Hjelp meg med dette, vær så snill...

[rosanna]

Ei god venninne av meg er inne i en vanskelig periode og legen hennes sier hun lider av depresjon. Hun er blitt tilbudt piller, men synes det er vanskelig å takke ja.

Hun spurte meg til råds, og jeg svarte etter egen overbevisning...at jeg trodde hun var sterk nok til å takle dette sjøl.

Jeg liker ikke piller, og ville aldri vurdere og bruke det sjøl.

Hvordan funker disse pillene?

Får man egentlig bukt med problemet?

Vil ikke pillene bare gjøre henne litt følelsesløs og likegyldig?

Er det egentlig noen løsning, eller er det snarere bare en utsettelse?

[Gjest ellabellah]

depresjon er en SYKDOM og disse "pillene",

anti depressiva, er medisinen!

akkurat som om du skulle ha leddgikt og du får

kortison!!!!!!!!!

det har hjulpet mange jeg kjenner!

moren min var også psykisk syk, og legene tvilte

såååååååå lenge, flere år, på om de skulle gi

henne lithium!

og vettu hva!!

etter at hun fikk det har hun vært frisk i 6 år!

(inklusive psykoterapi som også ofte er nødvendig)

La nå psyke folk få skikkelig behandling i likhet med

syke folk. Det er nemlig ingen forskjell.

[Gjest Luiza]

Når man får depresjon som diagnosis, det er en

alvorlig sak, forvent ikke at vennine di skal ta seg

sammen å skal ordne dette på egen handa.

Man blir ikke lykkelig av medisin heller, men det

hjelper man å fungere bedre, mer normalt.

Hvis jeg hadde ikke takket ja til zoloft, hadde vært

idag enten død eller skadet.

Støtt vennine di med å være en hyggelig selskap som gjør at hun kan føle seg bedre, men ikke forventer at hun er sterk nok til å bli frisk alene!

hilsen,

[rosanna]

  ellabellah skrev (På 10.9.2000 den 0.00):

depresjon er en SYKDOM og disse "pillene",

anti depressiva, er medisinen!

akkurat som om du skulle ha leddgikt og du får

kortison!!!!!!!!!

det har hjulpet mange jeg kjenner!

moren min var også psykisk syk, og legene tvilte

såååååååå lenge, flere år, på om de skulle gi

henne lithium!

og vettu hva!!

etter at hun fikk det har hun vært frisk i 6 år!

(inklusive psykoterapi som også ofte er nødvendig)

La nå psyke folk få skikkelig behandling i likhet med

syke folk. Det er nemlig ingen forskjell.

Takk for svar...., men dere svarer ikke på noen av spørsmålene mine.

Hva gjør disse pillene med deg?

Blir hun bedre eller legges det bare et "lokk" på følelsene hennes?

Hva om hun slutter med pillene når hun føler seg frisk,......blir hun deprimert igjen da eller er hun kurert?

[Feline]

  rosanna skrev (På 10.9.2000 den 8.05):

Takk for svar...., men dere svarer ikke på noen av spørsmålene mine.

Hva gjør disse pillene med deg?

Blir hun bedre eller legges det bare et "lokk" på følelsene hennes?

Hva om hun slutter med pillene når hun føler seg frisk,......blir hun deprimert igjen da eller er hun kurert?

Hei rosanna.

Jeg har et par lenker som kanskje kan gi deg noen svar og mer informasjon:

Ikke en pille for å smile:

http://www.psykisk.org/avisa/arkiv/5_99/4.html

Piller mot krisen:

http://www.dn.se/DNet/articles/5800-5899/5896/deppingress.html

Hilsen fra

http://home.no.net/feline/

[Gjest Luiza]

  rosanna skrev (På 10.9.2000 den 8.05):

Takk for svar...., men dere svarer ikke på noen av spørsmålene mine.

Hva gjør disse pillene med deg?

Blir hun bedre eller legges det bare et "lokk" på følelsene hennes?

