Ingen ferie med kjæresten :-(

[nickname2]

Hei

Er litt trist nå, for jeg lurer på hvordan forholdet mitt kommer til å utvikle seg.

 

Bakgrunn: Jeg er alenemor til to barn tidlig i tenårene, han har delt omsorg for sine to noe yngre barn (annenhver uke). Av ulike årsaker har ikke mine barn noe særlig kontakt med sin far. Så min kjære har mye mer barnefri enn meg. Vi har vært sammen i ca 4-5 år. Vi bor ikke sammen pga barna og jobb. Det er noe over 1 times kjøretur til hans bolig. Vi sees i helger samt i de ukene han har barnefri, da ca 2 overnattinger pr uke.

 

Vi har ikke klart å få mer enn 1 uke ferie samtidig. Denne ferien velger han å være i syden med barna sine.

Jeg har flere ganger sagt at jeg synes det er ensomt å feriere alene med mine barn i flere uker i strekk. I fjor klarte vi heller ikke å planlegge bra. Da bestilte jeg til slutt sydentur til meg og barna, og regnet med å dra alene. Så plutselig (3 dager før avreise) fant han ut at han også vill dit, så han hang seg på. Men da fikk de ikke samme hotell, så han bodde på samme sted, men på et annet hotell, med sine barn. Vi møttes til middag og noen utflukter.

 

Dette er muligens et bittelite problem, men jeg er lei meg for dette. Hva er årsaken til at vi ikke klarer å planlegge noe sammen? Har prøvd å snakke med hanom det, men finner ikke ut av det med han.

 

Vi har jo så små muligheter til å være sammen ellers i året, så ferien burde være viktig også for han!

 

Jeg er glad i han, men nå begynner jeg å bli litt lei.

 

Vi har også ganske ulike måter å kommunisere med barna på -han er veldig mye strengere enn meg, og det virker som om han er en "bedre oppdrager", men jeg synes jeg klarer meg fint til å ha ha vært alene med barna så lenge.

 

Jeg drømmer noenganger om en kjæreste som har tid til meg, og som jeg har tid til, kanksje en samboer? Men det virker umulig akkurat nå.

 

Tror vi er i nede i en bølgedal nå. Hvordan komme opp? Jeg vil ha tilbake den gode tiden!

 

 

 

[nickname2]

Ingen respons?

[Lillemus]

En partner som så til de grader ikke gidder bry seg om å ha ferie sammen med meg hadde jeg ikke giddet bruke tid på. Han har vel 5 uker ferie som de fleste andre? Må han da bruke den ene uka dere har samtidig sammen med sine barn? Var det ingen mulighet for at han kunne bruke en av de andre ukene sine på det? Visst er det prisverdig at han prioriterer ungene sine, men...

[AnonymBruker]

Hvordan var den gode tiden? Var dere mer sammen? Eller var det at følelsene for hverandre var hetere og at man derfor tolererte mer?

Anonymous poster hash: 2db72...f8e

[nickname2]

En partner som så til de grader ikke gidder bry seg om å ha ferie sammen med meg hadde jeg ikke giddet bruke tid på. Han har vel 5 uker ferie som de fleste andre? Må han da bruke den ene uka dere har samtidig sammen med sine barn? Var det ingen mulighet for at han kunne bruke en av de andre ukene sine på det? Visst er det prisverdig at han prioriterer ungene sine, men...

Hei

Takk for svar!

Jeg får ikke noen ordentlige svar fra han. Men han synes nok det er mer slitsomt å være sammen med alle barna (ungdommene) enn det jeg gjør. Vi har ulik oppdragelsesfilosofi kan du si, der han er veldig mye "strengere" og tålererer mindre enn meg. Jeg begynner å innse at dette er et problem.

Det jeg synes er trist, er at hvis det er dette som er problemet, så burde han være ærlig nok til å si det. Og vi kunne sikkert funnet en eller annen løsning.

 

I og med at han har veldig mye mer barnefri enn meg, blir det til at han dukker opp hos meg når det passer han, mens når jeg får barnefri, kaster jeg alt har i hendene å drar til han. Sånn sett har vi en skjevhet i forholdet. 

Vi har heller ikke, etter over 4 år, snakket om hva vi gjør i fremtiden, mtp å flytte sammen etc.

