Husarbeid - IGJEN...

[Solemnity]

Jeg er helt utslitt. Tilnærmet alt av husarbeid faller på meg, bortsett fra at han tar halve oppvasken en gang i blant og setter på klesvask. Jeg støvsuger, rydder, vasker bad, tar hele resten av oppvasken, lager mat, handler mat, stryker klær, vasker ovn og vask og tørker av benker, vasker kjøkkenskap og vindu, skifter på sengene... Ja, absolutt alt som ikke faller inn under hans små "plikter". Jeg har tretthetsbrudd i foten og mye vondt, men selv da det var som mest hovent og han så jeg knapt kunne gå, så måtte jeg be han spesifikt om å ta oppvasken mens jeg var på sykehuset for røngten.

 

Jeg studerer fullt, han jobber fullt. Jeg har tolv obligatoriske timer i uka og 2,5 time reisevei fire ganger i uka. I tillegg kommer selvfølgelig lesing og oppgaveskriving, har over en oppgave å skrive per måned.

 

I tillegg til at han ikke gjør husarbeid, så roter han ekstremt mye. Alt faller der han står. Åpner han noe på kjøkkenet, så legger han pakningen på kjøkkenbenken, selv om søpla er tyve centimeter unna. Konvolutter fra brev han har mottatt slippes noen ganger rett på gulvet (!).

 

Hver gang jeg tar opp på problemet, uansett metode, blir han sur og sier jeg maser. Dette har vært status i snart åtte år nå, så jeg skjønner det neppe vil bli de helt store forandringene, men jeg begynner å bli desperat. Begynte å gråte mens jeg tok oppvasken i dag, for jeg visste jeg ville komme hjem klokka åtte om kvelden og finne en like stor oppvask ventende. Jeg skriver lister og skriver lister, hvor jeg aldri får streket ut alt hver dag, for jeg finner ikke tid og energi.

 

Må selvfølgelig legge til at samboer er en intelligent, snill og omtenksom kjæreste på stort sett alle andre områder. Han jobber hardt for å forsørge oss og er en fantastisk pappa, vi elsker hverandre høyt. Jeg vet bare ikke om jeg orker å studere fullt og ta meg av alt. Vi har et forholdsvis stort hus og to barn, ingen oppvaskmaskin. Barna får sunn, hjemmelaget mat til frokost og middag, og det er en prioritet for meg.

[Madelenemie]

Jeg er helt utslitt. Tilnærmet alt av husarbeid faller på meg, bortsett fra at han tar halve oppvasken en gang i blant og setter på klesvask. Jeg støvsuger, rydder, vasker bad, tar hele resten av oppvasken, lager mat, handler mat, stryker klær, vasker ovn og vask og tørker av benker, vasker kjøkkenskap og vindu, skifter på sengene... Ja, absolutt alt som ikke faller inn under hans små "plikter". Jeg har tretthetsbrudd i foten og mye vondt, men selv da det var som mest hovent og han så jeg knapt kunne gå, så måtte jeg be han spesifikt om å ta oppvasken mens jeg var på sykehuset for røngten.

 

Jeg studerer fullt, han jobber fullt. Jeg har tolv obligatoriske timer i uka og 2,5 time reisevei fire ganger i uka. I tillegg kommer selvfølgelig lesing og oppgaveskriving, har over en oppgave å skrive per måned.

 

I tillegg til at han ikke gjør husarbeid, så roter han ekstremt mye. Alt faller der han står. Åpner han noe på kjøkkenet, så legger han pakningen på kjøkkenbenken, selv om søpla er tyve centimeter unna. Konvolutter fra brev han har mottatt slippes noen ganger rett på gulvet (!).

 

Hver gang jeg tar opp på problemet, uansett metode, blir han sur og sier jeg maser. Dette har vært status i snart åtte år nå, så jeg skjønner det neppe vil bli de helt store forandringene, men jeg begynner å bli desperat. Begynte å gråte mens jeg tok oppvasken i dag, for jeg visste jeg ville komme hjem klokka åtte om kvelden og finne en like stor oppvask ventende. Jeg skriver lister og skriver lister, hvor jeg aldri får streket ut alt hver dag, for jeg finner ikke tid og energi.

