Bonusbarn????

[frosken]

 

OK, det er mulig du syntes det er ok å oppføre seg frekt og uforskammet.

Anonymous poster hash: 8402e...23b

 

Nei, jeg synes ikke det er ok.  Men de fleste sekstenåringer oppfører seg ikke alltid perfekt, - og de er ikke alltid så lette å regulere.  Mange av dem har usedvanlig stor motstand mot å bli regulert av voksne, slik at det ikke engang er gitt at det er hensiktsmessig med omfattende sanksjoner så lenge det er snakk om relativt "ufarlige" ting.  Som voksen bidrar man sannsynligvis mest i riktig retning ved å vise voksen og moden atferd selv.

[Lillemus]

 

Det syntes jeg ikke.

Anonymous poster hash: 8402e...23b

 

Du synes det er helt greit at en stemor ikke snakker til stesønnen sin og helst ikke vil oppholde seg i samme rom som ham?

 

Er det forresten ikke litt påfallende at i _samtlige_ slike tråder så er stebarna uoppdragne, bortskjemte og frekke mens ens egne barn er snille, greie, veloppdragne og stort sett bare snille og gode?

[AnonymBruker]

Du synes det er helt greit at en stemor ikke snakker til stesønnen sin og helst ikke vil oppholde seg i samme rom som ham?

 

Er det forresten ikke litt påfallende at i _samtlige_ slike tråder så er stebarna uoppdragne, bortskjemte og frekke mens ens egne barn er snille, greie, veloppdragne og stort sett bare snille og gode?

 

Jeg oppfattet det slik at det av stesønnen som ikke ville snakke om henne. Uansett viser dette nok en gang hvor ødeleggende slike mine-og-dine-barn familier er (jeg vet, fordi jeg har vokst opp i en slik selv).

Anonymous poster hash: da07b...702

[Gjest Gargamel]

Nei, jeg synes ikke det er ok. Men de fleste sekstenåringer oppfører seg ikke alltid perfekt, - og de er ikke alltid så lette å regulere. Mange av dem har usedvanlig stor motstand mot å bli regulert av voksne, slik at det ikke engang er gitt at det er hensiktsmessig med omfattende sanksjoner så lenge det er snakk om relativt "ufarlige" ting. Som voksen bidrar man sannsynligvis mest i riktig retning ved å vise voksen og moden atferd selv.

Vel og bra, men jeg skjønner godt at TS føler seg sjakk matt når samboeren ikke støtter henne. Det er et kjernepunkt her. Det er kanskje vanlig at en 16- åring slenger emballasje i trappa, men er også vanlig at begge foreldrene er samstemte i at man skal rydde etter seg.

[ekte nick]

Jeg syns du og samboeren bør bestille time på et familierådgivningskontor. Dette bør dere får hjelp til sammen, med noen som er vant til å kunne rådgi i slike problemstillinger.

[AnonymBruker]

Du synes det er helt greit at en stemor ikke snakker til stesønnen sin og helst ikke vil oppholde seg i samme rom som ham?

 

Er det forresten ikke litt påfallende at i _samtlige_ slike tråder så er stebarna uoppdragne, bortskjemte og frekke mens ens egne barn er snille, greie, veloppdragne og stort sett bare snille og gode?

Jeg synes det er like påfallende hvor mye motstand som vises mot steforeldre i slike innlegg. Det kan se ut til at mange mener det alltid er stemor/far som skaper problemene og har ansvaret selv om barna bort i mot er voksne og tydelig har en oppførsel som ikke er ok. Jeg tror de fleste i den alderen er vanskelig å hanskes med, men at det nok er lettere å akseptere ting fra egne barn. Jeg har hatt barn i den alderen, må si det var en prøvelse. jeg tror det største problemet her er forskjellsbehandlingen, det skaper nok mange såre følelser både hos de andre barna og stemoren, noe jeg forstår veldig godt..

Anonymous poster hash: 07099...c9b

[frosken]

Vel og bra, men jeg skjønner godt at TS føler seg sjakk matt når samboeren ikke støtter henne. Det er et kjernepunkt her. Det er kanskje vanlig at en 16- åring slenger emballasje i trappa, men er også vanlig at begge foreldrene er samstemte i at man skal rydde etter seg.

Jeg mener hovedproblemet er at samboerne tydeligvis ikke har forhandlet ordentlig seg i mellom mht hvordan ting skal fungere i deres felles hjem. Sekstenåringen høres ut til å oppføre seg omtrent så dårlig som en god del andre på hans alder gjør, noe som forverres av at faren er usedvanlig grenseløs og stemoren ganske fiendtlig innstilt.

 

Hvis de har mulighet til det, så tror jeg særbo ville vært en fordel inntil alle ungdommene er gamle nok til å flytte hjemmefra.

[frosken]

Jeg syns du og samboeren bør bestille time på et familierådgivningskontor. Dette bør dere får hjelp til sammen, med noen som er vant til å kunne rådgi i slike problemstillinger.

Godt forslag!