Begynner å lure på om jeg har funnet meg en som er redd for forpliktelser....og jeg begynner å savne en samboer, føler meg veldig alene i sommer :-(

[laban]

Vi har heller ikke, etter over 4 år, snakket om hva vi gjør i fremtiden, mtp å flytte sammen etc.

Begynner å lure på om jeg har funnet meg en som er redd for forpliktelser....og jeg begynner å savne en samboer, føler meg veldig alene i sommer :-(

Jeg synes du skal prøve å finne ut av om han "bare" er veldig dårlig til å planlegge rent praktisk, eller om det stikker dypere. 

 

Det er mange (av begge kjønn, men jeg tenker nå mitt om fordelingen) som aldri ville fått reist på annet enn restplasser, hvis ingen andre i familien tok initiativ til å planlegge tid og sted for ferie.  Sånt kompliseres ytterligere når man må forholde seg til eksers og nye partneres ferieplaner.  For deg og meg er ikke sånt uløselig, for andre er det ekstremt vanskelig.  Så utsetter de hele saken til den får en tilfeldig løsning "av seg selv".

 

Ta det opp når sommeren er på hell, en gang det er god stemning og dere er alene.  Si f.eks. på en humoristisk måte at nå ble ferien sannelig omtrent som i fjor, hver for dere omtrent som om dere hadde vært single - og spør hva han synes om den ordningen.  Prøv å finne ut av om han er fornøyd med at tilfeldighetene råder og synes det er en grei måte å gjøre det på, eller om det bare "blir sånn" fordi han ikke orker å ta tak i saken før det er for sent.  Det siste går det an å gjøre noe med, det første går litt mer på personligheten.  Særlig hvis det ikke bare gjelder ferier, men alt som har med litt langsiktige planer å gøre.  Hvis dere er altfor ulike når det gjelder slike ting, kan det bli konflikter hvis dere skal bo sammen også. 

Endret 25. juli 2014 av laban

[nickname2]

Jeg synes du skal prøve å finne ut av om han "bare" er veldig dårlig til å planlegge rent praktisk, eller om det stikker dypere.

Det er mange (av begge kjønn, men jeg tenker nå mitt om fordelingen) som aldri ville fått reist på annet enn restplasser, hvis ingen andre i familien tok initiativ til å planlegge tid og sted for ferie. Sånt kompliseres ytterligere når man må forholde seg til eksers og nye partneres ferieplaner. For deg og meg er ikke sånt uløselig, for andre er det ekstremt vanskelig. Så utsetter de hele saken til den får en tilfeldig løsning "av seg selv".

Ta det opp når sommeren er på hell, en gang det er god stemning og dere er alene. Si f.eks. på en humoristisk måte at nå ble ferien sannelig omtrent som i fjor, hver for dere omtrent som om dere hadde vært single - og spør hva han synes om den ordningen. Prøv å finne ut av om han er fornøyd med at tilfeldighetene råder og synes det er en grei måte å gjøre det på, eller om det bare "blir sånn" fordi han ikke orker å ta tak i saken før det er for sent. Det siste går det an å gjøre noe med, det første går litt mer på personligheten. Særlig hvis det ikke bare gjelder ferier, men alt som har med litt langsiktige planer å gøre. Hvis dere er altfor ulike når det gjelder slike ting, kan det bli konflikter hvis dere skal bo sammen også.

Hei!

Det var gode råd! Skal prøve å få til en samtale med han etter ferien.

Han drar på to ukers sydentur med barna sine i morgen, jeg gruer meg. Er redd for å bruke opp energien på å være bitter, i stedenfor å kose meg med mine barn i min siste ferieuke. Jeg er dessverre barnslig misunnelig på han.

En bitteliten del av meg er også litt sjalu-er redd han møter andre mer spennende folk enn meg på turen.

Prøver å si til meg selv at han jo ersammen med meg, og detsom han finner andre mer interessante folk må det bli hans tap, og da er vi ikke ment for hverandre likevel....

Håper bare vi klarer å finne andre løsninger for neste sommer.

Så må jeg individuelt bli flinkere til å trives kun i selskapmed tenåringene mine. Nyte dagene, uten å tenke så mye over at han ikke er med oss. Litt vanskelig det der...:-(