Hevnet seg på sine fiender.

[stjernestøv]

Dette er hans opplevelse, og hverken du eller jeg vet om dette er reelt eller ikke. Noen føler seg ensom om de er sammen med folk eller ikke, og noen sier nei til henvendelser av ulike årsaker. Vi aner ingenting om denne gutten er offer for mobbing eller utestenging, om han har vært en av dem som avviser mennesker som tar kontakt med han eller om han faktisk også er en av dem som gjerne  t e n k e r  at det hadde vært fint med mennesker rundt seg, men som likevel foretrekker eget selskap. Ettersom han visstnok hadde asberger syndrom er det ikke helt urimelig å tenke at denne guttens sterke side har vært folk, relasjoner og det sosiale, og han kan like godt ha vært forsøkt intergrert uten selv å ha greid å håndtere det.

 

Det vi derimot vet er at han er en av dem som syns han kan gå langt over streken og kan true, drepe og skade andre uskyldige mennesker.

Man kan spekulere i så mye, men jeg velger å høre på opplevelsene til hver enkelt. Det er hvordan de ser på det som teller i deres liv.

[stjernestøv]

Hei!

Jo jeg tror mye frustrasjon og massedrap ville vært unngått hvis mennesker ikke mobbet hverandre.

Mye mobbing og hets foregår jo nå på net, og gjør oss alle mer og mer medskyldige, fordi mange greier ikke bære det. Og stå opp mot netthets kunne enhver gjort!! Men i feighet og usunn gruppementalitet greier ikke de fleste voksne mennesker det, de er redd for seg selv?!:-(

Og for de som ikke greier mer, for deres egen del er det nok bedre og ty til våpen, andre skader seg og lider videre i ensomhet.

Våpen har den fordel, at det får ettervirkninger i form av debatt, og det er kanskje massedrapenes eneste fordel.

For meg fins det kun en ting som får meg til å skjelve, djevler av voksne, i hovedsak steforeldre som mishandler sine stebarn. Og det er mye mishandling i Norge, de færreste når til offentligheten, fordi de færreste foreldre blir etterforsket.

Ellers takk for at du stadig setter fokus på meningsfulle temaer stjernestøv:-)

Så filmen om Temple Gradin, gjett om folk lo og gjorde narr av henne for sin annerledeshet? Er så glad hun klarte seg så bra i livet :-) Hun trodde folk trodde hun var dum og det var jo rett, men hun var jo et geni og det vet de nå.

 

Ja det er mye mobbing på nett også, vet om en side på FB og der gjør de narr av denne gutten som drepte folk,de har det veldig morro på bekostning av hans død og andres død. Sønnen min sa "De slutter ikke å mobbe noen selv om de dør".

 

Er nok mye "grums" innad i de norske hjem ja, mye som aldri kommer ut :-(

 

[stjernestøv]

Og de har ingen "skyld" i dette selv?

Hvordan mener du de som blir mobbet og utestengt har ansvar selv?

 

Skal de kle seg likt som alle andre, skal de te seg likt som alle andre for å unngå det?

[Madelenemie]

Så filmen om Temple Gradin, gjett om folk lo og gjorde narr av henne for sin annerledeshet? Er så glad hun klarte seg så bra i livet :-) Hun trodde folk trodde hun var dum og det var jo rett, men hun var jo et geni og det vet de nå.

 

Ja det er mye mobbing på nett også, vet om en side på FB og der gjør de narr av denne gutten som drepte folk,de har det veldig morro på bekostning av hans død og andres død. Sønnen min sa "De slutter ikke å mobbe noen selv om de dør".

 

Er nok mye "grums" innad i de norske hjem ja, mye som aldri kommer ut :-(

 

Hei!

Ok kanskje jeg skal se filmen selv siden den handlet om å være annerledes.

Jeg slapp å bli mobbet, men takket være klassen jeg gikk i, de beskyttet meg mye, selv om jeg ikke ble invitert med på fester etter at vi ble tenåringer, jeg passet ikke inn, men jeg er takknemlig for hvordan de beskyttet meg fra andres overfall og ydmykelser. Det var de populære jentene i klassen jeg var maskot til, og jeg var derfor fredet og trygg, ikke alle er så heldige å få være maskot og beskyttet i klassen, nærmar er annerledes.

[stjernestøv]

Hei!

