Gå til innhold

Jeg har en vanskelig stedatter


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg blir vel halshugd her inne for å si dette, men min stedatter er rett å slett ufyselig. Både i oppførsel og i utseende. Hun er bare elleve år, men oppfører seg som en fireåring. Visst hun ikke får viljen sin så skriker hun og legger seg ned på golvet.Hun klager å sutrer på alt og dette beynnger å gå meg fullstendig på nervene. Jeg blir rett å slett kvalm av hennes dårlige oppførsel.

 

Hun er ganske lik sin mor i måten å være på og se til. Hun har mange kviser i ansiket og hun er rett å slett stygg må jeg si.

 

Slik som det er nå, så går ikke dette lenger, jeg klarer ikke å holde ut. Bør jeg skille meg eller bør jeg snakke mer med faren om dette. Jeg har ingen barn selv og jeg ønsker å være stemor. Men hva er det fornufge å gjøre her?



Anonymous poster hash: fff87...da7
  • Svar 58
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Husfri

    13

  • Kayia

    8

  • AnonymBruker

    7

  • laban

    5

Mest aktive i denne tråden

Skrevet

 

Jeg blir vel halshugd her inne for å si dette, men min stedatter er rett å slett ufyselig. Både i oppførsel og i utseende. Hun er bare elleve år, men oppfører seg som en fireåring. Visst hun ikke får viljen sin så skriker hun og legger seg ned på golvet.Hun klager å sutrer på alt og dette beynnger å gå meg fullstendig på nervene. Jeg blir rett å slett kvalm av hennes dårlige oppførsel.

 

Hun er ganske lik sin mor i måten å være på og se til. Hun har mange kviser i ansiket og hun er rett å slett stygg må jeg si.

 

Slik som det er nå, så går ikke dette lenger, jeg klarer ikke å holde ut. Bør jeg skille meg eller bør jeg snakke mer med faren om dette. Jeg har ingen barn selv og jeg ønsker å være stemor. Men hva er det fornufge å gjøre her?

Anonymous poster hash: fff87...da7

 

Av hensyn til barnet så bør du nok skille deg.

AnonymBruker
Skrevet

Forumtroll. :)

Uff det er så trist at når man har noe på hjertet som man vil dele med andre, så blir man kalt for et forumtroll. Det innlegget er helt seriøst. Jeg sliter veldig med min stedatter nå.

Anonymous poster hash: fff87...da7

Skrevet

Uff det er så trist at når man har noe på hjertet som man vil dele med andre, så blir man kalt for et forumtroll. Det innlegget er helt seriøst. Jeg sliter veldig med min stedatter nå.

Anonymous poster hash: fff87...da7

Det har nettopp vært en tråd om stebarn og det virket på meg som du bare køddet i etterkant av den.

 

Jeg har nemlig meget store problemer med å tro at det voksent menneske går rundt og synes at barn er stygge og ufyselige. Jeg synes ikke du skal fortsette å være sammen med denne mannen og i alle fall ikke få barn med ham - for hans barn sin skyld. 

Skrevet

Skille deg. Du virker ikke moden nok til å gå inn i rollen som et barns bonusmor.

Skrevet

At du reagerer og kommenterer på barnets oppførsel, kan jeg forstå - hvis du ikke har snakket med faren allerede, bør du gjøre det. Om du fremstiller saken riktig og hun virkelig har en ufyselig oppførsel bør det være i alles interesse å forsøke å gjøre noe med dette. Hvis det er negative stemorsfølelser som spiller inn her, bør du nok skille lag med faren. 

 

At du kan finne på å kommentere utseendet og kviseproblemer hos en 11-åring er langt utenfor min fatteevne.

Skrevet (endret)

Du bør gå fra mannen umiddelbart, både for mannen og barnets skyld. Neste gang bør du finne en kjæreste uten barn.

Endret av Kayia
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har jo ikke lyst til å forlate han heller, vi har en god tone i lag, men det er stedatteren min som er problemet her. Jeg prøver å sette grenser for henne og si at hun ikke får oppføre seg sånn, men da blir hun værre.

Anonymous poster hash: fff87...da7

Gjest Ladytron
Skrevet

Stedatteren din har en vanskelig stemor...

Skrevet

Klart 11 åringer kan være ufyselige. Det kan feile dem noe, eller de kan ha fått ræva oppdragelse. Du har full forståelse fra meg at du ikke kommer overens med barnet.

 

Men, når du legger til at hun er 'stygg', skurrer det litt. Hva pokker har utseende hennes med oppførselen å gjøre ? Vil du ikke være stemor for noen du syns er 'stygg' ?

 

Og sist, du legger til 'så hun ligner på mora'. Dette hørtes bittert ut, og du tillegger barnet negative egenskaper fordi det høres ut som du har problemer med exen til mannen din..

 

Få orden på dine egne prioriteringer, finn ut hva som er det egentlige problemet ditt, så får du veie det opp mot hva du mener du har med mannen. Stedattra får du neppe gjort noe med

Skrevet

men min stedatter er rett å slett ufyselig. Både i oppførsel og i utseende.

Hun er ganske lik sin mor i måten å være på og se til. Hun har mange kviser i ansiket og hun er rett å slett stygg må jeg si.

 

Jeg har jo ikke lyst til å forlate han heller, vi har en god tone i lag, men det er stedatteren min som er problemet her.

