I dag er det parfymefrie dagen!

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det vil være mulig å innføre noe forbud som gjør at parfymeallergikere ville få en bedre hverdag, slik er det når man er av de "sjeldne". Det er for få som har dette. Det er i og for seg bra. Men pipa hadde selvfølgelig hatt en helt annen lyd om mange hadde det og det førte til stort sykefravær på arbeidsplasser feks. Man kan også, bare ved å bevitne enkelte utsagn i denne tråden, se at det er få som har noen forståelse for mennesker som lider av dette og andre allergier.  Ikke bare mangler de forståelsen, men de er hånende i tillegg. Det er lite trolig at man som parfymeallergiker vil møte noen stor forståelse for sin sykdom og at det vil komme noe forbud mot noe som er helt unødvendig å bruke for å lette andres plager. 

 

Jeg har takk og lov ikke denne allergien, men har ikke det minste problem med å forstå at det å tvinges til å sitte/befinne seg steder hvor det er parfymerte mennesker overalt betyr at sykdommen provoseres og gir plager. Og jeg er medmenneskelig nok til ikke å lage "morsomheter" av noe som faktisk for andre er en hverdag med som innebærer sykdom og plager pga andres forfengelighet.

 

Det er nå en gang slik at et fåtall evner å se andres plager som noe som er verdt noe nevneverdig innsats fra deres side for at de skal slippe plagene sine. Plages du, se til h' og flytt langt ut i skauen og hold deg langt unna oss som lever greit med er ganske typisk tanke-  og uttrykksett. 

Anonymous poster hash: f3077...a5f

[AnonymBruker]

 

Jeg tror ikke det vil være mulig å innføre noe forbud som gjør at parfymeallergikere ville få en bedre hverdag, slik er det når man er av de "sjeldne". Det er for få som har dette. Det er i og for seg bra. Men pipa hadde selvfølgelig hatt en helt annen lyd om mange hadde det og det førte til stort sykefravær på arbeidsplasser feks. Man kan også, bare ved å bevitne enkelte utsagn i denne tråden, se at det er få som har noen forståelse for mennesker som lider av dette og andre allergier.  Ikke bare mangler de forståelsen, men de er hånende i tillegg. Det er lite trolig at man som parfymeallergiker vil møte noen stor forståelse for sin sykdom og at det vil komme noe forbud mot noe som er helt unødvendig å bruke for å lette andres plager. 

 

Jeg har takk og lov ikke denne allergien, men har ikke det minste problem med å forstå at det å tvinges til å sitte/befinne seg steder hvor det er parfymerte mennesker overalt betyr at sykdommen provoseres og gir plager. Og jeg er medmenneskelig nok til ikke å lage "morsomheter" av noe som faktisk for andre er en hverdag med som innebærer sykdom og plager pga andres forfengelighet.

 

Det er nå en gang slik at et fåtall evner å se andres plager som noe som er verdt noe nevneverdig innsats fra deres side for at de skal slippe plagene sine. Plages du, se til h' og flytt langt ut i skauen og hold deg langt unna oss som lever greit med er ganske typisk tanke-  og uttrykksett. 

Anonymous poster hash: f3077...a5f

 

Det var et godt og reflektert svar du ga, og det viser at det finnes noen som har forstått hva dette handler om.

Jeg har en i nær familie som sliter veldig med dette, og jeg har sett hvordan vedkommende sliter. Og jeg har flere enn en gang hørt vedkommende si, det er ikke sykdommen som knekker meg, det er hvordan jeg som parfyme allergiker blir møtt.

Jeg synes som deg at noen av svarene var litt hånende. Dette handler om mennesker som må leve et isolert liv, som daglig sliter. Veldig mye av det andre tar som en selvfølge betyr plager for denne gruppen. Det er nok lett å mene mye, før man selv sitter der og skal forsvare sin egen sykdom.

Anonymous poster hash: bc7fe...5cf

[AnonymBruker]

Mmm. Alle burde slutte med katt og hund også, i tilfelle de kommer nær meg med klær som er fulle av dyrehår eller har sittet på stolen jeg vil sitte på.

For meg ville det ha vært en selvfølge å legge til rette for deg hvis du som pels allergiker skulle sitte i min stol.