Ok kanskje jeg skal se filmen selv siden den handlet om å være annerledes.

Jeg slapp å bli mobbet, men takket være klassen jeg gikk i, de beskyttet meg mye, selv om jeg ikke ble invitert med på fester etter at vi ble tenåringer, jeg passet ikke inn, men jeg er takknemlig for hvordan de beskyttet meg fra andres overfall og ydmykelser. Det var de populære jentene i klassen jeg var maskot til, og jeg var derfor fredet og trygg, ikke alle er så heldige å få være maskot og beskyttet i klassen, nærmar er annerledes.

Det var en bra film, og det ligger intervjuer med henne på you tube. Hun er en klok dame :-)

 

Da var du heldig ja og det er bra, godt å høre at det finnes slike mennesker også. Her jeg bor har det alltid vært mye mobbing og er det den dag i dag, og det er veldig vanskelig for folk som flytter hit å komme inn i "klikker". Så de blir ofte ousidere innflyttere også.

[Madelenemie]

Det var en bra film, og det ligger intervjuer med henne på you tube. Hun er en klok dame :-)

 

Da var du heldig ja og det er bra, godt å høre at det finnes slike mennesker også. Her jeg bor har det alltid vært mye mobbing og er det den dag i dag, og det er veldig vanskelig for folk som flytter hit å komme inn i "klikker". Så de blir ofte ousidere innflyttere også.

Hei!

 

Ja jeg forstod ikke hvor heldig jeg var før.

 

men etter at jeg oppdaget hvor mye vi med asperger blir mobbet, så skjønte jeg hvor heldig jeg var.

 

For det var noen som forsøkte de stilte meg spørmsål som jeg svarte ærlig på, også lo de.

 

Da kom jentene i klassen og sa mange ord, sånn at det ble slutt på spørsmålene, de sa også jeg ikke skulle bry meg, noe jeg ikke forstod da var de mente med.

 

17 mai ble jeg stoppet av en far som sa til meg at han aldri hadde turt å si det til meg før, men jeg var den han likte best i klassen :-) Nå har han og jeg mange barn:-) men det rørte meg at han husket meg og likte meg også spurte han, "er du like flink i matematikk i dag også?" Jeg svarte ikke for jeg visste ikke helt hva er så flink, sånt er vanskelig, så jeg smilte bare, og ble usikker, da lo han og ga meg et hardt grep jeg kjente om skulderen, han sa "vi sees" for vi skulle være på samme arrangement, men jeg så han ikke etter det. Like godt, for jeg manglet liksom ord for det meste, men jeg syns det var hyggelig og søtt sagt, jeg trodde ingen husket meg fra barneskolen, for jeg var så mye i min egen verden.

Men ja jeg var heldig med skolen og klassen min:-)

[stjernestøv]

Hei!

 

Ja jeg forstod ikke hvor heldig jeg var før.

 

men etter at jeg oppdaget hvor mye vi med asperger blir mobbet, så skjønte jeg hvor heldig jeg var.

 

For det var noen som forsøkte de stilte meg spørmsål som jeg svarte ærlig på, også lo de.

 

Da kom jentene i klassen og sa mange ord, sånn at det ble slutt på spørsmålene, de sa også jeg ikke skulle bry meg, noe jeg ikke forstod da var de mente med.

 

17 mai ble jeg stoppet av en far som sa til meg at han aldri hadde turt å si det til meg før, men jeg var den han likte best i klassen :-) Nå har han og jeg mange barn:-) men det rørte meg at han husket meg og likte meg også spurte han, "er du like flink i matematikk i dag også?" Jeg svarte ikke for jeg visste ikke helt hva er så flink, sånt er vanskelig, så jeg smilte bare, og ble usikker, da lo han og ga meg et hardt grep jeg kjente om skulderen, han sa "vi sees" for vi skulle være på samme arrangement, men jeg så han ikke etter det. Like godt, for jeg manglet liksom ord for det meste, men jeg syns det var hyggelig og søtt sagt, jeg trodde ingen husket meg fra barneskolen, for jeg var så mye i min egen verden.

