Gravid etter missed abortion

[Gjest isirkel]

Hadde en missed abortion i uke 19 for 6 uker siden, fosteret døde i uke 14. Nå er jeg ferdig med den første mensen man skal ha før man prøver å bli gravid på nytt. Jeg ønsker meg virkelig flere barn (har et barn på 20 mnd.), men jeg orker ikke tanken på et nytt svangerskap.

Komme rtil å være så innmari redd - orker ikke en gang tanken på å gå gjennom en slik opplevelse en gang til - å måtte "føde" et 14 uker gammelt foster og hele opplevelsen var så trist og vond og opprivende at....

Men jeg er 35 år - har ikke så mange årene på meg, og vet at sjangsen for abort og vanskeligheter med å bli gravid øker med alderen. Føler at jeg ikke kan "unne meg" å vente noen måneder - til jeg kanskje blir mer klar for en ny graviditet.

Føler meg så egoistisk også - blir veldig kvalm og dårlig når jeg er gravid - kaster opp hvis jeg beveger meg , og blir alltid sykmeldt. Det føles også som en kjempebelastning. Det er jo absolutt en bagatell, men akkurat nå sliter jeg med det.

Finnes det råd for sånt ? Jeg vet jeg kommer til å bli godt fulgt opp om jeg blir gravid igjen - både av fastlege og av sykehuset. Kommer til å være så trygg det vil være mulig å være, men det er ikke nok for meg.

Er kjemperedd - vi ønsker oss VELDIG flere barn, men jeg vet ikke om jeg vil takle en slik opplevelse en gang til.

[MHC]

Først vil jeg si stakkars deg. Du har det ikke lett nå.

Jeg er ikke jordmor, men har mistet to barn etter vi fikk den første. Ikke så sent som du, men i uke 12 og 11. Det er dessverre for tidlig for å få noen som helst slags oppfølging fra helsevesenet.

Du sier du er redd for å bli gravid igjen. Kanskje du skal vente en måned eller to før dere prøver igjen? 35 år er jo ikke alvertden. en måned eller to kan kanskje hjelpe til med at du får det hele litt mer på avstand. Uansett vet du jo ikke om du blir gravid igjen med en gang hvis dere prøver nå.......

Redd i neste svangerskap kommer du til å være. garantert dessverre. Vi er en gjeng på gravideforum som har mistet to og tre ganger etter nr. 1 og nå venter nr. 2 i januar og februar! Vi har alle gått med kloen i magen først frem til uke 12, så frem til vanlig UL, så frem til barnet har sjangs til å overleve (uke 25...) og så...... Det har ikke vært lette svangerskap for noen av oss. Men vi ønsker oss sterkt nok et eget barn, og lar det ønsket oppveie all frykten og redselen for at det skal gå galt igjen.

Det har vært en støtte å følge med de andre som har vært gjennom det samme/ noe liknende inne på Gravideforum. Kjenner ingen oav dem, men vi har hatt trøst i hverandre. Spesiellt i de første månedene etter abortene og da vi prøvde å bli gravide igjen.

Lykke til videre.

Hilsen MHC, gravid for fjerde gang, venter barn nr. 2 i januar 2002, 33 år!

[Trine Endsjø, jordmor]

Jeg har full forståelse for at du har det vanskelig etter en slik opplevelse som du nå har gjennomgått. Du må belage deg på å sørge en stund og det skulle bare mangle at du ikke trengte en pause før du går inn i et nytt svangerskap. Du har hatt en stor påkjenning ved å gå et nesten halvt svangerskap, med alt det innebærer av ubehag, men også gode følelser. Kroppen din trenger å komme i balanse igjen og du trenger sikkert å få litt mer avstand til nettopp dette lille barnet, som ikke fikk leve opp, før du skal begynne å forholde deg til et nytt. Selv om du er 35 år, så har du mange år å gå på før du behøver å tenke på alderen, i denne sammenheng. Det er ingen stor abortrisiko knyttet til din alder, ei heller risikoen for å få en barn med f.eks. Down syndrom.

Ingen kan selvfølgelig garantere at du aldri kommer til å abortere igjen, men høyst sansynlig var dette en engangsopplevelse (statistisk sett). Du vil sikkert oppleve å bli både engstelig og ambivalent i et nytt svangerskap, men det er her det blir nødvendig med god oppfølging samtaler med f.eks. en dyktig jordmor.

Lykke til i tiden som kommer. Håper du har god støtte i folk rundt deg og at andre ikke legger mer press på deg enn du makter.