Bare tull fra Jørgen Foss

[laban]

OK, da forstår jeg deg bedre, tror jeg. Nei, det er ikke alltid så enkelt, men noe ganger er det enklere enn folk skal ha det til.

Det står mye fornuftig i den artikkelen jeg linket til, i avsnittet med overskriften "Mange faktorer".

[Bella Dotte]

Det står mye fornuftig i den artikkelen jeg linket til, i avsnittet med overskriften "Mange faktorer".

 

Nei, det er bare fjas. Det blir det alltid når Hjelmesæth uttaler seg. 

 

Miljøet vi lever i er ganske likt for alle som lever på samme sted. Men valget av matvarer og matvaner er forskjellig.

 

Genene har ikke forandret seg nevneverdig på de siste 50 årene, da folk flest var slanke. Nå er veldig mange tjukke. Jeg tror derfor heller ikke at folks karakter har forandret seg.

 

Kropper "lagrer ikke fett forskjellig". Noen spiser bare flere kalorier enn de forbrenner og legger på seg, mens andre har balanse mellom hvor mye de spiser og hvor mye de forbruker.

 

Sultfølelse er bare en følelse. Det har med vaner og tilvenning og matvalg å gjøre. Trenger en kropp 2000 kalorier, vil den fungere på 2000 kalorier. Hvis det er ekte sult, går man ned i vekt. Mange overvektige opplever sultfølelse også mens de går opp i vekt. Det er viktig å skille mellom sultfølelse og søtsug. Søtsug kan reduseres ved å redusere sukkerinntaket og øke næringsinntaket (protein, fett, vitaminer, mineraler). Jeg for min del kjenner ofte lyst på sjokolade, potetgull, is, osv, men jeg velger å la være å spise det annet enn ved spesielle anledninger, fordi jeg vet at det vil trigge søtsug om jeg ikke kontrollerer inntaket. Jeg pleide å bare gi etter for fristelsene. Det er ikke lett å stå imot, men det ville vært mye vanskeligere for meg om jeg ikke hadde gjort det så lett som mulig, ved feks å ikke ha en dunk med is i fryseren, men heller fylle den med lammekoteletter, grønnsaker, bær og bananskiver.

[laban]

Nei, det er bare fjas. Det blir det alltid når Hjelmesæth uttaler seg. 

Nå er det ikke bare han som uttaler seg i den artikkelen, og det er ikke bare han som står bak den forskningen det refereres til.

 

Svært mange fagpersoner er uenig med deg i at gener ikke har noe å si.     

 

http://forskning.no/overvekt-dna/2013/04/genene-dine-gjor-deg-overvektig

[Bella Dotte]

Nå er det ikke bare han som uttaler seg i den artikkelen, og det er ikke bare han som står bak den forskningen det refereres til.

 

Svært mange fagpersoner er uenig med deg i at gener ikke har noe å si.     

 

http://forskning.no/overvekt-dna/2013/04/genene-dine-gjor-deg-overvektig

 

Har du lest resten av det jeg har skrevet, og ikke bare det du har sitert?

 

Bortsett fra at det er en musestudie i et laboratorium som ikke er direkte overførbar til mennesker i fri flyt, så er det... bullshit.

 

For de fleste av oss er vekten veldig godt regulert. Kroppen prøver til en viss grad å bekjempe at vi blir for fete. Men det er et faktum at noen er heldigere med genene sine enn andre.

 

Kroppen prøver ingenting, den kan ikke gjøre annet enn å reagere på hva vi putter inn og hva vi tar ut. Mange trives med å spise seg passe mette og være i litt aktivitet hver dag. Noen klarer rett og slett ikke å spise så mye, og blir rastløse og løper rundt. Andre er mer tilbøyelige til å spise mer, og liker å sitte eller ligge. De får kanskje ikke samme glede av trening. Men noen tvinger seg til å trene og moderere seg ved matbordet, For noen blir dette en vane slik at det ikke oppleves som en byrde. Andre fortviler over at de tilsynelatende legger på seg mye lettere folk rundt dem.

 

− To mennesker som spiser like mye og veier det samme, legger ikke på seg samme antall kilo. Noen må være mye mer påpasselige enn andre med hva de spiser, sier Norheim.

 

 

 

Mennesker kan ha forskjellig mengde muskelmasse og muskler forbruker mer energi enn fett gjør. Noen er mer aktive enn andre. Ja, noen må være mer påpasselige med inntak, men noen må også bruke briller, eller måke snø, eller jobbe, eller noe annet som er noe drass. Deal with it.