Men ja jeg var heldig med skolen og klassen min:-)

Så koselig med det på 17 mai

 

Jeg har truffet på folk tidligere...da jeg var ute og festet. Har fått unskyldinger for mobbing og at de ikke visste bedre, en sa han alltid hadde syntes jeg var så søt. Setter pris på at de ser at det de gjorde var galt i ettertid, men vet ikke om det er bare fyllerør. Min sønn har også fått en unskylding på fest, personen sa det var galt av dem å utestenge han og skulle ønske det ikke var sånn. Jeg blir så trist av å tenke tilbake, det var en tid jeg ønsket hevn men vet nå at det ikke er min oppgave. "What you give is what you get" heldigvis

[Madelenemie]

Så koselig med det på 17 mai

 

Jeg har truffet på folk tidligere...da jeg var ute og festet. Har fått unskyldinger for mobbing og at de ikke visste bedre, en sa han alltid hadde syntes jeg var så søt. Setter pris på at de ser at det de gjorde var galt i ettertid, men vet ikke om det er bare fyllerør. Min sønn har også fått en unskylding på fest, personen sa det var galt av dem å utestenge han og skulle ønske det ikke var sånn. Jeg blir så trist av å tenke tilbake, det var en tid jeg ønsket hevn men vet nå at det ikke er min oppgave. "What you give is what you get" heldigvis

Hei!

 

Hvorfor ble du mobbet?

 

Du har jo ikke asperger.

 

Jeg tror det er sånn at selv om mennesker sier ting under alkoholpåvirkning så er det kanskje først da de tørr si det? Det sies jo man hører sannheten av fulle folk og barn.

 

Det var en far som ble sparket i hodet til han døde av to ungdommer, dette skjedde i Askim, selv om de kun av fagjury fikk 7 mnd fengsel for drapet så mener jeg at nettopp det at de gjorde dette i alkoholpåvirket tilstand sier mye om deres personlighet, på toppen av det nekter de straffeskyld og påfører ofrene, kone barn, m.fl. store etterlidelser.

 

Det er nok sånn at i alkoholpåvirket tilstand som kommer personligheten frem.

[stjernestøv]

Hei!

 

Hvorfor ble du mobbet?

 

Du har jo ikke asperger.

 

Jeg tror det er sånn at selv om mennesker sier ting under alkoholpåvirkning så er det kanskje først da de tørr si det? Det sies jo man hører sannheten av fulle folk og barn.

 

Det var en far som ble sparket i hodet til han døde av to ungdommer, dette skjedde i Askim, selv om de kun av fagjury fikk 7 mnd fengsel for drapet så mener jeg at nettopp det at de gjorde dette i alkoholpåvirket tilstand sier mye om deres personlighet, på toppen av det nekter de straffeskyld og påfører ofrene, kone barn, m.fl. store etterlidelser.

 

Det er nok sånn at i alkoholpåvirket tilstand som kommer personligheten frem.

Det var nok mange grunner til at jeg ble mobbet, for det første sa de jeg var rar for jeg har nok alltid vært "åndelig" eller "slitt psykisk". Var veldig opptatt av rettferdighet og sa ifra om jeg oppfattet urettferdighet, det var noe å le av det. Ble mer og mer innesluttet, og at min bror var alkoholiker spredte rykter. Men på ungdomsskolen ga jeg mer faen, var spesielt mye med en venninne og de mobbet oss mye. Slengte penger etter oss, for det meste kaldte de oss horer, hun var kjent for å være "lett på tråden", men herregud hun var bare 14 år og voksne folk lå med henne. De trodde jeg og var slik. De holdt oss fast og befølte oss...noen gutter. Det er mye jeg ikke husker også, vi skuket mye for å komme vekk fra det. Heldigvis var det flere outsidere, vi holdt sammen.

 

Men det var ikke bare skolen/elevene/lærerene, det var stort sett hele plassen, vi gikk for å være horer. På min fars arbeidsplass kaldte de oss horer, så han var fortvilet. Det stempelet var vanskelig å bli kvitt, folk prøvde til og med å kjøpe oss...men vi var ikke horer

 

Vi ruset oss mye for å komme vekk, det var et Helvete. Og da var vi rusmissbrukere og, det gjorde ikke saken bedre. Vi oppsøkte miljøer hvor vi ble godtatt...rusmiljø. Etter at jeg traff min mann sluttet jeg å ruse meg, da var jeg 19 år. Gikk på fest av og til men ingen misbruk, kan vel si han reddet meg på en måte. Men ryktene levde videre, og da jeg ble gravid kom BV inn i bildet....jeg var jo rusmissbruker og hadde nervetrøbbel. Da begynte en ny arena i mitt liv, ungene har betydd ALT.