 

Må selvfølgelig legge til at samboer er en intelligent, snill og omtenksom kjæreste på stort sett alle andre områder. Han jobber hardt for å forsørge oss og er en fantastisk pappa, vi elsker hverandre høyt. Jeg vet bare ikke om jeg orker å studere fullt og ta meg av alt. Vi har et forholdsvis stort hus og to barn, ingen oppvaskmaskin. Barna får sunn, hjemmelaget mat til frokost og middag, og det er en prioritet for meg.

Oi.

 

Det var et rart og fint og et innlegg jeg kunne skrevet.

 

Så rart, du har autisme og jeg..og er ikke våre kjærester NT?

 

Våre barn får også sunn hjemmelaget mat.....

 

Jeg vet heller ikke om jeg klarer studere fult og ta meg av alt?

[Lillemus]

En voksen mann som slipper søpla rett på golvet? Ærlig talt. Hjelper det om du lar det ligge til han oppdager det selv?

[mariaflyfly]

Vil det hjelpe om du setter opp ei liste over alle arbeidsopgaver som er i et hjem? Jeg mener, ta med ALT som er, og sett opp hvem som har ansvar for det. Dette kan være en bevisstgjøring for han, slik at han ser hvor mye som faller på deg. Et hus rydder og vasker ikke seg sjøl, og ungene går ikke aleine til skole og barnehage, det er kanskje greit å få en påminnelse om det.

[Gjest Gargamel]

Det aller første dere bør gjøre er å kjøpe oppvaskmaskin. Det er viktigere for livskvaliteten enn bil.

Ellers er jeg enig i at han bør få ansvar for sin del av oppgavene. Ansvar betyr at han skal gjøre jobben, og at han gjør det på sin måte. Skal noen ta ansvar må noen andre klare å gi bort ansvaret.

Jeg tror det fungerer bedre enn moralpreken, men litt kjeft må til hvis man slipper søppel på gulvet.

[laban]

Halve oppvasken?  Da hadde jeg vurdert å bytte ut den oppgaven med noe annet.  Altså at han enten tar hele oppvasken de dagene du skal ut, eller at han gjorde noe annet i stedet.  Det er ikke særlig mye hjelp i at den ene tar litt av oppvasken, vel?  Typen tallerkner og glass og sånt som er nesten rent, mens du må ta kjeler osv. og vaske komfyr og benker?  Dårlig deal.

 

Og så hadde jeg ved første anledning (penger tilbake på skatten, feriepenger whatever) anskaffet oppvaskmaskin.  Hvis altså den oppvasken er såpass krevende og sliter på forholdet.

 

Reduser stryking av klær til et minimum.  Du må sikkert stryke f.eks. skoleklær til junior, men det er kanskje noe som kan kuttes ut?

 

Enig med flyfly at du må offentliggjøre listene dine og at dere sammen må finne en fordeling begge kan leve med.  Kanskje kan dere finne noen kompromisser også, med hensyn til hvor ofte ting egentlig må gjøres (f.eks. vindusvask hadde jeg blåst i hvis jeg var skadet). 

[Solemnity]

Oi.

 

Det var et rart og fint og et innlegg jeg kunne skrevet.

 

Så rart, du har autisme og jeg..og er ikke våre kjærester NT?

 

Våre barn får også sunn hjemmelaget mat.....

 

Jeg vet heller ikke om jeg klarer studere fult og ta meg av alt?

 

Det er vanskelig!

 

En voksen mann som slipper søpla rett på golvet? Ærlig talt. Hjelper det om du lar det ligge til han oppdager det selv?

 

Nei. Da ligger det bare der.

 

Vil det hjelpe om du setter opp ei liste over alle arbeidsopgaver som er i et hjem? Jeg mener, ta med ALT som er, og sett opp hvem som har ansvar for det. Dette kan være en bevisstgjøring for han, slik at han ser hvor mye som faller på deg. Et hus rydder og vasker ikke seg sjøl, og ungene går ikke aleine til skole og barnehage, det er kanskje greit å få en påminnelse om det.

