Gå til innhold

Husarbeid - IGJEN...


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • Svar 63
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Madelenemie

    12

  • Lillemus

    9

  • Solemnity

    8

  • laban

    3

Mest aktive i denne tråden

Ikke uenig i det, men hva har det med saken å gjøre?

Hun og mannen later til å være enige om standarden i hjemmet, men det er visst hun som skal gjøre omtrent alt, og dagen strekker ikke til, når hun skal gjøre alt alene.

Hei!

 

Min mann er veeldig flink, sånn han jobber mye, både hjemme og ute,

 

Jeg har egentlig hardnakket sagt til han at, " nå som jeg er hjemme tar jeg alt av avtaler og oppfølging",

 

Egentlig klarer jeg fint huset også, men det er bare det at jeg i det siste er så sliten.

 

Men siden jeg er mye mer opptatt av orden enn han, er det mange ting jeg ser, som ikke han ser, og av og til får jeg dårlig samvittighet fordi han kanskje timemessig har lenger dager enn meg. Jeg vet ikke, men jeg har mine vansker, jeg bruker mye lenger tid enn han på en liten endring/omstilling, jeg er flinkere til å tilrettelegge for barna enn meg selv, dvs den stressreduksjonen jeg greier sørge for, for dem, greier jeg ikke ordne med i forhold til meg selv.

 

Når jeg skal til en avtale, som jeg var nå på sykehuset og tok ny eeg, så trengte jeg å dra en time før hjemmefra, det er 10 min til sykehuset. Men jeg bruker såå mye lenger tid enn andre, på å lese på parkeringsplasser, på skiltene, på å lure på, "hva gjør jeg nå, hvor går jeg nå, hvor er nevroklinikken i forhold til denne parkeringsplassen?" osv, på å orientere meg, jeg klarer ikke stress, og tenk om det er en hindring på veien osv... han hadde dratt 10 min før og heller kommet løpende inn, 5 min for sent. Han tåler stress, og rot, og får ting til å gå utrolig bra, akkurat så rotete som han er.

 

Vi er forskjellige,

 

forresten har jeg oppdaget at uten ett eneste unntak, har alle mennesker jeg kjenner med autisme, det over normalt ryddig!

Kanskje vi trenger ryddigheten for å skape orden i en ellers uryddig verden som er strevsom?

Jeg vet ikke.

 

Solemnity: helt enig man kan få mange gode råd og tips til løsninger av å spørre andre på net ;)

Egentlig klarer jeg fint huset også, men det er bare det at jeg i det siste er så sliten.

Men, Madelenemie, det har du sagt i flere år har jeg inntrykk av. Jeg får litt vondt av deg og føler at du strever og strever og aldri synes du får det til bra nok - det tror jeg er helt feil, jeg tror du får det til mer enn bra nok. :)

Hei!

 

Min mann er veeldig flink, sånn han jobber mye, både hjemme og ute,

 

Jeg har egentlig hardnakket sagt til han at, " nå som jeg er hjemme tar jeg alt av avtaler og oppfølging",

 

Egentlig klarer jeg fint huset også, men det er bare det at jeg i det siste er så sliten.

 

Men siden jeg er mye mer opptatt av orden enn han, er det mange ting jeg ser, som ikke han ser, og av og til får jeg dårlig samvittighet fordi han kanskje timemessig har lenger dager enn meg. Jeg vet ikke, men jeg har mine vansker, jeg bruker mye lenger tid enn han på en liten endring/omstilling, jeg er flinkere til å tilrettelegge for barna enn meg selv, dvs den stressreduksjonen jeg greier sørge for, for dem, greier jeg ikke ordne med i forhold til meg selv.

