NHD: Hva kan jeg gjøre?

[helseangst]

Beklager, jeg glemte å merke mitt forrige innlegg med nhd, også fikk jeg ikke til å redigere, derfor poster jeg på nytt.

 

eg sliter med panikkangst, helseangst og ocd. Det siste året har angsten vært så og si konstant (med unntak av perioder hvor jeg har tatt sobril). Jeg seponerte gradvis sobril for ca halvannen måned siden, men etter tre uker uten  begynte jeg igjen å ta de, ca 10 mg to ganger i uka. Min angst og mine grublerier kverner for det meste rundt en slags følelse av depersonalisering jeg har kjent på siden jeg sluttet med sobrilen. Dette var noe jeg var veldig redd for på forhånd, så jeg tror egentlig at disse tankene har oppstått fordi jeg på en måte har gått og ventet på det. Denne konstante selvanalyseringen og innoverfokuset er helt uutholdelig, og de gjør dagene mine (og nettene, for jeg drømmer om det også) til et rent helvete. Jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal bli fullstendig avhengig av sobril igjen, og at jeg kun skal ta det maks to ganger i uka, men jeg fatter ikke hvordan jeg skal klare å holde ut dette så mye lenger. Min bestemor er døende oppi det hele, men jeg er i så dårlig forfatning nå at jeg ikke har klart å besøke henne (jeg får panikk av å reise langt hjemmefra, og min bestemor ligger på hjem i en annen kommune). Skyldfølelsen pga dette er selvfølgelig stor, og jeg føler at jeg ikke klarer å ta innover meg sorgen ordentlig, for jeg klarer ikke å slutte å gruble over mine egne tanker om min egen lidelse. Jeg har grått ordentlig noen ganger, men nå er hele familien samlet på sykehuset for å ta farvel, og jeg ligger hjemme i sengen og føler meg helt tom. Jeg har fått et tilbud om innleggelse fra høsten for å virkelig ta fatt i problemene mine, og for å jobbe intensivt for å bli bedre, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal holde ut en måned til med dette på egenhånd. Jeg går til psykolog én gang i uken, men jeg synes ikke jeg får noe særlig ut av det. Jeg har hørt at man må være suicidal for å få hastehjelp, men det er jeg ikke. Jeg er livredd for å dø (heldigvis), så jeg hadde aldri turt å ta mittt eget liv. Men jeg føler at jeg er så nærme det går an å komme suicidalitet uten å ville gjøre det hvis det gir noen mening. Jeg er livredd for at disse tankene mine fører meg nærmere stupet og at jeg skal få en depresjonspsykose og skade meg selv. Det eneste som gir litt lindring er å ta sobril, og jeg er så redd for at jeg bare gjør saken enda verre ved å ta de. Men hva kan jeg gjøre? Finnes det et sted jeg kan få ordentlig hjelp akutt?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det finnes ingen kvikkfiks for dette. Bruker du SSRI? Hvis ikke, bør du snarest be fastlegen om å få det.

[helseangst]

Det finnes ingen kvikkfiks for dette. Bruker du SSRI? Hvis ikke, bør du snarest be fastlegen om å få det.

Jeg har prøvd remeron uten effekt og cipralex sluttet jeg med etter tre uker for jeg ble så ekstremt redd av det. kanskje jeg sluttet for tidlig. Er så livredd for medisiner og å føle meg påvirket. Men har fått utskrevet zoloft, har bare ikke turt å ta den ennå. Trod du det kan være noe som funker? Bør jeg isåfall gå på sobril de første par ukene for å lindre angsten eller kan det være farlig og gjøre meg enda mer lost? Er så redd for å bli avhengig..

[ISW]

Jeg tror ikke man må være til fare for seg selv for å få øyeblikkelig hjelp.

 

Du er vel der hvor "du føler at livet ikke er verdt å leve, men har intet ønske om å dø". (det vil si 1 av 4 poeng på suicidalitet på en depresjonstest)? Da er du heldigvis langt fra å være til fare for deg selv.

 

Men jeg ville sterkt vurdert rådet til NHD om å starte med SSRI. Jeg tror angsten din trenger medikamentell behandling, det virker som om du har en nokså alvorlig angstlidelse.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har prøvd remeron uten effekt og cipralex sluttet jeg med etter tre uker for jeg ble så ekstremt redd av det. kanskje jeg sluttet for tidlig. Er så livredd for medisiner og å føle meg påvirket. Men har fått utskrevet zoloft, har bare ikke turt å ta den ennå. Trod du det kan være noe som funker? Bør jeg isåfall gå på sobril de første par ukene for å lindre angsten eller kan det være farlig og gjøre meg enda mer lost? Er så redd for å bli avhengig..

Start med Zoloft i dag. Ta Sobril 10 mg x 2 de første to ukene og x 1 den neste uken.

[helseangst]

Jeg tror ikke man må være til fare for seg selv for å få øyeblikkelig hjelp.

 

Du er vel der hvor "du føler at livet ikke er verdt å leve, men har intet ønske om å dø". (det vil si 1 av 4 poeng på suicidalitet på en depresjonstest)? Da er du heldigvis langt fra å være til fare for deg selv.

