Utdannet, men ubrukelig i jobb?

[frosken]

På nettsidene deres står det at det er gratis for studenter, men ingenting om hva som gjelder for andre. Får ta kontakt og høre, er jo villig til å betale litt for råd og hjelp fra dem.

 

Syltynn linje mellom å lure arbeidsgiver i sin søknad og intervju, og det å fremheve positive sider ved seg selv og ikke nevne de dårlige. Får øve meg litt på det. Tusen takk uansett, har roet meg litt ned, og skal ta tak. Ser at det er flere som nevner selvfølelse, så skal se mer på det. Tusen hjertelig takk

 

Har du fått jobbet systematisk med din tendens til å nedvurdere deg selv noen gang? Hvis ikke, så får jeg tanker om at du kunne hatt nytte av noen samtaler med en psykolog.

[umakenverdt]

Har du fått jobbet systematisk med din tendens til å nedvurdere deg selv noen gang? Hvis ikke, så får jeg tanker om at du kunne hatt nytte av noen samtaler med en psykolog.

 

Jeg var til noen timer hos en av studentskipnadens psykologtjeneste for å snakke om slike problemer. Hvorvidt det var systematisk arbeid med nedvurdering vet jeg ikke. Var fokus på påfyll gjennom andre ting enn bare gjøre ting bra, være litt mer egoistisk, i tillegg til at vi hadde "faglige diskusjoner" om studiet jeg gikk på, og hvorfor jeg mente det jeg presterte ikke var bra. Jeg fikk en øvelse av en annen bruker her på forumet, som jeg har begynt med, men ellers har jeg gjort lite konkrete øvelser. Den øvelsen gjør i alle fall vondt, så kanskje det hjelper på sikt hvis jeg legger fokus på det.

 

Kanskje jeg ikke gjorde det så bra som jeg burde hos psykologen, men jeg fikk ingen øvelser og jeg tenkte mye på det vi diskuterte i timene. Jeg opplever ikke at situasjonen er tilstrekkelig til å søke noe mer hjelp igjen. Det var også en gang på studiet jeg gikk et par måneder til psykolog etter henvisning fra legen min, men da var fokuset å få meg på beina på en måte, var ikke så mye om selvfølelse da.

[frosken]

Jeg var til noen timer hos en av studentskipnadens psykologtjeneste for å snakke om slike problemer. Hvorvidt det var systematisk arbeid med nedvurdering vet jeg ikke. Var fokus på påfyll gjennom andre ting enn bare gjøre ting bra, være litt mer egoistisk, i tillegg til at vi hadde "faglige diskusjoner" om studiet jeg gikk på, og hvorfor jeg mente det jeg presterte ikke var bra. Jeg fikk en øvelse av en annen bruker her på forumet, som jeg har begynt med, men ellers har jeg gjort lite konkrete øvelser. Den øvelsen gjør i alle fall vondt, så kanskje det hjelper på sikt hvis jeg legger fokus på det.

 

Kanskje jeg ikke gjorde det så bra som jeg burde hos psykologen, men jeg fikk ingen øvelser og jeg tenkte mye på det vi diskuterte i timene. Jeg opplever ikke at situasjonen er tilstrekkelig til å søke noe mer hjelp igjen. Det var også en gang på studiet jeg gikk et par måneder til psykolog etter henvisning fra legen min, men da var fokuset å få meg på beina på en måte, var ikke så mye om selvfølelse da.

Det er jo litt typisk deg at du lurer på om du ikke gjorde så bra som du burde hos psykologen også ;-)

 

Hvis du begynner å gå i stå i denne perioden med jobbsøking, så synes jeg du skal ta kontakt med fastlegen din og drøfte om det ville vært lurt med en henvisning til psykolog. Jeg ser for meg at det ikke vil være så veldig vanskelig å hjelpe deg litt med selvfølelseproblematikken.

[umakenverdt]

Det er jo litt typisk deg at du lurer på om du ikke gjorde så bra som du burde hos psykologen også ;-)

 

Hvis du begynner å gå i stå i denne perioden med jobbsøking, så synes jeg du skal ta kontakt med fastlegen din og drøfte om det ville vært lurt med en henvisning til psykolog. Jeg ser for meg at det ikke vil være så veldig vanskelig å hjelpe deg litt med selvfølelseproblematikken.

