Har du lest artikkelen om han som ble frisk uten medisiner i vg+ i dag

[Gjest]

Jeg har ikke vg+ så jeg får ikke lest det.  Lurer bare på om han ble frisk av å slutte på medisiner eller om han aldri hadde tatt medisiner, men ble frisk etter 10 år med depresjon likevel.

[Kalevaala]

Har kun lest overskriften.

Min umiddelbare tanke der jeg stod k kassekø på Kiwi, var at om han hadde tatt medisiner hadde han kanskje sluppet unna med f.eks 1 år :-)

[Gjest]

Har kun lest overskriften.

Min umiddelbare tanke der jeg stod k kassekø på Kiwi, var at om han hadde tatt medisiner hadde han kanskje sluppet unna med f.eks 1 år :-)

Mens jeg tenkte straks at han hadde gått på medisiner i alle år og ble frisk når han sluttet.  Håper noen har lest artikkelen.

[Kalevaala]

Mens jeg tenkte straks at han hadde gått på medisiner i alle år og ble frisk når han sluttet.  Håper noen har lest artikkelen.

Hehe, ja der kan du se. Da håper jeg vi får en oppklaring snart - eller så må en av oss rett og slett ut og kjøpe VG i kveld.

[Bookworm]

...eller - han har aldri brukt medisiner og det tok 10 år før depresjonen gikk over. Det er vel en klinisk tilstand som kan gå over av seg selv - og med tid og stunder gjør den gjerne det. 

 

Ser ikke på det som noen mirakelhistorie...

[Kalevaala]

...eller - han har aldri brukt medisiner og det tok 10 år før depresjonen gikk over. Det er vel en klinisk tilstand som kan gå over av seg selv - og med tid og stunder gjør den gjerne det. 

 

...

Ja det var nettopp det jeg også tenkte, og at han da muligens kunne sluppet noen av de årene med medisiner. Det kom kanskje ikke så godt frem.

[Pallida]

Les i vei! 

 

«Sorgen over pappa utviklet seg etter hvert til dyp depresjon. Full av sorg og sinne utviklet jeg meg til å bli en dårlig person, fylt til randen av negative tanker og følelser…»

Slik åpner Kristian Hall (37) boken der han forteller om sitt liv med sterke depresjoner. Han beskriver depresjon som en «seig tilstand, som kan være vanskelig å bli kvitt helt».

Midt inne i idylliske Sørkedalen ligger huset til Kristian. Med oslomarka på alle kanter og bare en 20 minutters kjøretur fra Oslo sentrum har familien på tre lett tilgang til nykjørte skiløyper.

På kjøkkenbordet står det nybakte boller og kaffe. Da han var på sitt sykeste ville det å lage boller, og å ta imot gjester vært helt utenkelig. Opplevelsen ville blitt en sterk påkjenning på psyken, og resultatet ville blitt - i Kristians øyne- en katastrofe.

– Jeg kunne ligge i sengen i lange perioder uten å snakke med noen. De destruktive tankene tok overhånd, og i flere år tenkte jeg at livet ikke var verdt å leve.

– Jeg ville bare dø

I selvhjelpsboken «Opp fra avgrunnen», som Kristian nylig har gitt ut på eget forlag, skriver han om sin egen opplevelse av depresjon og hvordan man kan bli kvitt sykdommen. Der trekker han frem hvordan det var å leve med en pappa som var periodedranker.

Barndommen hans var preget av mye usikkerhet og redsel knyttet til farens misbruk. Han var aldri utsatt for fysisk misbruk, men det er fortsatt endel vonde opplevelser fra barndommen som sitter igjen.

– Han var verdens beste pappa, selv om han slet med sitt. Han var en eventyrlysten mann som i sine gode perioder gjorde mye morsomt med meg og søsteren min. Men det er også de opplevelsene av utrygghet rundt pappas misbruk som jeg har slitt med i etterkant.

DYSTER UNGDOM: Det meste av ungdomsårene tilbragte Kristian Hall i dyp mørke. Men så fikk søsteren og moren ham til å søke hjelp. Foto: PRIVAT

Da faren døde var Kristian bare 14 år gammel. Sorgen av å miste faren var såpass traumatisk for ham at han gikk inn i en dyp depresjon, som det skulle ta seg år å komme ut av.