Det er ingen som mener at det kan legges til rette for parfyme allergikere over alt. Men vi snakker om steder folk må oppholde seg. I det offentlige rom kan folk stort sett velge om de vil oppholde seg. en når det kommer til sykehus og skoler for eksempel, er ikke dette et valg, men noe som er nødvendig.

Et barn med pels allergi blir tatt hensyn til på skole, det gjør ikke et barn med parfymeallergi. Et av mine barn hadde en i klassen som ikke tålte pels, vi fikk skriv som opplyste om dette og hvordan vi måtte forholde oss til dette ved alltid ha på barna rene klær uten å ha tatt i katt eller hund før de møtte på skole.

Og synes du ikke at en parfyme allergiker bør få lov til å komme på sykehus uten å bli tilført ting som gjør ham enda sykere?

 

Anonymous poster hash: bc7fe...5cf

[tonie]

Jeg er ganske allergisk selv, men jeg synes virkelig ikke det er riktig at alle andre skal gi avkall på både det ene og det andre av hensyn til meg selv om det er snakk om ting som ikke er livsnødvendige. Det er jeg som har disse plagene, og det er mitt ansvar å se til at jeg unngår det som gjør meg syk i den grad jeg kan. Hvis jeg mistenker at jeg kan komme i kontakt med noe tar jeg medisiner på forhånd og har med meg ekstra hvis det blir behov, og det er mange ting jeg kan gjøre for å unngå fullt utbrudd. Jeg kan ikke gjøre absolutt alt jeg har lyst til på grunn av allergiene, men det skal vel ikke de andre lide for? Parfyme er for mange en viktig velværeting.

[AnonymBruker]

Jeg er ganske allergisk selv, men jeg synes virkelig ikke det er riktig at alle andre skal gi avkall på både det ene og det andre av hensyn til meg selv om det er snakk om ting som ikke er livsnødvendige. Det er jeg som har disse plagene, og det er mitt ansvar å se til at jeg unngår det som gjør meg syk i den grad jeg kan. Hvis jeg mistenker at jeg kan komme i kontakt med noe tar jeg medisiner på forhånd og har med meg ekstra hvis det blir behov, og det er mange ting jeg kan gjøre for å unngå fullt utbrudd. Jeg kan ikke gjøre absolutt alt jeg har lyst til på grunn av allergiene, men det skal vel ikke de andre lide for? Parfyme er for mange en viktig velværeting.

Barn MÅ gå på skole. Folk blir syke og MÅ på sykehus. Det finnes ikke alltid tabletter som hjelper. Jeg synes du viser lite forståelse. Jeg er enig med deg at det ikke kan tilrettelegges over alt, men mennesker skal ikke påtvinges plager på steder de er nødt til å oppholde seg.

Anonymous poster hash: bc7fe...5cf

[AnonymBruker]

Det var et godt og reflektert svar du ga, og det viser at det finnes noen som har forstått hva dette handler om.Jeg har en i nær familie som sliter veldig med dette, og jeg har sett hvordan vedkommende sliter. Og jeg har flere enn en gang hørt vedkommende si, det er ikke sykdommen som knekker meg, det er hvordan jeg som parfyme allergiker blir møtt.Jeg synes som deg at noen av svarene var litt hånende. Dette handler om mennesker som må leve et isolert liv, som daglig sliter.

Det er vi mange som gjør av ulike grunner. Vi driver ikke og syter og klager og krever at andre skal ta hensyn til oss av den grunn.

Anonymous poster hash: 32a6d...b44

[AnonymBruker]

Barn MÅ gå på skole. Folk blir syke og MÅ på sykehus. Det finnes ikke alltid tabletter som hjelper. Jeg synes du viser lite forståelse. Jeg er enig med deg at det ikke kan tilrettelegges over alt, men mennesker skal ikke påtvinges plager på steder de er nødt til å oppholde seg. Anonymous poster hash: bc7fe...5cf

Hva med oss som ikke tåler støy da? Skal vi kreve at andre lister seg rundt og ikke hever stemme . Nei vet du hva. Det får være måte på til syting og klaging.

Anonymous poster hash: 32a6d...b44

[AnonymBruker]

Hva med oss som ikke tåler støy da? Skal vi kreve at andre lister seg rundt og ikke hever stemme . Nei vet du hva. Det får være måte på til syting og klaging.

