Dedikere meg til barna

[Madelenemie]

Hei!

 

Det er det jeg vurderer.

 

Jeg har vel på sett og vis gjort det til nå også, men på en måte som for meg virket mer mulig, dvs. jeg utdanner meg og viser at autisme er ingen hindring for jobb og studier. Det er ofte den beste vei å leve med autisme.

 

Jeg har pga av arvelighet knyttet til autisme vært tydelig på at man bør ikke få mer enn to barn når man har autisme. Heldigvis har jeg fornuftige barn, dvs barn som selv leser, tenker og tar selvstendige avgjørelser basert på fornuft og ikke følelser.Så jeg er trygg på at fremtidige avgjørelser vil bli tatt basert på fornuft.

 

Det er en fordel med autisme.

 

Men så kommer mange men,...

 

Det er mange utfordringer, mange brattere fjell for oss å bestige, jeg bestiger daglig, ukentlig fjell, alene, uten at et eneste menneske har klatret det før meg, dvs jeg har kun meg selv og mitt eget utstyr til å bestige det.

 

Jeg ser at teknikken min, er noe jeg burde kunne gi videre til mine barn, som en hjelp på veien. Litt på linje med den hjelp jeg fikk av min psykiater i det hun konstaterte at jeg hadde autisme og derfor oppfattet verden slik.

 

Jeg vil ikke ha autisme, men istedet for å være flink og ikke få lov å sørge over det, fortsetter jeg å gjenta det, jeg vil ikke ha autisme, og jeg har all grunn til å skrive det, jeg vet akkurat hvor jævlig begrensende det er!

 

I dag lette jeg etter en medisincoctail fordi jeg strever i min relasjon med andre, jeg forstår ikke ordene, jeg ser dem ikke, jeg hilser ikke, jeg er så veldig i min egen verden, også ender det med at, jeg blir misforstått, fordi jeg slang døren på noen, jeg ikke ante var der, bak meg, men det burde jeg altså vite, forutse, tenke osv....

 

Det er mange snille der, sånne som bare alltid svarer, kommer, forstår, og vil hjelpe, jeg tror det er disse NT introverte menneskene,

 

Så er det mange av de bråkete ekstroverte som egentlig er ganske motsatt.

 

De introverte NT menneskene gjør verden levelig for meg, jeg henvender meg ofte til dem, de har liksom tålmodigheten til å tåle meg.

 

I min søken etter medisinene dr Temple Grandim bruker, kom jeg på denne siden, 

 

http://www.templegrandin.com/faq.html

 

Ser og leser... kanskje må jeg bruke kreftene på en annen måte?

Ikke lett å finne ut av, hva som er best, jeg VET best for mine barn å få utdanning, men hvordan de skal klare det er kanskje jeg nøkkelen til?

 

I dag snakket en programmerer til meg, han snakket og snakket og snakket, jeg skjønte ingenting, så jeg gjorde slik: for: 1:4:20, i=2:8, PP= funksjon^2X (array) osv...

 

Han sa, men hva gjør du?

 

Jeg svarte ikke, jeg holdt på å holde meg for ørene, jeg holdt på å få meltdowvn av alle ordene, som jeg ikke forstod!!

 

Så jeg tastet koder, koder, tall bokstaver, i en rekkefølge helt uten fornuft...

 

På innsiden gråt jeg, fordi jeg hørte, men ikke forstod, i det helvete lever jeg hver dag, hver uke, hver mnd, jeg vil ikke mine barn skal leve sånn, jeg vil de skal få, og jeg lurer på hvor jeg skal starte, og hva jeg bør gjøre?

 

Akkurat nå famler jeg i blinde og i uvitenhet og usikkerhet.

 

:-(

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[ISW]

Hva er et NT menneske?

[Madelenemie]

Hva er et NT menneske?

Hei!

 

Det er en term, beklager burde tenke at ikke alle vet det, særlig brukt blant autister, om de uten autisme, vi kaller de nevrotypiske, NT.

 

Mye brukt internasjonalt blant oss med autisme. Jeg har imidlertid merket at jo mer introvert et NT menneske er, jo lettere er det for meg å ta kontakt, få hjelp, kjenne meg trygg, forstå og bli lykkelig.

 

Det betegner, alle uten autisme. 

 

Jeg har gjort den erfaring at jeg liker introverte NT mennesker, det har sikkert å gjøre med at de ikke snakker for mye, for fort, og jeg klarer å henge med med forståelsen på det som blir sagt.

