Hva er normalt?

[Gjest Kurompa]

Jeg føler at jeg og mannen min ikke lengre fungerer sammen. Vi har forsøkt å diskutere, men kommer ikke fram til noen relevant løsning. Vi har slitt med visse problemer i alle år vi har vært sammen, men nå begynner vi å få mer konkrete ting å sette fingeren på. Vi er midt i tjueårene.

Min mann mener jeg ikke skal ha kontakt med vennene mine, ikke skal bli med veninnene på byen om de spør, og helst ikke skal jobbe noe særlig. Min mann ser helst jeg er hjemmeværende og tar meg av ham og hus og hjem. Han liker ikke at jeg surfer på internet, han liker ikke at jeg snakker i telefonen med veninnene. Han sier at disse tingene må endres dersom vi skal fungere.

JEG derimot begynner å bli lei av å måtte be og mase og grine meg til å gå ut. Jeg føler han behandler meg som sin datter, ikke som samboer. Jeg har absolutt ikke lyst til å legge med ned for krava. Jeg mener jeg har rett til å treffe venner, da dette skjer toppen to ganger pr måned. Jeg mener jeg er ung og bør kunne ha lov til å besøke veninna mi eller bli med en tur på byen. Jeg trenger venner å snakke med, jeg trenger internet, da jeg ikke omgås all verdens mennesker til daglig pga ham. Det er dessuten JEG som betaler ALT av regninger, både internet og telefon og alt annet.

Vi blir liksom ikke enige der. Jeg har i alle år tidligere føyd meg, har ikke hatt mye kontakt med venner eller noe som helst. Selv da oppfører hans seg dominerende og går rundt og kjefter på meg og kaller meg stygge ting. Nå har jeg nærmest fått ham i vranghalsen, og står pent på mitt, jeg kutter ikke ut mitt liv pga hans meninger. Han står like sterkt på sitt og mener jeg er fullstendig unormal og alldeles ikke noe kone-objekt.

Samtidig er han dominerende og sier det ikke kan bli slutt mlm oss.

Er jeg så unormal? Det er jo snakk om ca 2 gnr pr mnd...?

[Gemini]

Hvis han ikke er villig til å endre innstilling, bør du komme deg vekk snarest mulig!

Dersom dere har forsøkt å diskutere i lang tid uten å komme noen vei, er det lite annet å gjøre... Å være fange i eget hjem/forhold må være grusomt...

[favn]

hei,

du skal _ikke_ finne deg i at han bestemmer over deg og ditt alminnelige forhold til venner, telefon osv.

hørt på maken!!!

dette minner om sykelig sjalusi - som ikke bare handler om andre menn, men det at du deler noe med noen som ikke er ham.

han må skjerpe seg betraktelig. dere er to individer og han har absolutt ingen rett til å stille sånne merkelige krav til deg.

dette er et problem dere må løse - hvis ikke ender du opp med betraktelig større problemer enn det du synes å ha i dag.

lykke til.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Nei, du høres ikke unormal ut. Tvert i mot jeg vil berømme deg for at du har greid å beholde troen på deg selv etter lang tid med en dominerende og kontrollerende partner.

Et samliv på hermetikkboks uten impulser og inntrykk fra andre, holder ikke i lengden. Hvis ikke parforholdet tåler kontakt med andre, er det noe galt med forholdet.

Hos dere høres det ut som om din partner har behov for å ha kontrollen med deg og dere. Når du vil noe for deg selv, ut med venninner osv. blir hans kontrollbehov truet. Da blir han vrang og gir deg skylden. Dette handler nok om han og ikke deg og om hans egen utrygghet.

Jeg vil råde deg til å ta et skikkelig oppgjør med mannen din. I en grei og åpen tone, når dere er rimelig opplagte. Unngå krangel og skriking.

Hvis han avviser deg, så har han vel valgt deg vekk?

Her står det mye på spill. Jeg synes du høres modig ut. Lykke til!