Gå til innhold

Jeg har en vanskelig stedatter


Anbefalte innlegg

jeg mener at hun bør settes på plass, når faren behandler henne som en prinsesse og gir henne alt hun peker på , så føler jeg at jeg må gripe inn og være mer streng mot henne.

Med bakgrunn i det du spør om i åpningsinnlegget; "bør jeg skille meg" blir jeg (om dette er et seriøst innlegg) bare mer og mer sikker på at svaret er "Ja - du bør skille deg!!".

 

Jeg syns måten du formulerer deg på (jenta er kvisete og stygg, ufyselig, du blir kvalm, han behandler henne som en prinsesse, hun får alt hun peker på, du må gripe inn og være streng etc) og den manglende refleksjonen etter svar fra andre her inne tyder på at hverken barnet, faren eller du har godt av dette familielivet.

 

Å skape en nyfamilie er en krevende øvelse, og selv er jeg ikke tilhenger av at barn skal styre alle sider ved voksenlivet/ familien, men du går for langt både i dine karakteristika av faren og datteren hans og måten du tenker problemløsning på virker for meg problemakselererende. Jeg tror du kommer til å lage mye støy om dere fortsetter å bo sammen, og jeg tror dette vil bidra til å skape dårlige oppvekstvilkår for jenta.

 

Flytt, og bli godt kjent med mannen (og evt barn mannen skulle ha) før du flytter sammen med noen neste gang.

 

Lykke til.

Endret av Kayia

Fortsetter under...

  • Svar 58
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Husfri

    13

  • Kayia

    8

  • AnonymBruker

    7

  • laban

    5

Mest aktive i denne tråden

Jeg mener at hun bør settes på plass, når faren behandler henne som en prinsesse og gir henne alt hun peker på , så føler jeg at jeg må gripe inn og være mer streng mot henne.

Og jeg tror altså ikke at det vil gjøre situasjonen deres noe bedre. Uansett hvor "rett" du har i at hun burde vært oppdratt annerledes.

Ut fra det du skriver ser det ut som samboeren din sliter med å finne bra damer, og jeg syns oppriktig synd på datteren hans.

 

:D Dagens beste!  ;)

 

Jeg mener at når hun er elleve år, så burde hun absolutt lære seg hvordan man oppfører seg mot andre. Hun er stor nok til å vite hva som er rett å galt. Og såpass forventer jeg av henne.

 

Hun er 11 år, og mange år fra å være voksen, forstandig og fullt ut i stand til å skille mellom 'bør gjøre' og 'gjøre'. Hun skal fremdeles lære god oppførsel av voksne, ansvarlige mennesker, men jeg tror ikke en stemor med disse holdningene som kommer frem her evner noe i så måte.

jeg mener at hun bør settes på plass, når faren behandler henne som en prinsesse og gir henne alt hun peker på , så føler jeg at jeg må gripe inn og være mer streng mot henne.

 

Det har du ingen rett til.

 

Og, like it or not, hun er nok farens prinsesse. Kanskje det er litt av problemet ditt? ^_^

Dette innlegget oser av forakt for barnet, og jeg antar at det merkes godt i hverdagen også. Du er et voksent menneske og bør ta en alvorsprat med deg selv om hva du holder på med. Hun er et barn, og det som skjer i livet hennes hver dag og hver uke er med på å forme hvem hun skal vokse opp til å bli.  Hun må være en del av denne familien om hun vil eller ikke. Du kan vel tenke deg selv hvordan det føles å bli sendt til sin far når det er en stemor der som ikke liker henne og synes hun er en drittunge, og hva det gjør med henne på sikt. Hvis du har et oppriktig ønske om å få et bedre forhold til ungen bør du søke hjelp med å rydde i følelsene du har, og hvis du ikke er villig til det er det best for alle om du går fra ham og satser på en mann uten barn neste gang.

Annonse

Jeg mener at min stedatter bør lære seg manerer og allmenn folkeskikk. Den oppførselen som hun viser går ikke ann.

Husk at barn ikke lærer av det som blir sagt, men av det de ser (det andre gjør).

 

Dersom du virkelig ønsker ny og bedre tone i hjemmet bør du starte med deg selv. Jeg syns både holdningene du formidler i denne tråden og måten du formidler dem på vitner om - nettopp - dårlig folkeskikk og svak respekt for sine nærmeste.

Endret av Kayia

Husk at barn ikke lærer av det som blir sagt, men av det de ser (det andre gjør).

 

Dersom du virkelig ønsker ny og bedre tone i hjemmet bør du starte med deg selv. Jeg syns både holdningene du formidler i denne tråden og måten du formidler dem på vitner om - nettopp - dårlig folkeskikk og svak respekt for sine nærmeste.

Men jeg har ønsket av og til at hun skal flytte til sin mor, så jeg og faren ikke har ansvaret for henne mer. Jeg har snakket med moren hennes og hun virker veldig ilter og, så det går nok i arv.

Men jeg har ønsket av og til at hun skal flytte til sin mor, så jeg og faren ikke har ansvaret for henne mer. Jeg har snakket med moren hennes og hun virker veldig ilter og, så det går nok i arv.

 

Så forferdelig for barnet å ikke være ønsket. Klarer du å sette deg inn i hvordan det må være??

Så forferdelig for barnet å ikke være ønsket. Klarer du å sette deg inn i hvordan det må være??