 

Men jeg ville sterkt vurdert rådet til NHD om å starte med SSRI. Jeg tror angsten din trenger medikamentell behandling, det virker som om du har en nokså alvorlig angstlidelse.

Tusen takk for råd jeg snakket med behandler nå, og hun mente at jeg burde avvente med ssri til jeg kom på behandlingssted for å få skikkelig oppfølging fordi jeg er så innmari redd for det. Hun sa jeg kunne ta en liten dose sobril i et par dager også skulle vi snakke om det neste time. Forbanna møkkaangst. Jeg er så lei av at den ødelegger for meg, og jeg føler meg så maktesløs. Den vinner, og jeg har ingenting å stille opp med.

[helseangst]

Start med Zoloft i dag. Ta Sobril 10 mg x 2 de første to ukene og x 1 den neste uken.

Takk for svar. Min behandler mener at jeg bør vente med å starte med ssri til jeg er på behandlingssted, for å få skikkelig oppfølging. Jeg er så redd for å starte opp og føle meg helt alene og få det enda verre. Vi skal snakke mer om det om et par dager. Jeg vet ikke helt jeg, kanskje jeg kan snakke med psykiateren på dps.

[ISW]

Tusen takk for råd jeg snakket med behandler nå, og hun mente at jeg burde avvente med ssri til jeg kom på behandlingssted for å få skikkelig oppfølging fordi jeg er så innmari redd for det. Hun sa jeg kunne ta en liten dose sobril i et par dager også skulle vi snakke om det neste time. Forbanna møkkaangst. Jeg er så lei av at den ødelegger for meg, og jeg føler meg så maktesløs. Den vinner, og jeg har ingenting å stille opp med.

 

Jeg har vært gjennom akkurat det samme som deg. Jeg startet også med Zoloft en gang.

 

Jeg synes ikke det var så ille. Tror det er veldig individuelt, jeg brukte ikke noe beroligende ved siden av, men det har jeg jo aldri gjort før eller etter heller (foruten Atarax men det er jo egentlig bare en allergimedisin).

 

Synes du skal høre på NHD. Du har det så vanskelig nå at du må få dette behandlet. Angående frykten din for depresjonspsykose: Det er rimelig sjeldent og man skal være rimelig alvorlig deprimert (for å f.eks få vrangforestillinger om at alt galt som skjer i verden er din skyld)..

 

Send meg gjerne en PM hvis du vil diskutere mer

Endret 1. juli 2014 av issomethingwrong

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk for svar. Min behandler mener at jeg bør vente med å starte med ssri til jeg er på behandlingssted, for å få skikkelig oppfølging. Jeg er så redd for å starte opp og føle meg helt alene og få det enda verre. Vi skal snakke mer om det om et par dager. Jeg vet ikke helt jeg, kanskje jeg kan snakke med psykiateren på dps.

En typisk sak for engstelige er at de søker råd alle mulige plasser, de får ulike råd og blir mer forvirret.

Du skal høre på din behandler. Det innebærer også at du ikke skal søke råd andre steder.

Hadde jeg på forhånd visst at du har fått råd av din behandler, ville jeg ikke svart deg.

[Katt-ja]

En typisk sak for engstelige er at de søker råd alle mulige plasser, de får ulike råd og blir mer forvirret.

Du skal høre på din behandler. Det innebærer også at du ikke skal søke råd andre steder.

Hadde jeg på forhånd visst at du har fått råd av din behandler, ville jeg ikke svart deg.

Trådstarter fikk vel snakket med behandler i mellomtiden her - ikke før du svarte....

[helseangst]

En typisk sak for engstelige er at de søker råd alle mulige plasser, de får ulike råd og blir mer forvirret.

Du skal høre på din behandler. Det innebærer også at du ikke skal søke råd andre steder.

Hadde jeg på forhånd visst at du har fått råd av din behandler, ville jeg ikke svart deg.

Ja, beklager, jeg snakket med behandler etter at jeg hadde sendt inn spørsmål her. Jeg hadde ligget og grublet og hatt angst siden familien dro inatt for å ta farvel med bestemor, så jeg var litt desperat etter å få svar. Av erfaring er min behandler ganske vanskelig å få tak i, og det kan ta en dag eller tre før hun ringer meg når jeg legger igjen beskjed. Men idag var hun lettere å få tak i. Men du har helt rett, jeg bør ikke søke råd overalt, dette er noe jeg har prøvd å jobbe med. Men idag ble jeg for svak.

[helseangst]

Jeg har vært gjennom akkurat det samme som deg. Jeg startet også med Zoloft en gang.

 

Jeg synes ikke det var så ille. Tror det er veldig individuelt, jeg brukte ikke noe beroligende ved siden av, men det har jeg jo aldri gjort før eller etter heller (foruten Atarax men det er jo egentlig bare en allergimedisin).

 

Synes du skal høre på NHD. Du har det så vanskelig nå at du må få dette behandlet. Angående frykten din for depresjonspsykose: Det er rimelig sjeldent og man skal være rimelig alvorlig deprimert (for å f.eks få vrangforestillinger om at alt galt som skjer i verden er din skyld)..

 

Send meg gjerne en PM hvis du vil diskutere mer

Takk for støtten jeg sender deg en pm litt senere, må bare prøve å få sove litt