Gå til innhold

Jeg blir gal


Anbefalte innlegg

Jeg er 29 år, kjæresten er 42. Vi har det bra sammen på så mange måter, utenom dette: Vi har begge barn annenhver helg og vi bor ikke sammen. De helgene vi ikke har barn er han så forbaska egoistisk. 

 

Han elsker å feste, og siden vi ble sammen for ett år siden så har jeg vært med han på det han ønsker omtrent på alle de barnefrie helgene. Mine venninner er fullt opptatt med babyer om dagen, så jeg har på en måte hatt muligheten :-)

 

Men jeg forventer å få litt igjen. Jeg har nå blitt lei av alt han "må" når vi har barnefri. Det er noe HELE tiden.

 

Nå har det seg slik at jeg har vært sykemeldt i over en måned pga. en kneskade, jeg kan knapt gå og jeg holder på å bli sprø av kjedsomhet, blir ganske trist av å bare sitte hjemme faktisk. 

 

De tre siste "frie" helgene har vært slik:

(Og de bakover har ikke vært stort bedre)

 

Første helg: Han var i bryllup til en kompis. Jeg kunne dessverre ikke være med pga kneet.

 

Andre helg: Han var på et arrangement hele helgen, fylla hele helgen altså. Jeg var kun med noen timer pga. foten.

 

Tredje helg: Han var med kompiser noen timer fredagen, og fra klokken elleve på formiddagen lørdagen til ett på natten var han med kompiser og festet. Jeg måtte sitte hjemme.

 

Kommende helg: Jeg vil SÅ at vi skal dra på et stand up show, ta noen pils på en bar hvor jeg kan sitte i ro, et eller annet, jeg er i dritthumør pga. foten. Han vil reise bort på fylletur med kompiser hele helgen. Noe han egentlig har sagt til meg at han skulle droppe, men nå er det blitt kjempeviktig. 

 

Jeg blir så frustrert og det er ganske anspent mellom oss nå pga. dette. Han beskylder meg for å nekte hanå være med kompisene sine, han mener han prioriterer meg fordi han bare var noen timer borte sist fredag, da han egentlig kunne vært på fest.

 

Jeg synes virkelig ikke at jeg er en som nekter han å være med kompisene sine. Ja, han har sagt nei til ting, men det er jo fordi han har tilbud absolutt HELE tiden, men han er da også med på masse. 

 

Jeg blir rett og slett deprimert av dette. Hva synes dere? er det "normal" oppførsel av en 40-åring?

 



Anonymous poster hash: 74b44...4ce
Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/400672-jeg-blir-gal/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Mulig han er en normal 40 åring som tilfeldigvis har kompiser uten forpliktelser, og barnefrie helger.

 

Men å prioritere å drikke sammen med guttekompiser når alternativet kunne vært å kost seg med deg, det skjønner ikke jeg.

 

Men *trommevirvel*, her er den brutale sannheten. Uansett hvordan du vrir og venner på det, så har dere en grunnlegende holdnings/interesseforskjell som ikke kommer til å gå over.

 

Han vil drikke og feste i helgene, du vil ikke det.

 

Aksepter det, fortsett som nå (og bli gal), eller gå din vei, det er de tre valgmulighetene du har. endre han kan du bare glemme.



Anonymous poster hash: e3b31...18e
Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/400672-jeg-blir-gal/#findComment-3564127
Del på andre sider

Det er kun du som kan velge her.  Jeg har selv vært i et slikt forhold, etter at vi fikk barn ble det kjempeviktig for han å være på fylla hver helg.  Jeg kom fram til at jeg ikke orket en slik partner og forlot han.  Min erfaring er at det ikke er et spørsmål om vi klarer å endre slike menn, for det klarer vi ikke.  Vi kan kun ta valg for oss selv, bli eller gå.



Anonymous poster hash: 0203e...849
Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/400672-jeg-blir-gal/#findComment-3564128
Del på andre sider

 

Jeg er 29 år, kjæresten er 42. Vi har det bra sammen på så mange måter, utenom dette: Vi har begge barn annenhver helg og vi bor ikke sammen. De helgene vi ikke har barn er han så forbaska egoistisk. 

 

Han elsker å feste, og siden vi ble sammen for ett år siden så har jeg vært med han på det han ønsker omtrent på alle de barnefrie helgene. Mine venninner er fullt opptatt med babyer om dagen, så jeg har på en måte hatt muligheten :-)

 

Men jeg forventer å få litt igjen. Jeg har nå blitt lei av alt han "må" når vi har barnefri. Det er noe HELE tiden.

 

Nå har det seg slik at jeg har vært sykemeldt i over en måned pga. en kneskade, jeg kan knapt gå og jeg holder på å bli sprø av kjedsomhet, blir ganske trist av å bare sitte hjemme faktisk. 

 

De tre siste "frie" helgene har vært slik:

(Og de bakover har ikke vært stort bedre)

 

Første helg: Han var i bryllup til en kompis. Jeg kunne dessverre ikke være med pga kneet.

