Depresjon/dårlig forhold

[Gjest gjesteleser]

Hvordan kan jeg skille hva som skyldes hva? Er det depresjonen som gjør at jeg føler meg uelsket, eller han som ikke elsker meg? Er det depresjonen som gjør at jeg føler meg så lite attraktiv som det går an å bli, eller hans mangel på bekreftelse?

 

Hvordan skal jeg forklare ham at depresjon påvirker hvordan jeg ser på meg selv og dermed også farger hva jeg tror han tenker om meg? Han misliker å snakke om følelser, han misliker å høre meg snakke om mine følelser. Han mener at når han har sagt en gang at han elsker meg får det være nok. Han trekker seg unna med en gang han merker at humøret mitt synker, og skylder på at han prøver å gi meg rom, gi meg fred. Selv om jeg har sagt mange ganger at jeg ikke vil ha fred, jeg vil at han viser at han bryr seg. Å få en klem når jeg blir nedfor kan bryte hele sirkelen, når han trekker seg unna og blir mutt blir bare sirkelen av negative tanker forsterket. Hvordan kan jeg få forklart at det faktisk kan være så at han må si ting flere ganger for at jeg skal tro på det?

 

Jeg har foreslått at han kan bli med på dps så min behandler kan fortelle litt om depresjon. Jeg har bedt ham lese seg opp litt på nett, jeg har vist ham dol. Han gidder ikke. Han blir frustrert over at jeg tenker negativt, han blir irritert over at jeg trenger bekreftelse. Og jo mer frustrert og irritert han blir jo mer tenker jeg at jeg er i veien for ham, og at det beste jeg kan gjøre for ham er å dra min vei...

[Gjest Gargamel]

Rart at folk kan være så gjerrige på noe som ikke koster noen ting. Gi litt støtte og bekreftelse når den andre er usikker f.eks.

[Lillemus]

Jeg har bedt ham lese seg opp litt på nett, jeg har vist ham dol. 

Om du har vist ham psykiatriforumet på dol skjønner jeg at han trekker seg tilbake, det kan jo skremme fanden på flatmark...

[Nicklusheletida]

Hvordan kan jeg skille hva som skyldes hva? Er det depresjonen som gjør at jeg føler meg uelsket, eller han som ikke elsker meg? Er det depresjonen som gjør at jeg føler meg så lite attraktiv som det går an å bli, eller hans mangel på bekreftelse?

 

Hvordan skal jeg forklare ham at depresjon påvirker hvordan jeg ser på meg selv og dermed også farger hva jeg tror han tenker om meg? Han misliker å snakke om følelser, han misliker å høre meg snakke om mine følelser. Han mener at når han har sagt en gang at han elsker meg får det være nok. Han trekker seg unna med en gang han merker at humøret mitt synker, og skylder på at han prøver å gi meg rom, gi meg fred. Selv om jeg har sagt mange ganger at jeg ikke vil ha fred, jeg vil at han viser at han bryr seg. Å få en klem når jeg blir nedfor kan bryte hele sirkelen, når han trekker seg unna og blir mutt blir bare sirkelen av negative tanker forsterket. Hvordan kan jeg få forklart at det faktisk kan være så at han må si ting flere ganger for at jeg skal tro på det?

 

Jeg har foreslått at han kan bli med på dps så min behandler kan fortelle litt om depresjon. Jeg har bedt ham lese seg opp litt på nett, jeg har vist ham dol. Han gidder ikke. Han blir frustrert over at jeg tenker negativt, han blir irritert over at jeg trenger bekreftelse. Og jo mer frustrert og irritert han blir jo mer tenker jeg at jeg er i veien for ham, og at det beste jeg kan gjøre for ham er å dra min vei...

Hvor lenge holder du deg oppe etter å ha fått en bekreftelse i fra han ? Må du ha stadige bekreftelser for å føle deg bra, tenker jeg at det er hos deg selv problemet ligger.

 

Det kan være veldig slitsomt å leve med en deprimert person og jeg synes ikke det er så rart at han trekker seg unna. Det er for å beskytte seg selv.

