Hva skal man kunne forvente av en partner?

[Gjest gjesteleser]

Som overskriften sier, hva skal man kunne forvente av en voksen partner? Advarsel: kan bli langt.

 

Jeg står ved et veiskille. Min samboer gjennom fem år og jeg har problemer. Dvs, om du spør ham er det jeg som har problemer.

 

Jeg er klar over at min depresjon kan påvirke hvordan jeg ser på forholdet vårt. Men mye av det som jeg syns er vanskelig i forholdet er ting som har vært slik i mange måneder om ikke år, jeg har bare vært deprimert i et par måneder. Så jeg tror min depresjon er like mye virkning som årsak...

 

Han fremhever ofte at han betaler mer i regninger enn meg, noe som er sant. Men jeg betaler nesten dobbelt så mye i mat som han, og jeg har nesten halvparten så mye penger utbetalt som han. Jeg betaler så mye jeg kan og har ingen penger til overs, har faktisk tømt en sparekonto ila året for å klare å betale maten. Han spiser mye mer enn meg, snop og kos er det bare han som spiser.Han har penger til overs og bruker mye penger på seg selv, ingenting på meg.

 

Jeg har støttet ham mye gjennom de her fem årene. Jeg har bygget opp hans selvtillit, hjulpet ham til å føle seg bedre, støttet ham til en sunnere livsstil som har gitt ham mer energi og en sterkere kropp. Jeg har lyttet og støttet når han har hatt problemer på jobb, jeg har lagt til rette for ham på alle måter. Jeg forteller ham at han ser bra ut, jeg forteller ham at han er dyktig i det han driver med. Han sier aldri noe lignende til meg.

 

Over det siste halve året har også det fysiske forandret seg. Han har blitt mer tilbaketrukken, er lite interessert i nærhet. Før kunne han gjerne dra meg inntil seg, nå er det bare jeg som tar initiativ. Ofte får jeg da en følelse av at han "lar meg kose", det er liksom ikke noe respons fra ham. Jeg fikk meg en overraskelse når jeg skjønte hvor mye tid han bruker på porno, spesielt at han ofte ser på porno for å bli tent før vi har sex(mens jeg er på badet f.eks.). Jeg ba ham slutte med det sistnevnte, at jeg vil at det skal være MEG han er tent på når vi har sex. Han sier at han har slutta med det, men han juger(har sett det på nettloggen). Det får meg til å føle meg som lite mer enn et hull han kan tømme seg i. Jeg har sagt at det sårer meg at han fortsetter å gjøre det når han vet jeg syns det er vanskelig.

 

Han engasjerer seg ikke i det hele tatt i oss, i fellesskapet. Heller ikke i husholdningen, han gidder aldri å ta ut søpla, sette på en oppvaskmaskin eller vaske sengetøy. Han fyller på dopapir om han selv skal på do når det er lite igjen, men da er det med mye sukk og stønn og slamring med dører. Han sier ofte at mye av det skyldes at han er trøtt og sliten. Det kan jeg skjønne at han er, han står opp grusomt tidlig. Men samtidig er det han som ikke gidder å legge seg tidlig nok, det er han som sitter på nett og gumler smågodt i stedet for å lage seg middag...

 

Jeg vet at det kan virke urimelig for ham å måtte ofre noe etter fem år i et forhold der han har fått alt slik han har villet ha det. Men syns dere jeg er urimelig?

 

Jeg ber om at han skal ta meg alvorlig, at han skal respektere meg. Jeg ber om at han ikke skal juge til meg, at han ikke skal gjøre ting han vet sårer meg. Jeg ber om at han akkurat nå, når jeg har det vanskelig, skal være den i forholdet som tar ansvar, at han støtter meg for en gangs skyld. Jeg ber om han skal vise det om han er glad i meg, si noe fint til meg avogtil, gi meg nærhet, uten at jeg må tigge om det.

 

Er det for mye å be om? Forlanger jeg for mye, eller er det ok at jeg føler jeg gir alt og får ingenting igjen? Er det på tide å innse at jeg har det bedre alene om han ikke er villig til å forandre seg?

 

 

 

 

[Lillemus]

Hvorfor gidder du være sammen med en slamp som spiser på din regning, blir sur fordi han må betale litt mer i husleie enn deg, ikke gidder løfte en finger i huset og heller ikke ser ut til å være fysisk tiltrukket av deg lenger?

[Kalevaala]

Man bør kunne forvente at partneren gir mer glede enn bekymring og irritasjon. Hva er ellers vitsen?

[Gjest gjesteleser]

Men jeg kan jo ikke akkurat si at jeg gir ham så mye glede nå heller, når jeg er nedfor og sliten...