 

Andre helg: Han var på et arrangement hele helgen, fylla hele helgen altså. Jeg var kun med noen timer pga. foten.

 

Tredje helg: Han var med kompiser noen timer fredagen, og fra klokken elleve på formiddagen lørdagen til ett på natten var han med kompiser og festet. Jeg måtte sitte hjemme.

 

Kommende helg: Jeg vil SÅ at vi skal dra på et stand up show, ta noen pils på en bar hvor jeg kan sitte i ro, et eller annet, jeg er i dritthumør pga. foten. Han vil reise bort på fylletur med kompiser hele helgen. Noe han egentlig har sagt til meg at han skulle droppe, men nå er det blitt kjempeviktig. 

 

Jeg blir så frustrert og det er ganske anspent mellom oss nå pga. dette. Han beskylder meg for å nekte hanå være med kompisene sine, han mener han prioriterer meg fordi han bare var noen timer borte sist fredag, da han egentlig kunne vært på fest.

 

Jeg synes virkelig ikke at jeg er en som nekter han å være med kompisene sine. Ja, han har sagt nei til ting, men det er jo fordi han har tilbud absolutt HELE tiden, men han er da også med på masse. 

 

Jeg blir rett og slett deprimert av dette. Hva synes dere? er det "normal" oppførsel av en 40-åring?

 

Anonymous poster hash: 74b44...4ce

 

 

Nei, det er umodent. Har bør du droppe.

Anonymous poster hash: a3c81...e6b

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/400672-jeg-blir-gal/#findComment-3564157
Del på andre sider

Gjest Gargamel

Jeg synes det virker litt umodent å være så fokusert på festing, men mest problematisk at han prioriterer det foran deg.

 

Det er ikke godt å si om han vil forandre seg. De fleste går fra å feste hver helg i ungdommen til å være roligere i voksen alder, så forandring vel ikke akkurat umulig.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/400672-jeg-blir-gal/#findComment-3564177
Del på andre sider

Annonse

Jeg er 29 år, kjæresten er 42. Vi har det bra sammen på så mange måter, utenom dette: Vi har begge barn annenhver helg og vi bor ikke sammen. De helgene vi ikke har barn er han så forbaska egoistisk.  Han elsker å feste, og siden vi ble sammen for ett år siden så har jeg vært med han på det han ønsker omtrent på alle de barnefrie helgene. Mine venninner er fullt opptatt med babyer om dagen, så jeg har på en måte hatt muligheten :-) Men jeg forventer å få litt igjen. Jeg har nå blitt lei av alt han "må" når vi har barnefri. Det er noe HELE tiden. Nå har det seg slik at jeg har vært sykemeldt i over en måned pga. en kneskade, jeg kan knapt gå og jeg holder på å bli sprø av kjedsomhet, blir ganske trist av å bare sitte hjemme faktisk.  De tre siste "frie" helgene har vært slik:(Og de bakover har ikke vært stort bedre) Første helg: Han var i bryllup til en kompis. Jeg kunne dessverre ikke være med pga kneet. Andre helg: Han var på et arrangement hele helgen, fylla hele helgen altså. Jeg var kun med noen timer pga. foten. Tredje helg: Han var med kompiser noen timer fredagen, og fra klokken elleve på formiddagen lørdagen til ett på natten var han med kompiser og festet. Jeg måtte sitte hjemme. Kommende helg: Jeg vil SÅ at vi skal dra på et stand up show, ta noen pils på en bar hvor jeg kan sitte i ro, et eller annet, jeg er i dritthumør pga. foten. Han vil reise bort på fylletur med kompiser hele helgen. Noe han egentlig har sagt til meg at han skulle droppe, men nå er det blitt kjempeviktig.  Jeg blir så frustrert og det er ganske anspent mellom oss nå pga. dette. Han beskylder meg for å nekte hanå være med kompisene sine, han mener han prioriterer meg fordi han bare var noen timer borte sist fredag, da han egentlig kunne vært på fest. Jeg synes virkelig ikke at jeg er en som nekter han å være med kompisene sine. Ja, han har sagt nei til ting, men det er jo fordi han har tilbud absolutt HELE tiden, men han er da også med på masse.  Jeg blir rett og slett deprimert av dette. Hva synes dere? er det "normal" oppførsel av en 40-åring?  Anonymous poster hash: 74b44...4ce

Kompisene betyr mer enn deg for han. Det er vel ikke bra nok for deg? Alle fortjener en kjæreste som vil være sammen med dem fremfor å alltid velge kompisene og andre aktiviteter. Kompisene bør komme i andre rekke eller jevnt med en kjæreste. Dette er ikke tilfellet her. Han viser ikke tegn til å velge deg fremfor annet han vil gjøre. Gi han et valg mellom å være mer sammen med deg eller forlat han.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/400672-jeg-blir-gal/#findComment-3564759
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...