 

Stort sett er vi mennesker enkle slik at er vi positive selv, får vi mer positivitet tilbake. Behandle depresjonen først for så å finne ut hva som er hva da. Du kan ikke forvente at han skal fikse den dårlige selvtilliten din. Gir du komplimenter til han ? Like viktig å tenke over hva en selv gjør for å få et godt forhold.

[Gjest gjesteleser]

8 av 10 dager er jeg i fint humør. Vi ler sammen, gjør ting sammen, snakker sammen, har det fint. Så trekker han seg unna, jeg blir usikker, så blir jeg deprimert. Jeg passer på å si gode ting til ham ja, jeg passer på å støtte ham i at det er vanskelig å leve med meg når jeg er ustabil, å forsterke at det ikke er noe han gjør eller sier feil. Selv når jeg sitter gråteferdig i sofaen er det jeg som skal støtte ham, ikke omvendt. Jeg ber ikke om bekreftelse hele tiden, jeg krever ikke lange samtaler, jeg er veldig bevisst på hvordan jeg formulerer meg for å unngå alt som kan minne om kritikk av ham. Dette for å unngå at han blir utålmodig og sint.

 

Klart jeg vet at problemet ligger i min usikkerhet. Det er jeg som er udugelig, som er feil. Jeg bare tenker på i hvor stor grad forholdet, dynamikken mellom oss, bidrar til å opprettholde depresjonen min fordi jeg er så innmari usikker på ham og han gjør så lite for å trygge meg...

[Gjest Gargamel]

8 av 10 dager er jeg i fint humør. Vi ler sammen, gjør ting sammen, snakker sammen, har det fint. Så trekker han seg unna, jeg blir usikker, så blir jeg deprimert. Jeg passer på å si gode ting til ham ja, jeg passer på å støtte ham i at det er vanskelig å leve med meg når jeg er ustabil, å forsterke at det ikke er noe han gjør eller sier feil. Selv når jeg sitter gråteferdig i sofaen er det jeg som skal støtte ham, ikke omvendt. Jeg ber ikke om bekreftelse hele tiden, jeg krever ikke lange samtaler, jeg er veldig bevisst på hvordan jeg formulerer meg for å unngå alt som kan minne om kritikk av ham. Dette for å unngå at han blir utålmodig og sint.

 

Klart jeg vet at problemet ligger i min usikkerhet. Det er jeg som er udugelig, som er feil. Jeg bare tenker på i hvor stor grad forholdet, dynamikken mellom oss, bidrar til å opprettholde depresjonen min fordi jeg er så innmari usikker på ham og han gjør så lite for å trygge meg...

 

I de 8 av 10 gode dagene  - gir han deg bekreftelse og støtte  da?

[Nicklusheletida]

I det første innlegget sier du at han trekker seg unna når humøret ditt synker. Du sier også at han bør forstå at han må si ting mange ganger for at du skal tro på det.

 

I det andre innlegget får jeg inntrykk av at han kommer med mye kritikk og det er jo også drepen for et forhold.

 

Man kan bli deprimert av et dårlig forhold og en depresjon kan gjøre forholdet dårlig.

 

Da er det litt vanskelig å vite hva som er hva. Du får tenke tilbake til før du traff han. Var du deprimert da ?

[Gjest Ladytron]

8 av 10 dager er jeg i fint humør. Vi ler sammen, gjør ting sammen, snakker sammen, har det fint. Så trekker han seg unna, jeg blir usikker, så blir jeg deprimert. Jeg passer på å si gode ting til ham ja, jeg passer på å støtte ham i at det er vanskelig å leve med meg når jeg er ustabil, å forsterke at det ikke er noe han gjør eller sier feil. Selv når jeg sitter gråteferdig i sofaen er det jeg som skal støtte ham, ikke omvendt. Jeg ber ikke om bekreftelse hele tiden, jeg krever ikke lange samtaler, jeg er veldig bevisst på hvordan jeg formulerer meg for å unngå alt som kan minne om kritikk av ham. Dette for å unngå at han blir utålmodig og sint.