 

Ja kanskje det, men jeg tenker det at jeg kunne nok gjort ting bedre i terapien (det er vel ikke særlig uvanlig å tenke?). Har forstått at for at terapi skal fungere, må personen gjøre oppgaver og være motivert for endring. Kanskje jeg ikke var god nok på det, ikke motivert nok, jeg vet ikke. Psykologen var en hyggelig mann, som virket genuint interessert i det jeg fortalte, han virket flink, stilte spørsmål og lot meg snakke, så synd at jeg ikke klarte å bli bedre på selvfølelsesproblematikken. Det hadde han fortjent.

 

Jeg skal forsøke å søke på noen jobber, og håper at det finnes en arbeidsgiver der ute som har behov for meg til å gjøre ett eller annet. Hvis jeg roter ting til, og jeg ikke ser noen annen løsning, så får jeg følge ditt råd. Jo lenger tid det går før jeg får en jobb, jo mindre sannsynlig er det vel at en arbeidsgiver vil ansette meg. Jeg vil si at jeg er svært takknemlig for dine råd, og skal huske på dem, når jeg ikke får noe til. 

[umakenverdt]

Synes alvorlig talt at arbeidsgivere/HR avdelinger skal slutte å pøse på med så jævla mange svada ord som gjør at kun folk med latterlig dårlig selvinnsikt eller "perfekte" mennesker føler at arbeidsgiverne ønsker dem

 

Jeg forstår arbeidsgiverne godt da. De ønsker bare vise hvilke arbeidstakere de ønsker seg. Jeg har stor forståelse for at de ønsker arbeidstakere med disse egenskapene. Jeg mener ikke noe negativt om arbeidsgiverne med det jeg skriver.

[ecbole]

Mange av egenskapene har jeg svært lite av. Jobbene krever effektivitet/stor gjennomføringsevne, at en er god på relasjoner/samarbeid/nettverksbygging, har god skriftlig og muntlig fremstillingsevne. Jeg forstår godt at arbeidsgivere har behov for dette. Når jeg har måttet tatt en pause i studier på grunn av at det ble for mye for meg, liker best å være for meg selv, og alltid er livredd for å levere noe jeg har arbeidet med, tror jeg ikke at jeg er særlig aktuell for de fleste jobber. Jeg vet ikke hvordan jeg kan lære meg opp til å bli slik at jeg kan få en jobb. Jeg vet heller ikke hvor mye en kan pynte på i en jobbsøknad.

 

Arbeidsgivere etterspør ofte bestemte typer utdanning som de ofte ikke vet innholdet i uten at de selv eller en av deres ansatte har tatt den utdanningen. De etterspør ofte personlige egenskaper som de ikke skjønner dybden av.

 

F.eks. etterspør de gjerne ekstroverte folk (de som får "energi" av å prate med andre, og omtrent aldri introverte. Samtidig forventer de at vedkommende skal ha stor gjennomføringsevne. Nå viser udersøkelser at ekstroverte ofte har lav gjennomføringsevne fordi de bruker for mye tid på samtaler med andre. Det kan kanskje være en fordel å få tak i en ekstrovert selger, men ikke nødvendigvis. Innadvendte har fordelen av at de oftere har mye bedre evne til å konsentrere seg om en oppgave og bli ferdig. For eksempel er ingeniørarbeid oppgaver som ofte gjennomføres alene og som trengs stor konsentrasjonsevne til. Der blir det feil å etterspørre ekstroverte.

 

Ved å dynge på med en lang rad krav i stedet for å fortelle mer om oppgavene, innsnevrer de muligheten for hvor som kan være kvalifisert til jobben i utgangspunktet. Resultatet kan bli at de få som passerer nåløyet, kan stille større lønnskrav enn ellers.

 

Mitt inntrykk fra jobbintervjuer er at det ofte står påfallende dårlig til på mange områder på arbeidsgiversiden. Arbeidsgiverene er ofte langt fra så flinke som de førsøker å gi inntrykk av.

 

Det der med høye krav i utlysninger, kan du ta med ro. De finner ikke sånne folk likevel. Å ta med mange personlige egenskaper kan jeg tenke meg bare er et påfunn for å unngå kritikk for å ikke ansette den faglig best kvalifiserte personen. De går altså ikke bare etter karakterer. Søk heller og ikke bry deg om svadaet i stillingsannonsene. Er du usikker, så få hjelp til søknaden fra noen som er dreven på det området.