 

Hvorfor jeg er sammen med ham? Jeg elsker ham, merkelig nok. Han er en god mann på mange måter. Vi er like på så mange områder, er enige om viktige ting, har samme "rytme", samme behov for fred og ro og frihet, elsker samme musikken. Det høres merkelig ut at han kan frustrere meg så mye og likevel gi meg så mye. Jeg tror på at han er glad i meg.

 

Samtidig vet jeg at jeg ikke kommer til å finne noe annen jeg kan leve med på samme måte. Uten ham har jeg ingenting, uten ham er jeg ingenting. Så jeg ser muligheten for at jeg er redd for å være alene.

[DoleMari]

Men jeg kan jo ikke akkurat si at jeg gir ham så mye glede nå heller, når jeg er nedfor og sliten...

 

Hvorfor jeg er sammen med ham? Jeg elsker ham, merkelig nok. Han er en god mann på mange måter. Vi er like på så mange områder, er enige om viktige ting, har samme "rytme", samme behov for fred og ro og frihet, elsker samme musikken. Det høres merkelig ut at han kan frustrere meg så mye og likevel gi meg så mye. Jeg tror på at han er glad i meg.

 

Samtidig vet jeg at jeg ikke kommer til å finne noe annen jeg kan leve med på samme måte. Uten ham har jeg ingenting, uten ham er jeg ingenting. Så jeg ser muligheten for at jeg er redd for å være alene.

Høres ut som meg det her. Jeg tror jeg kan forstå at du savner mer nærhet og emosjonell støtte og kanskje samtale med din partner. Det er ikke sikkert han du er sammen med har mer å tilby, om du skjønner. Kanskje han bare er sånn? Kanskje han er veldig sliten hvis han jobber mye. Hmm.. synser litt her.

[Gjest Gargamel]

Han tar deg for gitt, og føler ikke at han trenger å gi noe. Hvis han tjener dobbelt så mye som deg bidrar han nok mer enn deg økonomisk tross alt. Å argumentere ned at han spiser mer enn deg er et blindspor mener jeg, så ikke ta diskusjonen i den retningen. Du bør selv passe på å bruke mer penger på deg selv, og la kontoen bli tom (så han må betale) snarere enn å bruke sparepengene.

Jeg vet ikke hvordan du skal få ham til å bli mer interessert i deg og føle at han må gjøre en innsats. Jeg tror nøkkelen er at han ikke må ta deg for gitt. Å tigge om nærhet suger.

Er alt håpløst så får du gjøre det slutt. Får dere barn er du virkelig stuck.

[frosken]

 

Er det for mye å be om? Forlanger jeg for mye, eller er det ok at jeg føler jeg gir alt og får ingenting igjen? Er det på tide å innse at jeg har det bedre alene om han ikke er villig til å forandre seg?

 

Jeg synes innlegget ditt inneholder mye "hummer og kanari". Når det gjelder økonomi, så burde dere kunne lage en avtale om hvordan det skal være i hverdagen og så forholde dere til den. At han spiser mer enn deg (som har hatt anoreksi) er neppe noe å være sur for, og dersom dere har avtalt at han skal betale mer av faste utgifter, så trenger vel ikke han klage over det heller. Kan dere ikke klare å komme til enighet om økonomi slik at dere ikke begge tar frem deres mer smålige sider? 

 

Du skriver mye om hvordan du har vært opptatt av å støtte ham, bygge ham opp, hjelpe ham på ulike områder osv. Hvorvidt man velger å ha en slik rolle i forhold til sin partner, tror jeg har sammenheng med hva man trives med og finner naturlig i hverdagen. Selv om du har likt å være en "hjelper" for ham, så er det ikke gitt at han har noe "hjelpertalent", så jeg tror ikke du kan forvente at han plutselig skal ha lært "støttekunster" av deg og dermed gjøre det samme for deg som du har gjort for ham.

 

Hverdagslivets oppgaver høres ut som om bør fordeles noe jevnere. Det synes jeg du kan forvente av ham.

 

Når det gjelder hans bruk av porno, så vil det sikkert kunne være mange oppfatninger om det. Jeg skjønner at du ønsker han ikke skal se på porno. Derimot synes jeg ikke du har "rett" til å forlange at han avstår fra porno, og jeg synes du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å spionere på ham. Om han ser på porno mens du er på badet, så synes jeg det er hans sak så lenge han viser deg såpass hensyn at han ikke ser på mens du er tilstede.

