hva skal jeg gjøre..

[elskerthomasg]

Hva gjør man når man har veldig kjærlighetssorg? Orker ikke leve. Har prøvd å ta livet av meg...vil ikke leve. Har ingen å snakke med! Faren min er syk, moren min er på mental sykehus, og jeg har ingen venner å støtte meg til eller snakke med. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg..

Vi var sammen i to år, ting begynte å bli dårlig for meg. Han tok meg for gitt og var mer opptatt av andre jenter enn meg. Han ble avhengig av sextlf, og det skjedde mye som gjorde at jeg ikke klarte mer i mai. Gjorde det slutt. Hadde det helt grusomt! Han har hver eneste dag siden jeg gjorde det slutt prøvd å få meg tilbake, men jeg ble så såret, jeg knakk helt sammen, visste ikke hvem jeg var eller hva jeg gjorde. Sa jeg ikke ville tilbake noensinne og stengte han ute. Ble syk, sluttet å spise og å sove...! Dum og svak som jeg var ble jeg utnyttet av andre gutter. Husker lite fra i sommer, var så nede. Han ble såret da han fikk vite at jeg hadde ligget med en annen, det skjønner jeg, selvom jeg ikke husker noe.. har ikke vært meg selv på lenge. Jeg har slitt og slitt og prøvd å få meg et liv igjen. Han såret meg sånn at selvom jeg visste at jeg elsket han og han er mitt livs store kjærlighet ville jeg gjøre alt for å ikke gå tilbake. Men for hver dag som gikk innså jeg mer og mer hva han betyr for meg, at jeg ikke kan leve uten han! For litt over en uke siden fikk han en ny kjæreste, bare to dager før de ble sammen, sa han at han ville vente på meg for evig og alltid. Jeg klarte ikke holde ting inni meg lenger og forklarte at jeg elsket han, men da ble han bare sammen med en han har kjent i to uker. Han sier at fordi jeg stengte han ute så lenge kan han ikke komme tilbake til meg noensinne. Han sier det aldri kan bli oss igjen. Han vil ha et vennskap med meg, men jeg klarer ikke sitte og pines til døde, for det er det som skjer. Det stikker dypt i meg hele tiden, klarer ikke tanken på at han har en annen. Vet ikke hva jeg skal gjøre, har ingen å snakke med! Er så svak, vil gjøre slutt på alt, men bakker ut i siste øyeblikk i troen på at jeg kan få han tilbake! Jeg tenker som så at jeg sa vi aldri kunne bli sammen igjen, men jeg vet jo hvilke følelser jeg har hatt for han hele tiden, som jeg ikke har klart å uttrykke, kanskje det er sånn for han også? Hadde jeg bare hatt et lite håp, men han knuser meg helt... Kan noen være så snill og hjelpe meg??

[Gjest punkyB]

Virker som om du har opplevd mye tøft.

Jeg tror du bør få det bedre med deg selv før du kan få det bra sammen med noen andre. Snakk med legen din og fortell hvordan du har det. Så kan han/hun anbefale hva som skal skje videre. Du bør sikkert snakke med en psykolog e.l.

[elskerthomasg]

Virker som om du har opplevd mye tøft.

Jeg tror du bør få det bedre med deg selv før du kan få det bra sammen med noen andre. Snakk med legen din og fortell hvordan du har det. Så kan han/hun anbefale hva som skal skje videre. Du bør sikkert snakke med en psykolog e.l.

Psykologer....har sittet og vrengt sjelen min for "de" før. Hjelper ikke meg noe, de sier bare hmmm og hmmm...og ja dette må du bare klare å komme over. Du er enda ung og blablablablabla! Sier jeg må ta meg sammen osv. Hallo? De tror det er så lett. Når man er helt alene her i verden og den eneste man vil ha ikke er der for deg og bare svikter deg.

Jeg kjenner meg selv såpass godt at om jeg bare hadde fått et lite håp hadde jeg hatt noe å leve for. Da ville jeg levd og åndet for at jeg kanskje en dag kunne få han igjen, men jeg har ikke det håpet en gang....

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Kjærlighetssorg er fælt. Det virker som om alt er mørkt og håpløst. Men alle som har gjennomlevd det før, forteller at det varer ikke evig. Tanken på den som ble borte, og gikk til en annen, vil etter en tid blekne, og lysten til å bli kjent med en ny kommer. Men det svir og brenner til å begynne med.

