Jeg trives ikke i mitt eget hjem.

[AnonymBruker]

Jeg trives ikke i hjemmet mitt!

Jeg er en kvinne som bor sammen med en mann som har barn fra før.

Dette barnet er snart 19 år. Hun bor fast hos oss.

Hun har ikke noen spesiell god kontakt med sin mor, så hun er der sjelden.Bare på middag en sjelden gang.

Jeg og jenta har ikke så godt forhold.

Dette fordi både mora og faren ikke ville vi skulle ha godt forhold gjennom flere år.

De var sjalu på oss; fordi vi i starten av stemor/stedatter-forholden hadde et fantastisk godt forhold.

Det ble til at de ødela vårt gode forhold.

Jeg har prøvd masse for å rette opp i dette, men forholdet er ødelagt.

Hverken hun eller jeg trives i hverandres selskap.

Jenta har ikke klart å gjennomføre hverken ungdomsskole eller videregående skole på noen god måte.

Veldig mye skulking og dårlige karakterer står i papirene til hennes.

Hun sover mye om dagene og er våken om natta.

Hun har ikke noen jobb, og får de fleste penger som hun trenger av faren.

Som stemor har jeg veldig lite å si i denne sammenhengen.

Jeg bør si minst mulig om situasjonen og også gi minst mulig misnøye om hele greia.

For å være ærlig så er jeg nå piss lei av jenta og situasjonen.

Jeg er piss lei av hun ikke ordner seg jobb.

Jeg er piss lei av faren tolererer dette.

Jeg er piss lei av ligger og sover når vi kommer hjem fra jobb.

Piss lei av at hun bare slenger fra seg klærne på golvet.

Jeg har sluttet å vaske klærne hennes. Men faren gjør det.

Jeg er piss lei over at faren gir henne så mye penger at hun ikke trenger å jobbe.

Eller at hun ikke gidder å jobbe.

Jeg er piss lei av alle unnskyldninger på at hun ikke får jeg jobb.

Jeg er piss lei av at hun bor hos oss.

Og piss lei av at hun sier hun har “soveproblemer”.

Osv…osv…

Jeg har rett og slett jenta og hele situasjonen i vranga!

Jeg mistrives sterkt i mitt eget hjem, og jeg gruer meg hver dag for å komme hjem etter jobb.

Jeg tenker veldig ofte å skilles pga situasjonen.

Men jeg og mannen min er veldig glad i hverandre.

Men som det er nå, så ser det ut som jenta blir boende hos oss i mange år til enda.

Uholdbart for meg akkurat dette.

Hva hadde du gjort hvis du var meg?

Anonymous poster hash: 052c5...b9b Anonymous poster hash: 052c5...b9b Anonymous poster hash: 052c5...b9b

[AnonymBruker]

Jeg trives ikke i hjemmet mitt!

Jeg er en kvinne som bor sammen med en mann som har barn fra før.

Dette barnet er snart 19 år. Hun bor fast hos oss.

Hun har ikke noen spesiell god kontakt med sin mor, så hun er der sjelden.Bare på middag en sjelden gang.

Jeg og jenta har ikke så godt forhold.

Dette fordi både mora og faren ikke ville vi skulle ha godt forhold gjennom flere år.

De var sjalu på oss; fordi vi i starten av stemor/stedatter-forholden hadde et fantastisk godt forhold.

Det ble til at de ødela vårt gode forhold.

Jeg har prøvd masse for å rette opp i dette, men forholdet er ødelagt.

Hverken hun eller jeg trives i hverandres selskap.

Jenta har ikke klart å gjennomføre hverken ungdomsskole eller videregående skole på noen god måte.

Veldig mye skulking og dårlige karakterer står i papirene til hennes.

Hun sover mye om dagene og er våken om natta.

Hun har ikke noen jobb, og får de fleste penger som hun trenger av faren.

Som stemor har jeg veldig lite å si i denne sammenhengen.

Jeg bør si minst mulig om situasjonen og også gi minst mulig misnøye om hele greia.