– Jeg ville bare dø. Livet ga ikke mening, og mørke tanker omkranset meg. Slik hadde jeg det i flere år. Det eneste som holdt meg igjen fra å begå selvmord var moren og søsteren min. Jeg ønsket ikke å påføre dem mer sorg og lidelse.

I boken beskriver han situasjonen slik:

«Jeg levde i depresjon i et tiår, en depresjon som ble stadig dypere, og som etter hvert nådde et nivå der mitt høyeste ønske var å dø. Det gikk ikke en dag uten at jeg tenkte på hvordan jeg skulle ta livet mitt, og når jeg skulle gjøre det»

Kristian isolerte seg med sine egen mørke tanker. Uansett hvor mye familien prøvde å hjelpe ham var han ikke mottakelig.

– Det var ingen som klarte å overbevise meg. Når familien min eller kamerater stilte opp for meg og fortalte meg hvor glade de var i meg, stolte jeg ikke på dem. Det var som om jeg gikk rundt med et filter. Alt jeg gjorde og alt som ble sagt til meg ble gjort om til noe negativt.

Kristian trekker frem én episode hvor en av kameratene hans slo ham i ansiktet, etter å ha forsøkt og nå frem til han i flere år.

– Jeg husker godt at han sa: «Dette er den eneste måten jeg kan få deg til å forstå at jeg bryr meg om deg», og så slo han meg rett ned.

Vendepunktet

Gradvis gikk det opp for ham at problemet lå i hvordan han tenkte, og hvordan han så på seg selv og sine omgivelser. Som 23-åring hadde han fått nok. Han kunne ikke lenger leve i mørke, forteller han.

KLARTE Å SNU: Kristin Hall kjempet mot depresjonen i årevis. Mye mental jobbing og mange timer med terapi måtte til for at han skulle bli helt frisk. Foto: MATTIS SANDBLAD

«Vannskillet for meg, tidspunktet da den negative utviklingen snudde, kom i slutten av studietiden, da moren og søsteren min klarte å overbevise meg om å søke terapi. De hadde mast om dette i årevis», skriver han i boken.

Mange timer hos psykolog og en stor mental omstillingsprosess skulle få Kristian til å begynne å tenke nytt.

– Jeg ble nødt til å ta et oppgjør med meg selv om min fortid. Det var ingen lett prosess og det var mange ganger jeg ønsket å gi opp. Litt etter litt så jeg bedring hos meg selv, og det gjorde meg motivert til å fortsette den harde jobben.

For Kristian var ikke svaret medisinering.

– Hard mental jobbing var det som fikk meg frisk. Jeg tok meg selv i nakkeskinnet og sa: Nå skal du bli frisk. Og frisk ble jeg.

I dag er han gift, har en liten gutt på tre år og er miljødirektør i firmaet Elopak. Prosessen har gjort ham mentalt sterk, og han har motstandsdyktighet mot motgang og vanskeligheter. 

«Selv om du sitter i depresjon i årevis, er det alltid mulig å få et bedre liv. Det er svært mange mennesker før deg som har fått det til. Det har egentlig ikke så mye å si hvor lenge du har levd med depresjon, eller hvorfor du er deprimert, for det eneste som teller, er hvordan du kan få det bedre. Livet er en prosess: Det viktigste er hvilken retning du er på vei.», skriver han i boken.

– Jeg håper at jeg kan være til hjelp for andre, og at man kan finne styrke i å se at man ikke er alene. Jeg håper at noen tenker «han klarte det, da skal søren meg jeg klare det også».

FHI: 1 av 5 nordmenn blir deprimerte 

Nær 20 prosent av alle nordmenn får en depresjonsdiagnose i løpet av livet. Og stadig flere unge tyr til antidepressiva, ifølge Folkehelseinstituttet.

Livet føles tomt og meningsløst. Man finner ikke mening med tilværelsene, og den mørke tunellen som virker endeløs blir stadig mørkere. Psykolog og divisjonsdirektør Ellinor F. Major ved Folkehelseinstituttet trekker frem risikofaktorer som ensomhet, isolasjon, traumatiske opplevelser og mobbing, men også arv kan gjøre deg mer sårbar for depresjon.

– Depresjon kan oppleves svært vanskelig for den som går igjennom det. Nær 20 prosent av befolkningen får en depresjonsdiagnose i løpet av livet, det tilsvarer nær en million nordmenn. En del nyere studier tyder på at flere unge sliter med depresjon, og vi ser også en økt bruk av antidepressiva – særlig blant barn og unge, sier Major.