[frosken]

 

Jeg tror de fleste i den alderen er vanskelig å hanskes med, men at det nok er lettere å akseptere ting fra egne barn.

 

Jeg har hatt barn i den alderen, må si det var en prøvelse. jeg tror det største problemet her er forskjellsbehandlingen, det skaper nok mange såre følelser både hos de andre barna og stemoren, noe jeg forstår veldig godt..

Anonymous poster hash: 07099...c9b

 

Mener du virkelig at fars inngåelse av samboerskap skal bety at en 13-14 åring mister de goder han vanligvis har fått fra sin far fordi hans stemor ikke har økonomi til å gi sine barn det samme?

 

For ordens skyld, jeg mener at faren i denne tråden virker grenseløs og at det neppe er klokt å overøse sin sønn med dyre gaver. Allikevel mener jeg at det er urimelig om det er stemors økonomi som skal være årsaken til en endring; en evt. endring må være motivert i at far selv ønsker at sønnens aktivitet skal medføre et lavere forbruk økonomisk sett.

[AnonymBruker]

Man _bør_ ikke slenge ting fra seg på gulvet når man er 16, men det er ikke akkurat veldig uvanlig at 16-åringer allikevel gjør det...

 

Jeg er ikke enig i at det nødvendigvis er rimelig at alle barna skal behandles likt i forhold til gaver når et samboerskap er inngått etter at ungene er blitt ganske store.  Jeg kan ikke se at det ville blitt noe bedre om faren sluttet å være så ekstremt generøs i forhold til sønnen fordi samboeren hadde to døtre som legger merke til forskjellen i gaver til dem og ham. Døtrene er tydeligvis over 16 år gamle og fullt ut i stand til å forstå at forskjeller i inntekt også medfører forskjeller i anledning til å kjøpe ting.

Jeg tror det er veldig sårt for både stemoren og barna hennes at samboers sønn får mye mer. Slik jeg ser det skal de fungere som en familie alle sammen, noe som er naturlig i en slik situasjon og bør være noe å jobbe i mot. Da virker en slik forskjellsbehandling veldig negativt og lite rettferdig. Jeg kan ikke helt se hvordan dette kan fungere i lengden og ble veldig overasket over at du mener det er greit for hennes barn å bo under slike forhold.

 

Anonymous poster hash: 07099...c9b

[AnonymBruker]

Mener du virkelig at fars inngåelse av samboerskap skal bety at en 13-14 åring mister de goder han vanligvis har fått fra sin far fordi hans stemor ikke har økonomi til å gi sine barn det samme?

 

For ordens skyld, jeg mener at faren i denne tråden virker grenseløs og at det neppe er klokt å overøse sin sønn med dyre gaver. Allikevel mener jeg at det er urimelig om det er stemors økonomi som skal være årsaken til en endring; en evt. endring må være motivert i at far selv ønsker at sønnens aktivitet skal medføre et lavere forbruk økonomisk sett.

ja, jeg mener virkelig at alle barna skal behandles likt når de flytter sammen. Det du beskriver høres ut som om de egentlig ikke bor sammen og deler økonomi og hus. 

Det er jo ofte slik i familier at den ene tjener mindre, synes ikke det skal gå utover barna. Det hadde stilt seg annerledes hvis de ikke bodde sammen, men bare var kjærester. Jeg tror det blir vanskelig å få til et samhold og følelse av familie under slike forhold.

 

Anonymous poster hash: 07099...c9b

[AnonymBruker]

Mener du virkelig at fars inngåelse av samboerskap skal bety at en 13-14 åring mister de goder han vanligvis har fått fra sin far fordi hans stemor ikke har økonomi til å gi sine barn det samme?

 

For ordens skyld, jeg mener at faren i denne tråden virker grenseløs og at det neppe er klokt å overøse sin sønn med dyre gaver. Allikevel mener jeg at det er urimelig om det er stemors økonomi som skal være årsaken til en endring; en evt. endring må være motivert i at far selv ønsker at sønnens aktivitet skal medføre et lavere forbruk økonomisk sett.

Eller at stefar bidrar til gaver til alle barna, ikke bare sin egen. Sannsynligvis for at det er mulig er vel større enn at stemors økonomi fører til store endringer for gutten som vanligvis får disse godene. Jeg mener at i en familie bidrar begge etter evne og drar sammen.

Anonymous poster hash: 07099...c9b

[frosken]

 

Jeg tror det er veldig sårt for både stemoren og barna hennes at samboers sønn får mye mer. Slik jeg ser det skal de fungere som en familie alle sammen, noe som er naturlig i en slik situasjon og bør være noe å jobbe i mot. Da virker en slik forskjellsbehandling veldig negativt og lite rettferdig. Jeg kan ikke helt se hvordan dette kan fungere i lengden og ble veldig overasket over at du mener det er greit for hennes barn å bo under slike forhold.