Jeg blir lykkelig når ting ikke går fortere enn jeg klarer forstå. Fordi forstå er jo viktigst.

Endret 16. september 2014 av Madelenemie

[laban]

Hva er et NT menneske?

Nevrotypisk.  Ikke-autistisk.

[Madelenemie]

Nevrotypisk.  Ikke-autistisk.

Hei!

 

Hm rart du viste det?

 

Det er sånn term vi bruker på net, på wrongplanet etc...

 

ja og det betegner alle uten autisme.

 

Men jeg har gjort en erfaring med at NT ikke helt kan deles i NT, på en måte ja, men de introverte blant de NT, er det lett å forholde seg til.

 

Jeg leste utdrag av boken til en NT person, og jeg trodde var autist, men nei var NT, men stille NT, snill NT, ikke bråke NT, en sånn forståNT, en sånn som gjør at jeg klarer det jeg klarer.

 

Når jeg går litt frem, feks bestiger et fjell, så selv om jeg må gjøre det og blir sliten og mer enn sliten og av og til trist og lei, så ofte fikk jeg hjelp av en introvert, dette ser jeg nå er et faktum.

Endret 16. september 2014 av Madelenemie

[Gjest Gargamel]

 

I dag snakket en programmerer til meg, han snakket og snakket og snakket, jeg skjønte ingenting, så jeg gjorde slik: for: 1:4:20, i=2:8, PP= funksjon^2X (array) osv...

 

Han sa, men hva gjør du?

 

Jeg svarte ikke, jeg holdt på å holde meg for ørene, jeg holdt på å få meltdowvn av alle ordene, som jeg ikke forstod!!

 

Så jeg tastet koder, koder, tall bokstaver, i en rekkefølge helt uten fornuft...

 

På innsiden gråt jeg, fordi jeg hørte, men ikke forstod, i det helvete lever jeg hver dag, hver uke, hver mnd, jeg vil ikke mine barn skal leve sånn, jeg vil de skal få, og jeg lurer på hvor jeg skal starte, og hva jeg bør gjøre?

 

Akkurat nå famler jeg i blinde og i uvitenhet og usikkerhet.

 

:-(

 

Hei, MM

 

Dette har ikke nødvendigvis noe med med din autisme å gjøre.

 

Det er nesten umulig for meg å lære programmering (eller matematikk) ved å høre en fyr skravle om det. Sånne ting er fullstendig kaudervelsk for alle inntil man er på et visst nivå.

 

Jeg sluttet å gå på forelesninger i enkelte fag når jeg studerte fordi det var bortkastet tid for meg. Jeg ramlet av i første sving uansett. For meg var det mye mer effektivt å sitte i fred med en bok og finne ut av ting selv. Kanskje jeg er spesielt treig til å skjønne muntlige forklaringer, men jeg klarte meg bra med min egen metode.

 

Jeg er sikker på at du kan lære deg programmering hvis du sitter i fred med en bok, starter med enkle eksempler og tar det derfra.

[ISW]

Hei!

 

Det er en term, beklager burde tenke at ikke alle vet det, særlig brukt blant autister, om de uten autisme, vi kaller de nevrotypiske, NT.

 

Mye brukt internasjonalt blant oss med autisme. Jeg har imidlertid merket at jo mer introvert et NT menneske er, jo lettere er det for meg å ta kontakt, få hjelp, kjenne meg trygg, forstå og bli lykkelig.

 

Det betegner, alle uten autisme. 

 

Jeg har gjort den erfaring at jeg liker introverte NT mennesker, det har sikkert å gjøre med at de ikke snakker for mye, for fort, og jeg klarer å henge med med forståelsen på det som blir sagt.

Jeg blir lykkelig når ting ikke går fortere enn jeg klarer forstå. Fordi forstå er jo viktigst.

 

Skjønner.

 

Ut fra din opprinnelige post, så synes jeg (personlig) at du kanskje lever livet litt for mye i hodet ditt. Jeg ville kanskje prøvd å rette fokus litt mer utover, og se de faktiske realiteter i livet ditt.

 

Du har en mann, barn, gode rammer rundt deg, god økonomi, du utdanner deg. Det er altså mye positivt i livet ditt. Du har en autismelidelse som selvfølgelig kan gjøre ting tyngre, men ikke umulig. Vær stolt av det du har fått til, og forsøk å nyte det.