Flere kvinner

Det er grunn til bekymring mener overlege Torben Bergland ved depresjonsavdelingen på Modum bad.

– Depresjon medfører mye lidelse for den som er syk og de som er rundt. Det er lite som tyder på at det blir mindre depresjoner i fremtiden.

Hver måned tar i gjennomsnitt seks unge menn mellom 20 og 30 år selvmord, viser tall fra Folkehelseinstituttet. Allikevel er det flere kvinner som får depresjonsdiagnosen, forteller Major.

Psykologspesialist Knut Petter Langlo mener én av grunnene kan være at det er flere kvinner som oppsøker hjelp.

– Menn blir oftere sittende med sine plager i stillhet, for eksempel ved samlivsbrudd, mens kvinner oppsøker sosial støtte eller profesjonell hjelp og får behandling. For noen kan en midlertidig løsning være å ty til alkohol eller andre rusmidler som selvmedisinering. Det kan hos enkelte føre til en demping av ubehagelige følelser, men vil gjerne på sikt forverre de samme følelsene som en ville unngå.

Et av verdens rikeste land

Selv om Norge rangeres som et av verdens rikeste land sliter stadig flere nordmenn med psykiske lidelser.

– Depresjon handler ofte om relasjonell fattigdom. Materiell velstand beskytter i liten grad. Noe av det viktigste vi kan gjøre er å investere i relasjoner fra krybbe til grav, sier Bergland.

Overlegen mener at noe av grunnen til at så mange av oss opplever depresjon i løpet av livet, handler om at vi ikke i stor nok grad opplever at vi tilhørighet til et felleskap.

– Mange opplever nok å stå veldig alene. Ustabil eller svak tilknytning til foreldrene i oppveksten, mobbing, relasjonsvansker og ensomhet er virkeligheten for mange. Flere opplever at nettverket ikke er et sikkerhetsnett, og at det er vanskelig å tro på at man er verdifull og betyr noe for andre.

Depresjonens følgesvenner

Mange kan kjenne seg igjen i at livet går opp og ned, mener Major.

– De fleste opplever depressive tanker i løpet av livet, men for å få en depresjonsdiagnose må flere depressive symptomer være tilstede og vare i mer enn to uker.

– Flere deprimerte får også søvnproblemer, angst og andre «følgesvenner» som kan virke forsterkende på depresjonen, sier Major.

Forfatter av selvhjelpsboken «Opp av avgrunnen», Kristian Hall, mener at mange er deprimerte uten å vite det selv.

– Depresjon er en folkesykdom og et stort samfunnsproblem. Det at såpass mange sliter er skremmende. Det er nok mange som går rundt med en vedvarende tristhet, uten at de vet at de er deprimerte, sier han.

Det er ingen familierelasjon mellom overlege Torben Bergland og journalist Camilla Svennæs Bergland.

Kjenneteng på depresjon 

Depresjon deles inn i tre ulike alvorlighets­grader: mild, moderat og alvorlig.

Hovedsymptomene er tristhet mesteparten av tiden, nedsatt interesse for ting du vanligvis liker, og følelsen av å være veldig trett. Hvis du er deprimert, har du hatt noen av disse symptomene mesteparten av tiden, i minst to uker. Noen av symtomene kan også være:

Søvnvansker, lav selvtillit, liten matlyst, økt appetitt, grunnløs skyldfølelse og selvmordstanker.

Mild depressiv episode innebærer nedsatt stemningsleie, økt trettbarhet eller tap av glede og interesse, samt minst to andre former for depressive plager, for eksempel søvnproblemer og svekket appetitt. Selv om mild depresjon er en plagsom og hemmende tilstand, makter personen som regel å fungere i det daglige.

Ved en moderat depressiv episode er det flere depressive plager, og personen vil vanligvis ha problemer med å fungere sosialt, på arbeidsplassen eller hjemme.

Ved en alvorlig depressiv episode er problemene betydelige, med høy grad av bekymring og grubling, rastløshet eller lammelse, tapt selvfølelse, problemer med søvn og appetitt og gjerne en form for følelsesmessig tilstivning.

Kilde: Helsedirektoratet og Helsebiblioteket

Råd til dagsplan

Noen dager er lettere enn andre. Men når man er sykemeldt og ikke makter å gå på verken jobb eller studier kan det allikevel være greit å sette seg noen mål for dagen. Disse kan være til hjelp mener Hall.