 

Det skal jeg forsøke, men sist jeg foreslo det, så ble han sur. Han tar sin andel av barnestyr, i alle tilfeller

 

Det aller første dere bør gjøre er å kjøpe oppvaskmaskin. Det er viktigere for livskvaliteten enn bil.

Ellers er jeg enig i at han bør få ansvar for sin del av oppgavene. Ansvar betyr at han skal gjøre jobben, og at han gjør det på sin måte. Skal noen ta ansvar må noen andre klare å gi bort ansvaret.

Jeg tror det fungerer bedre enn moralpreken, men litt kjeft må til hvis man slipper søppel på gulvet.

 

Det er ikke plass til oppvaskmaskin her

Jeg er ikke flink til å kjefte, i grunnen. At han mener jeg maser i forhold til de FÅ gangene jeg faktisk har noe negativt å si (det er snakk om en gang i måneden eller så) synes jeg er merkelig, men jeg antar det kommer av hans egne opplevelser og ingen grad av objektivitet.

 

Halve oppvasken?  Da hadde jeg vurdert å bytte ut den oppgaven med noe annet.  Altså at han enten tar hele oppvasken de dagene du skal ut, eller at han gjorde noe annet i stedet.  Det er ikke særlig mye hjelp i at den ene tar litt av oppvasken, vel?  Typen tallerkner og glass og sånt som er nesten rent, mens du må ta kjeler osv. og vaske komfyr og benker?  Dårlig deal.

 

Og så hadde jeg ved første anledning (penger tilbake på skatten, feriepenger whatever) anskaffet oppvaskmaskin.  Hvis altså den oppvasken er såpass krevende og sliter på forholdet.

 

Reduser stryking av klær til et minimum.  Du må sikkert stryke f.eks. skoleklær til junior, men det er kanskje noe som kan kuttes ut?

 

Enig med flyfly at du må offentliggjøre listene dine og at dere sammen må finne en fordeling begge kan leve med.  Kanskje kan dere finne noen kompromisser også, med hensyn til hvor ofte ting egentlig må gjøres (f.eks. vindusvask hadde jeg blåst i hvis jeg var skadet). 

 

Ja, det blir halve oppvasken når jeg ber han ta hele. Aner ikke hvorfor. Han gjør litt, men gjør det ikke ferdig. Slik er det med en god del andre ting jeg ber om. Rydding av hans eget kontor, for eksempel. Han tar det verste, men ikke ALT. Hvorfor?!

 

Oppvaskmaskin er ingen mulighet her vi bor Og tro meg, stryker KUN det jeg må - barnas skoleskjorter. Men det tar jo tid hver dag. Vindusvask skjer ikke ofte, men nevnte det kun som en liste av ting HAN aldri behøver å tenke på.

[mariaflyfly]

 

 

Ja, det blir halve oppvasken når jeg ber han ta hele. Aner ikke hvorfor. Han gjør litt, men gjør det ikke ferdig. Slik er det med en god del andre ting jeg ber om. Rydding av hans eget kontor, for eksempel. Han tar det verste, men ikke ALT. Hvorfor?!

 

 

 

Hans kontor synes jeg du skal slutte å mase om. Dersom det er kun han som sitter der og jobber, kan det godt være så rotete som han orker å ha det, du får lukke døra og late som at du ikke ser det. Jeg synes imidlertid at du bør ta en runde på resten av huset og lage liste, slik jeg foreslo. Han må gjerne bli sur, men dette er viktig at kommer på plass, og at du synliggjør hvor mye som faktisk faller på deg.

[Solemnity]

Hans kontor synes jeg du skal slutte å mase om. Dersom det er kun han som sitter der og jobber, kan det godt være så rotete som han orker å ha det, du får lukke døra og late som at du ikke ser det. Jeg synes imidlertid at du bør ta en runde på resten av huset og lage liste, slik jeg foreslo. Han må gjerne bli sur, men dette er viktig at kommer på plass, og at du synliggjør hvor mye som faktisk faller på deg.

 

På kontoret samler det seg opp tekopper, bestikk, tallerkener osv., som vi faktisk trenger... Jeg sier ingenting til jeg ikke finner nok gafler til å servere middag

 

Skal jobbe med en liste i morgen. Får se hvordan det går. Ingen slike tiltak har endt godt tidligere.

