skal jeg flytte? /nhd og andre

[Gjest usikker]

nhd!

Ja,jeg skriver til deg om dette.

( det faller vel ikke helt utenfor ditt område?)

Jeg sitter her i distriktsnorge, vel 60 år gammel kvinne. Jeg ble enke for 10 år siden. Barna reiste sørover for å ta utdanning. Og det ser ut til at de blir der.

Og jeg forstår dem godt- de har bedre arbeidsmuligheter der.

Da jeg er innflytter her på stedet, har jeg ingen familie her, men mange venner og kjenninger ,etter 30 år her.

Barna mine bor i samme småby lenger sør- og attpå til i samme område som jeg kommer fra!!

Er det noe rart om jeg får lyst til å pakke sneppveska og dra?

Men jeg skjønner, at det vil bli en veldig omstilling i min alder. Og ikke minst, vil jeg bli et haleheng for barna ?( jeg mener jo at jeg ikke skal bli det)

Jeg er noe i tvil, skjønt barna oppmuntrer meg til det!

Men jeg har det ikke godt som jeg har det nå !

[Gjest MonaXXVI]

Jeg synes du skal flytte jeg, hørtes da trist ut å bo der "alene", og jeg er helt sikker på at barna dine vil sette pris på å ha mamma nærmere.

Når du sier at du lurer på om du blir "vedheng" for barna dine, kommer det helt an på hva du gjør det til selv. Har du venner og bekjente der nede også? Har du lett for å få nye venner? Har du planer om å få deg en liten jobb, slik at du har kolleger, eller melde deg inn i klubber/forreninger, alt etter interesse? Tror du må være innstilt på å ha andre ting å drive med enn barn og barnebarn, for å si det sånn:)

Jeg vil også anbefale at du ikke flytter inn hos noen av barna, men får ditt eget sted å bo, gjerne i gangavstand, men såpass unna at dere må ha sko og jakke på.. da er det lettere å opprettholde privatliv, både for deg og barn/svigerbarn.

Ellers vil jeg bare si lykke til! Jeg tror du vil få det kjempefint med familie rundt deg:)

[Gjest usikker]

Jeg synes du skal flytte jeg, hørtes da trist ut å bo der "alene", og jeg er helt sikker på at barna dine vil sette pris på å ha mamma nærmere.

Når du sier at du lurer på om du blir "vedheng" for barna dine, kommer det helt an på hva du gjør det til selv. Har du venner og bekjente der nede også? Har du lett for å få nye venner? Har du planer om å få deg en liten jobb, slik at du har kolleger, eller melde deg inn i klubber/forreninger, alt etter interesse? Tror du må være innstilt på å ha andre ting å drive med enn barn og barnebarn, for å si det sånn:)

Jeg vil også anbefale at du ikke flytter inn hos noen av barna, men får ditt eget sted å bo, gjerne i gangavstand, men såpass unna at dere må ha sko og jakke på.. da er det lettere å opprettholde privatliv, både for deg og barn/svigerbarn.

Ellers vil jeg bare si lykke til! Jeg tror du vil få det kjempefint med familie rundt deg:)

Tusen takk for innlegget,Mona.

Jeg trenger at noen forstående ser litt objektivt på dette.

Ja, det er omtrent slik du skriver jeg tenker å gjøre det.

Har forresten sett på en leilighet i passelig gangavstand til avkommet. Denne

leiligheten falt ikke i smak, men ungene¨er stadig på utkikk etter andre.

[Gjest Nils Havard Dahl]

Det er tre råd vi får beskjed om ikke å gi når vi begynner i psykiatrien: skifte av bolig, jobb og partner.

Dette fordi det skal være den enkeltes valg og ansvar.

Men her høres det fornuftig ut. Jeg festet meg mest ved setningen "Jeg har det ikke bra slik jeg har det nå".

Når dessuten barna dine ønsker det, og det er den plassen du kommer fra og kjenner mye folk, så......

Lykke til :-)