issomethingwrong sves

[chrissie75]

Ja du sier jo her det samme som jeg tenker. At dette har en slags psyko/somatisk årsak. De kommer i gitte situasjoner. Noen ganger kan de føles veldig tilfeldige siden jeg da ikke kan relatere dem til angst, men hadde jeg i det samme tidspunktet vært hos en lege eller under ett ekg så kan du banne på at det "tilfeldige" ekstraslaget aldi hadde kommet. Enig?

Tusen takk for god hjelp. Jeg skal kontakte legen jeg. Jeg tar kardiologen som jeg kan ringe når som helst. Jeg må nok vente en uke på time, men jeg vil ta opp pranolol med han.

Hvilken dose bruker du? Har du noen problemer med det som står i pakningsvedlegget? At de kan forårsake bradykardi/hjertesvikt?

Det skremmer meg en del. Er det kanskje doseavhengig?

 

Jeg tar tilskudd av magnesium og omega 3. Kardiologen mente at det var smart og at jeg burde gjøre det.

Jeg får nok ikke i meg nok kalium (??) Jeg fikk jo en kalsiumblokker av kardiologen. Jeg har fått for meg at for mye kalsium kan gjøre tilstanden verre? Hvorfor skulle de da gi meg kalsiumblokker? Det ligger i navnet? Er kalium og kalsium det samme egentlig. Hehehe jeg må jo le litt. Jeg burde kanskje visst dette

[ISW]

Ja du sier jo her det samme som jeg tenker. At dette har en slags psyko/somatisk årsak. De kommer i gitte situasjoner. Noen ganger kan de føles veldig tilfeldige siden jeg da ikke kan relatere dem til angst, men hadde jeg i det samme tidspunktet vært hos en lege eller under ett ekg så kan du banne på at det "tilfeldige" ekstraslaget aldi hadde kommet. Enig?

Tusen takk for god hjelp. Jeg skal kontakte legen jeg. Jeg tar kardiologen som jeg kan ringe når som helst. Jeg må nok vente en uke på time, men jeg vil ta opp pranolol med han.

Hvilken dose bruker du? Har du noen problemer med det som står i pakningsvedlegget? At de kan forårsake bradykardi/hjertesvikt?

Det skremmer meg en del. Er det kanskje doseavhengig?

Jeg tar tilskudd av magnesium og omega 3. Kardiologen mente at det var smart og at jeg burde gjøre det.

Jeg får nok ikke i meg nok kalium (??) Jeg fikk jo en kalsiumblokker av kardiologen. Jeg har fått for meg at for mye kalsium kan gjøre tilstanden verre? Hvorfor skulle de da gi meg kalsiumblokker? Det ligger i navnet? Er kalium og kalsium det samme egentlig. Hehehe jeg må jo le litt. Jeg burde kanskje visst dette

Kalium og kalsium er ikke det samme. Kalium finner du i grønnsaker og kjøtt, kalsium primært i melkeprodukter og ost. Kalsium er det man kaller vanlig kalk.

Det at betablokker kan forårsake hjertesvikt er litt gammeldags. Betablokker er nå en del av behandlingen mot hjertesvikt. Det er riktig at betablokker ikke skal brukes som eneste behandling mot akutt hjertesvikt. Men i et friskt hjerte fører ikke betablokker til hjertesvikt. At noe er en blokker betyr at det blokkerer virkningen av et stoff, eller stoffets reseptorer på cellen. Betablokker heter egentlig adrenerge betareseptorblokkere.

Nå er det jo egentlig ikke så viktig for oss å ta EKG lengre. Urytmen er identifisert, den er fysisk sett uskyldig og å ta et EKG som viser ekstraslag bekrefter jo bare noe vi allerede vet :-)

Endret 11. mars 2015 av issomethingwrong

[chrissie75]

Akkuratt da lærte jeg noe om kalsium og kalium. Det er ikke farlig da eller forverrende å få i seg for mye av dette via bananer/brokkoli o.l Kan det faktisk gjøre det verre?

 

Takk for info om betablokkere!

 

Hehe måtte smile litt over kommentaren din om ekg.