Anonymous poster hash: 32a6d...b44

Er du seriøs?

Dette synes jeg var mer en hånende svart. . Hadde det vært jeg som hadde lidd av dette, hadde et slikt svar vært veldig sårende. Når du ikke en gang synes at små barn skal få lov til å holde sg friske i et miljø de blir tvunget til å oppholde seg i. Ærlig talt

Anonymous poster hash: bc7fe...5cf

[tonie]

 

Barn MÅ gå på skole. Folk blir syke og MÅ på sykehus. Det finnes ikke alltid tabletter som hjelper. Jeg synes du viser lite forståelse. Jeg er enig med deg at det ikke kan tilrettelegges over alt, men mennesker skal ikke påtvinges plager på steder de er nødt til å oppholde seg.

Anonymous poster hash: bc7fe...5cf

 

Jeg er enig i at sykehus bør være parfymefri sone og at lærere som har svært allergiske elever bør droppe parfymen, men hvis det er et så stort problem med lukt at hele skoleklasser må droppe alt av sjampo, skyllemiddel og diverse annet synes jeg det er en mye bedre løsning å gi de få elevene det er snakk om undervisning i et eget rom. Hvis de har så alvorlig allergi er det sikkert mulig å få ekstra ressurser til slikt. 

 

Det er helt vilt mange som mener de skal ha spesiell tilrettelegging for sine små og store plager. Jeg opplevde nylig at et menneske kom innom jobben min (for å se og ta en kaffekopp) og blåste seg opp noe voldsomt fordi det luktet maling og terpentin i rommene. Det er jo det vi driver med hos oss da. Det hender jeg tenker at enkelte burde hatt sin egen planet de kunne styre helt etter eget hode.

[AnonymBruker]

Er du seriøs?Dette synes jeg var mer en hånende svart. . Hadde det vært jeg som hadde lidd av dette, hadde et slikt svar vært veldig sårende. Når du ikke en gang synes at små barn skal få lov til å holde sg friske i et miljø de blir tvunget til å oppholde seg i. Ærlig talt Anonymous poster hash: bc7fe...5cf

Selvfølgelig er jeg seriøs. Vi er mange som blir syke og støy og bråk.

Anonymous poster hash: 32a6d...b44

[AnonymBruker]

Hva med oss som ikke tåler støy da? Skal vi kreve at andre lister seg rundt og ikke hever stemme . Nei vet du hva. Det får være måte på til syting og klaging.

Anonymous poster hash: 32a6d...b44

Ja, selvfølgelig skal andre ta hensyn til deg hvis du sliter med støy. Regner ikke med at andre står og skriker deg opp i ansiktet. Eller bombarderer deg med høy musikk mange timer hver dag, til sammenligning. Jeg forstår ikke slike svar som du gir. Synes du jeg har sytet og klaget fordi jeg mener at alle fortjener å få lov til å holde seg friske i et miljø de er nødt til å oppholde seg i?

 

Anonymous poster hash: bc7fe...5cf

[AnonymBruker]

Ja, selvfølgelig skal andre ta hensyn til deg hvis du sliter med støy. Regner ikke med at andre står og skriker deg opp i ansiktet. Eller bombarderer deg med høy musikk mange timer hver dag, til sammenligning. Jeg forstår ikke slike svar som du gir. Synes du jeg har sytet og klaget fordi jeg mener at alle fortjener å få lov til å holde seg friske i et miljø de er nødt til å oppholde seg i?  Anonymous poster hash: bc7fe...5cf

Det er måte på hva en kan kreve av andre.

Anonymous poster hash: 32a6d...b44

[AnonymBruker]

Det er måte på hva en kan kreve av andre.

Anonymous poster hash: 32a6d...b44

Det er en tankevekker at enkelte mener at en med parfyme allergi bare må finne seg i å være syk.

Det finnes mennesker som får alvorlig migrene av parfymerte produkter. barna skal altså sitte for seg selv i et rom, eksluderes fra andre barn, og bo for seg selv langt ute i skogen. Ikke kan de gå til lege, dra på sykehus, eller på annen måte få tilrettelagt hjelp.

