Brennpunkt i går om barnevernet - så dere den?

[ekte nick]

Nok en gang kom det fram at barnevernet ofte tar feil avgjørelser og mangler kunnskap og refleksjon. Denne gang med innvandrerfamilier.

 

Det er bare det at norske familier opplever akkurat det samme. Barnevernet tar ofte feil barn, fra foreldre som er gode nok som foreldre. Uten å vurdere alternative måter å forstå ting på, uten å gi tvilen til gode, låser de seg tidlig fast i en oppfatning.

 

Mange, mange prøver å si fra. Her er en av dem: 

 

http://www.dagbladet.no/2013/07/12/kultur/kronikk/debatt/meninger/barnevern/28164347/   

 

Jeg har lyst til å sitere en av dem som har kommentert, for jeg er så enig:

 

"Dessverre går fortsatt det store flertall av Norges befolkning i lykkelig uvitenhet om de faktiske forhold - nylige undersøkelser bekrefter at minst 7 av 10 har sterk tillit og tiltro til barnevernet. De aller fleste tror fortsatt at barnevernet griper inn bare der det er helt nødvendig, og da bare med helt nødvendige tiltak. Det er nedstemmende å se hvilken grad av tillit dette maktapparatet fortsatt nyter trass i alt som stadig kommet frem! "

 

 

 

 

[Goliath]

Interessant at det ser ut til at det må innvandrere til for at vi skal få en større oppmerksomhet på det.

 

Nå vet ikke jeg om det faktisk er så ille som det ofte blir beskrevet, for vi får som regel bare høre den ene siden av saken (moren/foreldrene) - og de er vel vanligvis ikke helt "objektive" i slike saker.....

[Kalevaala]

...for vi får som regel bare høre den ene siden av saken (moren/foreldrene) - og de er vel vanligvis ikke helt "objektive" i slike saker.....

 

Et svært viktig poeng. 

[AnonymBruker]

Barnevernet tar ofte feil barn, fra foreldre som er gode nok som foreldre. Uten å vurdere alternative måter å forstå ting på, uten å gi tvilen til gode, låser de seg tidlig fast i en oppfatning.

 

Og hvorfor gjør de dette? Fordi de er onde? Eller fordi de tenker på barnas beste?

Anonymous poster hash: 48640...0b7

[AnonymBruker]

 

 

Jeg har lyst til å sitere en av dem som har kommentert, for jeg er så enig:

 

Dette sitatet syntes jeg er langt bedre:

 

En sak har som regel to sider, men der hensynet til barnets beste skal veie tyngst.

Barnevernet tar helt sikkert feile beslutninger de også, men har ikke anledning til å forsvare seg p.g.a taushetsplikten. Min påstand er at det er mange foreldre i Norge som ikke er kompetente eller voksne nok til å ta seg av sine egne barn. Mange barn lider av omsorgsvikt, ofte på grunn av at ingen tør å gi beskjed til barnevernet,fordi de ikke vil bli innblandet i noe.

Anonymous poster hash: 48640...0b7

[AnonymBruker]

Og et annet sitat:

 

Som tidligere lærer har jeg opplevd på nært hold hvordan Barnevernet jobber. Mitt inntrykk er at de sjelden griper inn og henter barn ut av et hjem med mindre det er tvingende nødvendig. Det er klart at Barnevernet har rom for utvikling og forbedring, men de har også fått et ufortjent dårlig rykte, mye pga foreldre som har mistet omsorgsretten og deretter gått til mediene med en "offerhistorie". Så er det slik at Barnevernet ikke kan svare på anklagene som blir rettet mot dem pga taushetsplikten, og dermed får vi aldri høre vurderingen som ligger til grunn for at foreldrene har blitt fratatt barna sine.

Anonymous poster hash: 48640...0b7

[Goliath]

To veldig gode og viktige sitater.

[Solemnity]

Jeg har ikke sett Brennpunkt, men jeg og nær familie min har jobbet med barn hele livet. Ingen av oss, ikke en eneste gang, har opplevd at barnevernet har grepet inn for tidlig. Tilsammen har vi sytti års erfaring fra institusjoner som jobber tett med barn og familier.