 

Det jeg egentlig vil frem til, er om det "helvete" du beskriver er noe hjernen din genererer, eller om det virkelig er slik. Jeg har etter lang tid kommet til erkjennelsen at mesteparten av mine psykiske problemer har jeg skapt selv, de har ingen rot i virkeligheten.

 

Kanskje noe å reflektere litt over.

[Madelenemie]

Hei, MM

 

Dette har ikke nødvendigvis noe med med din autisme å gjøre.

 

Det er nesten umulig for meg å lære programmering (eller matematikk) ved å høre en fyr skravle om det. Sånne ting er fullstendig kaudervelsk for alle inntil man er på et visst nivå.

 

Jeg sluttet å gå på forelesninger i enkelte fag når jeg studerte fordi det var bortkastet tid for meg. Jeg ramlet av i første sving uansett. For meg var det mye mer effektivt å sitte i fred med en bok og finne ut av ting selv. Kanskje jeg er spesielt treig til å skjønne muntlige forklaringer, men jeg klarte meg bra med min egen metode.

 

Jeg er sikker på at du kan lære deg programmering hvis du sitter i fred med en bok, starter med enkle eksempler og tar det derfra.

Hei!

 

Takk

 

Det var likevel veeldig godt å lese.

 

Jeg føler meg dum, sorgfull og trist etter forelesning i programmering:-(

 

Må sette meg ned selv jeg...med bøkene for å forstå. alfabetet, så takk for at du også kjenner det litt sånn!

 

Idag dro jeg hjem, jeg sitter der, blir frustrert, forstår ikke, blir ulykkelig osv...

 

Jeg dro hjem pga av nervesmerter, men jeg tenkte hele tiden, på hvor lite utbytte jeg har av å sitte der og høre ord, ord ord osv...

[Madelenemie]

Skjønner.

 

Ut fra din opprinnelige post, så synes jeg (personlig) at du kanskje lever livet litt for mye i hodet ditt. Jeg ville kanskje prøvd å rette fokus litt mer utover, og se de faktiske realiteter i livet ditt.

 

Du har en mann, barn, gode rammer rundt deg, god økonomi, du utdanner deg. Det er altså mye positivt i livet ditt. Du har en autismelidelse som selvfølgelig kan gjøre ting tyngre, men ikke umulig. Vær stolt av det du har fått til, og forsøk å nyte det.

 

Det jeg egentlig vil frem til, er om det "helvete" du beskriver er noe hjernen din genererer, eller om det virkelig er slik. Jeg har etter lang tid kommet til erkjennelsen at mesteparten av mine psykiske problemer har jeg skapt selv, de har ingen rot i virkeligheten.

 

Kanskje noe å reflektere litt over.

Hei!

 

Takk for råd.

 

Helvete sitter imidlertid i slike tydelige begrensinger som at jeg feks ser lyder, de blir bilder/utvidelser av konturene rundt meg, lyset blir lyd  og støy, og jeg ser kun konturer, og konturene er ikke til å stole på, helt til jeg hører ordet hei, som feks vekker meg.

 

da tenker jeg litt sånn: Hei er et ord fra mennesker, hei er til meg, det er et menneske her, hvor er menneske, så mellom lyd og støy, dannes et omriss, at det som sa Hei, jeg ser ikke hei, men jeg smiler til omrisset som jeg vet vil være grei, mot meg.

 

jeg ser ikke hei, og jeg smiler av både plikt og høflighet og av ønske om å være som hei, og av lykke for at hei sa hei til meg.

 

Når jeg står det utenfor abel, tenker jeg kompass, og retning og tid og tall, jeg tenker jeg vil hjem, men jeg drar ikke hjem, fordi jeg sier til meg selv, "det skal finnes en plass for sånn som meg ".

 

Mine dager er preget av mye gøy, det gøye står i bøkene som forklarer om prosesser, 

Det vonde er støyen, er det å bli misforstått, er det å ville være snill og grei og høflig, men ende opp med å ikke forstå det jeg burde forstå, i følge den eller de jeg slenger dører på.

[frosken]

Hei!

Takk

Det var likevel veeldig godt å lese.

Jeg føler meg dum, sorgfull og trist etter forelesning i programmering:-(

Må sette meg ned selv jeg...med bøkene for å forstå. alfabetet, så takk for at du også kjenner det litt sånn!