Mener du også at innefor familien bør det ene barnet få parfymere seg så mye det vil, selv om for eksempel søsteren er allergisk? For det får jo være måte på hva kan kan kreve av andre.

Litt av et samfunn vi lever i.

Anonymous poster hash: bc7fe...5cf

[tonie]

 

Ja, selvfølgelig skal andre ta hensyn til deg hvis du sliter med støy. Regner ikke med at andre står og skriker deg opp i ansiktet. Eller bombarderer deg med høy musikk mange timer hver dag, til sammenligning. Jeg forstår ikke slike svar som du gir. Synes du jeg har sytet og klaget fordi jeg mener at alle fortjener å få lov til å holde seg friske i et miljø de er nødt til å oppholde seg i?

 

Anonymous poster hash: bc7fe...5cf

 

Enn jeg da, som havner i en slags våken komatilstand etter en dag på jobben med mye skravling, musikk og tjohei, hvordan løser du det? Skal alle de andre holde munn og skru av musikken som får dem til å jobbe så bra, eller skal jeg trekke meg unna for å lade?

[AnonymBruker]

Enn jeg da, som havner i en slags våken komatilstand etter en dag på jobben med mye skravling, musikk og tjohei, hvordan løser du det? Skal alle de andre holde munn og skru av musikken som får dem til å jobbe så bra, eller skal jeg trekke meg unna for å lade?

Nei Tonie, jeg har ikke alle svarene på hvordan lidelser vi mennesker måtte slite med kan tilrettelegges eller ikke. Men jeg synes vi alle får gjøre så godt vi kan for å lette hverdagen for de som sliter.

 

Anonymous poster hash: bc7fe...5cf

[AnonymBruker]

Det er en tankevekker at enkelte mener at en med parfyme allergi bare må finne seg i å være syk.Det finnes mennesker som får alvorlig migrene av parfymerte produkter. barna skal altså sitte for seg selv i et rom, eksluderes fra andre barn, og bo for seg selv langt ute i skogen. Ikke kan de gå til lege, dra på sykehus, eller på annen måte få tilrettelagt hjelp.Mener du også at innefor familien bør det ene barnet få parfymere seg så mye det vil, selv om for eksempel søsteren er allergisk? For det får jo være måte på hva kan kan kreve av andre.Litt av et samfunn vi lever i. Anonymous poster hash: bc7fe...5cf

Det får de rydde opp i internt i familien.

Anonymous poster hash: 32a6d...b44

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er jeg seriøs. Vi er mange som blir syke og støy og bråk.

Anonymous poster hash: 32a6d...b44

Jeg har ikke alle svarene. Men jeg vet hva som er viktig og betyr noe for meg. Og jeg synes faktisk at arbeider man sammen med noen som er sensitiv for støy, så setter man vel ned radioen et hakk eller to da.

Og jeg bytter gjerne ut hårsprayen min ut med en parfymefri hvis det kan hjelpe et medmenneske.

 

Anonymous poster hash: bc7fe...5cf

[Kayia]

Makan. Dere har vel ikke bilfri måned for å ta hensyn til alle astmatikerne heller dere?

Nei, men vi markerer shoppingfri dag. Vi shopper dobbelt så mye dagen før, og da forløper dagen seg uten abstinens, nesten uten unntak. En nabo besvimte litt ett år, det viste seg at det var dagssalg på Biltema akkurat på shoppingfri dag. Makan til dårlig planlegging fra Biltemas side, de satte nesten et liv i fare der.

[Kayia]

Jeg har ikke alle svarene. Men jeg vet hva som er viktig og betyr noe for meg. Og jeg synes faktisk at arbeider man sammen med noen som er sensitiv for støy, så setter man vel ned radioen et hakk eller to da.

Og jeg bytter gjerne ut hårsprayen min ut med en parfymefri hvis det kan hjelpe et medmenneske.

Jeg tar også hensyn til medmennesker rundt meg, men ikke gjennom å markere en parfymefri eller lignende èn dag i året, det har jeg null tro på. Jeg sendte 200 til astma- og allergiforbundet i går i stedefor, og oppfordrer andre inkl deg til å gjøre det samme. Kontonummer: 1503.10.44194.

