Engstelig pga tidligere sv.skap/langt

[Tullemor]

Jeg er gravid i uke 21, formen er bra (endelig...) og alt vel.

Jeg har to svangerskap bak meg som begge har vært preget av blødninger og premature rier. I første svangerskap lå jeg 2 mnd på sykehuset med totalforbud mot å stå opp av senga første måneden. Dette var pga premature rier som startet i uke 27, og fødselen gikk såpass langt før den stanset at jeg ikke fikk dra hjem igjen før jeg var 35 uker.

Nå nærmer jeg meg igjen tidspunktet for da dette skjedde. Jeg var veldig engstelig i forrige svangerskap også, men hadde så enormt tett oppfølging at jeg ikke rakk å bli slikt et nervevrak som jeg er denne gangen. Første gang jeg fikk undersøkt livmorhalsen denne gangen var i uke 6, da var den godt over 50 mm, og det er jo kjempebra. Neste gang var i uke 13, og da hadde den krympet til ca 35 mm, men det er jo fremdeles bra. Jeg fikk faktisk beskjed av legen om at jeg kunne følge med på livmortappen selv, for å føle meg tryggere på hvordan det sto til. Dette gjorde jeg også i andre sv.skap.

Nå er jeg som sagt i uke 21, og jeg sjekker livmortappen en gang innimellom, ca en gang i uken. Den har hele tiden føltes lang og hard, med et lite søkk i midten, men det kommer vel av tidligere fødsler. (Har også tildels kraftig nebbing begge veier, hvis det har noe å si). Men de siste 2-3 ukene har den delen av livmorhalsen som "henger ned" i skjeden forsvunnet nesten helt. Det er kanskje så mye som en halv cm igjen, og den er helt myk og slarkete. Søkket er blitt betydelig større. Jeg er ekstremt forsiktig så jeg ikke skal provosere noe, og føler meg igrunnen trygg på det jeg gjør fordi jeg har gjort det så mange ganger til sammen.

Det må vel være soleklart at jeg har en svakhet i livmorhalsen. Jeg har jo fortalt hvordan det gikk første gangen, og andre gangen krympet livmorhalsen ned til 13 mm i uke 29, før den begynte å åpne seg rundt uke 31. Fra uke 33 gikk jeg med 2-3 cm åpning, og 5 cm siste uken. Jeg fødte likevel til termin, ingen av legene eller jordmødrene skjønte hvordan det gikk til, men.....

Livmorhalsen blir vel ikke akkurat sterkere for hvert svangerskap, så jeg lurer på hvordan du synes dette høres ut? Bør jeg be om en ny vurdering? Jeg er selvsagt livredd for å føde så altfor tidlig.

En annen ting er at jeg er helt hysterisk når det kommer til sex. Mannen min får ikke lov til å røre meg, og det er faktisk slitsomt for oss begge....Lysten er der, men jeg tør bare ikke, det kan jo umulig være gunstig. Legen har ikke sagt noe spesielt om dette, og de få gangene vi har hatt samleie under dette sv.skapet (siste for minst en måned siden...) så har vi brukt kondom (med tanke på disse prostaglandinene eller hva det nå heter, som kanskje kan provosere ytterligere?) Etter samleie har jeg alltid fått svært sterke kynnere og ekstrem pressfølelse, selv om vi har vært veldig forsiktige. Nå er det derimot slutt på denslags, og jeg lurer på hva du synes om dette? Har jeg rett som sier det er "farlig"?

En annen ting er kynnere. Jeg har mange, lange, harde kynnere som kommer opptil 3-4 ganger i timen. De er så kraftige at de slår pusten ut av meg. De forplanter seg bakover i ryggen, og kan være veldig smertefulle. Samtidig får jeg en enorm pressfølelse nedover, det kjennes ut som nummeret før pressrier. Jeg har hatt mye kynnere i mine tidligere svangerskap også, men aldri så det har slått pusten ut av meg....Dette skremmer meg. Er slike kynnere "farlige"; og kan de provosere igang en fortidlig fødsel?

Beklager at dette ble litt rotete og altfor mye på en gang, men jeg tenker og tenker på dette hele tiden. Jeg skal på kontroll om 10 dager til, men det er utrolig hvor lange 10 dager kan være når tankene svirrer....

På forhånd tusen takk for hjelpen!

[Trine Endsjø, jordmor]

Dette var slettes ikke noe rotete innlegg, men deriomot svært saklig og informasjonsrikt. Jeg forstår at du er engstelig, og jeg synes faktisk det er god grunn til at du blir undersøkt nøye, helst av spesialist. Du er tydeligvis vant til å kjenne på livmortappen, og det du beskriver av de siste dagenes funn, høres ikke helt bra ut. Jeg synes også det høres ut som om dine kynnere er kraftige og bør vurderes med tanke på rihemmende behandling. Det er ikke meningen at kynnere så tidlig i svangerskapet, skal være kraftige og smertefulle, eller "ta pusten fra deg". Du forteller at du fikk svært god oppfølging i ditt andre svangerskap. Har du ikke det denne gangen? Du skal uansett ikke kvie deg for å ta umiddelbar kontakt med lege/jordmor/sykehuset når situasjonen er slik du beskriver.

Når det gjelder sex, pleier man vanligvis å si at man kan holde på som vanlig, hvis ikke spesielle faktorer skulle tilsi noe annet. Jeg er enig med deg i at det sikkert er lurt å være litt forsiktig inntil du får vite hvordan situasjonen ligger an.

Jeg synes overhodet ikke at du skal vente i 10 dager før du får en kontroll. Får du ikke time når svært raskt, kan du kontakte sykehuset direkte.

Jeg mener ikke med alt dette å si at du kommer til å føde lenge før termin, men du er tydeligvis disponert for en tidlig modning av livmorhalsen. Noe som selvfølgelig kan føre til for tidlig fødsel. Håper du får den hjelpen du trenger, så du slipper å engste deg mer enn nødvendig. Kom gjerne tilbake til det, hvis du har mer du lurer på. Lykke til videre.