Hva om hun slutter med pillene når hun føler seg frisk,......blir hun deprimert igjen da eller er hun kurert?

Jeg bruker zoloft i et år nå og det har hjulpet masse

mot depresjon og angst. Har anoreksi så før jeg begynte med zoloft, det eneste tanke jeg hadde var

å sulte meg til døden.

Når fortsetter å sulte meg, men greier å fungere mer normalt, tenker ikke lenger bare på døden og får ikke så mange negative tanker.

Man blir ikke "kurert" bare med å ta piller, det er veldig viktig å gå til terapi og prøve å finne hva er årsaken til depresjon, lærer å håndtere sine følelser.

Hun slutter med pillet når hun når en period i sitt livet hvor hun er sterk nok til å takle følelserne og arbeide med den på egen handa. Kanksje depresjonen kommer aldri tilbake igjen så sterk, men noen gang er depresjon så alvorlig at man må regne med å bruke medisin i hele sitt livet :/

lykke til vennine di!

[regva]

Hei.

Jeg har gått på cipramil veldig lenge nå,og det hjelper meg.

Jeg er ikke blitt følelsesløs eller likgyldig.Heller tver i mot.

Jeg tør mer idag. Er mer sosial,mer glad i livet,mer glad i meg selv.

[Sør]

Hei Rosanna,

Det er naturligvis mange typer piller, men jeg vil anta at din venninne har blitt tilbudt en SSRI (Selective Seratonin Reuptake Inhibitor), som forhindrer at det stemningsregulerende hormonet Seratonin forsvinner ut av systemet så hurtig som ellers.

En depresjon kan veldig ofte også ha fysiske årsaker, og da kan en slik medisin hjelpe.

Poenget her er at man kan ta medisin og kan fungere i samfunnet MENS man går til psykolog, eller på annen måte får behandling.

Uten medisin er mange rett og slett for "deppa" til å få noe ut av behandlingen. Medisinen hjelper dem langt nok opp til å kunne bearbeide problemene, og når man så mestrer situasjonen, kan man gradvis trappe ned på medisinene.

Videre så er bivirkningene av moderne medisiner veldig få, sett i forhold til "bivirkningene" av å være deprimert.

=====

Du skriver: "at jeg trodde hun var sterk nok til å takle dette sjøl."

Det er vel fremdeles nettopp hun som "takler dette", men man behøver jo ikke ta den vanskeligste og mest smertefulle veien ut? Hun får ingen "premier" ved å klare seg uten piller - tvertimot kan hun vinne ÅR uten depresjon.

Jeg tror altså ikke at hun skal "bruke tabletter resten av livet", men at tablettene kan hjelpe henne over kneiken - slik at hun kan hjelpe seg selv og får et bedre liv hurtigere.

Med vennlig hilsen

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

Jeg synes det er synd at slike alvorlige avgjörelser alt for ofte besluttes paa grunnlag av "synes, liker osv". Dersom legen mener hun trenger antidepressiva, vil hun sikkert ha nytte av dette.

Beslutninger fattet paa grunnlag av emosjoner er ok i kjärlighetslivet, men ikke naar en skal ta stilling til viktige medisinske avgjörelser med alvorlige konskvenser.

Informasjon via internett osv...

[Gjest kaninen]

Ville du "vurdere" å bruke piller og bedøvelse om du måtte utføre en operasjon? Om du hadde hjernehinnebetennelse? Om du hadde en hjertelidelse? Tannverk?

Eller ville du ha ment at smertestillende kun var et lokk på problemene?

Det går ut på det samme.

[rosanna]

  Nils Havard Dahl, psykiater skrev (På 11.9.2000 den 8.56):

Jeg synes det er synd at slike alvorlige avgjörelser alt for ofte besluttes paa grunnlag av "synes, liker osv". Dersom legen mener hun trenger antidepressiva, vil hun sikkert ha nytte av dette.

Beslutninger fattet paa grunnlag av emosjoner er ok i kjärlighetslivet, men ikke naar en skal ta stilling til viktige medisinske avgjörelser med alvorlige konskvenser.