 

 

Det høres ut som det det bunner i for deg er er selvtillit og selvfølelse, ikke at du ikke passer til jobbene. 

Anonymous poster hash: d7707...65d  

 

Det tror jeg også.

[*Edvarda*]

Kjære deg! Jeg har også sosial angst og har tatt utdanning som innebærer mye samarbeid med andre og kontakt med folk. Jeg gruet meg til å begynne i jobb og var også redd for at jeg ikke ville greie det. De første månedene var litt tøffe, men etterhvert har d gått kjempebra, har mindre angst også! Var veldig redd for å gjøre feil i begynnelsen, og gjorde av og til feil selvfølgelig, var veldig bekymret for hva sjefen ville si da. Men alle på jobben gjør jo en liten blunder nå og da. Sjefen sier aldri noe på det, vi bare snakker om det og finner ut hvordan vi skal unngå slikt i fremtiden.

Håper du får deg jobb og at du etterhvert glir inn i rollen du skal ha! Lykke til!

[umakenverdt]

Arbeidsgivere etterspør ofte bestemte typer utdanning som de ofte ikke vet innholdet i uten at de selv eller en av deres ansatte har tatt den utdanningen. De etterspør ofte personlige egenskaper som de ikke skjønner dybden av.

 

F.eks. etterspør de gjerne ekstroverte folk (de som får "energi" av å prate med andre, og omtrent aldri introverte. Samtidig forventer de at vedkommende skal ha stor gjennomføringsevne. Nå viser udersøkelser at ekstroverte ofte har lav gjennomføringsevne fordi de bruker for mye tid på samtaler med andre. Det kan kanskje være en fordel å få tak i en ekstrovert selger, men ikke nødvendigvis. Innadvendte har fordelen av at de oftere har mye bedre evne til å konsentrere seg om en oppgave og bli ferdig. For eksempel er ingeniørarbeid oppgaver som ofte gjennomføres alene og som trengs stor konsentrasjonsevne til. Der blir det feil å etterspørre ekstroverte.

 

Ved å dynge på med en lang rad krav i stedet for å fortelle mer om oppgavene, innsnevrer de muligheten for hvor som kan være kvalifisert til jobben i utgangspunktet. Resultatet kan bli at de få som passerer nåløyet, kan stille større lønnskrav enn ellers.

 

Mitt inntrykk fra jobbintervjuer er at det ofte står påfallende dårlig til på mange områder på arbeidsgiversiden. Arbeidsgiverene er ofte langt fra så flinke som de førsøker å gi inntrykk av.

 

Det der med høye krav i utlysninger, kan du ta med ro. De finner ikke sånne folk likevel. Å ta med mange personlige egenskaper kan jeg tenke meg bare er et påfunn for å unngå kritikk for å ikke ansette den faglig best kvalifiserte personen. De går altså ikke bare etter karakterer. Søk heller og ikke bry deg om svadaet i stillingsannonsene. Er du usikker, så få hjelp til søknaden fra noen som er dreven på det området.

Det tror jeg også.

 

Ja, de setter på mange personlige kvalifikasjoner som kan være vanskelig å oppfylle samtidig synes jeg. Håper det er som du beskriver, og at det finnes en jobb også for dem som ikke oppfyller alle disse kravene. Arbeidsgiverne må vel også være litt opptatt av at personen virkelig er motivert for å gjøre en innsats, selv om de ikke er veldig flinke på nettverksbygging og supereffektive. Men selvsagt skjønner jeg at de ønsker en del gode personlige egenskaper hos sine arbeidstakere. 

[umakenverdt]

Kjære deg! Jeg har også sosial angst og har tatt utdanning som innebærer mye samarbeid med andre og kontakt med folk. Jeg gruet meg til å begynne i jobb og var også redd for at jeg ikke ville greie det. De første månedene var litt tøffe, men etterhvert har d gått kjempebra, har mindre angst også! Var veldig redd for å gjøre feil i begynnelsen, og gjorde av og til feil selvfølgelig, var veldig bekymret for hva sjefen ville si da. Men alle på jobben gjør jo en liten blunder nå og da. Sjefen sier aldri noe på det, vi bare snakker om det og finner ut hvordan vi skal unngå slikt i fremtiden.

Håper du får deg jobb og at du etterhvert glir inn i rollen du skal ha! Lykke til!

