generel angst og søvnproblemer

[AnonymBruker]

Jeg er lei dette angstmarerittet. Nå tar det nattesøvnen min, kveldene mine er et mareritt og noen ganger på dagtid begynner tankene å virkelig plage meg. Jeg føler meg jo som et oppegående menneske som ser idiotien i angsten, men likevel klarer jeg ikke bli kvitt den. Jeg har 90000 bekymringer for dagen om alvorlige scenarioer som kan skje... og på kvelden tror jeg at jeg har en dødelig sykdom. Flere ganger har jeg vert farlig nærmere å ringe ambulanse. Men har heldigvis ikke gjort det. For mårningen etter lever jeg jo. Jeg kjenner ikke plagene som var der kvelden før, og jeg føler meg regelrett dum! I det siste har det virkelig gått ut over nattesøvnen. Som nå i natt. Kl er 3. Flere ganger har jeg sovnet, men bråvåkner av at jeg "ikke får puste" eller at "hjertet enten stopper eller slår for fort." Jeg klarer å roe meg ned igjen sånn at jeg sovner, men da skjer det igjen. Jeg har to små barn som er tidlig oppe og krever at jeg også må være oppe. Minsten er bare 5mnd og andre mann fyller 2. Jeg KAN ikke fortsette sånn! Går til psykolog 1 gang i mnd, men jeg vet ikke om det hjelper, eller er nok... har gått i 3mnd nå og er mye det samme. Kanskje en liten forbedring i forhold til å takle angstanfall. Er det noen som har gått igjennom dette? Generell angst, søvnproblemer og angstanfall omtrent hver kveld, som har blitt bedre? Hvor lang tid vil dette ta? Hvor ofte må jeg snakke med psykologen?

Anonymous poster hash: 472cc...473

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Som for medisiner er dose viktig også i psykoterapi. GAD er en av de aller vanskeligste tilstander en kan behandle.

 

Jeg ser det som svært usannsynlig at en dose på en samtale per måned kan påvirke GAD. Her må dosen økes til minst en gang i uken. Snakk med behandleren din om dette.

 

Både pust og hjerte regulerer seg selv helt uten at vi trenger å ofre det en tanke.

[ISW]

Bare en kommentar til det å bråvåkne av å ikke få puste:

Vi har alle en pustestans når vi går fra våken til sovende tilstand siden oksygenmetningen i blodet skal være lavere under søvn enn når vi er våkne. Denne merker vi bedre når vi er stresset eller engstelige siden hjernen holder seg våken lengst mulig ("kroppen sovner før hjernen"). Da bråvåkner vi og hiver etter pusten og har hjertebank og skjelver.