For å være ærlig så er jeg nå piss lei av jenta og situasjonen.

Jeg er piss lei av hun ikke ordner seg jobb.

Jeg er piss lei av faren tolererer dette.

Jeg er piss lei av ligger og sover når vi kommer hjem fra jobb.

Piss lei av at hun bare slenger fra seg klærne på golvet.

Jeg har sluttet å vaske klærne hennes. Men faren gjør det.

Jeg er piss lei over at faren gir henne så mye penger at hun ikke trenger å jobbe.

Eller at hun ikke gidder å jobbe.

Jeg er piss lei av alle unnskyldninger på at hun ikke får jeg jobb.

Jeg er piss lei av at hun bor hos oss.

Og piss lei av at hun sier hun har “soveproblemer”.

Osv…osv…

Jeg har rett og slett jenta og hele situasjonen i vranga!

Jeg mistrives sterkt i mitt eget hjem, og jeg gruer meg hver dag for å komme hjem etter jobb.

Jeg tenker veldig ofte å skilles pga situasjonen.

Men jeg og mannen min er veldig glad i hverandre.

Men som det er nå, så ser det ut som jenta blir boende hos oss i mange år til enda.

Uholdbart for meg akkurat dette.

Hva hadde du gjort hvis du var meg?

Anonymous poster hash: 052c5...b9b Anonymous poster hash: 052c5...b9b Anonymous poster hash: 052c5...b9b

Dette høres ut som en uholdbar situasjon og jenta trenger omfattende hjelp. Jeg tror det eneste som kan redde dette er hjelp utenifra. Ser ut som både far og datter trenger hjelp iallfall.

Anonymous poster hash: 2bbbf...320

[AnonymBruker]

AnonymBruker, on 26 May 2014 - 12:01, said:

Dette høres ut som en uholdbar situasjon og jenta trenger omfattende hjelp. Jeg tror det eneste som kan redde dette er hjelp utenifra. Ser ut som både far og datter trenger hjelp iallfall.

Anonymous poster hash: 2bbbf...320

Ja. Jeg er enig med at både far og datter trenger hjelp.

Men hva med meg?

Jeg er så innmari sliten av sånn som det er nå.

Jeg ser temmelig mørkt på hele framtida.

Anonymous poster hash: 052c5...b9b

[Gjest Gargamel]

Ingen ting vil forandre seg uten at noen gjør noen forandringer.

 

Det første skrittet kan være at du gir mannen din en klar beskjed om at jenta er voksen og at dere må lage en plan med tidsfrist for når hun skal flytte ut. Jeg vet ikke om hun kan sendes på en folkehøgskole, studier eller jobb.

 

Dere er glad hverandre. Derfor er det greit at han får en tidsbegrenset sjanse til å ordne opp i ting.

[laban]

Jenta har ikke klart å gjennomføre hverken ungdomsskole eller videregående skole på noen god måte. Veldig mye skulking og dårlige karakterer står i papirene til hennes.

Hun sover mye om dagene og er våken om natta.

Hun har ikke noen jobb, og får de fleste penger som hun trenger av faren.

Anonymous poster hash: 052c5...b9b Anonymous poster hash: 052c5...b9b Anonymous poster hash: 052c5...b9b

Er hun helt uten oppfølging fra noe apparat? Verken NAV eller noen andre er inne i bildet? Er det slik at hun har vgs-eksamen, men med dårlig resultat?

Det er ikke særlig smart av foreldrene å finansiere den typen liv for en 19-åring. Hadde det vært mitt barn, hadde jeg ikke godtatt at hun bodde på hotell hos meg uten å bidra verken for fellesskapet eller for å bedre sin egen situasjon.

Har du spurt faren (uten vinkling mot deg / dere, men mot datteren) hva han ser for seg kommer til å skje med henne framover, hvis hun verken søker jobber eller har andre aktiviteter i livet sitt? Tror han at hun plutselig skal bli mer moden og ta opp fag på egen hånd eller få en drømmejobb i fanget?