 

Tusen takk, det var en kjempehyggelig melding Jeg er veldig glad på dine vegne! Jeg håper det er i orden at jeg stiller deg et spørsmål, du trenger selvsagt ikke svare hvis det blir for personlig eller du ikke ønsker. Jeg lurer litt på hvordan du skrev søknader og valgte ut jobber du ville søke på. Jeg vil ikke gi et galt bilde av meg selv i en søknad, men det er jo ikke alt jeg kan skrive heller. Jeg er usikker på hvilken jobb jeg vil klare. Jeg ønsker ikke å sette arbeidsgiver i en posisjon der han ansetter noen som ikke presterer på jobben. Men jeg vil gjerne gjøre en innsats, og bidra. Alt det akademiske går det fint å skrive om i en søknad, men når det kommer til å skrive noe om personlige egenskaper, aner jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

 

Håper også at angsten kan forsvinne litt etter hvert hvis jeg får meg en jobb. Det hjelper liksom ikke på at jeg akkurat nå lever på oppsparte midler. Tusen takk for den fine og motiverende tilbakemeldingen din

[XbellaX]

Tusen takk, det var en kjempehyggelig melding Jeg er veldig glad på dine vegne! Jeg håper det er i orden at jeg stiller deg et spørsmål, du trenger selvsagt ikke svare hvis det blir for personlig eller du ikke ønsker. Jeg lurer litt på hvordan du skrev søknader og valgte ut jobber du ville søke på. Jeg vil ikke gi et galt bilde av meg selv i en søknad, men det er jo ikke alt jeg kan skrive heller. Jeg er usikker på hvilken jobb jeg vil klare. Jeg ønsker ikke å sette arbeidsgiver i en posisjon der han ansetter noen som ikke presterer på jobben. Men jeg vil gjerne gjøre en innsats, og bidra. Alt det akademiske går det fint å skrive om i en søknad, men når det kommer til å skrive noe om personlige egenskaper, aner jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

 

Håper også at angsten kan forsvinne litt etter hvert hvis jeg får meg en jobb. Det hjelper liksom ikke på at jeg akkurat nå lever på oppsparte midler. Tusen takk for den fine og motiverende tilbakemeldingen din

 

Ydmyk -for slik fremstår du, hardtarbeidende- fordi du hadde et avbrekk men jobbet for å komme tilbake -og fullførte, positiv- fordi du vil noe, du vil være med å bidra, målrettet og fokusert -er du uten tvil, ... jeg hadde ikke hatt problemer med å skrive en smørbrødliste over dine positive egenskaper, det er sørgelig at du har det. 

[umakenverdt]

Ydmyk -for slik fremstår du, hardtarbeidende- fordi du hadde et avbrekk men jobbet for å komme tilbake -og fullførte, positiv- fordi du vil noe, du vil være med å bidra, målrettet og fokusert -er du uten tvil, ... jeg hadde ikke hatt problemer med å skrive en smørbrødliste over dine positive egenskaper, det er sørgelig at du har det. 

 

Tusen takk for en slik melding, jeg forstår ikke hva jeg kan ha gjort for å fortjene en slik kommentar. Men jeg skal forsøke å formulere det på en måte slik at jeg ikke vrir for mye på sannheten når jeg skriver om meg selv.

 

Synes du jeg burde ta med at jeg måtte ha et avbrekk, tror du arbeidsgiveren utelukkende vil se på det som negativt (eller mer negativt hvis jeg ikke nevner det?)? Arbeidsgiver vil nok se det dersom han studerer studieprogresjonen, men jeg har også tatt flere fag enn jeg trengte en del semestre, slik at jeg har studiepoeng nok til at det ikke synes åpenbart at jeg hadde en lang pause.

 

Tusen hjertelig takk uansett, det gjør godt å vite at det finnes ukjente mennesker rundt omkring som ikke mener situasjonen er håpløs

[XbellaX]

Tusen takk for en slik melding, jeg forstår ikke hva jeg kan ha gjort for å fortjene en slik kommentar. Men jeg skal forsøke å formulere det på en måte slik at jeg ikke vrir for mye på sannheten når jeg skriver om meg selv.

 

Synes du jeg burde ta med at jeg måtte ha et avbrekk, tror du arbeidsgiveren utelukkende vil se på det som negativt (eller mer negativt hvis jeg ikke nevner det?)? Arbeidsgiver vil nok se det dersom han studerer studieprogresjonen, men jeg har også tatt flere fag enn jeg trengte en del semestre, slik at jeg har studiepoeng nok til at det ikke synes åpenbart at jeg hadde en lang pause.