Alle de gangene jeg i panikk har sittet hos legevakten. Så sier de "vi får ta ett ekg".

Det har jeg gjort tusen ganger sier jeg. Jeg trenger ikke flere ekg. Det vil ikke vise noe som helst!!

Jooo sier de vi må ta ett ekg. Så sier jeg "jeg garanterer at dere ikke vil finne noe"! 

Jeg er så lei av ekg koster jo 80 kr pr gang. Er jo bare tull

[ISW]

Et godt råd er å unngå legevakten. Det har ingen hensikt å gå dit, med mindre du opplever alvorlige symptomer, og det gjør man ikke av SVES. Det eneste de kan gjøre er å ta et EKG, som sannsynligvis er normalt og viser sinusrytme, eller unntaksvis kan vise et ekstraslag, men det vet vi jo at vi har uansett, så det har ingen hensikt å sjekke som sagt.

Men du bør få dette fulgt opp av fastlegen med jevnlige samtaler. Av tre grunner, få behandling for ekstraslagene, få et annet forhold til ekstraslagene, og for å jobbe med angsten, evt behandle den medikamentelt hvis det er nødvendig.

Jeg har valgt en litt dårlig strategi. Jeg kan tolke EKG like bra som helsepersonell, jeg har lært meg så mye om hjerterytmer at det omtrent er sykelig. Så ble jeg redd for psykisk sykdom. Da har jeg lært meg nesten like mye om diagnoser i psykiatrien, hjernens funksjon, reseptorer og medikamenter. Snakk om unyttig kunnskap

[chrissie75]

Altså det er jo forunderlig også. Jeg har lest om så mange med nærmest prikklike historier fra mennesker med ekstraslag.

Leser seg opp på hjertet (i mange tilfeller som mitt eget, sykelig). Får angsttilstander. Får angst for andre psykiske lidelser osv.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver om redsel for psykisk sykdom. Vi var tidligere inne på selvmord og redselen for å gå den veien.

Jeg er ofte redd for at jeg må være alvorlig psykisk syk. Tvangstanker, sykelig opptatt av hjertet. Sykelig opptatt av å kontrollere min egen dødelighet/svime av mulighet. Kan ikke svime av her. Kan ikke død nå. osv..

Noen ganger har jeg i frustrasjon slått meg selv i brystet eller klort meg hardt mens jeg roper inni meg SLUTT nå med det J.. sprelletullet. Jeg har da unngått å slå meg der hjertet ligger for jeg har lest at dersom man slår seg i brystet og hjertet er på ett visst sted i rytmen så kan det stanse. Hvor idiotisk er ikke det? Jeg bevisst unngår hjertet i sinne, men det er hjertet jeg er sint på og vil nesten banke opp. Andre ganger har jeg slått meg på låret i frustrasjon. Da begynner tankene.. jeg kan ikke være helt frisk i huet.

Så kommer redselen. Hva kan psyken min gjøre med meg? Hva er den kompetent til?

Samtidig så må jeg rasjonalisere dette. Ekstraslag har snudd livet mitt opp ned. Det har tatt fra meg ting jeg tidligere elsket.

Det er ikke psykisk sykdom å bli så sint over dette at jeg dæljer til låret eller brystet (uten å treffe hjertet seff ) Det er en helt normal reaksjon på noe som er særdeles krevende å leve med for meg.

Jeg kan rasjonalisere så mye jeg vil. Både med hjertet og psyken. Jeg er og forblir like redd uansett.

Håpet mister jeg ikke. Jeg er i den fatning at en dag så lærer jeg meg å håndtere dette

[chrissie75]

diagnosene mine er forøvrig generalisert angstlidelse og panikkangst.

Jeg er utredet for hypokonderi og det har jeg ikke.

Så litt passe psykisk syk er jeg jo

[ISW]

Disse tankene dine om frykt for å ta ditt eget liv høres for meg ut som de også er en del av angsten. Du kommer ikke til å ta livet av deg. Det er heldigvis ikke slik at en flyktig tanke om denslags er nok til at man gjør det. Det skal enormt mye til før man faktisk forsøker noe sånt, eller i det hele tatt klarer å gjennomføre det. Så det kan du ta helt med ro. Jeg tenker at det at du i frustrasjon slår deg selv ikke heller kan kalles for selvskading i ordets rette forstand.

