Å elske mannen sin

[Madelenemie]

Dette synes jeg var ufint av deg.

Jeg blir forbauset over at enkelte mener det ikke er mulig å elske et menneske dypt, det samme mennesket man tidvis kan streve med relasjonen til, eller ha vanskelige perioder, eller år, sammen med. 

Hei!

 

:-)

 

For jeg strever, men ikke et mikrosekund er jeg i tvil om min takknemlighet til han, som er logisk begrunnet på egenskaper jeg setter høyt, feks,: hardtarbeidenhet, stødighet, solidhet, trygghet og styrke.

 

Der jeg strever tror jeg min autisme spiller inn, det er beklagelig for oss begge, men egentlig mest for han. han er et varmt følelsesmenneske, de blir sinte, men netopp derfor kan han også elske så raust og lengte så intenst, det er sånn det er å være følelsesmenneske (dette er forklart av min psykiater og er ikke egen uttenkt)

[Madelenemie]

Helt enig.

 

Det er visst ikke bare Madelenemie som mangler sosial kompetanse noen ganger

 

Dette var et fint innlegg Madelenemie , og din mann er heldig som har deg. Håper du viser det til han.

Hei!

 

Det saen annen venn til meg, hun hadde printet ut noe jeg hadde skrevet til henne en gang om min mann, hun gråt når hun leste det, så printet hun det ut og sa "gi dette til din mann, gi det!!".

 

Jeg smilte, tok det i mot, men visste at det er sånt jeg ike kan gi, eller si, for jeg trenger den avstanden han ikke trenger, den avstanden som gir oss begge sorg, den avstanden som jeg hater, som han ikke øsnker, men som jeg trenger.

 

I dag på sykehuset sa en dame /sykepleier/lege til mitt barn. "å asperger, det kan jo behandles", jeg var ikke der, men barnet mitt spurte om medisinen, jeg ble sur og sa våseprat og satte meg for å lese videre, jeg sa "fins ingen medisin mot autisme". Så tenkte jeg at jeg hørtes sur ut, for det vat jeg ikke, jeg ble bare frustrert, for fantes det medisin, ville jeg ta, sånn at ikke klemmer og ord om følelser og nærhet klør i ørene og gjør meg rastløs. Så reiste jeg meg og kysset barnet mitt og sa noe jeg pleier å si, om hva vi likevel er flinke på.

 

Men sorgen i meg er der fremdeles, men heldigvis er jeg gift med en mann som er en hønemor, en overbeskyttende far, og slitsom, i følge mitt barn :-) Jeg sa så "men det er vel fint å ha en sånn pappa?" da sa hun "ja men glad du ikke er sånn mamma". Så på et vis utfyller vi hverandre, jeg sa det til min mann da vi byttet vakt, :-D jeg smilte til han, og han lo, han så en annen vei, men da så jeg på han, og med sorg og savn, men det så ikke han, å bare en Gud om han fins vet litt om den sorg og det savn jeg bærer, ikke som min bare, men som en dobbel byrde for den sorg jeg gir han jeg elsker mest.

[Nicklusheletida]

Hei!

 

:-)

 

For jeg strever, men ikke et mikrosekund er jeg i tvil om min takknemlighet til han, som er logisk begrunnet på egenskaper jeg setter høyt, feks,: hardtarbeidenhet, stødighet, solidhet, trygghet og styrke.

 

Der jeg strever tror jeg min autisme spiller inn, det er beklagelig for oss begge, men egentlig mest for han. han er et varmt følelsesmenneske, de blir sinte, men netopp derfor kan han også elske så raust og lengte så intenst, det er sånn det er å være følelsesmenneske (dette er forklart av min psykiater og er ikke egen uttenkt)

Det var dette jeg hadde misstanke om at din psykiater prøver å overbevise deg om at sinne kan forsvares i det å være et følelsesmenneske.

 

Har han aggresjonsproblemer, så kan det være forferdeilig å leve med for resten av familien. Dette vet jeg alt om.