 

Tusen hjertelig takk uansett, det gjør godt å vite at det finnes ukjente mennesker rundt omkring som ikke mener situasjonen er håpløs

 

Hvor lang er pausen? Det at du har tatt flere fag enn nødvendig er noe som veier tungt, jeg er ikke sikker på om jeg ville nevnt pausen med mindre den er for åpenbar (altså et fravær på flere år).

[frosken]

Tusen takk for en slik melding, jeg forstår ikke hva jeg kan ha gjort for å fortjene en slik kommentar. Men jeg skal forsøke å formulere det på en måte slik at jeg ikke vrir for mye på sannheten når jeg skriver om meg selv.

 

Synes du jeg burde ta med at jeg måtte ha et avbrekk, tror du arbeidsgiveren utelukkende vil se på det som negativt (eller mer negativt hvis jeg ikke nevner det?)? Arbeidsgiver vil nok se det dersom han studerer studieprogresjonen, men jeg har også tatt flere fag enn jeg trengte en del semestre, slik at jeg har studiepoeng nok til at det ikke synes åpenbart at jeg hadde en lang pause.

 

Tusen hjertelig takk uansett, det gjør godt å vite at det finnes ukjente mennesker rundt omkring som ikke mener situasjonen er håpløs

Jeg synes ikke du skal nevne pausen siden du har såpass mange studiepoeng. Du bør nok i det hele stoppe deg selv fra å fokusere alt for mye på det du tenker er negativt ved deg, for du ser ut til å ha en tendens til å forstørre det også i din egen tenkning om deg selv:-)

[umakenverdt]

Hvor lang er pausen? Det at du har tatt flere fag enn nødvendig er noe som veier tungt, jeg er ikke sikker på om jeg ville nevnt pausen med mindre den er for åpenbar (altså et fravær på flere år).

 

Avbrekket var på nesten ett år (fikk tatt en liten eksamen på slutten av året. Akkurat det burde jeg kanskje ikke ha gjort fordi jeg så vidt bestod eksamenen og dermed har en dårlig karakter på vitnemålet). Jeg har ekstra fag nok til akkurat å dekke avbrekket, så dersom arbeidsgiver bare ser på antallet studiepoeng og antallet semester passer det. Dersom han også ser på hvilket år eksamenene er tatt, vil han oppdage det.

[DexterMorgan]

Så du har tatt 3 års skoegang på 2 år pluss et friår, eller 5 års skolegang på 4 år pluss et friår. Eller 6 års skolegang på 5 år og et friår.  Det høres mer ut som et salgsargument enn noe negativt.

Endret 3. august 2014 av DexterMorgan

[frosken]

Avbrekket var på nesten ett år (fikk tatt en liten eksamen på slutten av året. Akkurat det burde jeg kanskje ikke ha gjort fordi jeg så vidt bestod eksamenen og dermed har en dårlig karakter på vitnemålet). Jeg har ekstra fag nok til akkurat å dekke avbrekket, så dersom arbeidsgiver bare ser på antallet studiepoeng og antallet semester passer det. Dersom han også ser på hvilket år eksamenene er tatt, vil han oppdage det.

Det er bra med en og annen dårlig eksamen på vitnemålet. De fleste verdsetter realisme mer enn perfeksjonisme, og det å også gjennomføre noe selv om det ikke blir perfekt, er en god egenskap.

 

Hvis du skulle få et spørsmål om akkurat dette året (noe jeg ikke tror du gjør), så kan du bare si at akkurat dette året var du ikke på ditt mest effektive.

[XbellaX]

Avbrekket var på nesten ett år (fikk tatt en liten eksamen på slutten av året. Akkurat det burde jeg kanskje ikke ha gjort fordi jeg så vidt bestod eksamenen og dermed har en dårlig karakter på vitnemålet). Jeg har ekstra fag nok til akkurat å dekke avbrekket, så dersom arbeidsgiver bare ser på antallet studiepoeng og antallet semester passer det. Dersom han også ser på hvilket år eksamenene er tatt, vil han oppdage det.

 

Dette hadde jeg ikke hverken nevnt eller fokusert på i det hele tatt. Du har mer enn nok fyll til å dekke over i rikelig monn.

