7 måneder uten sex i gifte forhold

[AnonymBruker]

Jeg gikk gjennom en sånn bølgedal i vinter.  Det varte noen måneder. Hun avviste plutselig all nærhet og kontakt på en måte som virket aggressiv. Det var påfallende og kom helt ut av det blå for meg.

 

Satt seg i konsekvent lengst mulig bort fra meg og viftet meg bort som en flue hvis jeg prøvde meg på en klem. Hun unngikk kvelder med bare oss to, var uinteressert i forslag om å reise bort for å få tid sammen. Hun var generelt litt aggressiv, ikke bare mot meg, men også mot barna. Når jeg sa jeg var glad i henne lot hun være å svare, eller svarte i det blå.

 

Vi hadde sex et par ganger i løpet av perioden på noen måneder, men hun virket kald og avvisende selv da, med uffing og feil type stønning. (Jeg: "jeg er glad i deg" Hun: "hvorfor tar du på meg med kalde hender da?") OK, jeg var kanskje litt overfølsom på den tiden og så ikke helt humoren  .

 

Det var også en episode på fest hvor hun snakket nedsettende om meg foran andre. Det var såpass drøyt at de andre begynte å forsvare meg (og jeg, dum som jeg var, forsvarte meg selv så jeg fikk lokket ut enda mer dr*tt om meg selv). Jeg sa ikke et vondt ord om henne. En dame kom til og med bort til meg etterpå for å høre om alt var OK. Det var flaut. Kona sa etterpå at jeg og de andre burde skjønne det bare var tull.

 

Jeg trakk meg tilbake og tok ikke initiativ til nærhet eller sex et par måneder. Jeg orket ikke å bli avvist mer, men prøvde å være hyggelig og grei ellers.

 

Jeg spurte på et tidspunkt om alt var OK mellom oss, og hvorfor hun trakk seg unna. Hun sa hun var i en bølgedal og ikke hadde noe stort behov for nærhet. Hun sa også at hun ikke tenkte så mye på forholdet vårt idet hele tatt. Samtalen forandret ellers ingen ting.

 

Etter litt skyttergravskrig bestemte jeg meg for å gjøre forskjellige romantiske ting, som å overraske med blomster, gaver etc. Hun satte pris på det og jeg fikk i det minste en klem. Jeg var lettet over å i det hele tatt få en positiv reaksjon.

 

Når jeg endelig tok initiativ til sex etter en lang pause virket hun glad og lettet. Det var helt fantastisk og hun var 100% med. Jeg sluttet å frykte at hun var på vei ut av forholdet. Fortsatt var hun ganske avvisende til nærhet i det daglige i noen måneder.

 

Det kom senere frem at hun var ganske deprimert av årsaker som ikke har med oss å gjøre. Jeg lurer på om det kan være en viktig faktor.

 

På en eller annen måte har det gradvis blitt bra igjen. Jeg kan ikke skryte på meg sex 7x per uke, men i alle fall annenhver uke eller så. Jeg tør ikke prøve meg oftere foreløpig, men jeg blir heller ikke avvist.

 

Den siste tiden har hun krøpet opp i armkroken min nesten hver kveld. Jeg merker at hun sitter og ser på meg når vi er sammen med andre, Det er ulikt henne, selv på en god dag. Det er tydelig at ting har snudd fullstendig.

 

Konklusjonene min er at ting kan snu selv om det ser ganske ille ut. Det at hun også har det vanskelig kan være et viktig perspektiv. I vårt tilfelle var det nok nødvendig at jeg tok initiativ og gjorde noen ting. Det er godt mulig hun var usikker på forholdet en stund. Kanskje ting kunne gått verre hvis jeg hadde blitt sur, masete eller resignert.

 

Jeg får ta et lite forbehold om at ting fortsatt kan gå på trynet, men akkurat nå ser det i alle fall bra ut.

Takk for at du delte din historie med oss. Noen ganger har jeg hatt det samme som deg utenom at hun har sagt noe nedverdigende om meg foran andre. Men en ting er sikker damer er vanskelig å forstå seg på. Jeg har ikke prøvd meg fram ennå. Venter på en fin anledning.

Anonymous poster hash: 84149...db9