Hatet etter samlivsbrudd

[Gjest Vondt likevel]

Selve bruddet var nødt til å komme. Vi klarte ikke samarbeide om noe som helst. Jeg gikk bare rundt og følte at jeg ikke hadde noen verdi.

I tillegg var vi gift, og følte at jeg alene hadde ansvaret for at forholdet skulle fungere, ved at jeg føyde hans meninger i ett og alt.

Ingen seriøse måter å kommunisere på, ingen måter å nå fram til han på, ingen vilje til å løse problemer. Ingen lytting, ingen godhet, ingen velvilje.

Mange løgner, mye provokasjon, ingen takhøyde for følelser, intet rom for å få lov å reagere.

Fysisk og psykisk vold.

Jeg ville og klarte ikke mer, derfor tok jeg ut separasjon. Så ble han taus som graven, og det er umulig å få kontakt med han, ikke på telefon og ikke via familie.

Jeg vil ha litt kontakt med han, pga av at vi venter felles barn og at vi har en del papirarbeid som gjenstår.

Jeg har ikke hat i meg til han, selv om det ikke fungerte oss i mellom.

Det gjør vondt å bli hatet så inderlig, sånn som han hater meg, og hvorfor? Hvordan skal jeg takle dette ?

[Gjest (Anonymous)]

Kontakt ang. "papirene" kan du la gå igjennom en advokat, så det er absolutt ikke noe problem. Vil han ikke svare selv, kan din advokat henvende seg til hans advokat.

Synes kanskje det virker som om at du vil ha kontakt alikevel, men under "dekke" av at det er p.g.a. det formelle.. Kjenn etter, har jeg rett?

Det hadde i såfall vært veldig normalt, for etter samliv med en sånn dott vil man det merkeligste. Man har mistet seg selv og er blitt "avhengig" på en måte. Tenk så rart det egentlig er, at man fortsatt "savner" en som har utøvet fysisk og psykisk vold mot en.

Jeg har vært der selv, men innså at det jeg savnet var kun håpet på at han kanskje, kanskje en dag skulle forandre seg og bli 100% snill, ikke bare "av og til". Når vi ikke var sammen mer, kunne jeg jo heller ikke få han til å bli snill.

Jeg vet ikke hva du mener, men jeg er en av de som tenker at det finnes "en rett" for meg der ute. Og jeg håpet jo virkelig, som sikkert du også har gjort veldig lenge, at det er denne karen som virkelig er den rette.

Men den rette vil vel ikke gjøre deg så vondt? Den rette er vel en som behandler deg som du fortjener fra begynnelsen av, en som virkelig er snill og omtenksom, ikke bare når han kan tjene på det selv. Og mens du kaster bort mer tid på denne fyren, går "den rette" deg hus forbi.. "Den rette" vil heller ikke la seg skremme over at du har barn. Og du vet vel også at denne fyren du har vært sammen med nå ikke ville bli noen god far? Jeg håper virkelig ikke han får særlig mye samvær med barnet sitt, for både din og barnets skyld.

Og du skal vel til h... bare drite i om han hater deg og ikke vil ha kontakt med deg nå! Du har nå muligheten til å få et nytt og bedre liv, kanskje med en mann som virkelig er snill, og da er det vel fullstendig uinteressant om hva han dotten synes om deg? Lett å si, men en dag går det opp for deg...

Han er en dott, og du har fortjent bedre. Selvfølgelig blir han taus som graven, det har jo gått opp for han at han ikke kan herse med deg lenger da du tok ut separasjon! Vær glad til, for at han reagerer med taushet og ikke med enda mer vold som hevn, og kom deg vekk, vekk, vekk. Kom deg på beina igen!

[Gjest kjenner meg igjen]

Jeg tror at gifte som har barn må gå til før separasjon/skilsmisse. Selv om babyen deres ligger i magen i stedet for i barnevogn kan det kanskje være en ide og oppsøke en familierådgiver

for å snakke sammen og planlegge samarbeide om den lille som snart blir født. Når det er problemer å få han i tale kan det kanskje være bedre å snakke sammen med en nøytral tredje person, kanskje kan du ta kontakt med familierådgiver alene første gangen og forsøke å få han "innkalt" senere.

Når det gjelder hat, jeg må inrømme at jeg hater min x jeg også, samtidigt som jeg savner de gode sidene og de gode minnene. Det gjør så utroligt vondt å se han, det ripper opp i sår som ikke har grodd, ting jeg ikke har klart å legge bak meg. Min x gjorde det slutt på en grusom og ufattelig måte, det at jeg ikke hadde forventet det han gjorde mot meg har gjort sitt til at jeg ikke orker å ha noen kontakt med han.