[umakenverdt]

Så du har tatt 3 års skoegang på 2 år pluss et friår, eller 5 års skolegang på 4 år pluss et friår. Eller 6 års skolegang på 5 år og et friår.  Det høres mer ut som et salgsargument enn noe negativt.

 

Hehe, ja det er sant det blir jo slik, har aldri tenkt på det på den måten nei Jeg har vel mer tenkt på det dårlige ved at jeg har hatt et friår, der jeg ikke kan vise til at jeg har gjort noe, enn at jeg har tatt seks års skolegang på fem år. For meg høres det dog ikke ut som et salgsargument, men i alle fall at jeg ikke er helt ubrukelig kanskje.

[umakenverdt]

Det er bra med en og annen dårlig eksamen på vitnemålet. De fleste verdsetter realisme mer enn perfeksjonisme, og det å også gjennomføre noe selv om det ikke blir perfekt, er en god egenskap.

 

Hvis du skulle få et spørsmål om akkurat dette året (noe jeg ikke tror du gjør), så kan du bare si at akkurat dette året var du ikke på ditt mest effektive.

 

Du har sikkert egentlig rett i det første, men jeg føler konstant at jeg må forsvare hvorfor jeg gjorde det så dårlig på den eksamenen. Det faller så naturlig å legge fokuset på det som skulle vært bedre i stedet for det som ser greit ut på papiret. Skal forsøke å ikke lede arbeidsgivers fokus mot denne eksamen, men at jeg har gjort det greit på andre eksamener.

 

Tror du virkelig at jeg slepper unna med å bare si at jeg ikke var på mitt mest effektive dette året? Det er snakk om nesten et helt år, skjønner egentlig ikke at jeg klarte å ikke presterte noe jeg kan vise til over en så lang periode. Det er rett og slett ingenting der jeg kan vise til, ingen god grunn, ingenting fornuftig. Jeg synes det er vanskelig å si høyt til og med, og håper så inderlig at det ikke vil komme opp som et tema.

[Gjest Gargamel]

Arbeidsgivere etterspør ofte bestemte typer utdanning som de ofte ikke vet innholdet i uten at de selv eller en av deres ansatte har tatt den utdanningen. De etterspør ofte personlige egenskaper som de ikke skjønner dybden av.

 

F.eks. etterspør de gjerne ekstroverte folk (de som får "energi" av å prate med andre, og omtrent aldri introverte. Samtidig forventer de at vedkommende skal ha stor gjennomføringsevne. Nå viser udersøkelser at ekstroverte ofte har lav gjennomføringsevne fordi de bruker for mye tid på samtaler med andre. Det kan kanskje være en fordel å få tak i en ekstrovert selger, men ikke nødvendigvis. Innadvendte har fordelen av at de oftere har mye bedre evne til å konsentrere seg om en oppgave og bli ferdig. For eksempel er ingeniørarbeid oppgaver som ofte gjennomføres alene og som trengs stor konsentrasjonsevne til. Der blir det feil å etterspørre ekstroverte.

 

Ved å dynge på med en lang rad krav i stedet for å fortelle mer om oppgavene, innsnevrer de muligheten for hvor som kan være kvalifisert til jobben i utgangspunktet. Resultatet kan bli at de få som passerer nåløyet, kan stille større lønnskrav enn ellers.

 

Mitt inntrykk fra jobbintervjuer er at det ofte står påfallende dårlig til på mange områder på arbeidsgiversiden. Arbeidsgiverene er ofte langt fra så flinke som de førsøker å gi inntrykk av.

 

Det der med høye krav i utlysninger, kan du ta med ro. De finner ikke sånne folk likevel. Å ta med mange personlige egenskaper kan jeg tenke meg bare er et påfunn for å unngå kritikk for å ikke ansette den faglig best kvalifiserte personen. De går altså ikke bare etter karakterer. Søk heller og ikke bry deg om svadaet i stillingsannonsene. Er du usikker, så få hjelp til søknaden fra noen som er dreven på det området.

 

 

Det tror jeg også.

Jeg støtter ecbole 100%. Bra skrevet. I mange jobber er det en nok fordel å kunne tørre å ta ordet i møter, og å fremstå med selvsikkerhet og troverdighet innenfor sitt fag. Det kan innadvendte folk klare minst like bra som utadvendte.