 

Men det ble mange utfordringer fremover.

 

Jeg liker ikke alkohol så godt lenger, liker heller ikke fulle folk.

[christensen1365381166]

ikke lett det når du har en diagnose som gjør deg annerledes.

 

Men kan man da kreve at fremmede at de skal ta seg av deg?

[stjernestøv]

Men kan man da kreve at fremmede at de skal ta seg av deg?

Av meg? Tror du dette dreier seg om meg? Nei ingen skal ta seg av meg! Og jeg har aldri forventet at noen skal ta seg av meg, jeg klarer meg fint selv takk.

 

Her snakker jeg om barn og ungdommer med ulike problemer og diagnoser, de har rett til et godt liv de og. Og jeg mener at barnehagene og skolene OG foreldrene har noe å si her, alle barn bør bli godtatt som de er. Men til Helvete med dem sant? Det er nok selvforskyldt pga deres oppførsel, da skyver man folk fra seg når man ikke er normal, sant?

[christensen1365381166]

Av meg? Tror du dette dreier seg om meg? Nei ingen skal ta seg av meg! Og jeg har aldri forventet at noen skal ta seg av meg, jeg klarer meg fint selv takk.

 

Selvfølgelig mente jeg ikke *deg* spesielt. Man hvis "man" har problemer kan man ikke kreve at fremmede skal ta spesielle hensyn til en.

 

Her snakker jeg om barn og ungdommer med ulike problemer og diagnoser, de har rett til et godt liv de og. Og jeg mener at barnehagene og skolene OG foreldrene har noe å si her, alle barn bør bli godtatt som de er. Men til Helvete med dem sant? Det er nok selvforskyldt pga deres oppførsel, da skyver man folk fra seg når man ikke er normal, sant?

 

 

Nei. La meg sitere hva tonie skrev på side 2:

 

Enkelte mennesker er det veldig vanskelig å inkludere selv om man både vil og prøver. Det krever en viss tilpasningsvilje og evne fra deres side også, og noen er så spesielle at det blir vanskelig å få til en type kontakt begge parter får noe ut av. Det er ikke så lett som det høres ut å inkludere alle akkurat så mye som de egentlig ønsker og trenger for å bli fornøyde. 

Endret 25. mai 2014 av christensen1365381166

[Madelenemie]

Det var nok mange grunner til at jeg ble mobbet, for det første sa de jeg var rar for jeg har nok alltid vært "åndelig" eller "slitt psykisk". Var veldig opptatt av rettferdighet og sa ifra om jeg oppfattet urettferdighet, det var noe å le av det. Ble mer og mer innesluttet, og at min bror var alkoholiker spredte rykter. Men på ungdomsskolen ga jeg mer faen, var spesielt mye med en venninne og de mobbet oss mye. Slengte penger etter oss, for det meste kaldte de oss horer, hun var kjent for å være "lett på tråden", men herregud hun var bare 14 år og voksne folk lå med henne. De trodde jeg og var slik. De holdt oss fast og befølte oss...noen gutter. Det er mye jeg ikke husker også, vi skuket mye for å komme vekk fra det. Heldigvis var det flere outsidere, vi holdt sammen.

 

Men det var ikke bare skolen/elevene/lærerene, det var stort sett hele plassen, vi gikk for å være horer. På min fars arbeidsplass kaldte de oss horer, så han var fortvilet. Det stempelet var vanskelig å bli kvitt, folk prøvde til og med å kjøpe oss...men vi var ikke horer

 

Vi ruset oss mye for å komme vekk, det var et Helvete. Og da var vi rusmissbrukere og, det gjorde ikke saken bedre. Vi oppsøkte miljøer hvor vi ble godtatt...rusmiljø. Etter at jeg traff min mann sluttet jeg å ruse meg, da var jeg 19 år. Gikk på fest av og til men ingen misbruk, kan vel si han reddet meg på en måte. Men ryktene levde videre, og da jeg ble gravid kom BV inn i bildet....jeg var jo rusmissbruker og hadde nervetrøbbel. Da begynte en ny arena i mitt liv, ungene har betydd ALT.

 

Men det ble mange utfordringer fremover.