 

Husker spesielt et innlegg du skrev om hvordan barna dine opplevde sinnet hans. Det skal ikke være slik og det fikk meg til å forstå at din psykiater ikke har full innsikt i hva som foregår i deres familie. Det er ikke slik at fordi om du har asperger, skal du måtte finne deg i aggresjonsproblemer. I dine tidligere innlegg bekrev du mannen din som en engel omtrent. Etter hvert har jeg forstått at det er din psykiater som snakker. Det er din psykiater som du beundrer så mye som har fortalt deg dette.

 

Jeg er et følelsesmennekse jeg også, men også et følelsesmenneske må kunne lære å beherske seg.

[Madelenemie]

 

Dette var et fint innlegg Madelenemie , og din mann er heldig som har deg. Håper du viser det til han.

 

 

Jeg er enig med deg at dette var et fint innlegg men det jeg reagerer på er det mange her sier at det er mye fram og tilbake. Ønsket at mannen hennes kunne ha lest alt hun skriver og sluttet å tvinge henne til sex. Det er vel det som er hennes problem. Hun klager jo ikke på noe annet. Mitt spørsmål er om hun har sagt det til ham direkte at hun vil ikke ha sex med ham? Asbergere er vel ganske direkte har jeg skjønt (som i serien Broen).

Anonymous poster hash: d6160...b4e

 

Hei!

 

Jeg er direkte!

 

Men der jeg vet ord kan såre, sier jeg ikke.

 

Jeg vil ikke såre han, jeg elsker han, og av alle menn jeg treffer fins ikke en som i et innfall fikk meg til å tenke kunne "slå min mann", men selvsagt han er far til mine barn, han er min første og eneste kjærlighet i livet, han har tatt seg godt av meg sørget for meg, og beskyttet meg, den jeg gradvis ble etter trygging og spesial medisin fra min psykiater, jeg kaller det tulletrylleord, .

 

er nytt for han, fra å være "hjelpesløs" praktisk, står jeg frem som en som klarer meg, for nå forstår jeg systemene, og i stor grad menneskene rundt meg,, jeg ringer telefoner, jeg tar utdanning, jeg skaffer meg skattekort, skriver klager, argumenterer og viser meg på mange måter ikke avhengig av han mer. Det er jeg ikke heller, men jeg tror ikke det er så lett for han, jeg vet ikke det, men det kjennes sånn, også fordi han sier ting som en venn sa hvorfor han sier.

 

Men siden jeg vet alt dette om følelsesmennesker, vet jeg og forstår jeg mer om han og ved han.

[Madelenemie]

Det var dette jeg hadde misstanke om at din psykiater prøver å overbevise deg om at sinne kan forsvares i det å være et følelsesmenneske.

 

Har han aggresjonsproblemer, så kan det være forferdeilig å leve med for resten av familien. Dette vet jeg alt om.

 

Husker spesielt et innlegg du skrev om hvordan barna dine opplevde sinnet hans. Det skal ikke være slik og det fikk meg til å forstå at din psykiater ikke har full innsikt i hva som foregår i deres familie. Det er ikke slik at fordi om du har asperger, skal du måtte finne deg i aggresjonsproblemer. I dine tidligere innlegg bekrev du mannen din som en engel omtrent. Etter hvert har jeg forstått at det er din psykiater som snakker. Det er din psykiater som du beundrer så mye som har fortalt deg dette.

 

Jeg er et følelsesmennekse jeg også, men også et følelsesmenneske må kunne lære å beherske seg.

Hei!

 

Min psykiater har fortalt meg at han er en mann alle kvinner ønsker seg.

 

Men hun har fortalt dette fordi jeg har fortalt objektvt og grundig om han, slik at jeg tror hun er godt orientert. Han har også vært der, samt at de har snakket på telefon. En gang ble jeg lei meg, bare fordi jeg ikke sparer strøm, ble dette tatt opp, jeg forstod ikke da helt, men så fortalte min psykiater at han hadde ringt og fortalt at jeg ikke slukket lyset en gang i boden.

