Jeg vil ha ett felles barn,men ikke han!DEL 2!

[Mecka]

I går ble temaet tatt opp igjen og denne gangen av han. Han startet det med om vi skulle hatt ett prosjekt sammen. Hun mellomste ønsker seg større rom og han tenkte da på å gjøre om den ene boden nede. Da jeg lurte på hva ham tenkte med det ledige rommet så svarte han at det kunne vi kanskje bruke som garderobe og at jeg hadde jo ett stort ønske om ett barn til. Han smilte så godt der han satt og fortalte det. Jeg begynte å gråte og sa jeg håpet ikke han tullet da dette betyr så mye for meg. Det har han skjønt. Men så kommer usikkerheten hans fram igjen. Han sliter ennå med at forrige forhold gikk galt og han er redd for å få ett barn til og oppleve det samme igjen. Jeg kan ikke svare annet enn at det er det siste jeg også ønsker og at jeg ønsker og håper at dette forholdet varer livet ut. Også tenker han veldig mye på det at han ikke har en sånn jobb som gjør at han ikke alltid kan være tilstede og han er derfor redd for å ikke kunne stille opp så mye som han har lyst til og at jeg skal bli sliten pga dette og at han skal få skylden. På dette svarte jeg at det er ikke mange som har det slik at begge foreldre har 8-16 jobb. Ting må bare løses og fordeles på en annen måte og at det er viktig da å prioritere tiden riktig. Jeg er en av de heldige som har en slik jobb så jeg er klar over og forberedt på mye jobb på meg av denne grunn.

Jeg er så klar som jeg kan få blitt og dette ligger nå i hendene hans.

Har dere noen andre råd og tips både til meg og min samboer for å komme i mål her?

[Gjest Gargamel]

Det virker som om han er i ferd med å vende seg til tanken om barn.

 

De fleste går heldigvis gjennom en fase med tenking og tvil før de får barn. Typen din har vel brent seg litt i tidligere forhold og nøler litt ekstra mye.

 

Bare gi det litt tid.

[Gjest Xtra]

I går ble temaet tatt opp igjen og denne gangen av han. Han startet det med om vi skulle hatt ett prosjekt sammen. Hun mellomste ønsker seg større rom og han tenkte da på å gjøre om den ene boden nede. Da jeg lurte på hva ham tenkte med det ledige rommet så svarte han at det kunne vi kanskje bruke som garderobe og at jeg hadde jo ett stort ønske om ett barn til. Han smilte så godt der han satt og fortalte det. Jeg begynte å gråte og sa jeg håpet ikke han tullet da dette betyr så mye for meg. Det har han skjønt. Men så kommer usikkerheten hans fram igjen. Han sliter ennå med at forrige forhold gikk galt og han er redd for å få ett barn til og oppleve det samme igjen. Jeg kan ikke svare annet enn at det er det siste jeg også ønsker og at jeg ønsker og håper at dette forholdet varer livet ut. Også tenker han veldig mye på det at han ikke har en sånn jobb som gjør at han ikke alltid kan være tilstede og han er derfor redd for å ikke kunne stille opp så mye som han har lyst til og at jeg skal bli sliten pga dette og at han skal få skylden. På dette svarte jeg at det er ikke mange som har det slik at begge foreldre har 8-16 jobb. Ting må bare løses og fordeles på en annen måte og at det er viktig da å prioritere tiden riktig. Jeg er en av de heldige som har en slik jobb så jeg er klar over og forberedt på mye jobb på meg av denne grunn.

Jeg er så klar som jeg kan få blitt og dette ligger nå i hendene hans.

Har dere noen andre råd og tips både til meg og min samboer for å komme i mål her?

Det høres ut til at han er på glid!

Nå kjenner ikke jeg ham, men jeg vil anta du gjør lurt i å ta det litt med ro til tanken har satt seg, før du bringer temaet på bane igjen, om ikke han gjør det.

[Mecka]

Jeg også føler at han er mere på gli nå ettersom det var han som tok opp temaet og at han har tenkt mye på det. Han er jo ikke negativ og har heller ikke sagt nei til ett felles barn,men det er dette med tidligere forhold og usikkerheten hans. Dette har jeg så klart stor forståelse for. Jeg må bare gi han god tid og han er inneforstått med at det er helt opp til han nå,men hvis han sier blankt nei så godtar jeg det. Vi føler det begge to at det er nå eller aldri. Men at det så klart vil bli tungt for meg og det er en prosess jeg må komme meg gjennom. Det forsto han også.

[mariaflyfly]

La det ligge. Ikke mas.