 

Klart jeg vet at problemet ligger i min usikkerhet. Det er jeg som er udugelig, som er feil. Jeg bare tenker på i hvor stor grad forholdet, dynamikken mellom oss, bidrar til å opprettholde depresjonen min fordi jeg er så innmari usikker på ham og han gjør så lite for å trygge meg...

Av det lille jeg har lest så kan det virke som om en del av problemet er usikkerheten, som du skriver. Av det du skriver har dere det for det meste fint sammen, men i perioder trekker han seg unna, noe som gjør deg deprimert.

 

Kunne det vært et alternativ å la han trekke seg unna i et par dager, uten at du blir lei deg og tar det som kritikk av deg selv? Kunne du ha funnet på andre ting de dagene han virker fraværende? For eksempel besøke venner og familie eller gjøre ting som du liker å gjøre alene. Da vil han sannsynligvis nærme seg deg igjen av seg selv, uten at disse periodene blir en belastning for forholdet.

 

Det betinger naturlig nok at han ellers er en grei og støttende partner, men når du skriver at dere i 8 av 10 dager har det fint sammen så antar jeg at han er det.

[Gjest gjesteleser]

Vi hadde en periode i høst der han var tilbaketrukket over lengre tid(måneder). Da lot jeg han være i fred, prøvde å gi ham mye rom og oppmuntret ham til å gjøre ting med venner uten meg, tenkte kanskje han var litt lei etter sommerferie sammen. Men det hjalp ikke, han holdt seg unna og brukte mye tid på damer på nett(bare bilder/video, ikke chat eller treff). Jeg vet at det at han var så avvisende over tid var en stor årsak til min depresjon, jeg følte han var på vei ut av forholdet. Det har bedra seg litt nå, etter at jeg fikk fortalt hvor lei meg jeg var og vi fikk snakka sammen en del. Jeg føler fortsatt det mangler litt på støtte fra hans del, vi har hele veien hatt et forhold der jeg har gitt og han har tatt imot. Det har bare ikke vært så sårt for meg før nå når jeg ikke har så mye å gi, det er først nå jeg merker at han syns det er slitsomt å måtte gi noe selv.

 

Jeg blir bare så sliten...

[Gjest Ladytron]

Vi hadde en periode i høst der han var tilbaketrukket over lengre tid(måneder). Da lot jeg han være i fred, prøvde å gi ham mye rom og oppmuntret ham til å gjøre ting med venner uten meg, tenkte kanskje han var litt lei etter sommerferie sammen. Men det hjalp ikke, han holdt seg unna og brukte mye tid på damer på nett(bare bilder/video, ikke chat eller treff). Jeg vet at det at han var så avvisende over tid var en stor årsak til min depresjon, jeg følte han var på vei ut av forholdet. Det har bedra seg litt nå, etter at jeg fikk fortalt hvor lei meg jeg var og vi fikk snakka sammen en del. Jeg føler fortsatt det mangler litt på støtte fra hans del, vi har hele veien hatt et forhold der jeg har gitt og han har tatt imot. Det har bare ikke vært så sårt for meg før nå når jeg ikke har så mye å gi, det er først nå jeg merker at han syns det er slitsomt å måtte gi noe selv.

 

Jeg blir bare så sliten...

Hvis det er sånn å forstå så skjønner jeg godt at du blir sliten. Når du har kommunisert at du trenger støtte, men han likevel ikke gir deg så mye støtte som du trenger, så tror jeg at det er bedre å akseptere at sånn er han bare. Er det noen andre du kan få den støtten fra (venner, familie)? Kanskje du ikke burde gi så mye til han, men heller fokusere på egne behov nå som du har det vanskelig?

 

Et annet spørsmål å stille er om han egentlig er en du har lyst til å være sammen med. Når han være avvisende mot deg over flere måneder, hvor han bruker mye tid på å se damer på nett, så begynner ihvertfall jeg å lure.