Jeg tror likevel du har noe å vente på av godt vennskap.

Det er så vanskelig å komme inn på hverandre via internet. Derfor vil jeg heller anbefale deg å oppsøke en rådgiver og treffes ansikt til ansikt. Jeg ser at du har dårlige erfaringer med hjelpere. Mange er det. Men jeg kjenner også mange som våger å prøve en gang til og får god hjelp av en rådgiver.

Prøv feks. familiekontoret i nærheten. Bruk gule sider i tlf.katalogen. Håper du finner en hjelper. Ellers hører jeg gjerne fra deg igjen.

[Gjest Usikker]

Uff, dette er vondt. Jeg vet ikke hva vi kan si for å hjelpe deg her inne. Om man skal trøste, la deg ha sorgen din, eller gi deg et spark bak, og reise deg på beina... jeg vet ikke. Har selv hatt kjærlighetssorg, og det gjør vondt inni en. Man blir gående i ring, mens det verker innsidig, og man føler man ikke har noen å støtte seg til. I slike perioder trenger man venner. Det å snakke med andre mennesker. Komme seg ut. Å sitte inne, forsurner bare sin egen tilværelse, jeg vet. Du sier du ikke har så mange venner. Hva med å forsøke iherdig å oppnå kontakt med noen? Be med venner hjem, gå i besøk til nye mennesker, bli med på alt av fester, begynn å tren, skap nye interesser. ALT for å glemme å bli sittende hjemme, foran tv-n, nistirre på mobilen etter sms, etter telefonen som skal ringe...

Velvære gjør også godt når man føler seg alene og forlatt. Kjøp en ny hårfagre, gå til frisøren, ut og jogg, ta sol, kjøp ny sminke, ansiktsmasker, shopp klær. Føler en seg bedre, føles alt bedre.

Og du vil velge å håpe på at forholdet hans skal ta slutt, eller gå videre, er ditt eget valg nå. Det kan hende han like fort er ledig igjen, men vil du et nytt forhold når han såret deg slik? Tenk på skjebnen. Skjebnen rår. Var han ikke ment for deg likevel? Skaff deg vener, bli kjent med folk på internett om så er. Skriv mailer, gå ut. Forsøk å få tiden til å gå, UTEN at du trenger savne ham så. For kjærlighetssorg går over, hos alle. Dø vil du ikke, tro du meg, da er der jo ingen vei tilbake!?

Vi skal opp, og fram, jente! Tro du meg!

Stor klem til deg fra meg;)

[elskerthomasg]

Hei!

Kjærlighetssorg er fælt. Det virker som om alt er mørkt og håpløst. Men alle som har gjennomlevd det før, forteller at det varer ikke evig. Tanken på den som ble borte, og gikk til en annen, vil etter en tid blekne, og lysten til å bli kjent med en ny kommer. Men det svir og brenner til å begynne med.

Jeg tror likevel du har noe å vente på av godt vennskap.

Det er så vanskelig å komme inn på hverandre via internet. Derfor vil jeg heller anbefale deg å oppsøke en rådgiver og treffes ansikt til ansikt. Jeg ser at du har dårlige erfaringer med hjelpere. Mange er det. Men jeg kjenner også mange som våger å prøve en gang til og får god hjelp av en rådgiver.

Prøv feks. familiekontoret i nærheten. Bruk gule sider i tlf.katalogen. Håper du finner en hjelper. Ellers hører jeg gjerne fra deg igjen.

Prøver alt jeg kan å komme meg ut og vekk, har gjort det hver dag siden mai! Men det hjelper ikke litt engang. Tror jeg har snakket med hver eneste psykolog i mils omkrets, både på krisesenter og privatpraktiserende.

Problemet er at han sier så mye frem og tilbake...har meg liksom litt "på gress". Først ringer han meg og gråter og sier hun er så fæl og at han skal gjøre det slutt, da får jo jeg litt håp, så ringer han to timer etterpå og er så glad for da er alt i orden med de igjen. Jeg er så svak for han at jeg lar han ødelegge meg.

Dessuten blir det ikke noe greie på å gå ut, jeg blir bare utnyttet. Har vært med for mange gutter...! De leser meg som en åpen bok, ser hvor svak jeg er, og sier akkurat det jeg trenger å høre, og dum som jeg er klarer jeg ikke si nei...