 

Anonymous poster hash: 07099...c9b

 

Det er jo ikke snakk om barn, men ungdommer over 16 år. De er voksne nok til å skjønne at ulik inntekt vil gi ulike muligheter til å kjøpe ting, i tillegg står moren deres for andre holdninger på dette området enn  hennes samboer, slik at hun vil vel uansett ikke synes det er ok med et slikt forbruk som samboeren legger opp til. Stesønnen bor der bare halvparten av tiden, mens de to eldste bor der hele tiden. Dette høres uansett ikke ut til å være noen som helst slags sammensveiset familie, dette er to familier under ett tak, slik jeg ser det.

 

Jeg tenker at den som har det verst i denne situasjonen er den "forhatte" sekstenåringen, som verken får god veiledning fra sin far eller blir møtt med ok holdning av sin stemor. I tillegg føler han seg neppe "på nett" med sine to stesøsken.

 

For øvrig synes jeg det mest konstruktive forslaget i tråden hittil er familierådgivning.

[AnonymBruker]

Mener du virkelig at fars inngåelse av samboerskap skal bety at en 13-14 åring mister de goder han vanligvis har fått fra sin far fordi hans stemor ikke har økonomi til å gi sine barn det samme?

 

For ordens skyld, jeg mener at faren i denne tråden virker grenseløs og at det neppe er klokt å overøse sin sønn med dyre gaver. Allikevel mener jeg at det er urimelig om det er stemors økonomi som skal være årsaken til en endring; en evt. endring må være motivert i at far selv ønsker at sønnens aktivitet skal medføre et lavere forbruk økonomisk sett.

 

Dette burde kanskje begge de voksne ha avklart før de ble samboere.

Anonymous poster hash: da07b...702

[frosken]

 

Dette burde kanskje begge de voksne ha avklart før de ble samboere.

Anonymous poster hash: da07b...702

 

Det burde de så avgjort.

[AnonymBruker]

Det er jo ikke snakk om barn, men ungdommer over 16 år. De er voksne nok til å skjønne at ulik inntekt vil gi ulike muligheter til å kjøpe ting, i tillegg står moren deres for andre holdninger på dette området enn  hennes samboer, slik at hun vil vel uansett ikke synes det er ok med et slikt forbruk som samboeren legger opp til. Stesønnen bor der bare halvparten av tiden, mens de to eldste bor der hele tiden. Dette høres uansett ikke ut til å være noen som helst slags sammensveiset familie, dette er to familier under ett tak, slik jeg ser det.

 

Jeg tenker at den som har det verst i denne situasjonen er den "forhatte" sekstenåringen, som verken får god veiledning fra sin far eller blir møtt med ok holdning av sin stemor. I tillegg føler han seg neppe "på nett" med sine to stesøsken.

 

For øvrig synes jeg det mest konstruktive forslaget i tråden hittil er familierådgivning.

Jeg tror vi bare får si vi er uenige. Men familierådgivning er et bra forslag. Slik jeg ser det er dette  en familie med problemer, og jeg synes ikke 16 åringen ser ut til å lide noe mer enn de andre i familien. Men at noe bør gjøres er vi enige om.

Anonymous poster hash: 07099...c9b

[morsan]

Jeg kan gjerne smøre et par brødskiver til mine barn, men det er ingen som forvener det. Og ja jeg gjør det innimellom som en hyggelig gest.

m!

Dette er vel et typisk eksempel på en ting som er en hyggelig gest overfor egne barn, mens andres barn er bortskjemte om de får samme servicen.

[morsan]

Kanskje må du først klare å gjøre noe med din atferd, før det overhodet er håp om at sekstenåringen også gjør det. Du skrev i ditt første innlegg:

Du kan da ikke mene at dette vil løse noe som helst?

Det er ikke sekstenåringens skyld at dere har ulike oppfatninger mht oppdragelse og hvilke regler som skal gjelde. Det er heller ikke hans skyld at han bor to steder, og at faren hans tjener mer enn deg. Han trenger å endre atferd, men trenger nok også å bli forstått på en mindre moraliserende måte enn det du nå legger opp til.

De fleste ungdommer er hele tiden vitne til at andre får ting de ikke får, eller at noen har mye bedre økonomi enn de selv har. Jeg synes du skal skrinlegge planen om at alle ungdommene skal få like mye gaver og heller fokusere på det å ta vanlig hensyn i hverdagen (som det med dusjingen).

Enig.

[insane13]

Dette er vel et typisk eksempel på en ting som er en hyggelig gest overfor egne barn, mens andres barn er bortskjemte om de får samme servicen.

 

Tror du misforsto litt, det er snakk om hvert eneste måltid HVER eneste dag for stesønn. Og jeg smører sjelden mat til mine barn. Er de sultene så får de ordne det selv.

[morsan]

Tror du misforsto litt, det er snakk om hvert eneste måltid HVER eneste dag for stesønn. Og jeg smører sjelden mat til mine barn. Er de sultene så får de ordne det selv.

Mitt poeng var ikke detaljene som sådan, men at man lettere irriterer seg over andres unger hva enten de er stebarn eller ikke. Det blir som i "min hund, andres bikkjer." Eller som at man typisk reagerer mer negativt på særheter hos svigermor enn egen mor - hun har man jo vokst opp sammen med og kjenner på godt og vondt.