[stjernestøv]

Det var urettferdig fordelt ja, dette må du snakke med han om. Synd dere ikke har plass til oppvaskmaskin, det betyr mye her.

[mariaflyfly]

På kontoret samler det seg opp tekopper, bestikk, tallerkener osv., som vi faktisk trenger... Jeg sier ingenting til jeg ikke finner nok gafler til å servere middag

 

 

Sånn gjør det på rommet til Guttungen også. Jeg har sluttet å mase, jeg bare sier rolig til ham "Nå skal jeg sette på oppvaskmaskina. Hvis du har tallerkener og glass på rommet ditt, vil jeg at du tar det med ned nå. Og nei - det kan ikke vente, for det er nå jeg skal sette den på, den er nesten full". Da kommer han tuslende med hele oppvasken.

[Gjest Xtra]

På kontoret samler det seg opp tekopper, bestikk, tallerkener osv., som vi faktisk trenger... Jeg sier ingenting til jeg ikke finner nok gafler til å servere middag

 

Skal jobbe med en liste i morgen. Får se hvordan det går. Ingen slike tiltak har endt godt tidligere.

Da ville jeg kjøpt inn engangsbestikk og -servise/glass og gått over til dette om det meste annet hadde samlet seg opp på kontoret hans. Jeg hadde faktisk IKKE ryddet slikt etter ham. Du er vel ikke tjeneren hans?

For øvrig enig i at dere må ha felles lister, der dere krysser av ansvar for de ulike oppgaver, både for mer rettferdig fordeling og for synliggjøring av alt du faktisk gjør.

Jeg er full av beundring for en som kan leve slik og ikke eksplodere og/eller bare surmule i hverdagen - det ville ikke jeg klart.

Endret 3. februar 2015 av Xtra

[laban]

Sånn gjør det på rommet til Guttungen også. Jeg har sluttet å mase, jeg bare sier rolig til ham "Nå skal jeg sette på oppvaskmaskina. Hvis du har tallerkener og glass på rommet ditt, vil jeg at du tar det med ned nå. Og nei - det kan ikke vente, for det er nå jeg skal sette den på, den er nesten full". Da kommer han tuslende med hele oppvasken.

* nikker gjenkjennende *

 

Hva i alle dager er det med mannfolk og oppvask-blindhet?  Tenåringen min går mellom kjøkken og rom mange ganger om dagen, men det er visst bortimot umulig å ta noe med ned trappa, bare opp. 

[Trine]

Jeg tenkte det samme som Xtra, kjøp inn engangsbestikk, tallerkner og glass. Om det kun er han som bruker kontoret hadde jeg nok slengt alt rotet hans rett innenfor døra til kontoret og lukket igjen. Det beste er jo om du hadde klart å la det ligge akkurat der han la det, men det hadde ikke jeg klart. Jeg blir stressa av rot. Men inne på et rom jeg selv ikke hadde brukt så blir det jo ute av syn - ute av sinn Så kan du jo slutte å skifte sengetøy på hans side av senga. Hvor gamle er barna? De burde jo også kunne hjelpe til hjemme. Imponert over at du ikke har klikka, det hadde jeg gjort.

[Madelenemie]

 

 

 

Ja, det blir halve oppvasken når jeg ber han ta hele. Aner ikke hvorfor. Han gjør litt, men gjør det ikke ferdig. Slik er det med en god del andre ting jeg ber om. Rydding av hans eget kontor, for eksempel. Han tar det verste, men ikke ALT. Hvorfor?!

 

Oppvaskmaskin er ingen mulighet her vi bor Og tro meg, stryker KUN det jeg må - barnas skoleskjorter. Men det tar jo tid hver dag. Vindusvask skjer ikke ofte, men nevnte det kun som en liste av ting HAN aldri behøver å tenke på.

sånn er det med min mann også, han gjør halvparten av mange jobber?

 

Så sier han, når jeg rydder og vasker, at det blir så uutrolig rent og ryddig og at han ikke skjønner hva jeg gjør.

 

Han kan sette inn i oppvaskmaskinen, men jerngryter og stekepanner, stekebrett og stekeovn, blir stående uvasket, og andre ting. Når jeg rydder og vasker, tar jeg alt, og blir ferdig, da blir det selvsagt ryddig og rent.