[Kayia]

Interessant at det ser ut til at det må innvandrere til for at vi skal få en større oppmerksomhet på det.

Dette er med respekt å melde bare tull. Barnevernet blir debattert rett som det er, og ikke med mindre kraft enn det et Brennpunkt skaper med dette programmet. Du husker kanskje ikke Svanhildsaken du? Eller rettsakene i Trondheim? Osv.

[Kayia]

Jeg syns debatten som har vært forut denne har vært vel så interessant. Flere fosterforeldre har det siste halve året stått fram med historier om mangelfull oppbacking fra barnevernets side, mistenkeliggjøring i hht å ikke ønske barnets beste, anklager fordårlig samarbeid med BV etc, der enden på visa i alt for mange tilfeller er omplassering mot barnets vilje. Dette har jeg sett på nært hold, og har vært rystet flere ganger. I en av sakene har jeg selv vært innkalt som vitne for forterforeldrene, og ble rystet over uprofesjonaliteten saken ble behandlet med. I ettertid viste det seg faktisk at BV opptrådte lovstridig på flere punkter.

 

Hvorfor blir det sånn? Hvorfor vokser det fram en kultur som ser ut til å akseptere - i enkelte tilfeller fremme tilsløring, mangelfull rapportering og ubegrunnede vedtak? Jeg håper alle disse sakene får satt søkelys på det virkelig problemet, nemlig kulturen innad i BV.

 

(For å være på den sikre siden:  jeg sier ikke at det er sånn i ALLE saker, på ALLE BV-kontor, men jeg sier at det ser ut for å være et problem man ikke kan feie under teppet der det skjer, og jeg syns det er påfallende at så mange ulike kontor preges av samme problematikk. For meg tyder det altså på at dette er et nokså systematisk kulturproblem)

Endret 9. april 2014 av Kayia

[Goliath]

Dette er med respekt å melde bare tull. Barnevernet blir debattert rett som det er, og ikke med mindre kraft enn det et Brennpunkt skaper med dette programmet. Du husker kanskje ikke Svanhildsaken du? Eller rettsakene i Trondheim? Osv.

 

Jeg mente ikke å si at det ikke har vært omdiskuterteenkeltsaker tidligere, hvis det er det du mener?

 

Men her snakker vi nå om noe som setter internasjonalt diplomati på prøve, noe som flagges høyt i internasjonale medier og ikke minst får en times dokumentar av Brennpunkt.

 

Så du må bare mene at den påstanden var tull, men det er med respekt å mene en tullete påstand....

[stjernestøv]

Når ungene vokste opp var BV innblandet hos oss, det var i første omgang vi som ba om hjelp selv pga en sønn med sykdom. Når jeg ser tilbake kunne de ha vært til mer støtte og hjelp, følte meg presset og stresset som mor i en vanskelig situasjon. Hele tiden lå det en mørk sky over oss, som f.eks at min sønn skulle på institusjon. Men det var ikke BV som truet med, der var de heller støttende og hørte på psykiateren om at han ville ha det best hjemme. Men flere andre og spesielt skole var skeptisk til meg som mor, og BV hørte på dem...ble sett på som en skummel person fordi jeg slet psykisk. Det forandret seg etter noen hjemmebesøk...noe som skjedde altfor sent. Etter det sa de "Du er jo fantastisk med dine barn og gjør en god jobb i forhold til din sønn som sliter" De sa på ansvarsmøte for å roe de andre "Det var skummelt før vi kom inn i hjemmet, men nå ser vi at guttene har det trygt og godt". Det var bra, men jeg synes det kom litt sent, etter mange år med anklagelser og paranoia fra demmes side. Men de så sannheten til slutt. Og til opplysning....nei jeg var ikke alenemor, likevel var alt fokuset på meg som mor.

[ekte nick]

 

Og et annet sitat:

 

Som tidligere lærer har jeg opplevd på nært hold hvordan Barnevernet jobber. Mitt inntrykk er at de sjelden griper inn og henter barn ut av et hjem med mindre det er tvingende nødvendig.