Idag dro jeg hjem, jeg sitter der, blir frustrert, forstår ikke, blir ulykkelig osv...

Jeg dro hjem pga av nervesmerter, men jeg tenkte hele tiden, på hvor lite utbytte jeg har av å sitte der og høre ord, ord ord osv...

Det er mange som ikke synes forelesninger gir noe særlig utbytte. Ikke nødvendigvis av nøyaktig samme grunn som deg, men fordi de synes de lærer mye mer av å lese og evt. Gjøre oppgaver selv. Dersom det finnes god pensumlitteratur, så kan det ofte være en god prioritering å droppe undervisning.

[Bella Dotte]

Du har rett på tilrettelegging - snakk med en studieveileder!

[frosken]

Du har rett på tilrettelegging - snakk med en studieveileder!

Hva slags tilrettelegging tenker du er aktuelt ut i fra det som skrives her?

[Madelenemie]

Du har rett på tilrettelegging - snakk med en studieveileder!

Hei!

 

:-) jeg vet ikke, men fra hva nav sa i sin tid så er mn fakultetet spesielt autismeuvennlig:-)

 

Flest med autisme der, men det fins ikke tilrettelegging, jeg spurte for to år siden om mulighet til å sitte litt skjermet på lesesal, det kunne ikke imøtekommes. 

 

Det skyldes ikke plassproblemer, men uvilje.

 

mange med autisme, går i følge nav derfor fra mn til andre fakulteter, jeg sa nei, og rett og slett fordi jeg ikke har andre interesser enn naturvitenskap.

 

Men kanskje jeg istedet for å overleve burde bryte nytt land?

 

Dvs gjøre noe som forbedrer og letter fremtiden for andre med autisme?

[frosken]

Hvem har du kontaktet mht skjermet lesesalsplass? Min erfaring med uio er at de har usedvanlig gode muligheter til å tilby egnede lesesalsmuligheter.

[Madelenemie]

Hvem har du kontaktet mht skjermet lesesalsplass? Min erfaring med uio er at de har usedvanlig gode muligheter til å tilby egnede lesesalsmuligheter.

Hei!

 

Da burde du oppgradere din kunnskap om fakultetet mn!

 

Og sette det inn i Navs egen erfaring, det er i følge nav, desidert det verste fakultetet man kan studere ved med autisme, paradoksalt nok, da de fleste søker seg dit.

 

De anbefaler derfor ofte overgang til andre fakultet.

 

Det tok 3 uker før instituttet mitt svarte på en enkel forespørsel, da om å slippe en sosial tur, da svarte de ikke fordi de ønsket svare, de svarte fordi jeg skrev klage til mn fakultetet, fordi jeg ikke fikk svar og trengte svar/tillatelse!! Og fordi mn sa, men de må jo svare deg, men innså at de svarte ikke!! det var synd og rart, svarte mn da, men helt ukjente med den saken var de dog ikke.

 

Jeg får svar fra fakultetet, men instituttet er jo veien man går, og der stopper det oftest.

[frosken]

Hei!

 

Da burde du oppgradere din kunnskap om fakultetet mn!

 

Og sette det inn i Navs egen erfaring, det er i følge nav, desidert det verste fakultetet man kan studere ved med autisme, paradoksalt nok, da de fleste søker seg dit.

 

De anbefaler derfor ofte overgang til andre fakultet.

 

Det tok 3 uker før instituttet mitt svarte på en enkel forespørsel, da om å slippe en sosial tur, da svarte de ikke fordi de ønsket svare, de svarte fordi jeg skrev klage til mn fakultetet, fordi jeg ikke fikk svar og trengte svar/tillatelse!! Og fordi mn sa, men de må jo svare deg, men innså at de svarte ikke!! det var synd og rart, svarte mn da, men helt ukjente med den saken var de dog ikke.

 

Jeg får svar fra fakultetet, men instituttet er jo veien man går, og der stopper det oftest.

Som du vet så har jeg ikke studert ved matnat, men jeg har god erfaring fra UiO generelt sett. Dersom du ikke allerede har gjort det, så bør du kontakte Tilretteleggingstjenesten direkte. De har hjulpet mange før deg dersom du ikke får tilstrekkelig tilrettelegging via institutt/fakultet. Se http://www.uio.no/studier/admin/tilrettelegging/tilretteleggingstjenesten.html

[Madelenemie]

Som du vet så har jeg ikke studert ved matnat, men jeg har god erfaring fra UiO generelt sett. Dersom du ikke allerede har gjort det, så bør du kontakte Tilretteleggingstjenesten direkte. De har hjulpet mange før deg dersom du ikke får tilstrekkelig tilrettelegging via institutt/fakultet. Se http://www.uio.no/studier/admin/tilrettelegging/tilretteleggingstjenesten.html

Hei!