 

Det er mange ting min mann ikke tar, egentlig tenker jeg bagateller, men når man blir alene om alle de bittesmå tingene, som å kaste glass, pante flasker, kjøre bort avfall, skifte lyspærer, sortere klær, hente frem ski, skru fast muttere, vaske bilene, rydde i boden, vaske kjøleskapet, tømme fryseren etc... da blir alle de små tingene, til ting som tar mye tid. Jeg bruker mye tid på vedlikehold som ingen ser, men som er nødvendig.

 

Jeg lager lister, og av og til har vi lørdager der listene må tas, der står mye vedlikehold, skifting av batterier i røykvarslere m.m.

Min mann syns dette er slitsomt, han sier det er mas, enda det kun er lister, man selv kan krysse av på, jeg vet ikke om han tuller med meg, men han syns han ikke får fred. Når jeg en dag (og jeg har nok sagt det kanskje 5 ganger) sa at han jo ser mye film, ble han kjempesur, han sa at han aldri ser film og aldri tar med ipaden på sengen, da ble jeg sånn

skjønner ingenting, men sånn går det når man oppfatter og teller forskjellig.

[slabbedask]

sånn er det med min mann også, han gjør halvparten av mange jobber?

 

Så sier han, når jeg rydder og vasker, at det blir så uutrolig rent og ryddig og at han ikke skjønner hva jeg gjør.

 

Han kan sette inn i oppvaskmaskinen, men jerngryter og stekepanner, stekebrett og stekeovn, blir stående uvasket, og andre ting. Når jeg rydder og vasker, tar jeg alt, og blir ferdig, da blir det selvsagt ryddig og rent.

 

Det er mange ting min mann ikke tar, egentlig tenker jeg bagateller, men når man blir alene om alle de bittesmå tingene, som å kaste glass, pante flasker, kjøre bort avfall, skifte lyspærer, sortere klær, hente frem ski, skru fast muttere, vaske bilene, rydde i boden, vaske kjøleskapet, tømme fryseren etc... da blir alle de små tingene, til ting som tar mye tid. Jeg bruker mye tid på vedlikehold som ingen ser, men som er nødvendig.

 

Jeg lager lister, og av og til har vi lørdager der listene må tas, der står mye vedlikehold, skifting av batterier i røykvarslere m.m.

Min mann syns dette er slitsomt, han sier det er mas, enda det kun er lister, man selv kan krysse av på, jeg vet ikke om han tuller med meg, men han syns han ikke får fred. Når jeg en dag (og jeg har nok sagt det kanskje 5 ganger) sa at han jo ser mye film, ble han kjempesur, han sa at han aldri ser film og aldri tar med ipaden på sengen, da ble jeg sånn

skjønner ingenting, men sånn går det når man oppfatter og teller forskjellig.

Han jobber vel mye? Da må han jo få lov til å slappe av litt hjemme.

[Madelenemie]

Han jobber vel mye? Da må han jo få lov til å slappe av litt hjemme.

Ja det gjør han, så ja det bør han.

[Nicklusheletida]

Slik var min x også. Jeg tror ikke det er mulig å gjøre noe med dessverre. Jeg ga i hvert fall opp og fant ut at det var mindre slitsomt å gjøre det selv enn å forsøke å få hjelp. Dette var ikke årsaken til at vi ble skilt.

 

Nå har jeg en kjæreste som er ekstrem andre veien. Han er den mest perfekte mannen som finnes som ikke er homo. Det er deilig :-)

[Gjest Xtra]

Han jobber vel mye? Da må han jo få lov til å slappe av litt hjemme.

Har inntrykk av at MM står på hele dagen OG kvelden. Synes du det er rett og rimelig at fordi mannen jobber utenfor huset skal han hvile på kvelden mens MM jobber videre? Ikke enig.

[stjernestøv]

Har inntrykk av at MM står på hele dagen OG kvelden. Synes du det er rett og rimelig at fordi mannen jobber utenfor huset skal han hvile på kvelden mens MM jobber videre? Ikke enig.

Enig, hun står jo på fra hun står opp til hun legger seg.