1. Ha på vekkeklokken

Deprimerte har en tendens til å sove mye. Men når man først er våken bør man komme seg opp av sengen. Det å ha på vekkeklokke kan også være til hjelp fordi man tvinger seg selv til å stå opp.

2. Ta en dusj

Det å ha det ryddig rundt seg kan være bra for den mentale helsen. Man bør også prioritere å ta seg en dusj, fordi dette kan gi en følelse av energi. Ta også på rene klær, unngå å gå rundt i nattklær.

3. Spis regelmessig

Blodsukker på virker humøret. Hvis man ikke klarer å spise kan man tvinge i seg noen håndfuller med nøtter.

4. Gå en tur

Hør på oppløftende musikk, som du vet bedrer humøret ditt. Det å være mye utendørs kan også hjelpe deg. Det å bli eksponert for dagslys er viktig.

5. Gjør noe altoppslukende

Hvis man orker det bør man forsøke å oppsøke venner og bekjente. Ved å være sammen med andre vil man i en kort periode også glemme sin egen smerte. Man kan også se en oppløftende film, eller spille et dataspill som får tankene over på andre ting enn depresjonen.

– I den verste fasen handler det om å få tiden til å gå, sier Hall.

6. Legg deg når du er trøtt

Hvis man blir liggende uten å få sove bør man stå opp igjen, forså å legge seg når man er trøtt. På den måten unngår man å bli liggende å tenke.

Kilde: «Opp fra avgrunnen» av Kristian Hall.

Slik kan du snu de negative tankene

■ Vær åpen om problemene dine. Søk støtte blant familie og venner.

■ Selvhjelpslitteratur rettet mot depresjon kan være til hjelp, særlig såkalt veiledet selvhjelp, mener psykologspesialist Knut Petter Langlo.

■ Oppsøk hjelp via fastlege. Her kan du få henvisning til psykolog som vil hjelpe deg til å endre tankemønsteret ditt. Mye kan man dog gjøre på egenhånd, mener Kristian Hall.

■ Mosjoner: – Forskning har vist at fysisk aktivitet både kan forebygge og hjelper mot milde og moderate depresjoner, sier psykolog og divisjonsdirektør Ellinor F. Major.

■ Sett andre først: Ved å gjøre andre glade vil man også oppleve økt lykke. En opplevelse av tilfredshet og velvære synes å ha positive effekter på helsetilstanden, i form av for eksempel økt mestring og mindre stress, men også direkte på immunforsvaret sier Major

■ Skriv en dagbok: Hver dag skal du ramse opp tre ting du er fornøyd med. Det trenger ikke være store ting. Det kan f.eks. være følgende: 1. Solen skinte i dag. 2. Jeg gikk en deilig tur i skogen. 3. I dag fikk jeg et kompliment

■ Finn det positive i lidelsen: Kanskje du kan skape noe? Et bilde, en sang, et dikt? Vær dog forsiktig med å gjøre lidelsen til din identitet ved og romantiser den.

■ Argumenter mot de negative tankene: Når tankene om at du ikke er god nok melder seg prøv, prøv å bruk fornuften til å argumentere mot de vonde tanken. Dette kan gjøres ved å ramse opp de tingene du ha fått til. Eller alle de menneskene som er glad i deg eller alle de tingene du liker ved deg selv.

■ Kunsten å tilgi: Hvis man går rundt med bitterhet og tristhet kan det være godt å tilgi den eller de personene som har gjort deg vondt i livet. Det betyr ikke nødvendigvis at personene bør konfronteres, men at man ikke dveler ved fortiden.

■ Riktig kosthold: Et godt, sunt og balansert kosthold er viktig for å holde blodsukkere stabilt og humøret oppe. Flere nyere studier viser sammenhenger mellom ulike kostholdsmønstre og depresjon, men vi vet ikke sikkert om årsakssammenhengene sier Major.

■ Nok søvn: – Studier viser at søvnvansker kan føre til depresjoner, samtidig som depresjoner også kan føre til søvnvansker. Særlig unge som i større grad forskyver døgnet kan være i risiko for å få søvnvansker, sier Major.

Kilder: «Opp fra avgrunnen» av Kristian Hall, psykolog ved FHI Ellinor Major og psykologspesialist Knut Petter Langlo.

