Gruer for jula

[Gjest den navnløse doler]

Det føles som om alle andre teller ned og gleder seg til jul, mens jeg selv sitter her med en følelse av at dommedag er nær.

Hvorfor? Fordi juleferien er lang, og skal liksom være en familiehøytid. Da skal vi være sammen hele tiden, og slappe av og være lykkelige. Bare at det ikke er sånn for meg.

Kollegaene mine sier jeg er heldig som har fått hele julen fri, uten vakter, men jeg trenger hektiske arbeidsdager, for å slite meg ut.

I jula må jeg ta del i livet rundt meg hele tiden.

Ekteskapet mitt er over, det må endes, men ikke før jul, for å ikke å ødelegge høytiden for alle. Men, jeg har mistet masken min, jeg har ikke mer å gi, orker ikke lenger å late som. Derfor får jeg hele tiden høre at jeg ser så trist ut, og er så stille.

Jeg er det også. Jeg har ikke flere ord igjen, i allefall ikke flere som ikke sårer og er definitive og ødeleggende.

Den som bare kunne legge seg å sove nå, og våkne en gang etter nyttår.

Da kommer det nok en enda tøffere tid, og ikke vet jeg hvor jeg skal gjøre av meg. Men da slipper jeg i allefall å fortsette å leve på en løgn.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Brevet ditt gjør inntrykk. Jeg forstår at du gruer deg til jul. Med et havarert ekteskap og splitting av familien og sikkert også en følelse av tomhet, blir julens appell om lykke og harmoni som salt i dine åpne sår.

Julemåneden er god og vond på en gang for veldig mange mennesker.

Jeg synes du er god som uttrykker deg sånn som du gjør. Det betyr at du er i pakt med deg selv og tør å kjenne på hvor grusomt og trist du har det.

For å finne noe balanse mot det som trekker deg nedover, vil jeg anbefale deg å oppsøke det du vet fra før kan gi deg positive inntrykk og opplevelser. Og hva er det? Er det å lese, eller være uten i naturen, er det å prate fortrolig med en venn på kafe, eller

er det å høre på musikk som lar tankene vandre?

Det er alltid håp, selv om du ikke ser noe til det enda. Og du vil se sprekker i skylaget før eller siden.

Klem fra Solveig

[Gjest den navnløse doler]

Hei!

Brevet ditt gjør inntrykk. Jeg forstår at du gruer deg til jul. Med et havarert ekteskap og splitting av familien og sikkert også en følelse av tomhet, blir julens appell om lykke og harmoni som salt i dine åpne sår.

Julemåneden er god og vond på en gang for veldig mange mennesker.

Jeg synes du er god som uttrykker deg sånn som du gjør. Det betyr at du er i pakt med deg selv og tør å kjenne på hvor grusomt og trist du har det.

For å finne noe balanse mot det som trekker deg nedover, vil jeg anbefale deg å oppsøke det du vet fra før kan gi deg positive inntrykk og opplevelser. Og hva er det? Er det å lese, eller være uten i naturen, er det å prate fortrolig med en venn på kafe, eller

er det å høre på musikk som lar tankene vandre?

Det er alltid håp, selv om du ikke ser noe til det enda. Og du vil se sprekker i skylaget før eller siden.

Klem fra Solveig

Ville bare si takk for svaret ditt, det varmet meg liksom litt oppi all elendigheta.

Hilsen

[nirak]

Det er faser i livet som rammer noen mennesker sterkere enn andre. Slike faser må en i gjennom enten en vil det eller ei. Men det man skal huske på er at bakom skyene er himmelen alltid blå.

Det viser seg at selv hvor mørkt det kan se ut mange ganger finnes det lys i tunnellen. Bare vent å se - kansje er dette en fattig trøst for deg i øyeblikket når man står midt oppi det og selv tror at det ikke finnes en vei ut av mørket. Ha en velsignet god jul!