Nei det er du som er problemet. Man snakker ikke slik om små barn, ei heller om mødre til sin manns barn (om man har litt mellom ørene).

 

Ut fra det du skriver ser det ut som samboeren din sliter med å finne bra damer, og jeg syns oppriktig synd på datteren hans.

Skrevet

Jeg mener at når hun er elleve år, så burde hun absolutt lære seg hvordan man oppfører seg mot andre. Hun er stor nok til å vite hva som er rett å galt. Og såpass forventer jeg av henne.

Skrevet

Her synes jeg det anstendige av deg å gjøre, er å ta ut skilsmisse og aldri se deg tilbake. Det er trist hvis 11-åringen må vokse opp sammen med noen som synes hun er ufyselig å se på og sikkert oppfører seg deretter mot henne. Så gjør henne og faren en siste tjeneste: gi de sjansen til å finne seg et familiemedlem som har litt mer mellom ørene enn deg.

 

Eller: Ja, ta dette opp med faren, akkurat sånn som du skriver det her, så skal du se at avgjørelsen om å flytte ut blir tatt for deg :-)

Skrevet

Her synes jeg det anstendige av deg å gjøre, er å ta ut skilsmisse og aldri se deg tilbake. Det er trist hvis 11-åringen må vokse opp sammen med noen som synes hun er ufyselig å se på og sikkert oppfører seg deretter mot henne. Så gjør henne og faren en siste tjeneste: gi de sjansen til å finne seg et familiemedlem som har litt mer mellom ørene enn deg.

 

Eller: Ja, ta dette opp med faren, akkurat sånn som du skriver det her, så skal du se at avgjørelsen om å flytte ut blir tatt for deg :-)

Men jeg ønsker ikke å svikte han, jeg har lovet han at jeg og han skal stå i sammen resten av livet. Men jeg tenker at stedatteren min bare må vokse opp og lære seg å akseptere meg og faren hennes. Jeg kan jo prøve å snakke med henne om det.

Gjest Annve
Skrevet

Men jeg ønsker ikke å svikte han, jeg har lovet han at jeg og han skal stå i sammen resten av livet. Men jeg tenker at stedatteren min bare må vokse opp og lære seg å akseptere meg og faren hennes. Jeg kan jo prøve å snakke med henne om det.

Jeg sliter litt med å ta dette alvorlig, selv om du hevder at du er seriøs. Det hadde vært lettere for meg å ta deg seriøs om du ikke hadde dratt inn dette med kviser og utseende. Men jeg skal ta deg på alvor når jeg svarer deg..

Det kan være utfordrende med stebarn, og alle er ikke englebarn. Barn enten de er egne eller andres kan være både uoppdraagende og vanskelige. Man behøver ikke alltid føle kjærlighet, men man skal alltid føle respekt for barnet.  Og jeg er ikke opptatt av at man på død og liv skal være venner med barnas mor, hvis det ikke fungerer.

Jeg tror heller ikke på at stemor skal komme etter barna i ett og alt, og at ungene skal styre skuta til enhver tid. Men det jeg tror på er at man skal respektere barna til partneren sin, og det gjør du ikke ved å kalle henne stygg og kvisete.

Jeg er tllhenger av å vente med de helt store omveltningene for barna til de er voksne. Og der mener jeg bestemt at barnas ve og vel må komme først. Man tar for eksempel ikke med barna og flytter til en annen by mot barnas vilje for å tilfredstille sine egne behov med nye partner.

En 11 åring er fremdeles et barn, du kan ikke forvente at hun til enhver tid skal være høflig og perfekt.

Du kan velge om du vil ha en fiende eller en ny venn. Denne jenta vil enten vokse opp og mislike deg, eller du kan velge å snu og ta ditt ansvar og jobbe med dine egne negative følelser ovenfor henne.

Skrevet

Men jeg tenker at stedatteren min bare må vokse opp og lære seg å akseptere meg og faren hennes. Jeg kan jo prøve å snakke med henne om det.

Snakk med faren. Så får han evt. formidle det dere blir enige om, til datteren. Det er han (og moren) som har oppdragerrollen.

Og dropp temaet om likhet mellom mor og datter, enten det gjelder oppførsel eller utseende.

Du tror vel ikke for alvor at det kommer noe godt ut av at en prepubertal jentunge irettesettes av stemoren sin?

Skrevet

Snakk med faren. Så får han evt. formidle det dere blir enige om, til datteren. Det er han (og moren) som har oppdragerrollen.Og dropp temaet om likhet mellom mor og datter, enten det gjelder oppførsel eller utseende.Du tror vel ikke for alvor at det kommer noe godt ut av at en prepubertal jentunge irettesettes av stemoren sin?

jeg mener at hun bør settes på plass, når faren behandler henne som en prinsesse og gir henne alt hun peker på , så føler jeg at jeg må gripe inn og være mer streng mot henne.

Gjest Gargamel
Skrevet

 

Jeg blir vel halshugd her inne for å si dette, men min stedatter er rett å slett ufyselig. 

Anonymous poster hash: fff87...da7

 

Det gikk som det måtte gå. Du ble halshugd.

AnonymBruker
Skrevet

Og stedatteren har en vanskelig stemor.



Anonymous poster hash: 90ad3...832
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.

×
×
  • Opprett ny...