 

Når jeg får sånne anklager, svarer jeg ikke, jeg ble lei meg, for jeg kunne jo ikke si at det ikke var sant, kanskje hadde jeg glemt det, men det er da det begynner gå rundt for meg, som om ord er karuseller og jeg mister kontroll.

 

Jeg tror det er sånn at følelsesmennesker blir mer sinte enn andre, men han har ikke et farlig sinne, det er bare at jeg manglet kunnskap om det å være sint, min psykiater blir også sint, med det er heller ikke et farlig sinne. Jeg blir sjelden sint, men jeg er heller ikke et emsojonelt og varmt menneske, jeg er likevel emosjonell på innsiden. (dette vet ingen, men nå skriver jeg det til deg: Når mennesker får det vondt, er det som jeg får en knute inni meg, i ansiktet mitt syns ingenting, og kroppsspråket mitt gjør jeg slik med, jeg snur meg bort. Det gjør jeg fordi jeg ikke liker at andre har det vondt. Så prøver jeg febrilsk å finne en løsning, vil at det skal stoppe og slutte at de har det vondt/ er lei seg, Selv om de sier jeg ikke har empati, er det inni meg sånn at jeg får fysiske smerter av å se andre være lei seg. Jeg tenker jeg har på en måte mye empati, bare annerledes, men dette vet ikke andre, jeg sier ikke, og de ser i ansiktet mitt at jeg ikke gjør mimikk, og når man snur seg vekk, tolker de som, autisme i mitt sted, ia ndre sammenhenger, følelseskald. ) (jeg sa til min psykiater en gang, at jeg kan ikke se filmer om andre verdenskrig, fordi jeg blir kvalm og ikke får sove, da sa hun at sånn er det for henne også, så jeg tror jeg har mer følelser enn andre tror. Det er bare at de ikke syns på utsiden.

[Madelenemie]

 

Den karakteren er ingen "typisk" asperger.

Anonymous poster hash: ec503...9df

 

Hei!

 

I følge flere psykiatere på voksnehabiliteringen er Broen, og jeg, veldig typiske, men da på de best fungerende, de fleste med asperger klarer ikke å stå i jobb, eksteskap eller å være foreldre.

[Madelenemie]

 

Startinnlegget var selvfølgelig helt fint det. Men ellers sliter jeg veldig med å følge trådstarters tankesett. Og da synes jeg at jeg ikke at stort å tilføre diskusjonen heller.

Anonymous poster hash: b1aa0...ae6

 

Hei!

 

Jeg fylte akkurat ut skjemaer, og der kom jeg inn på nettopp det jeg har registrert at andre ikke kan følge mitt tankesett. Jeg syns det går igjen i asperger gruppen, og det blir en rar, men likevel trøst og støtte, sånn bare at man ikke er alene om rare/sære/egne ideer. Som man ofte er den eneste som forstår, og mer og mer alene blir man, om man ikke har asperger venner, for de forstår- De forstår til og med sånne ord, jeg ikke skal skrive lenger, bare fordi andre blir lei seg og provosert, da er det best å ikke si eller skrive ordene, altså fra man forstår at de irriterer og provoserer andre.

[AnonymBruker]

Hei!

 

I følge flere psykiatere på voksnehabiliteringen er Broen, og jeg, veldig typiske, men da på de best fungerende, de fleste med asperger klarer ikke å stå i jobb, eksteskap eller å være foreldre.

 

Men det er kanskje fordi du ikke er en "typisk" (hva nå det er?) asperger!

Anonymous poster hash: ec503...9df

[Madelenemie]

Vi kan være veldig rett fram, NÅR vi kommuniserer. Ofte kommer ikke ordene ut eller de kommer ut feil, slik at andre ikke forstår. I tillegg kan det være vanskelig for oss å forstå at andre ikke "ser" hva som foregår inne i hodet vårt.