 

Når jeg skal til en avtale, som jeg var nå på sykehuset og tok ny eeg, så trengte jeg å dra en time før hjemmefra, det er 10 min til sykehuset. Men jeg bruker såå mye lenger tid enn andre, på å lese på parkeringsplasser, på skiltene, på å lure på, "hva gjør jeg nå, hvor går jeg nå, hvor er nevroklinikken i forhold til denne parkeringsplassen?" osv, på å orientere meg, jeg klarer ikke stress, og tenk om det er en hindring på veien osv... han hadde dratt 10 min før og heller kommet løpende inn, 5 min for sent. Han tåler stress, og rot, og får ting til å gå utrolig bra, akkurat så rotete som han er.

 

Vi er forskjellige,

 

forresten har jeg oppdaget at uten ett eneste unntak, har alle mennesker jeg kjenner med autisme, det over normalt ryddig!

Kanskje vi trenger ryddigheten for å skape orden i en ellers uryddig verden som er strevsom?

Jeg vet ikke.

 

Solemnity: helt enig man kan få mange gode råd og tips til løsninger av å spørre andre på net ;)

Som jeg også sa i en annen tråd: Jeg vet du er perfeksjonist, men om i det hele tatt mulig tror jeg du ville ha nytte av å jobbe med akkurat det: Å være fornøyd uten at resultatet er helt perfekt. Enhver middag eller annen oppgave behøver ikke være perfekt. Klarer du å senke skuldrene og velge litt lettvint i blant, og være fornøyd med det, tror jeg du vil få det lettere i hverdagen.

(men må påpeke at jeg vet lite om dette i det hele tatt er mulig for deg)

Endret av Xtra

Som jeg også sa i en annen tråd: Jeg vet du er perfeksjonist, men om i det hele tatt mulig tror jeg du ville ha nytte av å jobbe med akkurat det: Å være fornøyd uten at resultatet er helt perfekt. Enhver middag eller annen oppgave behøver ikke være perfekt. Klarer du å senke skuldrene og velge litt lettvint i blant, og være fornøyd med det, tror jeg du vil få det lettere i hverdagen.

(men må påpeke at jeg vet lite om dette i det hele tatt er mulig for deg)

Ja jeg vet ikke heller.

 

Jeg er blitt kalt perfeksjonist av andre, det har irritert meg!! da jeg aldri har godtatt det.

 

Men jeg ser at jeg har elementer av perfeksjonisme i meg.

 

Jeg vet ikke om det er mulig, du vet fra jeg var 2 år har jeg satt alle ting på slike symmetrilinjer at selv min mor husker det.

Ingenting kunne stå feil! Jeg tenker der er et problem, så om mulig gjøre noe...vet ikke, men faktisk ble jeg mye bedre da jeg fikk barn, jeg gjorde mange feil, men jeg modererte meg, fordi jeg er så glad i barna.

Men, Madelenemie, det har du sagt i flere år har jeg inntrykk av. Jeg får litt vondt av deg og føler at du strever og strever og aldri synes du får det til bra nok - det tror jeg er helt feil, jeg tror du får det til mer enn bra nok. :)

Takk,

 

ja jeg får ingen karrière, jeg blir kun en mamma,

 

men skal prøve få større fred med det!

 

Jeg snakket med en psykolog for noen dager siden, Bella Dottes psykolog, jeg hadde lånt bøker av han, og selv om han hadde glemt det, måtte jeg levere disse tilbake. Han snakket om sin kone, og hun var forbausende lik meg?

Hadde vært hjemme med barna, og ingen lang utdanning, vi snakket om vanskene rundt det, i en tid, der alle skal gjøre karrière.

 

Men nå som jeg har godtatt at jeg har trekk av perfeksjonisme i meg, så er det som jeg skrev til xtra, ikke så lett å vite om jeg kan endre meg så veldig grunnleggende, men jeg skal tenke på det, og forhåpentligvis om noen uker er jeg mer opplyst om i hvilken grad jeg kan regne med en radikal endring, som jeg ikke har tro på, men bare en justering av ambisjoner er jo bedre enn ingenting.