Informasjon via internett osv...

Når legen etter EN konsultasjon legger frem forslag om antidep-piller, bør man nok helt klart ta en runde med seg sjøl på hvorvidt man føler for å ta dem eller ikke, ja!

Hva slags psykiater er du egentlig som så uforbeholdent har et så ensidig positivt bilde av andre legers reskripsjoner av disse pillene?

Selvfølgelig kan ikke denne legen vite med sikkerhet hva min venninne trenger og om det er det eneste riktige i akkurat denne situasjonen. Hvem lege kunne klare det etter 20 min. samtale?

Så lenge helsevesenet ikke fikser jobben sin bedre enn det gjør, bør du være forberedt på lignende spørsmål fra flere enn meg, så vær forsiktig med snerten du lager i svara dine.

Kanskje du "treffer" noen som ikke takler det!

Jeg ville satt mer pris på om du tok deg tid til å svare på det jeg lurer på. De spørsmålene burde være konkrete for deg. Jeg ville gjerne vite hvordan pillene virker, om de bare tar bort symptomer ol. Slike ting fikk nemlig ikke min venninne vite noen ting om!

[Poetica]

  kaninen skrev (På 11.9.2000 den 10.29):

Ville du "vurdere" å bruke piller og bedøvelse om du måtte utføre en operasjon? Om du hadde hjernehinnebetennelse? Om du hadde en hjertelidelse? Tannverk?

Eller ville du ha ment at smertestillende kun var et lokk på problemene?

Det går ut på det samme.

Nei, egentlig går det ikke ut på det samme! Antidepressiva KAN være et nyttig hjelpemiddel, der intet annet ser ut til å hjelpe, det er langt i fra løsningen for alle som en.. (Man opererer vel ikke alle som har ryggondt heller, f eks?)

Hos veldig mange gjør samtaler med fagfolk like stor og kanskje større nytte, enn kjemiske behandling med medisiner gjør. Dette bør man absolutt ha høyde for, også her inne.

De fleste av oss vil en eller annen gang oppleve en depresjon, noen av oss greier å komme oss på beina uten piller, noen ikke. For noen (inkludert meg selv) vil en "neddoping" gjøre det hele enda vanskeligere, man får et tilleggsproblem å slite med.

Medisiner er først og fremst et mulig hjelpemiddel, men neppe det eneste saliggjørende for hvert eneste deprimerte menneske på jorda.

Jeg mener ikke nå å si at ALLE burde holde seg unna denne behandlingsmetoden, men for mange er det bare ikke svaret. Det behandler jo som regel faktisk kun symptomene, men ikke det egentlige problemet. Andre igjen, makter ikke å komme seg videre, uten.

Jeg er enig med rosanna at 20 minutter kanskje ikke er nok til å ta en avgjørelse om medisiner bør skrives ut, som medmennesker burde vi kanskje respekteres mer enn å skyves ut av legekontoret med en resept i hånden?

mvh

[Poetica]

Det er ikke til å stikke under en stol at endel blir ganske sløve og likegyldige av slike medisiner. Andre igjen reagerer ikke det minste. Helt personlig så mener jeg (og jeg understreker at dette er min _personlige_ oppfatning, ikke et angrep på noen), at det er å legge kjemisk lokk på følelsene. Kanskje kan det hjelpe litt på å komme igjennom en dag eller to, eller ei uke, under en VANLIG depresjon, men det tar som regel mye lenger tid å stable seg på beina igjen. Årsaken, eller det utløsende på depresjonen forsvinner neppe for alle, ved å ta antidepressiva.

Det aller beste er vel å klare seg uten piller, og heller prøve å finne noen som kan ta seg tid til å være tilstede.

Jeg er klar over at mennesker er ulike, men jeg er overbevist om at mange klarer å ta dette den tyngste og lengste veien, ved hjelp av bearbeiding først og fremst, uten kjemisk lokk...