 

Jeg synes du har rotet deg inn i en måte å tenke på som er ganske krevende i forhold til ham. Fordi om du har vært selvutslettende og opptatt av å serve hans behov i fem år, så er det ikke noen logikk i at forholdet skal kunne snus på hodet slik at han server deg på tilsvarende måte. Hvis du er glad i fyren, så prøv å finn ut hva det er du liker og bygg videre på det. Be ham evt. å vurdere om han kan gjøre noen små endringer i forhold til ting som betyr mye for deg, ikke forvent av ham at han skal gjennomgå en total transformasjon fordi du har kommet til at du ønsker av ham nøyaktig det du har valgt å gi ham.

[Nicklusheletida]

Som overskriften sier, hva skal man kunne forvente av en voksen partner? Advarsel: kan bli langt.

 

Jeg står ved et veiskille. Min samboer gjennom fem år og jeg har problemer. Dvs, om du spør ham er det jeg som har problemer.

 

Jeg er klar over at min depresjon kan påvirke hvordan jeg ser på forholdet vårt. Men mye av det som jeg syns er vanskelig i forholdet er ting som har vært slik i mange måneder om ikke år, jeg har bare vært deprimert i et par måneder. Så jeg tror min depresjon er like mye virkning som årsak...

 

Han fremhever ofte at han betaler mer i regninger enn meg, noe som er sant. Men jeg betaler nesten dobbelt så mye i mat som han, og jeg har nesten halvparten så mye penger utbetalt som han. Jeg betaler så mye jeg kan og har ingen penger til overs, har faktisk tømt en sparekonto ila året for å klare å betale maten. Han spiser mye mer enn meg, snop og kos er det bare han som spiser.Han har penger til overs og bruker mye penger på seg selv, ingenting på meg.

 

Jeg har støttet ham mye gjennom de her fem årene. Jeg har bygget opp hans selvtillit, hjulpet ham til å føle seg bedre, støttet ham til en sunnere livsstil som har gitt ham mer energi og en sterkere kropp. Jeg har lyttet og støttet når han har hatt problemer på jobb, jeg har lagt til rette for ham på alle måter. Jeg forteller ham at han ser bra ut, jeg forteller ham at han er dyktig i det han driver med. Han sier aldri noe lignende til meg.

 

Over det siste halve året har også det fysiske forandret seg. Han har blitt mer tilbaketrukken, er lite interessert i nærhet. Før kunne han gjerne dra meg inntil seg, nå er det bare jeg som tar initiativ. Ofte får jeg da en følelse av at han "lar meg kose", det er liksom ikke noe respons fra ham. Jeg fikk meg en overraskelse når jeg skjønte hvor mye tid han bruker på porno, spesielt at han ofte ser på porno for å bli tent før vi har sex(mens jeg er på badet f.eks.). Jeg ba ham slutte med det sistnevnte, at jeg vil at det skal være MEG han er tent på når vi har sex. Han sier at han har slutta med det, men han juger(har sett det på nettloggen). Det får meg til å føle meg som lite mer enn et hull han kan tømme seg i. Jeg har sagt at det sårer meg at han fortsetter å gjøre det når han vet jeg syns det er vanskelig.

 

Han engasjerer seg ikke i det hele tatt i oss, i fellesskapet. Heller ikke i husholdningen, han gidder aldri å ta ut søpla, sette på en oppvaskmaskin eller vaske sengetøy. Han fyller på dopapir om han selv skal på do når det er lite igjen, men da er det med mye sukk og stønn og slamring med dører. Han sier ofte at mye av det skyldes at han er trøtt og sliten. Det kan jeg skjønne at han er, han står opp grusomt tidlig. Men samtidig er det han som ikke gidder å legge seg tidlig nok, det er han som sitter på nett og gumler smågodt i stedet for å lage seg middag...

 

Jeg vet at det kan virke urimelig for ham å måtte ofre noe etter fem år i et forhold der han har fått alt slik han har villet ha det. Men syns dere jeg er urimelig?

 

Jeg ber om at han skal ta meg alvorlig, at han skal respektere meg. Jeg ber om at han ikke skal juge til meg, at han ikke skal gjøre ting han vet sårer meg. Jeg ber om at han akkurat nå, når jeg har det vanskelig, skal være den i forholdet som tar ansvar, at han støtter meg for en gangs skyld. Jeg ber om han skal vise det om han er glad i meg, si noe fint til meg avogtil, gi meg nærhet, uten at jeg må tigge om det.

 

Er det for mye å be om? Forlanger jeg for mye, eller er det ok at jeg føler jeg gir alt og får ingenting igjen? Er det på tide å innse at jeg har det bedre alene om han ikke er villig til å forandre seg?