Annonse

Takk,

 

ja jeg får ingen karrière, jeg blir kun en mamma,

 

men skal prøve få større fred med det!

 

Jeg snakket med en psykolog for noen dager siden, Bella Dottes psykolog, jeg hadde lånt bøker av han, og selv om han hadde glemt det, måtte jeg levere disse tilbake. Han snakket om sin kone, og hun var forbausende lik meg?

Hadde vært hjemme med barna, og ingen lang utdanning, vi snakket om vanskene rundt det, i en tid, der alle skal gjøre karrière.

 

Men nå som jeg har godtatt at jeg har trekk av perfeksjonisme i meg, så er det som jeg skrev til xtra, ikke så lett å vite om jeg kan endre meg så veldig grunnleggende, men jeg skal tenke på det, og forhåpentligvis om noen uker er jeg mer opplyst om i hvilken grad jeg kan regne med en radikal endring, som jeg ikke har tro på, men bare en justering av ambisjoner er jo bedre enn ingenting.

 

Om min mann tjente like godt som din mann, så hadde jeg vært hjemmeværende mamma med utmerket samvittighet :)

Takk,

 

ja jeg får ingen karrière, jeg blir kun en mamma,

 

men skal prøve få større fred med det!

 

Jeg snakket med en psykolog for noen dager siden, Bella Dottes psykolog, jeg hadde lånt bøker av han, og selv om han hadde glemt det, måtte jeg levere disse tilbake. Han snakket om sin kone, og hun var forbausende lik meg?

Hadde vært hjemme med barna, og ingen lang utdanning, vi snakket om vanskene rundt det, i en tid, der alle skal gjøre karrière.

 

Men nå som jeg har godtatt at jeg har trekk av perfeksjonisme i meg, så er det som jeg skrev til xtra, ikke så lett å vite om jeg kan endre meg så veldig grunnleggende, men jeg skal tenke på det, og forhåpentligvis om noen uker er jeg mer opplyst om i hvilken grad jeg kan regne med en radikal endring, som jeg ikke har tro på, men bare en justering av ambisjoner er jo bedre enn ingenting.

 

Er karriere så viktig? Kanskje rart, men jeg har aldri hatt snev av ambisjoner jeg.

Er karriere så viktig? Kanskje rart, men jeg har aldri hatt snev av ambisjoner jeg.

Jeg er heller ikke noe karrieremenneske. :) Jeg ha en fast jobb som jeg stortrive med og tjener så det fgår greit rundt hver mnd uten at jeg an sløse all verden - og det holder for meg. Fritiden vil jeg bruke til å være sammen med ungene og kjæresten min, reise på tur, dra på hytta og kose oss hjemme. Ikke til å jobbe overtid fordi jobben er så "viktig".

Er karriere så viktig? Kanskje rart, men jeg har aldri hatt snev av ambisjoner jeg.

Ikke jeg heller,

 

men etter IQ testen forstod jeg at jeg er smart, da, omtrent begynte jeg å våkne, tenkte, jeg kan jo bli noe stort.

 

(litt sånn var det om du skjønner) Min IQ står kun i teori og ikke i RL, så det gjelds lite!

 

Også ble jeg veldig oppmuntret av min psykiater, som mener jeg både er smart og kan bli noe stort... :huh:

Jeg er heller ikke noe karrieremenneske. :) Jeg ha en fast jobb som jeg stortrive med og tjener så det fgår greit rundt hver mnd uten at jeg an sløse all verden - og det holder for meg. Fritiden vil jeg bruke til å være sammen med ungene og kjæresten min, reise på tur, dra på hytta og kose oss hjemme. Ikke til å jobbe overtid fordi jobben er så "viktig".

Du har nok grepet mye av det viktige ved livet Lillemus.

 

Fint å lese det.

 

Da jeg sa til min psykiater siste time at jeg kunne tenke meg å bli gartner sa hun " Å det ville passe for deg",

 

det er sant, jeg liker grave i jord, dype hull og legge nedi livgivende jord og andre godsaker.