[Kayia]

1. Jenta har ikke klart å gjennomføre hverken ungdomsskole eller videregående skole på noen god måte.

Veldig mye skulking og dårlige karakterer står i papirene til hennes.

Hun sover mye om dagene og er våken om natta.

Hun har ikke noen jobb, og får de fleste penger som hun trenger av faren.

2. Som stemor har jeg veldig lite å si i denne sammenhengen.

Jeg bør si minst mulig om situasjonen og også gi minst mulig misnøye om hele greia.

3. Jeg mistrives sterkt i mitt eget hjem, og jeg gruer meg hver dag for å komme hjem etter jobb.

Jeg tenker veldig ofte å skilles pga situasjonen.

Men jeg og mannen min er veldig glad i hverandre.

1. Hva er årsaken til dette? Har jenta problem på noe vis? 

 

2. Hvorfor kan ikke du si noe om dette? Tenker du ikke på deg selv som fullverdig medlem i familien?

 

3. Hva sier mannen din når du forteller at du mistrives hjemme og at du gruer deg til å gå hjem fra jobb? Dersom du forteller han dette og han velger å ignorere det syns jeg ikke det er en imponerende kjærlighetsærklæring fra hans side. 

 

Jeg tror dere alle tre trenger felles hjelp utenfra til å sette opp noen regler for hvordan dere skal leve sammen. Kanskje familievernkontoret kan være et fornuftig sted å starte?

[Gjest Xtra]

.

Dette fordi både mora og faren ikke ville vi skulle ha godt forhold gjennom flere år.

De var sjalu på oss; fordi vi i starten av stemor/stedatter-forholden hadde et fantastisk godt forhold.

Det ble til at de ødela vårt gode forhold.

Anonymous poster hash: 052c5...b9b Anonymous poster hash: 052c5...b9b Anonymous poster hash: 052c5...b9b

 

En kan spørre seg om hva slags kjæresteforhold dere har om han virkelig ikke ønsker at du skal ha et godt forhold til datteren hans.

[AnonymBruker]

Jeg trives ikke i hjemmet mitt!

Jeg er en kvinne som bor sammen med en mann som har barn fra før.

Dette barnet er snart 19 år. Hun bor fast hos oss.

Hun har ikke noen spesiell god kontakt med sin mor, så hun er der sjelden.Bare på middag en sjelden gang.

Jeg og jenta har ikke så godt forhold.

Dette fordi både mora og faren ikke ville vi skulle ha godt forhold gjennom flere år.

De var sjalu på oss; fordi vi i starten av stemor/stedatter-forholden hadde et fantastisk godt forhold.

Det ble til at de ødela vårt gode forhold.

Jeg har prøvd masse for å rette opp i dette, men forholdet er ødelagt.

Hverken hun eller jeg trives i hverandres selskap.

 

 

Jeg syntes du skal avslutte forholdet hvis faren ikke rydder opp med hensyn til datteren.

Anonymous poster hash: 8ce64...61c

[AnonymBruker]

Ingen ting vil forandre seg uten at noen gjør noen forandringer.

 

Det første skrittet kan være at du gir mannen din en klar beskjed om at jenta er voksen og at dere må lage en plan med tidsfrist for når hun skal flytte ut. Jeg vet ikke om hun kan sendes på en folkehøgskole, studier eller jobb.

 

Dere er glad hverandre. Derfor er det greit at han får en tidsbegrenset sjanse til å ordne opp i ting.

Jeg er veldig enig med deg med du skriver,og jeg har tenkt i disse baner selv.

Men vet han kommer til å bli helt "skrullete" nå han får en tidsbegrenset sjanse.

Jeg tror han kommer til å reagere sånn fordi han får et krav som henger over han med å få jenta på rett kjøl i løpet av en viss tid.

Hvordan har du villet gått fram med å gi han dette kravet uten at jeg kan risikere å få en mann som går rett i taket for en sånn beskjed?

Anonymous poster hash: 052c5...b9b

[Gjest Gargamel]

Det er synd hvis dere ikke klarer å diskutere sånt på en skikkelig måte.