Han må få orden på døgnrytmen og du må få orden på depresjonen. Da kan det hende mye av dette løser seg og at dere får et annet syn på hverandre. Slik det er nå, tror jeg dere påvirker hverandre negativt.

[skrevet]

Han fyller på dopapir om han selv skal på do når det er lite igjen, men da er det med mye sukk og stønn og slamring med dører.

Jøsses. Her har du litt av en jobb foran deg. For vi snakker å ta en rull ut av plasten, og sette inn i holderen, ikke sant? For å være ærlig vet jeg egentlig ikke om jeg skal le eller grine; men ved nærmere ettertanke så ler jeg bare, fordi jeg bare ler av alt som er dumt; og dette her var veldig, veldig dumt.

#trassalderen

[Lillemus]

Samtidig vet jeg at jeg ikke kommer til å finne noe annen jeg kan leve med på samme måte. Uten ham har jeg ingenting, uten ham er jeg ingenting. Så jeg ser muligheten for at jeg er redd for å være alene.

Og det er bare tull. Det er ikke sånn at det finnes kun en eneste tro og sann kjærlighet for oss - det finnes mange der ute, det gjelder bare å finne dem på riktig tidspunkt.

 

Men at du føler at han er den eneste rette for deg nå, er jo din følelse og den er rett for deg nå altså, det kan ingen nekte for.

[AnonymBruker]

Lurer litt på hva du ser i ham.

Anonymous poster hash: 090a1...ffd

[Gjest Gargamel]

Lurer litt på hva du ser i ham. Anonymous poster hash: 090a1...ffd

Se for deg at noen beskriver deg, og kun tar med de dårligste egenskapene dine i en dårlig periode. Hvordan ville du fremstått?

Endret 8. november 2014 av Gargamel

[AnonymBruker]

Se for deg at noen beskriver deg, og kun tar med de dårligste egenskapene dine i en dårlig periode. Hvordan ville du fremstått?

 

Han skal ha veldig mange positive egenskaper for å veie opp for dette.

Anonymous poster hash: 090a1...ffd

[Gjest gjesteleser]

Takk frosken for mange gode poenger. Det er mye der jeg skal ta til meg. Men jeg har ikke bedt ham om å droppe porno, bare droppe det akkurat før vi har sex. Hva han gjør ellers har jeg ikke noe med :-)

 

Han har gode egenskaper, mange av dem. Vi kan ha det veldig, veldig bra sammen.

 

Han så noe av det jeg skrev her i går. Jeg tror det plutselig gikk opp for ham at jeg faktisk kunne gå fra ham. Han skjønte at han har tatt meg for gitt, jeg tror det vil bli bedre fremover. Han tømte iallefall oppvaskmaskinen i dag tidlig;-)

[frosken]

Takk frosken for mange gode poenger. Det er mye der jeg skal ta til meg. Men jeg har ikke bedt ham om å droppe porno, bare droppe det akkurat før vi har sex. Hva han gjør ellers har jeg ikke noe med :-)

 

Han har gode egenskaper, mange av dem. Vi kan ha det veldig, veldig bra sammen.

 

Han så noe av det jeg skrev her i går. Jeg tror det plutselig gikk opp for ham at jeg faktisk kunne gå fra ham. Han skjønte at han har tatt meg for gitt, jeg tror det vil bli bedre fremover. Han tømte iallefall oppvaskmaskinen i dag tidlig;-)

 

Bra at du legger merke til små forbedringer:-)

 

Jeg synes du skal stoppe deg selv fra å sjekke om han ser på porno eller ikke, la det være hans sak og ikke din. Jeg ville heller ha utforsket opplevelsen din av å ikke få respons når du koser med ham; er det han som gir lite respons eller er det depresjonen din som gjør at du opplever kontaktløshet - eller er det en kombinasjon av begge disse forholdene.

 

Fortsatt god helg:-)

[DoleMari]

Takk frosken for mange gode poenger. Det er mye der jeg skal ta til meg. Men jeg har ikke bedt ham om å droppe porno, bare droppe det akkurat før vi har sex. Hva han gjør ellers har jeg ikke noe med :-)

 

Han har gode egenskaper, mange av dem. Vi kan ha det veldig, veldig bra sammen.

 

Han så noe av det jeg skrev her i går. Jeg tror det plutselig gikk opp for ham at jeg faktisk kunne gå fra ham. Han skjønte at han har tatt meg for gitt, jeg tror det vil bli bedre fremover. Han tømte iallefall oppvaskmaskinen i dag tidlig;-)

Så bra. Der ser du. Han er sikkert glad i deg. Jeg har også noen sånne erfaringer, og han gjør stort sett alltid forbedringer på ting når jeg bare sier det på en ok måte.