Du har nok grepet mye av det viktige ved livet Lillemus.

 

Fint å lese det.

 

Da jeg sa til min psykiater siste time at jeg kunne tenke meg å bli gartner sa hun " Å det ville passe for deg",

 

det er sant, jeg liker grave i jord, dype hull og legge nedi livgivende jord og andre godsaker.

Det er koselig å pusle i kjøkkenhagen. Jeg er nok en dårlig gartner, men synes det er trivelig å prøve å dyrke litt grønnsaker og urter. I år skal jeg prøve meg på gulrøtter, sellerirot, rødbeter, gresskar og erter (jeg tror det var de frøene jeg bestilte og som ligger på kjøkkenet hos kjæresten min nå) i tillegg til at jeg nok lar noen poteter sette groer og putter dem i jorda også, det er så morsomt! Vi lager vårt eget pizzakrydder ved å dyrke oregano og timian og blandet med tørket basilikum, men jeg har lyst til å tørke basilikumen selv også, den overlever neppe ute her hos meg, men kanskje jeg kan dyrke den inne og tørke? Jeg får se om jeg prøver. :) Har også lyst til å sette jordbærplanter i pallekarmer, men må se om svigerfar sine overlever denne vinteren først! ;)

Annonse

Jeg har fulgt med på tråden her, men har ikke hatt tid å svare før nå.

 

Solemnity - du kan ikke fortsette slik! Og jeg VET at dette er fryktelig vanskelig. Sliter litt med noe av det samme, men ikke fullt så ille. Mannen min gjør fryktelig lite av husarbeidet - det eneste er vel at han rydder kjøkkenet innimellom (og når han først gjør det - så gjør han det 100% perfekt - ikke en kniv eller en smule ligger og slenger da.....), han rydder en del etter seg selv og har som regel ansvar for frokosten og niste til ungene og rydde etter frokost (jeg går som regel først). Men alt av klesvask, bretting av tøy (stryking gjøres bare noen få ganger i året - av meg), legge på plass tøy, passe på at ungene treningstøy til enhver tid er vasket og tørket, handling av mat (nesten alt i alle fall), støvsuging, vasking av bad, golvvask, vindusvask, passe på hvem av ungene som trenger nye sko/jakker/tøy osv , skifte på sengene, pakke når vi skal på tur (inntil for etpar år siden pakket jeg for mannen også, men det har jeg sluttet med - nå pakker han og eldstemann alltid selv) lage middag, bake - gjøres av meg eller ungene. Nå tar han ansvar for alt med bilene, for alt av skiutstyr til alle, oppfølging av det ene barnets idrett (er foreldrekontakt), hjelper ungene med lekser (det gjør jo jeg og da), gjør sånne handyman-greier hjemme (henge opp ting, tunge løft osv), ved osv.

 

Han jobber mer enn meg, og sitter ofte med jobb om kveldene, i tillegg til å komme seint hjem de fleste dagene. Jeg har prøvd å få ham til å innse at det er rettferdig at han også tar sin del av disse vanlige kjedelig huspliktene - men jeg kommer ikke gjennom. Han er nok den mest ryddigste av oss (han har ei mor som er protoypen på husmor), og liker å ha det ryddig, og det er vel derfor også at han rydder litt. Jeg tar imidlertid mye mer enn ham, men ofte uten at han ser det, (han gjør ofte mer nummer ut av at han rydder). Nå er ungene blitt såpass store, at jeg faktisk gjør mindre husarbeid nå enn tidligere, fordi de av og til støvsuger, de legger treningstøyet inn på vaskerommet selv, de holder stort sett rommene sine i orden (eller når de ikke gjør det, er det de selv som må bo i rotet), de lager middag og baker av og til, kan gå bort og handler hvis vi har glemt noe osv.