Kan det være at hatet skjuler at han egentlig har veldig sterke følelser for deg, at det gjør vondt å treffe deg og snakke med deg. Selv begynner jeg å grine bare jeg kjører forbi x'en på veien, jeg unngår å gå på steder der jeg kan treffe på han p.g.a det gjør så vondt å møte han.

All min fornuft tilsier at jeg bør holde meg borte fra han, det vil aldri bli oss to igjen, men jeg savner de gode minnene fra da vi var sammen.

Vil på slutten si at anonymous hadde mange gode ting i sitt innlegg og jeg følte meg veldigt truffet. Det var som hun sikter til der jeg føler meg nå, på vei bort fra en mann som ikke var bare snill. Jeg har skrevet det ut og skal kikke på det neste gang lengslene tilbake til gamle dager kommer og prøve å komme meg videre i livet.

[Gjest kjenner meg igjen]

Kontakt ang. "papirene" kan du la gå igjennom en advokat, så det er absolutt ikke noe problem. Vil han ikke svare selv, kan din advokat henvende seg til hans advokat.

Synes kanskje det virker som om at du vil ha kontakt alikevel, men under "dekke" av at det er p.g.a. det formelle.. Kjenn etter, har jeg rett?

Det hadde i såfall vært veldig normalt, for etter samliv med en sånn dott vil man det merkeligste. Man har mistet seg selv og er blitt "avhengig" på en måte. Tenk så rart det egentlig er, at man fortsatt "savner" en som har utøvet fysisk og psykisk vold mot en.

Jeg har vært der selv, men innså at det jeg savnet var kun håpet på at han kanskje, kanskje en dag skulle forandre seg og bli 100% snill, ikke bare "av og til". Når vi ikke var sammen mer, kunne jeg jo heller ikke få han til å bli snill.

Jeg vet ikke hva du mener, men jeg er en av de som tenker at det finnes "en rett" for meg der ute. Og jeg håpet jo virkelig, som sikkert du også har gjort veldig lenge, at det er denne karen som virkelig er den rette.

Men den rette vil vel ikke gjøre deg så vondt? Den rette er vel en som behandler deg som du fortjener fra begynnelsen av, en som virkelig er snill og omtenksom, ikke bare når han kan tjene på det selv. Og mens du kaster bort mer tid på denne fyren, går "den rette" deg hus forbi.. "Den rette" vil heller ikke la seg skremme over at du har barn. Og du vet vel også at denne fyren du har vært sammen med nå ikke ville bli noen god far? Jeg håper virkelig ikke han får særlig mye samvær med barnet sitt, for både din og barnets skyld.

Og du skal vel til h... bare drite i om han hater deg og ikke vil ha kontakt med deg nå! Du har nå muligheten til å få et nytt og bedre liv, kanskje med en mann som virkelig er snill, og da er det vel fullstendig uinteressant om hva han dotten synes om deg? Lett å si, men en dag går det opp for deg...

Han er en dott, og du har fortjent bedre. Selvfølgelig blir han taus som graven, det har jo gått opp for han at han ikke kan herse med deg lenger da du tok ut separasjon! Vær glad til, for at han reagerer med taushet og ikke med enda mer vold som hevn, og kom deg vekk, vekk, vekk. Kom deg på beina igen!

Bra skrevet - Jeg følte meg veldigt truffet. Det var som du sikter til der jeg føler meg nå, på vei bort fra en mann som ikke var bare snill. Jeg har skrevet det ut og skal kikke på det neste gang lengslene tilbake til gamle dager kommer og jeg prøver å komme meg videre i livet.

Det har vært en lang og kronglete sti å gå etter bruddet, men jeg begynner å håpe nå at jeg en dag kanskje kan finne en snill mann. Er blitt så utrolig skeptisk til menn tenk om jeg roter meg bort i en av samme typen, av erfaring vet jeg at det ikke står drittsekk i pannen på dem, snill og grei i starten så viser de andre sider etter hvert?

Orker ikke tanken på en ny mann i hvertfall ikke ennå. Selvtillitten er på bånn og det blir mye depping, det er ikke lett å tro på bedre tider!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Hvordan kan du si at din x hater deg? Er det fordi han har trukket seg helt ut?

Jeg vil råde deg til å skrive et brev til han der du gir han den meldingen du gir alle her, at du vil ha noe kontakt med han pga barnet. Da kan du også skrive at du ikke hater han. Hvis du mener det, kan det være godt for han å høre at du vil gi han noe tid, f.eks. 2-3 uker før han svarer deg. Skriv videre at du vil bruke andre kanaler mht papirene hvis han ikke selv tar kontakt med deg.