 

Hvis jeg har en motpart som "går gjennom taket" i en eller annen sammenheng prøver jeg i alle fall for å være rolig, saklig og bestemt selv. Det er kanskje lettere sagt enn gjort når det er ektemannen din det er snakk om.

 

Det er kanskje lurt å ta opp dette med en tredje person til stede som kan passe på at diskusjonen ikke tar helt av. Altså hos en rådgiver av et slag,

Endret 26. mai 2014 av Gargamel

[Lillemus]

Jeg er veldig enig med deg med du skriver,og jeg har tenkt i disse baner selv.

Men vet han kommer til å bli helt "skrullete" nå han får en tidsbegrenset sjanse.

Jeg tror han kommer til å reagere sånn fordi han får et krav som henger over han med å få jenta på rett kjøl i løpet av en viss tid.

Hvordan har du villet gått fram med å gi han dette kravet uten at jeg kan risikere å få en mann som går rett i taket for en sånn beskjed?

Anonymous poster hash: 052c5...b9b

Jeg tror man skal trå meget, meget forsiktig om man skal si til en forelder at h*n må se å få skikk på den voksne ungen sin fordi ektefeller ikke tåler ungen lenger...

[AnonymBruker]

Gargamel, on 26 May 2014 - 23:10, said:

Det er synd hvis dere ikke klarer å diskutere sånt på en skikkelig måte.

Hvis jeg har en motpart som "går gjennom taket" i en eller annen sammenheng prøver jeg i alle fall for å være rolig, saklig og bestemt selv. Det er kanskje lettere sagt enn gjort når det er ektemannen din det er snakk om.

Det er kanskje lurt å ta opp dette med en tredje person til stede som kan passe på at diskusjonen ikke tar helt av. Altså hos en rådgiver av et slag,

Tusen takk for innspill fra deg

Anonymous poster hash: 052c5...b9b

[Kayia]

Jeg tror man skal trå meget, meget forsiktig om man skal si til en forelder at h*n må se å få skikk på den voksne ungen sin fordi ektefeller ikke tåler ungen lenger...

Hehe enig. Forøvrig lukter det kristenmanns blod av denne samlivstråden også...

[Gjest Gargamel]

Hehe enig. Forøvrig lukter det kristenmanns blod av denne samlivstråden også...

 

Jeg er også enig med Lillemus i at man må gå forsiktig frem, men ikke så forsiktig at ingen ting skjer. Jeg synes vinklingen til Laban var bra.

 

Jeg synes vi må la tvilen komme folk til gode når det gjelder trolling. En tråd ble nylig helt ødelagt av feilaktige beskyldninger om trolling.

[Kayia]

Jeg er også enig med Lillemus i at man må gå forsiktig frem, men ikke så forsiktig at ingen ting skjer. Jeg synes vinklingen til Laban var bra.

 

Jeg synes vi må la tvilen komme folk til gode når det gjelder trolling. En tråd ble nylig helt ødelagt av feilaktige beskyldninger om trolling.

Som du kanskje så lenger opp i tråden er jeg uenig med deg i at jenta er voksen og at ansvaret skal ligge på henne. Jeg har selv en på 18, og om 18-19-åringer har problem hjelper man dem, man forlanger ikke som stemor at far får dem til å flytte ut med problemene sine. Nå er det imidlertid en del hull i historien som flere har påpekt og som ts velger å ikke svare på, feks hvorfor og hvordan biologisk mor og far ødela forholdet ts hadde til jenta, og hvorfor ts ikke velger å snakke med mannen sin om hvordan hun har det når de etter sigende har et godt forhold og er glade i hverandre.

 

Jeg har ellers vært en av dem som ikke har vært kjapp til å rope troll her inne, men i det siste har det vært mange tråder som følger samme mønster. Folk går lei og forsvinner, og jeg skulle virkelig ønske at de ansvarlige på dol grep mer aktivt inn slik at vi slapp å tvile på om vi gir råd i virkelige eller fiktive tråder.

Endret 27. mai 2014 av Kayia