Diagnosen tilpasningsforstyrrelse

[AnonymBruker]

Jeg fikk en bekreftelse fra DPS om at jeg hadde vært i behandling hos dem. Der fremgår det at jeg hos dem fikk diagnosen F43.22 Tilpasningsforstyrrelse med blandet angstreaksjon og depressiv reaksjon.

 

Jeg forstår ikke helt om dette er en diagnose jeg da har med meg videre, altså nå etter at jeg har sluttet i behandling. Er dette noe jeg bør forholde meg til også i ettertiden, og er det at man har fått denne diagnosen og denne reaksjonen en gang noe som sannsynliggjør en slik reaksjon på andre hendelser senere i livet. Er det i så fall noe jeg kan gjøre selv for å forhindre dette?

 

Jeg har ikke vært gjennom noe spesielt traumatisk, men det var en utløsende årsak til at jeg gikk til legen. Jeg synes imidlertid det er rart at dette var tilstrekkelig for en slik diagnose. Når jeg var i behandling snakket vi også mye om sosial angst og behandleren diskuterte med meg om den diagnosen kanskje kunne passet. Jeg fikk også inntrykk av at det var denne diagnosen jeg fikk behandling for blant annet gjennom oppgavene jeg fikk mellom timene.

 

Jeg synes derfor det er litt rart at det er tilpasningsforstyrrelse som kommer frem av bekreftelsen. Ligger sosial angst og tilpasningsforstyrrelse så nærme hverandre når det gjelder behandling at det ikke spiller noen rolle? 

Anonymous poster hash: 10ba1...f45

[AnonymBruker]

Et kort spørsmål til. Når DPS skriver at jeg er diagnostisert med dette i bekreftelsen, betyr dette at jeg ikke er diagnostisert med sosial angst? Eller kan de ha satt flere diagnoser uten å skrive det i bekreftelsen?

Anonymous poster hash: 10ba1...f45

[AnonymBruker]

Jeg fikk og den diagnosen en gang ,mener å huske at det er bare en annen måte å si at du har noen problemer du sliter med i hverdagen. Alså vansker med å tilpasse deg hverdagens krav.

Anonymous poster hash: 4453b...fb3

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I grunntanken bak sgs alle diagnoser ligger tanken om en premorbid/førsykelig disposisjon for lidelsen, f. eks ved depresjon og ved angstlidelsene.

 

Men så hender det at selv personer uten slik premorbid disposisjon kortvarig får symptomer på angst og/eller depresjon etter betydelige livsbelastninger. Da kalles dette tilpasningsforstyrrelse.

 

Diagnosen forutsetter at belastningen er betydelig som samlivsbrudd, personlig konkurs, bli oppsagt på jobben.

 

Du har kanskje blitt utsatt for diagnosesnillisme, da dette er den mildeste/snilleste av de diagnosene vi bruker.

[AnonymBruker]

Jeg fikk og den diagnosen en gang ,mener å huske at det er bare en annen måte å si at du har noen problemer du sliter med i hverdagen. Alså vansker med å tilpasse deg hverdagens krav.

 

Tusen hjertelig takk for svar Opplevde du at det er en diagnose du har hatt, eller en du ennå har? Altså hvis du nå ikke lenger har vansker med å tilpasse deg hverdagens krav, er det en sykdom som krever aktive tiltak selv når det du slet med i hverdagen ikke lenger er et problem?

Anonymous poster hash: 10ba1...f45

[AnonymBruker]

I grunntanken bak sgs alle diagnoser ligger tanken om en premorbid/førsykelig disposisjon for lidelsen, f. eks ved depresjon og ved angstlidelsene.

 

Men så hender det at selv personer uten slik premorbid disposisjon kortvarig får symptomer på angst og/eller depresjon etter betydelige livsbelastninger. Da kalles dette tilpasningsforstyrrelse.

 

Diagnosen forutsetter at belastningen er betydelig som samlivsbrudd, personlig konkurs, bli oppsagt på jobben.

 

Du har kanskje blitt utsatt for diagnosesnillisme, da dette er den mildeste/snilleste av de diagnosene vi bruker.

 

Tusen hjertelig takk for svar Forstår jeg deg rett hvis jeg da ikke lenger har denne sykdommen når denne belastningen ikke lenger påvirker mitt liv? Eller er det en sykdom som krever aktive tiltak selv når livet mitt har gått tilbake til normalen?

 

Diagnosesnillisme var da et underfundig uttrykk Da jeg snakket med den første av behandlerne fikk jeg et inntrykk av at han ikke hadde noen tro på at mine plager var utløst av den faktiske situasjonen. Selv om jeg subjektivt opplevde situasjonen som betydelig belastende, er det objektivt sett ikke en betydelig belastende situasjon. Men de må vel ha trodd meg siden de har diagnostisert meg med dette.

 

Håper jeg ikke virker helt paranoid ved dette, men det som skrives i en bekreftelse er det som er blitt satt som diagnose? Hvis det er satt flere, skrives de da opp? Eller skrives det bare opp den "mildeste/snilleste" for at jeg ikke skal synes at det er så ubehagelig å faktisk bruke den? Jeg bare undrer fordi jeg vet ikke hva som er praksis og retningslinjene på dette, men det er vel kanskje forskjellig fra sted til sted kanskje?

Anonymous poster hash: 10ba1...f45

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I epikrisen skrives alle relevante diagnoser. En hoveddiagnose og evt en eller flere bidiagnoser.

 

Hoveddiagnosen skal være "aksjonsdiagnosen" - det som førte til innleggelsen/behandlingen. Den sier hva en hadde ved behandlingsstart.

 

Det er sykdommens natur som sier noe om dette er relevant også i ettertid. Blindtarmbetennelse regner en som en episode som ble kurert. Diabetes kureres vanligvis ikke, og en har fortsatt diagnosen selv etter utskriving.

 

Tilpasningslidelse er en ferdig med. Det betyr imidlertid ikke at en ikke kan få det på nytt.

[AnonymBruker]

I epikrisen skrives alle relevante diagnoser. En hoveddiagnose og evt en eller flere bidiagnoser.

 

Hoveddiagnosen skal være "aksjonsdiagnosen" - det som førte til innleggelsen/behandlingen. Den sier hva en hadde ved behandlingsstart.

 

Det er sykdommens natur som sier noe om dette er relevant også i ettertid. Blindtarmbetennelse regner en som en episode som ble kurert. Diabetes kureres vanligvis ikke, og en har fortsatt diagnosen selv etter utskriving.

 

Tilpasningslidelse er en ferdig med. Det betyr imidlertid ikke at en ikke kan få det på nytt.

 

Tusen hjertelig takk for oppklaringen Slik jeg har forstått det jeg har lest, er epikrisen et dokument som ikke utenforstående får innsyn i, utenom fastlegen min. Da vet kanskje han noe mer om hva jeg fikk av diagnoser, men det får så være. Da ble jeg litt klokere

Anonymous poster hash: 10ba1...f45

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Epkrisen er like taushetsbelagt som resten av journalen. Fastlegen din har fått den, og du kan selv be om å få den.

[AnonymBruker]

Epkrisen er like taushetsbelagt som resten av journalen. Fastlegen din har fått den, og du kan selv be om å få den.

 

Tusen hjertelig takk for informasjonen. Den har vært meget oppklarende

Anonymous poster hash: 10ba1...f45