Ulike behandlingstilbud 

Lettere former for depresjon vil ofte gå over ved selvhjelpstiltak uten noen form for behandling.

■ Unngå sosial isolasjon, ha flere aktiviteter i hverdagen, mosjoner en halvtime daglig, ha en god døgnrytme, spis sunt og unngå misbruk av alkohol.

■ Søk behandling dersom lette symptomer vedvarer eller dersom symptomene går ut over livskvaliteten og funksjonsevnen.

■ Ved milde depresjoner skal behandleren, for eksempel fastlegen, først tilby rådgivning og psykologiske tiltak.

Ved behandling av moderat til alvorlig depresjon kan flere former for psykoterapi være til hjelp.

Personer med vedvarende depresjon har ofte også angstproblemer, både i form av panikkanfall og bekymringsangst. Mange av disse personene har hatt en oppvekst preget av tap, omsorgssvikt, belastninger og traumer. Behandlingen bør vare lenger og være mer intensiv enn det som er vanlig ved enklere depresjoner.

Medikamentell behandling har ofte liten effekt på milde depresjoner, men ved moderate og alvorlige depresjoner kan det være effektivt og nødvendig. Dersom medikamentell behandling ikke gir bedring, bør den kuttes ut eller vurderes av psykiater.

Terapi ved depresjon

Kognitiv terapi retter seg mot problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser.

Interpersonlig psykoterapi er bygget på at pasient og terapeut diskuterer ubearbeidede tapsopplevelser, problemer knyttet til nye roller, konflikter med pårørende og mangelfulle sosiale ferdigheter.

Psykodynamisk psykoterapi består av ulike tilnærminger rettet mot innsikt i ubevisste konflikter og forståelse av hvordan følelser og reaksjoner henger sammen med forholdet til nære personer i barndom og oppvekst, med oppvekstmiljøet i vid forstand og med utviklingen av personlighet og identitet.

Kilde: Overlege Torben Bergland og Helsedirektoratet

[Gjest]

Takk mari

[Kalevaala]

Takk Mari.

[AnonymBruker]

"Jeg tok meg selv i nakkeskinnet og sa: Nå skal du bli frisk. Og frisk ble jeg."

Det står bare på viljen altså. Medisiner og behandler er det ingen som trenger hvis man bare tar seg sammen.
 

Anonymous poster hash: 6a548...009

[Pallida]

 

"Jeg tok meg selv i nakkeskinnet og sa: Nå skal du bli frisk. Og frisk ble jeg."

Det står bare på viljen altså. Medisiner og behandler er det ingen som trenger hvis man bare tar seg sammen.

 

Anonymous poster hash: 6a548...009

 

 

Han sier da tydelig at det var mange timer hos psykolog i kombinasjon med hard mental jobbing som gjorde ham frisk?

Vilje til endring er ikke det samme som å "bare ta seg i sammen", slik jeg ser det. 

[Gjest]

Han sier da tydelig at det var mange timer hos psykolog i kombinasjon med hard mental jobbing som gjorde ham frisk?

Vilje til endring er ikke det samme som å "bare ta seg i sammen", slik jeg ser det.

Det er vel å ta seg sammen kombinert med annen nødvendig behandling som kan føre til målet.

[ISW]

Det er ikke sikkert vedkommende hadde bipolar lidelse. Det virker som om dette var depresjon som hadde en klar årsak. Da er det lettere å behandle det med terapi enn om man bare er deprimert uten årsak.

Hvordan skal man behandle en årsak som ikke finnes, i terapi?

[frosken]

Det er ikke sikkert vedkommende hadde bipolar lidelse. Det virker som om dette var depresjon som hadde en klar årsak. Da er det lettere å behandle det med terapi enn om man bare er deprimert uten årsak.

Hvordan skal man behandle en årsak som ikke finnes, i terapi?

 

Depresjoner kan arte seg nokså likt enten det finnes en tydelig utløsende årsak eller ikke. Hørte en svært overbevisende forelesning i dag om en psykoterapeutisk behandlingstilnærming i forhold til tilbakevendende depresjoner (minst tre episoder) som forskeren hevdet viste seg å beskytte litt bedre mot tilbakefall enn vedvarende antidepressiv behandling. Hans hovedbudskap var at det finnes mange effektive behandlingsformer for depresjon, men at noe av det viktigste var å forsøke å motvirke nye tilbakefall, dvs. behandling mot tendensen til nye tilbakefall.