 

Vi har flere allergikere i min familie, men vi gjør ikke allergiene våre til andres problem. Jeg løfter alltid litt på øyelokkene når jeg hører at folk møter så mye motbør med allergiene sine, for jeg har aldri, gjentar a l d r i, opplevd negative bemerkninger. Folk ordner og styrer mer enn jeg egentlig vil for at det skal bli bra, og nettopp derfor går jeg stille i dørene med allergiene mine også. Jeg vil håndtere det selv, og vil ikke at det skal begrense andre. Det er min plage, og ikke syns jeg det er så himla vanskelig å tilrettelegge for dem heller. Mange i min familie og omgangskrets gjør det på samme viset, og det gjør det enkelt og fint å være sammen, det koster lite å tilpasse seg på en smidig måte. I tillegg blir stemningen tusen ganger bedre enn når man bjeffer for hver lort en ser.

 

Da jr gikk på barneskolen gikk han sammen med en gutt som først - i følge sin mor - kunne dø av gluten, dø av laktose, han fikk barneleddgikt og måtte ta taxi, han kunne dø av nøtter etc, alt i følge hans mor. Han ble byens mest ensomme gutt, for ingen turte tilslutt å ta på seg ansvaret for å ha han i hus, hverken unger eller voksne. Det var et himla styr hver gang, med telefoner i ettertid om hvorvidt "han hadde vært i samme rom som brødfjøla, for nå var han så slapp at de måtte nok til legevakten med gutten". Jesus - stakkar gutt. For et halvt år siden traff jeg han i byen. Han kom springende over gata med en kroneis i hånden (både laktose og gluten der altså...), og var sprell levende. Jeg tenkte: "Om ikke mor til den gutten hadde overdramatisert rundt den gutten hadde han sikkert løpt over gata sammen med jr og de andre guttene nå".

 

Med det sagt: Jeg tilpassser meg folk som har alvorlige plager, men i dag virker det som annenhver person er plaget med ett eller annet de selv opplever som veldig dramatisk. Vi måler, tester, kjenner etter om vi har vondt et sted, vi føler oss slitne og utmattet og kan knapt bevege oss. Jeg tror det har gått for langt, og jeg tror ikke alle er så plaget som de liker å si, og for de som virkelig er plaget spiller en parfymefri dag, en shopoholikers dag, en turn-off-the-light-dag ingen som helst rolle. Hver og en må finne grensene for egen plage, og kommunisere ved behov til de som er i ens nærhet. Kommer en av mine kollegaer og forteller at h*n ikke tåler min Victor & Rolf så slutter jeg på dagen - akkurat som vi gjorde med appelsin da en av våre kollegaer viste seg å få utslett i berøring av saften fra skallet.

Endret 29. mai 2014 av Kayia

[AnonymBruker]

Jeg tar også hensyn til medmennesker rundt meg, men ikke gjennom å markere en parfymefri eller lignende èn dag i året, det har jeg null tro på. Jeg sendte 200 til astma- og allergiforbundet i går i stedefor, og oppfordrer andre inkl deg til å gjøre det samme. Kontonummer: 1503.10.44194.

 

Vi har flere allergikere i min familie, men vi gjør ikke allergiene våre til andres problem. Jeg løfter alltid litt på øyelokkene når jeg hører at folk møter så mye motbør med allergiene sine, for jeg har aldri, gjentar a l d r i, opplevd negative bemerkninger. Folk ordner og styrer mer enn jeg egentlig vil for at det skal bli bra, og nettopp derfor går jeg stille i dørene med allergiene mine også. Jeg vil håndtere det selv, og vil ikke at det skal begrense andre. Det er min plage, og ikke syns jeg det er så himla vanskelig å tilrettelegge for dem heller. Mange i min familie og omgangskrets gjør det på samme viset, og det gjør det enkelt og fint å være sammen, det koster lite å tilpasse seg på en smidig måte. I tillegg blir stemningen tusen ganger bedre enn når man bjeffer for hver lort en ser.