 

Jeg har ikke så mange råd til deg. Vil bare du skal vite at jeg vet (litt om) hvordan du har det - og stemmer for det med lister over alt som må gjøres, og en seriøs prat om at det ikke er rettferdig at du skal gjøre alt. Vi prøvde det en gang, med ungene til stede, og de ble faktisk overrasket og litt flaue over alt det jeg gjorde, og satte seg frivillig opp på flere oppgaver. Det virket ikke helt på mannen min. Ingen tjener på at du blir utslitt!

Det er koselig å pusle i kjøkkenhagen. Jeg er nok en dårlig gartner, men synes det er trivelig å prøve å dyrke litt grønnsaker og urter. I år skal jeg prøve meg på gulrøtter, sellerirot, rødbeter, gresskar og erter (jeg tror det var de frøene jeg bestilte og som ligger på kjøkkenet hos kjæresten min nå) i tillegg til at jeg nok lar noen poteter sette groer og putter dem i jorda også, det er så morsomt! Vi lager vårt eget pizzakrydder ved å dyrke oregano og timian og blandet med tørket basilikum, men jeg har lyst til å tørke basilikumen selv også, den overlever neppe ute her hos meg, men kanskje jeg kan dyrke den inne og tørke? Jeg får se om jeg prøver. :) Har også lyst til å sette jordbærplanter i pallekarmer, men må se om svigerfar sine overlever denne vinteren først! ;)

Det er i vertfall takknemlige grønnsaker du velger:-)

 

Jeg planter dem hvert år, unntatt poteter, har ikke plass.:-)

 

Jeg lagde grønnsakskasser i fjor, men 2 stk skal jeg kun ha til krydder,

 

jeg er egentlig for sliten, har funnet frem frø, men nå stopper ting fortere for meg.

 

Hva er pallekarmer? Jeg har også jordbær, er ganske selvforsynt med planter, de formererer seg jo fort:-)

Cluet med å unngå rot  - som vi ikke har fått til - er å ha faste plasser til alle ting, og legge dem tilbake på den faste plassen med en gang den er brukt. Vi har dessverre feilet på dette når det gjelder ungene, vi har vært dårlige eksempler - de slipper ofte bare tingene fra seg der tingen er brukt, og så blir det rot.

 

Hver eneste dag må jeg minne dem om, i alle fall jentene, om å henge opp jakka inni skapet og sette skoene inni skapet, og ta med sekken på rommet. Nesten hver dag må jeg minne dem om å ta tallerken og glass og sette bort på benken eller inni oppvaskmaskinen. Oppvaskmaskinen blir ikke tømt hvis ikke jeg spør noen om å gjøre det (bortsett fra mannen da, han gjør det innimellom av seg selv).

Tiåringen hadde funnet frem plaster på et sår i går kveld og satt på selv. Da jeg kom inn på badet etter at hun hadde lagt seg, lå plasterrullen + eska på benken ved vasken. Sokker som blir tatt av i stua, blir ofte liggende til jeg tar dem eller sier de må ta dem.

 

Jeg er som sagt ikke spesielt ryddig av meg, og tåler masse rot. Men jeg irriterer meg jo over f.eks. sokker som slenger, eller kjøkkenbord som  ikke er vasket, og gang full av jakker og sekker. Det hadde jo blitt så mye bedre om alle (inkludert meg selv) hadde tatt egne ting eller ting en bruker og lagt dem på plass med en gang, så hadde vi sluppet mas og frustrasjon!

Vet ikke om det var i denne tråden eller i en annen det ble diskutert det med at en del menn bare tar halve oppvasken, eller lar det stå igjen noe av oppgaven.... Må dessverre innrømme at hos oss er det jeg som er slik. Jeg tar av og til det aller verste, og tenker kanskje ubevisst at nå er det mye bedre enn det var, og hvis jeg stopper nå, kan jeg rekke å sette på en vaskemaskin eller jeg kommer på at jeg må ta opp et brød, og så begynner jeg å brette tøy mens jeg er på vaskerommet - eller ungene spør om noe, så blir jeg distrahert.