 

Hvis det med gener har noe for seg... Siden genene er noe vi ikke får gjort noe med, hvorfor rette innsatsen dit, istedenfor dit man kan gjøre en forskjell, dvs atferd, dvs inntak av mat og fysisk aktivitet?

[laban]

Har du lest resten av det jeg har skrevet, og ikke bare det du har sitert?

 

Bortsett fra at det er en musestudie i et laboratorium som ikke er direkte overførbar til mennesker i fri flyt, så er det... bullshit.

 

Kroppen prøver ingenting, den kan ikke gjøre annet enn å reagere på hva vi putter inn og hva vi tar ut. Mange trives med å spise seg passe mette og være i litt aktivitet hver dag. Noen klarer rett og slett ikke å spise så mye, og blir rastløse og løper rundt. Andre er mer tilbøyelige til å spise mer, og liker å sitte eller ligge. De får kanskje ikke samme glede av trening. Men noen tvinger seg til å trene og moderere seg ved matbordet, For noen blir dette en vane slik at det ikke oppleves som en byrde. Andre fortviler over at de tilsynelatende legger på seg mye lettere folk rundt dem.

 

Mennesker kan ha forskjellig mengde muskelmasse og muskler forbruker mer energi enn fett gjør. Noen er mer aktive enn andre. Ja, noen må være mer påpasselige med inntak, men noen må også bruke briller, eller måke snø, eller jobbe, eller noe annet som er noe drass. Deal with it.

 

Hvis det med gener har noe for seg... Siden genene er noe vi ikke får gjort noe med, hvorfor rette innsatsen dit, istedenfor dit man kan gjøre en forskjell, dvs atferd, dvs inntak av mat og fysisk aktivitet?

Jeg har lest alt. 

 

Det er svært mange studier som konkluderer med at dette ikke er noe enkelt problem med en enkel løsning.  Men man kan selvsagt bestemme selv hva man vil ta alvorlig eller tro på.

 

At kroppen forsøker å motvirke hungersnød, er et ganske anerkjent fenomen.  Det kalles ofte "sparebluss"-effekten ved hard slanking. 

 

Noen mennesker vil ikke legge noe særlig på seg, selv om de spiser ganske mye og ikke beveger seg mer enn det som er helt vanlig.  Min far og min onkel er gode eksempler på dette.  Hadde jeg spist like mye saus, is, kaker, fløte og rømme som dem, hadde jeg antakelig vært trill rund.  Kona til onkelen min var overvektig, hun spiste samme maten som hun laget til ham, men mye mindre mengder.  Ingen av disse drev fysisk trening.

 

Dette beviser selvfølgelig ikke noe som helst, det er bare eksempler, akkurat som du er et eksempel.  Det er også eksempler  

 

Jeg mener ikke at man skal ligge i sofaen og spise potetgull og skylde på genene.  Mitt poeng er at dette ikke er så enkelt og greit som mange tror, og at man ikke bør fordømme de som sliter med overvekt i så sterke ordelag som det er "godkjent" å gjøre i våre dager.

[Bella Dotte]

Jeg har lest alt. 

 

Takk!

 

Det er svært mange studier som konkluderer med at dette ikke er noe enkelt problem med en enkel løsning.  Men man kan selvsagt bestemme selv hva man vil ta alvorlig eller tro på.

 

Takk og lov for det 

 

At kroppen forsøker å motvirke hungersnød, er et ganske anerkjent fenomen.  Det kalles ofte "sparebluss"-effekten ved hard slanking. 

 

Javisst, forbrenningen synker fordi vekten blir lavere (mindre masse å dra på, dette krever mindre energi); hvis man taper stor andel muskelmasse synker også forbrenningen fordi muskler brenner fett; for stort kaloriunderskudd får de fleste til å "spare på kreftene", dvs ikke orke åta i like mye på treninge, og hverdagsaktiviteten begrenses. Derfor anbefales ikke hard slanking. Men det betyr ikke at overvektige ikke bør slanke seg. Og den såkalte sparebluss-effekten blir aldri så stor at den utligner kaloriunderskuddet, som noen liker å tro. 

 

 

Markøren henger seg opp, så kommenterer over: Har du kartlagt alt din far og onkel har spist gjennom feks en uke? Kvinner trenger mindre mat enn menn. I gamle dager var det ikke mange som drev med trening, men de holdt seg slanke likevel. Jeg trener ikke. Jeg har en BMI på 22,5.

 

Noen mennesker vil ikke legge noe særlig på seg, selv om de spiser ganske mye og ikke beveger seg mer enn det som er helt vanlig.  Min far og min onkel er gode eksempler på dette.  Hadde jeg spist like mye saus, is, kaker, fløte og rømme som dem, hadde jeg antakelig vært trill rund.  Kona til onkelen min var overvektig, hun spiste samme maten som hun laget til ham, men mye mindre mengder.  Ingen av disse drev fysisk trening.