 

Da jr gikk på barneskolen gikk han sammen med en gutt som først - i følge sin mor - kunne dø av gluten, dø av laktose, han fikk barneleddgikt og måtte ta taxi, han kunne dø av nøtter etc, alt i følge hans mor. Han ble byens mest ensomme gutt, for ingen turte tilslutt å ta på seg ansvaret for å ha han i hus, hverken unger eller voksne. Det var et himla styr hver gang, med telefoner i ettertid om hvorvidt "han hadde vært i samme rom som brødfjøla, for nå var han så slapp at de måtte nok til legevakten med gutten". Jesus - stakkar gutt. For et halvt år siden traff jeg han i byen. Han kom springende over gata med en kroneis i hånden (både laktose og gluten der altså...), og var sprell levende. Jeg tenkte: "Om ikke mor til den gutten hadde overdramatisert rundt den gutten hadde han sikkert løpt over gata sammen med jr og de andre guttene nå".

 

Med det sagt: Jeg tilpassser meg folk som har alvorlige plager, men i dag virker det som annenhver person er plaget med ett eller annet de selv opplever som veldig dramatisk. Vi måler, tester, kjenner etter om vi har vondt et sted, vi føler oss slitne og utmattet og kan knapt bevege oss. Jeg tror det har gått for langt, og jeg tror ikke alle er så plaget som de liker å si, og for de som virkelig er plaget spiller en parfymefri dag, en shopoholikers dag, en turn-off-the-light-dag ingen som helst rolle. Hver og en må finne grensene for egen plage, og kommunisere ved behov til de som er i ens nærhet. Kommer en av mine kollegaer og forteller at h*n ikke tåler min Victor & Rolf så slutter jeg på dagen - akkurat som vi gjorde med appelsin da en av våre kollegaer viste seg å få utslett i berøring av saften fra skallet.

Ok, du tenker som jeg gjorde før jeg fikk dette litt nært innpå. Når det kommer til parfymeallergi, eller sensitivitet så finnes det ingen pille som hjelper.

Plagene varierer selvfølgelig, og noen klarer å leve med dem og sammen med andre parfymerte mennesker.

Noen, har det så tøft at de rett og slett ikke orker å utsette seg for dette. De blir så syke av hodepine, kvalme, såre slimhinner osv at det ikke er viljen det står på.

Disse menneskene har det veldig tøft, de blir syke av selv små mengder og er avhengig av at de rundt dem tar hensyn. Jeg tror vel gleden ved et besøk hadde blitt borte for alle hvis det betydde tre dager med oppkast og migrene. ( og jeg overdriver ikke, slik er det for noen) etterpå.

Eller et hardt astma anafll eller lignende.

Det finnes mennesker som lever helt isolert, og har mistet kontakt med selv nær familie.

Jeg mener ikke at hele verden skal ta hensyn til disse menneskene, og jeg tror heller ikke det er mulig.

Men jeg synes at steder som jeg tidligere har nevnt, der mennesker er tvunget til oppholde seg bør være et miljø som ikke gjør dem syke.

Så kan vi diskutere om disse barna skal ha undervisning i egne rom, ha egne parfymefrie legekontor, pleiere osv. Men greia er at det ikke blir tilrettellagt for denne gruppen i det hele tatt.

Og jeg synes denne gruppen møter mye motvilje.

Men det er jo slik, før man selv har følt det på kroppen, eller får barn, eller annen nær familie som er berørt, så er det lett å mene at de er for kravstore osv.

De ferreste av disse menneskene er født med denne lidelsen, men er et resultat av den stadig økende bruken av kjemiklaier. For det er ikke duften folk reagerer på, men kjemikaliene som brukes i parfymen. Denne er skadelig for alle, det er ikke uten grunn av alt til små barn er parfymefritt.

Nei, svært få er født med dette, og alle kan utvikle dette før eller siden. Og for de menneskene som blir så syke at de ikke orker å oppholde seg sammen med andre, så venter et isolert og ensomt liv. Og frem for alt venter det et liv hvor de blir sett på som utskudd, og mange ganger møter de sårende ord fra andre.

En mor jeg kjenner som er en utrolig flott og flink mor, men er sensitiv mot parfyme, fikk høre at hun var en dårlig mor og ikke burde hatt barn siden ungene hennes ble tvunget til å bruke parfymefrie produkter. Slikt er sårende.

Men jeg har også en gang i tiden ment mye om mangt, før jeg riktig satt meg inn i hva det handlet om. Og ingen kjenner vel andre før de har gått en mil i deres sko. Og slik er det vel.

 

Anonymous poster hash: bc7fe...5cf