Ser at du får reaksjoner fra noen her som går på dette å faktisk se at depresjon er en sykdom, jeg sier ikke at det ikke er det, bare så det er klinkende klart. Det er ikke bare et symptom på at noe er galt, det er også en krise, i ordets rette forstand. Den må håndteres deretter... Så er spørsmålet om hva som er det rette i hvert enkelt tilfelle.

(Nå regner jeg med å få pepper fra andre forumdeltakere, men minner da om at vi her snakker om depresjoner og ikke om tilleggssykdommer...)

[Gjest Finefine]

  rosanna skrev (På 11.9.2000 den 14.05):

Når legen etter EN konsultasjon legger frem forslag om antidep-piller, bør man nok helt klart ta en runde med seg sjøl på hvorvidt man føler for å ta dem eller ikke, ja!

Hva slags psykiater er du egentlig som så uforbeholdent har et så ensidig positivt bilde av andre legers reskripsjoner av disse pillene?

Selvfølgelig kan ikke denne legen vite med sikkerhet hva min venninne trenger og om det er det eneste riktige i akkurat denne situasjonen. Hvem lege kunne klare det etter 20 min. samtale?

Så lenge helsevesenet ikke fikser jobben sin bedre enn det gjør, bør du være forberedt på lignende spørsmål fra flere enn meg, så vær forsiktig med snerten du lager i svara dine.

Kanskje du "treffer" noen som ikke takler det!

Jeg ville satt mer pris på om du tok deg tid til å svare på det jeg lurer på. De spørsmålene burde være konkrete for deg. Jeg ville gjerne vite hvordan pillene virker, om de bare tar bort symptomer ol. Slike ting fikk nemlig ikke min venninne vite noen ting om!

Virkelig godt sagt, rosanna!

NHD er så flink. så omsorgsfull og hjelpsom,--men i dette spørsmålet om medisin er jeg helt enig med rosanna!

[Gjest Magna]

  Feline skrev (På 10.9.2000 den 8.53):

Hei rosanna.

Jeg har et par lenker som kanskje kan gi deg noen svar og mer informasjon:

Ikke en pille for å smile:

http://www.psykisk.org/avisa/arkiv/5_99/4.html

Piller mot krisen:

http://www.dn.se/DNet/articles/5800-5899/5896/deppingress.html

Hilsen fra

http://home.no.net/feline/

Interessant diskusjon.

Hvorfor skal det være noen tvil om at AD er livsnødvendig er for meg en gåte. Dette spørsmålet skal liksom den vanlig mann og kvinne forstå og avgjøre, det er i seg selv et tankekors. Vanlige mennesker avgjør ikke om de trenger blodfortynnende medisiner eller nitroglyserin. Noen mennesker kan rett og sett dø uten AD.

Jeg går selv på Efexor og vet at hvis jeg ikke følger opp vil livkvaliteten min forringes betraktelig. Da jeg trappet ned til null var det bare så vidt jeg orket å fungere.

Hva er det så farlig med å ta medisiner hvis en trenger det og får et bedre liv for seg selv og sine nærmeste?

[Gjest Kenny]

  rosanna skrev (På 11.9.2000 den 14.05):

Når legen etter EN konsultasjon legger frem forslag om antidep-piller, bør man nok helt klart ta en runde med seg sjøl på hvorvidt man føler for å ta dem eller ikke, ja!

Hva slags psykiater er du egentlig som så uforbeholdent har et så ensidig positivt bilde av andre legers reskripsjoner av disse pillene?

Selvfølgelig kan ikke denne legen vite med sikkerhet hva min venninne trenger og om det er det eneste riktige i akkurat denne situasjonen. Hvem lege kunne klare det etter 20 min. samtale?

Så lenge helsevesenet ikke fikser jobben sin bedre enn det gjør, bør du være forberedt på lignende spørsmål fra flere enn meg, så vær forsiktig med snerten du lager i svara dine.

Kanskje du "treffer" noen som ikke takler det!

