tungt brudd

[dharma]

Hjelp!!!

Noen som kan gi meg noen gode råd?

Jeg har nettopp flyttet ut fra samboeren, vi har vært sammen i over 6 år, og jeg er fremdeles utrolig glad i han.

Vi har på en måte kjørt oss fast, har slitt med et gammelt utroskap og manglende tillit. Jeg har blitt mistroisk og han har blitt ulykkelig og vi har begge vært temmelig apatiske det siste året. Problemet er at vi har hatt det godt seksuelt og koser utrolig mye. Han sa først at han ikke var glad i meg lenger, men det stemmer ikke, vi har snakket en del i ettertid og funnet ut at vi måtte lære oss å stå på egne ben, skaffe oss et eget liv og ha det morsomt. Problemet er at jeg egentlig bare vil være sammen med han og svner han noe helt for jævlig!

Noen gode råd?

[Gjest punkyB]

Du bør kanskje få hjelp av profesjonelle til å bearbeide de følelsene du sliter med etter utroskapen og ellers. Enten må du kunne tilgi han helt og stole på han igjen - det kan du få hjelp til - da kan dere også prøve å få forholdet på beina igjen. Hvis ikke må du bare glemme hele fyren - få livet ditt igang igjen og finne på andre ting.

EGentlig ganske enkelt - sånn i teorien ! *S*

[Edvarda]

Punky gav deg gode råd. Du får finne ut om du kan våge deg 100% inn i forholdet igjen. Å gå til familierådgivning kan være lurt. Eller så må du ta deg selv i nakken,og finne ut at det er fullt mulig å ha et godt liv uten han. Det tar tid,men man kommer over slike brudd.

Jeg tror du innerst inne kjenner selv hva du vil. Jeg tror på kjærligheten,men dersom den ikke får gode vekstvilkår, kveles den.

Lykke til.

[dharma]

Du bør kanskje få hjelp av profesjonelle til å bearbeide de følelsene du sliter med etter utroskapen og ellers. Enten må du kunne tilgi han helt og stole på han igjen - det kan du få hjelp til - da kan dere også prøve å få forholdet på beina igjen. Hvis ikke må du bare glemme hele fyren - få livet ditt igang igjen og finne på andre ting.

EGentlig ganske enkelt - sånn i teorien ! *S*

Ja, det var det med teorien da. Skjønner det innimellom jeg også, men...

Tror faktisk jeg har klart både og tilgi ham og stole på ham igjen, men problemet var vel at det allerede hadde blitt for skakkjørt.

Takk for svar uansett da, (må nok prøve å følge ditt råd..)

[dharma]

Punky gav deg gode råd. Du får finne ut om du kan våge deg 100% inn i forholdet igjen. Å gå til familierådgivning kan være lurt. Eller så må du ta deg selv i nakken,og finne ut at det er fullt mulig å ha et godt liv uten han. Det tar tid,men man kommer over slike brudd.

Jeg tror du innerst inne kjenner selv hva du vil. Jeg tror på kjærligheten,men dersom den ikke får gode vekstvilkår, kveles den.

Lykke til.

Takk!

[Gjest chana]

Jeg har vært i samme situasjon, han var utro i panikk fordi han trodde han hadde mistet meg følelsesmessig. Han kom og fortalte at følelsene sine var borte. Følelsene mine var der, jeg hadde bare glemt dem i hverdagsmaset.

Vi satte oss ned åpnet oss fullstendig for

hverandre, vi fant ut at vi elsket hverandre høyt. Jeg har tilgitt ham, jeg vet at han ikke gjorde det for fornøyelsens skyld. Han taklet bare følelsene sine på feil måte.

Vi kom fram til at problemet i hverdagen kom av at vi ikke ga hverandre nok oppmerksomhet og vakre ord, det trenger iallefall jeg for å føle meg verdsatt og for å kunne gi hele meg tilbake følelsesmessig og seksuelt. Vi tok hverandre og forholdet som en selvfølge.

Nå har vi det bedre enn på mange år, dette hendte for en måned siden.

Vi la oss begge flat for kjærligheten, og vant den tilbake, fullstendig ærlighet er absolutt nødvendig, du kan tape mye, men du kan vinne alt også.

Stor klem fra

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg synes du skal fortelle han om din lengsel etter han.

Når dere begge har varme følelser for hverandre, burde det være et grunnlag for å sjekke forholdet opp på nytt.

Snakk dere gjennom hva dere tror dere kan få til sammen, og hva dere ikke kan akseptere.

Jeg vil ikke råde dere til å flytte sammen nå. Bruk tiden til å teste ut forholdet og om det kan bygges opp igjen med den erfaringen dere nå har fått og derfor bli annerleldes enn forrige gang.

Lykke til!

[dharma]

Hei!

Jeg synes du skal fortelle han om din lengsel etter han.

Når dere begge har varme følelser for hverandre, burde det være et grunnlag for å sjekke forholdet opp på nytt.

Snakk dere gjennom hva dere tror dere kan få til sammen, og hva dere ikke kan akseptere.

Jeg vil ikke råde dere til å flytte sammen nå. Bruk tiden til å teste ut forholdet og om det kan bygges opp igjen med den erfaringen dere nå har fått og derfor bli annerleldes enn forrige gang.

Lykke til!

Takk for svaret ditt.

Jeg har bedt ham lese det. Men han er meget forrvirret (det var han som ville ut, skjedde i helga). Da jeg var og henta de siste tingene mine ble det veldig mye kyssing og klemming, og hadde ikke situasjonen vært som den hadde vært hadde det nok endt med mer. Problemet er som sagt at han er så forvirret, han sier han ikke vet hvem han selv er lenger og ikke har det bra i det hele tatt.

Jeg har foreslått at vi kan være "småkjærester" om en tid, men han vil ikke love meg noe som helst, men han har heller ikke lukket døren for at det en gang kan skje.

Jeg tenker på han konstant og har endt opp med å ringe han hver eneste dag etter at det har skjedd. (jeg kommer hverken med trygling eller stygge ord når jeg ringer)

Det er så utrolig vanskelig å ha et fullverdig liv uten han! Det er noe som mangler.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Takk for svaret ditt.

Jeg har bedt ham lese det. Men han er meget forrvirret (det var han som ville ut, skjedde i helga). Da jeg var og henta de siste tingene mine ble det veldig mye kyssing og klemming, og hadde ikke situasjonen vært som den hadde vært hadde det nok endt med mer. Problemet er som sagt at han er så forvirret, han sier han ikke vet hvem han selv er lenger og ikke har det bra i det hele tatt.

Jeg har foreslått at vi kan være "småkjærester" om en tid, men han vil ikke love meg noe som helst, men han har heller ikke lukket døren for at det en gang kan skje.

Jeg tenker på han konstant og har endt opp med å ringe han hver eneste dag etter at det har skjedd. (jeg kommer hverken med trygling eller stygge ord når jeg ringer)

Det er så utrolig vanskelig å ha et fullverdig liv uten han! Det er noe som mangler.

Hei igjen!

Når han er så forvirret at han nesten ikke vet hvem han er og hva han vil, tror jeg den beste støtten og gaven du kan gi han, er å oppfordre han til å finne ro og balanse i seg selv. Han må finne seg selv og få tilbake balansen, før han klarer å finne ut av det med deg og med andre. Hva trenger han da? Spør han. Hva han tenker og vil? Og gi han ro og tid til denne prosessen. Hvis han blir mer utenfor og ute av balanse, trenger han kanskje legehjelp.