 

De hjelper bare hvis fakultetet ikke hjelper,

 

i mitt tilfelle, svarer de bare ikke, og jeg er for sliten desorientert , forvirret til å gjøre rede for hvem som svarer når evt ikke. når de svarer, og forklarer tusenmillioner-billioner ord, svarer jeg jo, jajajaja å ja, bare for å stoppe ordene, alt dette tror jeg de av en eller annen grunn forstår, det er liksom måten å få en slutt på maset. Og det er jo effektivt, for jeg tør ikke spørre igjen, da jeg blir redd før jeg spør, for aner uråd, tusen-millioner-billioner ord-svar. sånt ødelegger jo et helt semester for meg.

 

Derfor kan ikke tilretteleggingstjenesten hjelpe.

 

Så jeg tror akkurat her har Nav rett:-D

 

mn er ikke fakultetet for autister.

Men mulig burde jeg bruke mer tid på å pløye landskapet, om ikke for min egen del, men for barna og alle andre autister.

[frosken]

Hei!

 

De hjelper bare hvis fakultetet ikke hjelper,

 

i mitt tilfelle, svarer de bare ikke, og jeg er for sliten desorientert , forvirret til å gjøre rede for hvem som svarer når evt ikke. når de svarer, og forklarer tusenmillioner-billioner ord, svarer jeg jo, jajajaja å ja, bare for å stoppe ordene, alt dette tror jeg de av en eller annen grunn forstår, det er liksom måten å få en slutt på maset. Og det er jo effektivt, for jeg tør ikke spørre igjen, da jeg blir redd før jeg spør, for aner uråd, tusen-millioner-billioner ord-svar. sånt ødelegger jo et helt semester for meg.

 

Derfor kan ikke tilretteleggingstjenesten hjelpe.

 

Så jeg tror akkurat her har Nav rett:-D

 

mn er ikke fakultetet for autister.

Men mulig burde jeg bruke mer tid på å pløye landskapet, om ikke for min egen del, men for barna og alle andre autister.

Du kan skrive til Tilretteleggingstjenesten, si at du trenger en skjermet lesesalsplass og at du ikke klarer å sloss mer for dette i forhold til institutt og fakultet. Du kan også gjøre dem oppmerksom på at du har autisme og at du har større vansker enn mange andre med Asperger.

 

Tilretteleggingstjenesten har jobbet i mange år med å bevisstgjøre institutter og fakulteter på at de lokalt har ansvar for tilrettelegging, men de har alltid pleid å hjelpe til når ting ikke fungerer for studenten. Det tror jeg de vil gjøre for deg også om du kommuniserer ditt behov tydelig nok.

[DexterMorgan]

Programmering er ikke noe man lærer av at folk snakker om det, uansett

 

Og ja man får vurdere om det er verdt å kjempe en kamp hele livet for å vise et poeng, eller ta det mer med ro og kanskje nyte livet mer. Er ingen fasit der

[Madelenemie]

Programmering er ikke noe man lærer av at folk snakker om det, uansett

 

Og ja man får vurdere om det er verdt å kjempe en kamp hele livet for å vise et poeng, eller ta det mer med ro og kanskje nyte livet mer. Er ingen fasit der

Hei!

 

Ja du har rett!

 

Men saken er at poengene gir jobb

 

muligheter, orden, forutsigbarhet.

 

Det blir litt sånn:

 

Jeg har 60 poeng, jeg har 120 poeng, jeg har 180 poeng osv...

 

For meg gir ingenting jobb likevel for jeg slenger uavhengig av studiepoeng døren i ansiktet på andre, og det generelt og i alle situasjoner.

 

Det er irriterende for andre og leit for meg selv, jeg vil det jo slett ikke sånn:-(

 

I går minnet Bella dotte meg på mye viktig!

 

Jeg tenker på det, jeg tenker på hvordan klare være fornøyd med å være 100% autist.

 

det er ikke lett for meg, men jeg syns hun og andre autister som klarer det har noe, jeg ikke har, og jeg beundrer det.