 

Min samboer sier ofte: "Nå startet du samtalen inne i hodet ditt. Du må forklare hva du snakker om" eller "Du må forsøke å være tydeligere, for jeg forsto ikke at du mente x, y og z."

Hei!

 

:-)

 

Ja det minner meg på da jeg nettopp sa X og Y, så sa de andre Hæææ

 

Jeg gjentok X og Y, og de andre sa Hæææ

 

Da gjentok jeg igjen, og igjen og igjen, men så, så jeg morskt og irritert på menneskene ved bordet.

 

De smilte til meg, og smil vet jeg hva betyr, :-) også kom jeg på at nå har jeg glemt å si hei, og hvorfor jeg sier X og Y, og de andre sier Hæææ fordi de skal vekke meg.

 

De sa at det var umulig for dem å tenke ut hvilken matematisk problemstilling jeg var inne i, og jeg lærer av det, og har lært, det er noe med å si hvor man starter tanken:-)

 

Men uten informasjon om det, hadde jeg aldri kommet på det selv, det er det som er fint med psykiatrien, de forklarer det man ikke tenker på selv.

[Lillemus]

Min psykiater har fortalt meg at han er en mann alle kvinner ønsker seg.

Det var veldig dumt sagt av din psykiater som vet at du tar ting veldig bokstavelig. Som du har beskrevet din mann er han ikke en slik mann jeg ville ønsket meg i alle fall. Det finnes INGEN som er så perfekt for alle at alle ønsker seg vedkommende som partner. Ingen.

[Madelenemie]

 

Men det er kanskje fordi du ikke er en "typisk" (hva nå det er?) asperger!

Anonymous poster hash: ec503...9df

 

Hei!

 

Men de andre psykiaterne har jo andre asperger pasineter :-) jeg er bare min psykiaters:-)

Så da er vi en gjeng utypiske:-)

[Madelenemie]

Det var veldig dumt sagt av din psykiater som vet at du tar ting veldig bokstavelig. Som du har beskrevet din mann er han ikke en slik mann jeg ville ønsket meg i alle fall. Det finnes INGEN som er så perfekt for alle at alle ønsker seg vedkommende som partner. Ingen.

Hei!

 

Jeg har vel da skrevet noe galt, som laban er inne på har dette med emosjoner og vanlige følelser å gjøre, noe jeg har mer av enn andre tror og vet, bare fordi man ikke ser det i ansiktet mitt eller at jeg ikke har gester og hever stemmen osv...Jeg kan ikke klare putte inn gester, hevet stemme og mimikk bare fordi at andre skal tro at jeg har følelser.

[Gjest Gargamel]

Hei!

 

Jeg har vel da skrevet noe galt, som laban er inne på har dette med emosjoner og vanlige følelser å gjøre, noe jeg har mer av enn andre tror og vet, bare fordi man ikke ser det i ansiktet mitt eller at jeg ikke har gester og hever stemmen osv...Jeg kan ikke klare putte inn gester, hevet stemme og mimikk bare fordi at andre skal tro at jeg har følelser.

 

Jeg synes du virker full av følelser i innleggene, og setter ord på dem på en poetisk måte. Det er vanskelig å forestille seg at du er en person som sliter med å forstå andres følelser eller sette ord på egne følelser.

 

Kan du fortelle konkret hva du mener med at mannen din tvinger deg til sex? Tar han deg med makt når selv om du sier til ham at du ikke har lyst? Det er i så fall strengt ulovlig og helt uakseptabelt.

 

Kan det være at han ikke forstår at du ikke har lyst?

Endret 11. april 2014 av Gargamel

[AnonymBruker]

Ja det hadde vært fint å vite hva man legger i 'tvunget til sex'. Spør han og føler du deg at du må ha sex (indre tvang) eller tvinger han deg fysisk?

Anonymous poster hash: d6160...b4e