Jeg har prøvd så godt jeg kan, men jeg synest det er vannskeligt når hun hele tiden skal klage og syte for det minste ting. Jeg har sagt til hun at hun må lære seg at hun ikke alltid kan få viljen sin. Men da kjefter hun meg huden full. Jeg prøver å være rolig men det er vannskeligt pågrunn av hennes voldsomme sinne.

Jeg har prøvd så godt jeg kan, men jeg synest det er vannskeligt når hun hele tiden skal klage og syte for det minste ting. Jeg har sagt til hun at hun må lære seg at hun ikke alltid kan få viljen sin. Men da kjefter hun meg huden full. Jeg prøver å være rolig men det er vannskeligt pågrunn av hennes voldsomme sinne.

Kanskje det er sånn man blir av å leve sammen med noen som man skjønner ikke er glad i seg/vil en vel? Jeg tror jeg også kunne blitt sint og lei meg på grunn av det, og brukt enda mer energi på å komme nærmere pappaen min som iallfall viser han er glad i meg. Denne kampen kan du ikke vinne. Er det helt utelukket for deg å gå fra mann og stedatter?   

Men jeg har ønsket av og til at hun skal flytte til sin mor, så jeg og faren ikke har ansvaret for henne mer. Jeg har snakket med moren hennes og hun virker veldig ilter og, så det går nok i arv.

Jeg tviler på at du er seriøs, siden du stadig prøver å gjenopplive tråden ved å gjenta de samme tingene om igjen, uten å reagere på svarene du får. Alle har rådet deg til å trekke deg ut eller ligge lavt og evt. ta saken opp med faren.

Hvis det er slik å forstå at hun bor fast / mest hos dere, synes jeg det er rart at du ikke nevnte det i startinnlegget?

Jeg er sikker på at "ilter" er en treffende betegnelse på samtalen mellom deg og moren. Og jeg tror ikke sistnevnte hadde hele skylden. Du ordlegger deg like diplomatisk og respektfullt som et barn i trassalderen. (Grammatisk også, men det skal jeg la ligge - selv om det får meg til å tro at du er en ungdom som har det festlig.)

Annonse

Jeg tviler på at du er seriøs, siden du stadig prøver å gjenopplive tråden ved å gjenta de samme tingene om igjen, uten å reagere på svarene du får. Alle har rådet deg til å trekke deg ut eller ligge lavt og evt. ta saken opp med faren.Hvis det er slik å forstå at hun bor fast / mest hos dere, synes jeg det er rart at du ikke nevnte det i startinnlegget?Jeg er sikker på at "ilter" er en treffende betegnelse på samtalen mellom deg og moren. Og jeg tror ikke sistnevnte hadde hele skylden. Du ordlegger deg like diplomatisk og respektfullt som et barn i trassalderen. (Grammatisk også, men det skal jeg la ligge - selv om det får meg til å tro at du er en ungdom som har det festlig.)

Jeg ønsker ikke å svikte mannen min pågrunn av at han og jeg har funnet tonen i lag, derfor ønsker jeg ikke å forlate han. Men høres det ut som en god ide at jeg kan overtale han til å la sin datter bo hos sin mor?

Jeg ønsker ikke å svikte mannen min pågrunn av at han og jeg har funnet tonen i lag, derfor ønsker jeg ikke å forlate han. Men høres det ut som en god ide at jeg kan overtale han til å la sin datter bo hos sin mor?

 

Overtale ham til å ofre datteren sin for å være sammen med deg? Helt utrolig trist for datteren, må jeg si. Om hun ønsker å flytte til sin mor, så er det en annen sak. (Og håper hun får bedre behandling der).  

 

Jeg må bare spørre - du må jo ha visst hvordan datteren var (dvs hva du synes om henne) da du giftet deg med mannen? Hvis dere ikke var gift kunne dere jo bodd på hvert deres sted til datteren var voksen, eller til dere hadde blitt ordentlig kjent?  

Men høres det ut som en god ide at jeg kan overtale han til å la sin datter bo hos sin mor?

Den beste ideen er å avslutte denne tråden. Du tar ikke til deg råd, og jeg tror Laban har rett i årsaken til dette, nemlig at problemstillingen kun er reell i ditt hode...

Men høres det ut som en god ide at jeg kan overtale han til å la sin datter bo hos sin mor?

Det er ikke opptil deg å avgjøre hvor datteren skal bo. Hvis du skal nærme deg faren med det du opplever som problematisk, skal du ikke prøve å overtale ham til noe som helst. Tilnærmingen må i så fall være hvordan dere tre skal få det bedre og mindre konfliktfylt sammen, ikke noe angrep på verken datter, far eller mor. Hvis det er såpass dårlig stemning hjemme hos dere som du beskriver, har sannsynligvis faren også en mening om saken.

Jeg er en femten års gammel jente som lagde denne tråden. Grunnen til det er fordi at jeg kjeder meg.

Så trist å velge å oppholde seg på dol når man er en 15 år gammel person som kjeder seg. Trist om man er en 50 år gammel mann også, det er ikke det... Gå og kjøp deg en bok eller stikk ut i frisk luft du, gjetter det vil gjøre deg godt uansett hvem du er!

Endret av Kayia

Jeg er en femten års gammel jente som lagde denne tråden. Grunnen til det er fordi at jeg kjeder meg.

Det ante meg - spesielt da jeg leste setningen "Jeg har sagt til hun at hun må lære seg at hun ikke alltid kan få viljen sin."

Du får prøve å gjøre noen norsklekser i stedet ;)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.

×
×
  • Opprett ny...