 

Jeg liker ikke alkohol så godt lenger, liker heller ikke fulle folk.

Hei!

Jeg får vondt av å lese den urett som rammet deg og din venn da dere var barn,

Du er et godt og prinsippfast og modig menneske, det er slike egenskaper verden trenger.

Fordi det fins lite av det og lite mot, går det som det går.

Takk for at du orket dele så vonde ting med meg,

Man orker som voksen mer for barn enn for seg selv, krefter for å stå opp for noen, kommer fra ukjente steder.

Jeg er glad dine barn har deg!

[stjernestøv]

Selvfølgelig mente jeg ikke *deg* spesielt. Man hvis "man" har problemer kan man ikke kreve at fremmede skal ta spesielle hensyn til en.

 

 

Nei. La meg sitere hva tonie skrev på side 2:

 

Enkelte mennesker er det veldig vanskelig å inkludere selv om man både vil og prøver. Det krever en viss tilpasningsvilje og evne fra deres side også, og noen er så spesielle at det blir vanskelig å få til en type kontakt begge parter får noe ut av. Det er ikke så lett som det høres ut å inkludere alle akkurat så mye som de egentlig ønsker og trenger for å bli fornøyde. 

Til Helvete med alle barna som sliter da, de er så veldig vanskelig å inkludere. La dem gå for seg selv hele barndommen og resten av livet, de passer ikke inn!

 

Det jeg mener er at mennesker bør LÆRE å bry seg om hverandre.

[christensen1365381166]

Til Helvete med alle barna som sliter da, de er så veldig vanskelig å inkludere. La dem gå for seg selv hele barndommen og resten av livet, de passer ikke inn!

 

Det jeg mener er at mennesker bør LÆRE å bry seg om hverandre.

 

Det er alltid lurt å være realistisk.

[stjernestøv]

Hei!

Jeg får vondt av å lese den urett som rammet deg og din venn da dere var barn,

Du er et godt og prinsippfast og modig menneske, det er slike egenskaper verden trenger.

Fordi det fins lite av det og lite mot, går det som det går.

Takk for at du orket dele så vonde ting med meg,

Man orker som voksen mer for barn enn for seg selv, krefter for å stå opp for noen, kommer fra ukjente steder.

Jeg er glad dine barn har deg!

Tusen takk for gode ord

 

Ja, når det gjelder barna får man krefter, tror det er kjærlighet...den er ærlig og usminket.

[Madelenemie]

Til Helvete med alle barna som sliter da, de er så veldig vanskelig å inkludere. La dem gå for seg selv hele barndommen og resten av livet, de passer ikke inn!

 

Det jeg mener er at mennesker bør LÆRE å bry seg om hverandre.

Hei!

Hold fast på idealene, selv om hele verden går i mot. De går imot fordi de rører ved sin egen begrensning, sitt hovmod.

Da mange som mener noe, selv var mobbere, forsøker mange slike voksne å rettferdiggjøre sin trakassering av andre...

Istedet for å se hvor simpel man er...og var. Si unnskyld, beklager... Fortsetter de sine overgrep og sin trakassering.

Det er ikke det barns ansvar og skyld som blir mobbet, men barna som mobber, og verre bak dem, foreldrene som står, med sin ukunnskap og dårlige foreldrerolle. De ser ikke sitt ansvar, tar ikke grep.

[Madelenemie]

Tusen takk for gode ord

 

Ja, når det gjelder barna får man krefter, tror det er kjærlighet...den er ærlig og usminket.

Hei!

Den er ærlig:-) og jeg skjønner ofte ikke at du ikke har asperger :-)

[stjernestøv]

Det er alltid lurt å være realistisk.

Ja den der strofen blir visst aldri brukt opp. I mitt neste liv skal jeg bo på en an planet der kjærligheten råder, det skal bli himmelsk. Det er synd, men ting virker så håpløst her på jorden. Men det blir vel bedre etter mange tusen år fremover...forhåpentligvis.

[christensen1365381166]

Ja den der strofen blir visst aldri brukt opp. I mitt neste liv skal jeg bo på en an planet der kjærligheten råder, det skal bli himmelsk. Det er synd, men ting virker så håpløst her på jorden. Men det blir vel bedre etter mange tusen år fremover...forhåpentligvis.

 

Hva gjør du selv for å inkludere andre, sånn helt konkret i hverdagen?