Anonymous poster hash: 48640...0b7

 

Det springende punktet her er at den som skriver dette er TIDLIGERE lærer. Barnevernet har nemlig endret seg enormt bare de siste årene. Jeg har jobbet i samarbeid med barnevernet i mange saker i mitt arbeid. Jeg har sett denne tyngdeskiften, og jeg er MEGET bekymret.

 

Sorry. Folk flest har ikke peil.

 

Jeg sier ikke at det ikke i mange tilfelle er riktig å overta omsorgen for barna. Men etter mitt skjønn bør dette gjøres i sjeldne tilfelle, der det er prøvd mye annet og der det ikke er tvil om at barnet ikke har det bra.

 

Det er dessverre en helt annet situasjon mange barn er i idag, når velmenende bv-arbeidere men ofte med altfor dårlig kompetanse og vurderingsevne, går inn og overtar omsorgen for barn som aldri burde vært tatt fra hjemmet.

[AnonymBruker]

Det springende punktet her er at den som skriver dette er TIDLIGERE lærer. Barnevernet har nemlig endret seg enormt bare de siste årene. Jeg har jobbet i samarbeid med barnevernet i mange saker i mitt arbeid. Jeg har sett denne tyngdeskiften, og jeg er MEGET bekymret.

 

Sorry. Folk flest har ikke peil.

 

Jeg sier ikke at det ikke i mange tilfelle er riktig å overta omsorgen for barna. Men etter mitt skjønn bør dette gjøres i sjeldne tilfelle, der det er prøvd mye annet og der det ikke er tvil om at barnet ikke har det bra.

 

Det er dessverre en helt annet situasjon mange barn er i idag, når velmenende bv-arbeidere men ofte med altfor dårlig kompetanse og vurderingsevne, går inn og overtar omsorgen for barn som aldri burde vært tatt fra hjemmet.

Hvordan har dette endret seg i senere år,og på hvilkenmåte?

Anonymous poster hash: 48640...0b7

[AnonymBruker]

Jeg ble selv hentet av barnevernet på feil grunnlag. Plassert på instutisjon. Av oss 14 som var der over en periode på et par år er det èn som kom seg ut i arbeidslivet. Meg på andre plass som lever et passe "normalt" liv på trygd og resten lever med rusproblemer eller går inn og ut av psyk avd.  

 

Kom ikke til meg med min erfaringsbakgrunn å si bv gjør en bra jobb.

Anonymous poster hash: a872b...a2e

[Gjest]

Og hvorfor gjør de dette? Fordi de er onde? Eller fordi de tenker på barnas beste? Anonymous poster hash: 48640...0b7

Det finnes mange typer mennesker som jobber i barnevernet. Det finnes mennesker som aldri innrømmer feil. Det finnes mennesker som er mest opptatt av seg selv, vil imponere andre. Når feil type menneske jobber i barnevernet og spesielt hvis de er sjef, så tror jeg mye kan skje.

For å jobbe i barnevernet må de være ydmyke og våge å innrømme når de tar feil. De har en viktig jobb og hvis de tar feil kan de gjøre utrolig mye skade.

[AnonymBruker]

Det finnes mange typer mennesker som jobber i barnevernet. Det finnes mennesker som aldri innrømmer feil. Det finnes mennesker som er mest opptatt av seg selv, vil imponere andre. Når feil type menneske jobber i barnevernet og spesielt hvis de er sjef, så tror jeg mye kan skje.

For å jobbe i barnevernet må de være ydmyke og våge å innrømme når de tar feil. De har en viktig jobb og hvis de tar feil kan de gjøre utrolig mye skade.

 

Problemet er at BV gjør for lite, det er alt for mange barn som går for lut og kaldt vann som BV overser.

Anonymous poster hash: 48640...0b7

[Gjest]

Problemet er at BV gjør for lite, det er alt for mange barn som går for lut og kaldt vann som BV overser. Anonymous poster hash: 48640...0b7

Begge deler er et problem for dem det gjelder.

[ekte nick]

Det er akkurat like ille å ta et barn for mye, enn å ta et barn for lite.