 

Men dette oppstår jo gjerne når man sliter med noe annet (f.eks frykt for hjertesykdom). Man kan tenke at "hjelp, hva om jeg mister livslysten?" når man føler seg langt nede. Jeg tror egentlig at dødsangst er en ganske god forsikring mot at man tar livet sitt.

 

Du har til en viss grad rett (men voldsomt overdrevet) i at slag mot hjertet i såkalt "vulnerabel fase" i hjerterytmen i teorien kan føre til hjertestans. Jeg vet ikke hvor mye du kan om EKG-tolkning, men for hvert hjerteslag har man den såkalte relative refraktærperiode i hjertet (første del av den nedadgående delen av T-bølgen) hvor deler av hjertet er repolarisert og deler ikke. En kraftig impuls (f.eks et elektrisk støt) i denne fasen vil kunne aktivere visse deler av hjertet men ikke resten, og det kan føre til at de ulike delene av hjertet depolariseres usynkront, noe som kan føre til alvorlige ventrikulære arytmier. Man har spekulert i om et kraftig fysisk slag mot hjertet kan ha samme effekten, og man har sett det ved et par anledninger med fotballspillere som står i mur ved et frispark og fått en ball i 150 km/t i brystet. Men sjansen er utrolig liten, og som du vet står fortsatt fotballspillere i mur ved frispark og demper fortsatt ballen på brystet mange ganger i løpet av en kamp. Og folk driver idretter hvor man stadig utsetter seg for slag mot hjerteregionen (boksing, kampsport, mv.) uten å få hjertestans. Så jeg tror risikoen er neglisjerbar (men selvsagt er det ikke noen god ide å slå seg selv i hjerteregionen, ikke fordi det fører til hjertestans men fordi det er en lite hensiktsmessig ting å gjøre).

 

Som du merker kan psyken gjøre mye rart med din fysiske helse. Det kan være brystsmerter, ekstraslag, hodepine, hyppig vannlating, diare, forstoppelse, luft i magen, muskelrykninger, skjelving, listen er nesten uendelig lang. Felles for alle er at ingen av delene er farlig, men kan være voldsomt ubehagelig. For meg virker det som du (også) er så langt inne i bekymringene dine for hjerterytmen at du kanskje burde få behandling for det (f.eks betablokkere).

Endret 12. mars 2015 av issomethingwrong

[chrissie75]

Jeg kan litt om ekg, men alldeles ikke nok. Ja jeg vet jo hvor mye som skal til for å treffe nøyaktig på det viset at hjertet går i en farlig rytme. Det sier bare litt om hvor styrt jeg er av angsten og hvor irrasjonell den er når jeg liksom skal "kjempe" imot den så skal jeg liksom unngå å treffe hjertet. Da har jeg ikke kjempet mot noe som helst. Ikke at jeg tror det ville virke å dælje til hjerteregionen for å kvitte seg med angst/frystrasjon, men jeg regner med at du skjønner hva jeg mener

Ja jeg skal definitivt diskutere betablokkere! Å omde har litt angstdempende virkning også så hadde det jo vært helt topp.

Bruk av sobril er demotiverende for meg. Jeg er ikke noe typisk misbruker og jeg bruker dem kun slik legen har sagt, men hallo? Skal jeg måtte trenge en sobril for å leve normalt hver dag? Slik kan man ikke ha det. Jeg blir ikke med på den veien.

 

Dette du skriver om hva psyken kan gjøre med oss..

Jeg har det for meg at slike symptomer fra psyken (fysiske symptomer) oppstår når du vet at du har angst. Eller du vet at det har vært mye stress. Eller det har en eller annen utløsende faktor f.eks agorafobi? Mine fysiske symptomer oppstår så plutselig. Som at jeg henger meg opp i at psyken må på ett vis starte først. Skjønner du hva jeg mener?

Samtidig så har jeg jo generalisert angst. Så selv om jeg føler meg rolig så kan jeg ha underliggende angst som jeg ikke er bevisst på?  Har du noen tanker/kunnskap rundt det jeg skriver her?