Eller rett og slett at jeg blir litt blind for den tomme flaska som har stått på benken noen dager, og ikke lenger tenker på den som rot. Det samme gjelder vaffeljernet som vi brukte for snart to uker siden, det har faktisk stått på benken etterpå (sant!)... :-P

Vet ikke om det var i denne tråden eller i en annen det ble diskutert det med at en del menn bare tar halve oppvasken, eller lar det stå igjen noe av oppgaven.... Må dessverre innrømme at hos oss er det jeg som er slik. Jeg tar av og til det aller verste, og tenker kanskje ubevisst at nå er det mye bedre enn det var, og hvis jeg stopper nå, kan jeg rekke å sette på en vaskemaskin eller jeg kommer på at jeg må ta opp et brød, og så begynner jeg å brette tøy mens jeg er på vaskerommet - eller ungene spør om noe, så blir jeg distrahert.

Hehe, her kjente jeg meg godt igjen! ;)

Men vil instistere på at det noen ganger er bedre å få ryddet kjøkkenet halvveis enn ikke i det hele tatt!

Vet ikke om det var i denne tråden eller i en annen det ble diskutert det med at en del menn bare tar halve oppvasken, eller lar det stå igjen noe av oppgaven.... Må dessverre innrømme at hos oss er det jeg som er slik. Jeg tar av og til det aller verste, og tenker kanskje ubevisst at nå er det mye bedre enn det var, og hvis jeg stopper nå, kan jeg rekke å sette på en vaskemaskin eller jeg kommer på at jeg må ta opp et brød, og så begynner jeg å brette tøy mens jeg er på vaskerommet - eller ungene spør om noe, så blir jeg distrahert.

Eller rett og slett at jeg blir litt blind for den tomme flaska som har stått på benken noen dager, og ikke lenger tenker på den som rot. Det samme gjelder vaffeljernet som vi brukte for snart to uker siden, det har faktisk stått på benken etterpå (sant!)... :-P

Hei!

 

Min mann tar konsekvent halve oppvasken, de fleste oppgaver i huset blir gjort halvveis, jeg vet ikke hva dette skyldes,

 

kanskje han rett og slett som deg glemmer seg? Jeg har ikke tenkt på det.

Jeg er fokusert på å bli helt ferdig med den oppgaven jeg gjør, enten det er vasking eller bytting av lyspærer.

 

Nå står jeg fast imidlertid, men det er rett og slett at jeg enda ikke har funnet ut av hvilke papirer som skal hvor:-( det er ikke at jeg ikke prøver!

Det er i vertfall takknemlige grønnsaker du velger:-)

 

Jeg planter dem hvert år, unntatt poteter, har ikke plass.:-)

 

Jeg lagde grønnsakskasser i fjor, men 2 stk skal jeg kun ha til krydder,

 

jeg er egentlig for sliten, har funnet frem frø, men nå stopper ting fortere for meg.

 

Hva er pallekarmer? Jeg har også jordbær, er ganske selvforsynt med planter, de formererer seg jo fort:-)

Det er ikke akkurat noen stor-skaladyrking altså, bare litt for moro skyld. :)

 

Pallekarmer:

http://www.emballageexperten.se/pallekarmer

Rett og slett karmer du kan sette på europaller for å lage en kasse, jeg har noen karmer stående på paller og noen rett på jorda (med duk mellom jord og karm). Har flere karmer liggende som jeg skal få opp i år tror jeg. Man kan kjøpe dem, er man heldig kan man få dem hos et byggevarefirma eller være så heldige som meg som får dem gratis gjennom jobben til kjæresten. :) Det er veldig praktisk for man slipper mye ugress og luking og så kommer de litt opp fra bakken og det er greit for gamle rygger. ;) Og så ser det fint ut synes jeg.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...