Jeg ville satt mer pris på om du tok deg tid til å svare på det jeg lurer på. De spørsmålene burde være konkrete for deg. Jeg ville gjerne vite hvordan pillene virker, om de bare tar bort symptomer ol. Slike ting fikk nemlig ikke min venninne vite noen ting om!

Stemmer det, legene prøver etter 1. konsultasjon å gi antidepressiva også for mindre angstproblemer og/eller depresjon. Min erfaring, som bruker gjennom endel år, sier at dette er en altfor rask løsning. Medikamentene kan IKKE sammenlignes med smertestillende pga. bivirkninger som i seg selv er meget ille for noen. Et kjemisk lokk er en god beskrivelse, et lokk istedetfor tradisjonell terapi....Det er synd, for jeg er overbevist om at mange vil ha en bedre og varig hjelp gjennom annen terapi.

[MediMan]

  Magna skrev (På 11.9.2000 den 18.57):

Interessant diskusjon.

Hvorfor skal det være noen tvil om at AD er livsnødvendig er for meg en gåte. Dette spørsmålet skal liksom den vanlig mann og kvinne forstå og avgjøre, det er i seg selv et tankekors. Vanlige mennesker avgjør ikke om de trenger blodfortynnende medisiner eller nitroglyserin. Noen mennesker kan rett og sett dø uten AD.

Jeg går selv på Efexor og vet at hvis jeg ikke følger opp vil livkvaliteten min forringes betraktelig. Da jeg trappet ned til null var det bare så vidt jeg orket å fungere.

Hva er det så farlig med å ta medisiner hvis en trenger det og får et bedre liv for seg selv og sine nærmeste?

Bra for deg Magna, men NOEN får "trasige" bivirkninger av dette!

[Gjest Magna]

  MediMan skrev (På 12.9.2000 den 17.20):

Bra for deg Magna, men NOEN får "trasige" bivirkninger av dette!

Jeg vet det med bivirkninger. Egentlig er det dumt å ta seg selv som eksempel.

Poenget mitt er at indremedisineren kan sette folk på allverdens av medisiner, men i psykiatrien skal gud og hverman mene noe om Lykkepillene, som det så populært heter i media, som absolutt ikke har peiling!

Faen ta media for Lykkepille-formuleringen.

[MediMan]

  Magna skrev (På 12.9.2000 den 18.13):

Jeg vet det med bivirkninger. Egentlig er det dumt å ta seg selv som eksempel.

Poenget mitt er at indremedisineren kan sette folk på allverdens av medisiner, men i psykiatrien skal gud og hverman mene noe om Lykkepillene, som det så populært heter i media, som absolutt ikke har peiling!

Faen ta media for Lykkepille-formuleringen.

Jeg synes nå det er fint at vi har meninger om "lykkepillene", en kan bli likegyldig nok som det er:-)

Erfaren bruker

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

Først må jeg få si meg hjertens enig med ellabellah. Depresjon er en sykdom og ikke en moralsk svakhet hvor en kun mangler evnen ti "å ta seg sammen".

Depresjonens årsaksfaktorer varierer på et kontinuum fra de rent biologiske/biokjmiske til de helt klart "reaktive" som skyldes vanskelige livsforhold knyttet vanligvis til tap, savn eller svik.

Depresjonen har vanligvis følgende symptomer: tristhet, initiativløshet, manglende evne til å føle glede, søvnproblemer, endret matlyst, konsentresjonsvansker, nedsatt selvbilde, pessimistiske tanker, nedsatt libido og suicidaltanker.

Antidepressiva virker på alle disse symptomene, og enkelt kan en si det slik at en blir slik en var før depresjonen satte inn.

Til din replikk med mitt navn i overskriften vil jeg i følgende:

Enkelte ganger kan det være en lang vei med utredning frem mot diagnose og behandling. Andre ganger er symptomene så klare og uttalte at 20 min er tilstrekkelig for diagnostisering og behandlingsforslag.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen