Skal skilles. Bytte på å bo i huset?

[AnonymBruker]

Så vi er fremdeles gode venner etc, ikkeno dramatikk rundt bruddet, og vi prøver å gjøre dette så skånsomt som mulig for våre fire barn.

Vi har bestemt oss for 50/50.
Istedenfor at vi splitter fysisk opp ved at vi har hver vår bolig som ungene pendler mellom (har ikke råd til det nå), hva om vi beholder huset og bytter på å bo i det. Annen hver uke bor jeg på hybel i Oslo, der jeg uansett jobber og trives godt, og når jeg har min uke med ungene, så er han på hytta/ atlieret sitt der kan ha sitt kunstnerrot og liv uten min pekefinger ….

Så vi deler på å bo i huset altså, begge fortsetter å bo der men bare ikke samtidig. Det høres ut som en flott ordning i teorien, er det noen som er skilt som gjør det samme? Kan dette tenkes bli vanskelig på sikt? Vi har også snakket om å etterhvert bygge oss en tomannsbolig sammen der vi kan bo i hver vår del, men økonomien er ikke helt der ennå.

Anonymous poster hash: 56f21...bbb

[Lillemus]

Om dere bygger tomannsbolig og bor i samme hus får dere vel ikke noen av de ekstra-stønadene man kan få som aleneforelder - i alle fall var det slik tidligere.

 

Jeg hadde ikke orket å ha en sånn ordning, men noen har det og trives med det. Men hva når en av dere voksne får en ny partner? For det kommer til å skje, før eller siden.

 

Sett for all del opp KLARE regler for hvordan huset skal overleveres til den andre hver mandag - husvask, klesvask, hva skal være i matskapene osv. Snømåking, gressklipping, vedlikehold av huset... Mye å tenke på også av rent praktiske ting.

[mariaflyfly]

Jeg praktiserte en slik ordning i en overgangsperiode, og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke anbefaler det til min verste fiende engang. Det skal dog sies at konfliktnivået var ekstremt høyt.

 

Jeg ville som Lillemus sier, satt opp særdeles klare praktiske regler hvis dere skal gjøre dette.

 

Har dere tenkt på hvorvidt dette vil fungere like smertefritt når en av dere får en ny partner?

Endret 1. mai 2014 av mariaflyfly

[AnonymBruker]

Det hadde ikke funket sånn med en ny partner nei, men om feks jeg bodde hos en samboer i feks Oslo den uken jeg ikke har ungene, så ville det jo ordnet seg praktisk. Men det blir jo som å ha to liv. 

Men ja, en overgangsperiode ihvertfall, til ting ordner seg økonomisk. Akkurat nå er jeg så møkkelei å være gift at det er veeeldig vanskelig å se for seg en ny permanent mann i mitt liv.

 

Regler om praktiske ting i huset er viktig ja, kan se for meg noe konflikter rundt husarbeid da en av oss kanskje er mer innkjørt på det enn den andre...

Anonymous poster hash: 56f21...bbb

[Erle K]

Hei
Ville bare fortelle at det kan gå an. Vi hadde en slik ordning i nesten 4 år. Det fungerte utmerket for oss alle, og SÆRLIG barna.  Men jeg tror at det fordrer at man BÅDE har beholdt et visst vennskap og at man kan kommunisere uten krangling - og så må man være villig til å sluke en og annen kamel. Men hvis man virkelig MENER at man har tenkt å sette barna foran en selv - så får man det til.
Lykke til!

[morsan]

Noen venner gjorde det i to år. Funket vel på et vis. Og ga dem muligheten til å kjenne på om skilsmisse var det eneste rette, barna kunne venne seg til situasjonen uten for store omveltninger, og bostandard var betraktelig bedre enn om hver av foreldrene skulle sørge for en bolig hver med plass til tre barn.

Jeg byttebodde med eks i fire måneder, og det var greit nok fordi jeg slapp å flytte to ganger og sønnen også. Og bare av disse grunner ville jeg gjort det igjen om man skrudde tida tilbake. Men det er foreldreplaging vil jeg si! Men som for flyfly var konfliktnivået skyhøyt og viktigheten for meg av å komme meg ut fra bolig og ekteskap og få pengene mine og starte på nytt var enda høyere.

Så dere får nesten vurdere det. Samtidig synes jeg jo det er forsøket verdt for par som samarbeider bra. Men viktig å avklare at avtale om dette gjelder ikke for en fastlagt lang periode - må være mulig å revurdere uten å få agg fra den andre. Pluss for Guds skyld lag regler som en skrev over her. Selv uten høyt konfliktnivå går han fort fra å være fin nærmeste pårørende til å være en eks!