Endret 27. januar 2015 av Bella Dotte

[Bella Dotte]

Jeg mener ikke at man skal ligge i sofaen og spise potetgull og skylde på genene.  Mitt poeng er at dette ikke er så enkelt og greit som mange tror, og at man ikke bør fordømme de som sliter med overvekt i så sterke ordelag som det er "godkjent" å gjøre i våre dager.

 

Jeg håper da inderlig at ingen oppfatter det om at jeg fordømmer overvektige! Jeg har vært overvektig selv, av og på, sist gang inntil i april i fjor 

[laban]

Har du kartlagt alt din far og onkel har spist gjennom feks en uke? Kvinner trenger mindre mat enn menn.

Jeg vet mye om disse personenes spise- og levevaner, ja.  Jeg tror nok ikke vi kommer unna at min far og brødrene hans er velsignet med en forbrenning som ligger godt over normalen. 

 

For dem - og for en god del andre mennesker - er det lett å holde seg slanke, for andre er det en kontinuerlig kamp. 

 

Men nå tror jeg at jeg har fått fram poenget mitt og begynner å gjenta meg selv, så nå holder det med innlegg fra meg om dette. 

 

Med hensyn til fordømmelse, så synes jeg ikke det er spesielt sympatisk å påstå at alle overvektige er lett påvirkelige av reklame og propaganda, at de mangler selvinnsikt og tålmodighet og har underliggende psykiske problemer, slik du gjør.  Men det er mange som uttaler seg atskillig verre.

[Bella Dotte]

Forskjeller i forbrenning har med muskelmasse og aktivtetsnivå å gjøre. Ikke noe mystisk med det! Klart det føles lettere å holde seg slank hvis man ikke har noen særlig med appetitt og er veldig aktiv. Men det er de samme prinisppene for alle - kalorier inn, kalorier ut.

 

Sympatisk eller ikke, det er jo sant at hvis man ikke er tålmodig nok til å slanke seg og holde vekten, så er man utålmodig; hvis man lar seg påvirke av reklame i den grad at man kjøper humbugprodukter og -tjenester, er man lett påvirkelig; hvis man ikke vet eller gidder å finne ut hvordan man fungerer, så mangler man selvinnsikt; og er man overvektig til tross for at man synes det er ubehagelig, så må det være noe galt med psyken. Er dette fordømmelse, så vet ikke jeg! 

[Toga]

Endel mener overvektige bare har seg selv å takke, og er på det grunnlag fordømmende. De samme personene forholder seg kanskje helt anderledes til noen som røyker veldig mye, eller drikker veldig mye - da handler det plutselig ikke om noe "dårlig".

Det er klart overvekt har mye med sinnelag å gjøre! (Sånn for å unngå å bruke bedrepet "vilje", som det er forskjellige assosiasjoner til.)

Men jeg skjønner likevel ikke helt hvorfor man må fordømme det. Det er da ikke sånn at overvektige nyter livet noe mer enn normalvektige? Mange har anstrengt forhold til mat (og vekt). Og jeg kan ikke helt skjønne hvorfor man blir noe mer lykkelig av å helle nedpå med 3 liter Cola daglig - selv om det i øyeblikket blir en "fix".

[laban]

Forskjeller i forbrenning har med muskelmasse og aktivtetsnivå å gjøre. Ikke noe mystisk med det! Klart det føles lettere å holde seg slank hvis man ikke har noen særlig med appetitt og er veldig aktiv. Men det er de samme prinisppene for alle - kalorier inn, kalorier ut.

 

Sympatisk eller ikke, det er jo sant at hvis man ikke er tålmodig nok til å slanke seg og holde vekten, så er man utålmodig; hvis man lar seg påvirke av reklame i den grad at man kjøper humbugprodukter og -tjenester, er man lett påvirkelig; hvis man ikke vet eller gidder å finne ut hvordan man fungerer, så mangler man selvinnsikt; og er man overvektig til tross for at man synes det er ubehagelig, så må det være noe galt med psyken. Er dette fordømmelse, så vet ikke jeg! 

Det er enda lettere hvis man har masse appetitt og kan spise omtrent hva man vil uten å legge på seg, slik som det har vært for de eksemplene jeg tok

 

Jeg gidder ikke diskutere definisjonen på fordømmelse, jeg synes bare det blir litt enkelt å påstå at det er noe galt med psyken til alle som er overvektige uten å ønske det.  Det er nettopp slikt mange overvektige synes er leit - de føler at omverdenen stempler dem som uten selvkontroll og uten evne og / eller vilje til å ta tak i ting.  Men hvis du mener dette er en universell sannhet, er det jo ingen grunn til å terpe mer på det.

