hverandre igjen.

 

Jeg har inntrykk av at det nye forholdet gjerne må få tid til å gå på trynet først, men jeg har bare begrenset erfaring fra venner og bekjente.

 

Det beste for deg er nok å ta utgangspunkt i at det er kjørt, og ikke forvente at hun kommer tilbake.

[AnonymBruker]

Hei!

 

Jeg har ikke mye erfaring med sånt, men i følge min mann har jeg vært utro, fordi jeg hadde intim mailkorrespondanse med en annen mann. Det var skrevne ord der, fra han til meg, som jeg selv syns var vriene, men samtidig lot jeg meg engasjerere, da han var interessert i de samme ting som meg.

 

Min mann leste gjennom hele mailen min, en natt, etter det, vet jeg ikke hva som skjedde og fortsatt vet jeg det ikke, det er et ord som passer: merkelig.

 

Jeg vet ikke hva som skjer,nå, men inni meg, syns jeg han lager mye støy, av ord en annen skrev til meg:-(

 

Jeg elsker min mann, men jeg vet han er sint på meg, og mer vet jeg ikke.

 

Jeg går på tå, det er et ordtak, men det er blitt mitt liv, når jeg er hjemme, noe jeg helst unngår, da jeg har det bedre borte når jeg får tenke på mitt og konsentrere meg.

 

Jeg ville aldri vært venn med min mann om han forlater meg.

 

Jeg har andre interesser,

 

Likevel elsker jeg han, men jeg kan dårlig godta måten han behandler meg på, av prinsipp.,

 

Du bør glemme den damen din og fordype deg i de interesser, uansettt hva det måtte være.

 

For min del, er det astrofysikk, og i den fordypning, fikk jeg en ny venn:-) vi er like, 

 

Der i våre avstandsberegninger og matematiske gleder, forsvinner min manns ord, gnål og mas og problemer.

Anonymous poster hash: c9be2...861