[Bella Dotte]

Det er enda lettere hvis man har masse appetitt og kan spise omtrent hva man vil uten å legge på seg, slik som det har vært for de eksemplene jeg tok

 

Jeg gidder ikke diskutere definisjonen på fordømmelse, jeg synes bare det blir litt enkelt å påstå at det er noe galt med psyken til alle som er overvektige uten å ønske det.  Det er nettopp slikt mange overvektige synes er leit - de føler at omverdenen stempler dem som uten selvkontroll og uten evne og / eller vilje til å ta tak i ting.  Men hvis du mener dette er en universell sannhet, er det jo ingen grunn til å terpe mer på det.

 

Jeg har god appetitt og spiser omtrent hva jeg vil uten å legge på meg. Men jeg vil ikke spise for mye. Jeg tror det er en nøkkel. Mange tror at "så mye man vil" betyr både "ubegrensede mengder" og "mer enn man har godt av". 

 

Noe av problemstillingen er at maten man spiser kan påvirke selvkontrollen og evnen og dermed tilsynelatende viljen til å ta tak i ting. Men folk er ikke tilstrekkelig åpne for å teste det ut, og slik uttesting krever både tid og tålmodighet og selvinnsikt, som man igjen kan øve opp, men det krever igjen et ønske og en besluttsomhet som man kanskje ikke har hvis man ikke ser hensikten med det.

[Bella Dotte]

Endel mener overvektige bare har seg selv å takke, og er på det grunnlag fordømmende. De samme personene forholder seg kanskje helt anderledes til noen som røyker veldig mye, eller drikker veldig mye - da handler det plutselig ikke om noe "dårlig".

Det er klart overvekt har mye med sinnelag å gjøre! (Sånn for å unngå å bruke bedrepet "vilje", som det er forskjellige assosiasjoner til.)

Men jeg skjønner likevel ikke helt hvorfor man må fordømme det. Det er da ikke sånn at overvektige nyter livet noe mer enn normalvektige? Mange har anstrengt forhold til mat (og vekt). Og jeg kan ikke helt skjønne hvorfor man blir noe mer lykkelig av å helle nedpå med 3 liter Cola daglig - selv om det i øyeblikket blir en "fix".

 

Jeg er helt enig med deg. Jeg spiste ikke en hel pakke Twix, en familiepose potetgull og en pose seigmenn per dag fordi jeg syntes det var fint. Jeg klarte bare ikke å la være. Jeg hatet det, men følte at jeg trengte den intense smaksopplevelsen. Og smaksopplevelsen var så flyktig at jeg trengte mer og mer for å føle meg fornøyd, og til slutt ble jeg aldri fornøyd, men jeg så ikke, eller nektet å se, sammenhengen. Jeg tenkte dog aldri at dette var helt friskt! 

[Toga]

Jeg er helt enig med deg. Jeg spiste ikke en hel pakke Twix, en familiepose potetgull og en pose seigmenn per dag fordi jeg syntes det var fint. Jeg klarte bare ikke å la være. Jeg hatet det, men følte at jeg trengte den intense smaksopplevelsen. Og smaksopplevelsen var så flyktig at jeg trengte mer og mer for å føle meg fornøyd, og til slutt ble jeg aldri fornøyd, men jeg så ikke, eller nektet å se, sammenhengen. Jeg tenkte dog aldri at dette var helt friskt! 

 

Jeg er overvektig. Det har mest med brusdrikking å gjøre, men tidligere ble det også mye potetgull og sjokolade. For min del hadde det mest med "tilgjengelighet" å gjøre. Jeg hadde ikke ork til å lage mat, det til tross for at jeg alltid har satt pris på "skikkelig mat". Å sprette en pose chips krever ikke den samme innsatsen.

[missmas]

Vanskelig å gå ned i vekt når man er overvektig selv om man ikke spiser noe mye.

[AnonymBruker]

Du kan prøve slankepiller eller en 3dagers rensekur for å fjerne overflødig fett 

Anonymous poster hash: ae8a8...5ee

[slabbedask]

Vanskelig å gå ned i vekt når man er overvektig 

 

Det er nok heller omvendt.

[Toga]

Det er nok heller omvendt.

 

Prøver du å sette verdensrekord i stråmann nå?

[slabbedask]

Prøver du å sette verdensrekord i stråmann nå?

 

???

[Toga]

???

 

Hun sa da noe helt annet enn "vanskelig å gå ned i vekt når man er overvektig"?