Hjelp! Jeg finner ikke ut av det!

[hgy]

Jeg har en litt spesiell problemstilling som jeg er blitt nærmest desperat etter å finne ut av.

 

For 3 år siden traff jeg ei flott dame, vi forelsket oss fort og passer veldig godt sammen. Vi er begge snart 40 år, hun har 5 barn fra før, jeg har 2. Vi har det veldig kjekt sammen vi to, og har også hatt en del kjekt sammen med barna. Nå er det mye med 7 barn, og feriene sammen har ikke bare vært vellykkede, så vi er enige om å ikke reise på ferie med alle på en gang. Jeg sliter litt med å trives med alle barna, og engasjere meg så mye som hun naturlig nok ønsker. Vi har snakket lenge om det å bo sammen, men det ønsker jeg ikke. Vi bor 15 min kjøring fra hverandre, og vil gjøre det i overskuelig fremtid. Dette er litt vanskelig, for hun har dårlig økonomi, og kunne trenge noen til å hjelpe henne med hus, hjem og barn. Jeg har ganske god økonomi, så jeg har spandert alt av ferier og turer. Dette synes jeg er greit, men kjenner samtidig at jeg må trekke noen grenser. Økonomien er en utfordring, og det er en kilde til dårlig samvittighet og problemer. 

 

Forholdet har blitt veldig vanskelig. Det siste 1.5 året har vi avsluttet 6-7 ganger, for så å etterhvert finne tilbake til hverandre. Dette har vært veldig slitsomt både for oss og for folk rundt oss. Vi elsker hverandre, og sliter skikkelig med å gå videre. Vi vil jo helst være sammen, men har så vidt forskjellige behov i hverdagen, det er bare kjærligheten som holder oss sammen. Jeg tenker ofte at jeg burde funnet ei annen som jeg kan bo sammen med, og har også lyst å få ett par flere barn. Ungene mine ønsker seg søsken, og har ikke mye igjen for forholdet jeg er i nå.

 

Dvs, forholdet er offisielt over, vi har vært fra hverandre siden begynnelsen av januar, og ungene har fått beskjed om at vi har gått hver til vårt. Vi har begge slitt med stor kjærlighetssorg, og ble for ett par dager siden enige om å møtes igjen og nok en gang diskutere dette. Jeg har snakket med flere om hva jeg skal gjøre, og får litt forskjellige råd. Jeg heller i retning av å avslutte dette, og begynne på ny, men holdes tilbake av dårlig samvittighet og stor kjærlighet. Hun er fantastisk god med meg og ungene, og godt likt av alle. Jeg går til og med til psykolog for å prøve å finne ut av dette.

 

Sist vi brøt opp, var jeg 100% bestemt på at nå er det slutt, og mente jeg gjorde en tjeneste da hun nå kunne finne en annen som kan tre mer inn for henne enn jeg kan. Så pyset jeg ut.. Og nå skal vi treffes igjen om noen dager, hun har nok forventning om at dette ordner seg nå. Jeg er så utslitt, og livredd for å såre henne, at jeg blir skjelven med en gang jeg tenker på det.

 

Så jeg er på desperat søken etter å finne ut av dette. Hva gjør jeg?!

[Lillemus]

Jeg hadde definitivt ikke flyttet sammen med en som hadde 5 unger fra før...! Jeg har ikke engang "prakket" mine to på kjæresten min, men er særbo på 10. året og pendler 4,5 mil flere ganger i uka når ungene er hos faren sin. Og enda vil det vel ta 4-5 år før ungene er såpass store at jeg kan flytte ut til ham på permanent basis.

 

Mitt råd er altså - ikke flytt sammen, da må dere begge to og ungene virkelig ville dette og med 7 unger er det - etter min mening - i overkant optimistisk og tro at det vil gå helt fint. Sorry, men det er min mening.

[stjernestøv]

Enig med Lillemus...

[hgy]

Hei,

ja jeg er helt enig i dette, jeg har gjort det klart at å bo med alle 7 er ikke aktuelt. Vi har sett på forskjellige løsninger, men ender med at vi bor hver for oss. Det er vel ikke uvanlig i dag å bo hver for seg til ungene er blitt store, og gjerne flyttet ut, men jeg tror ikke noen av oss vil være fornøyd med dette i lengden. Jeg har også ønske om å få flere barn selv, og tenker at det ikke er for seint enda (er 38 år)

[Lillemus]

Hei,

ja jeg er helt enig i dette, jeg har gjort det klart at å bo med alle 7 er ikke aktuelt. Vi har sett på forskjellige løsninger, men ender med at vi bor hver for oss. Det er vel ikke uvanlig i dag å bo hver for seg til ungene er blitt store, og gjerne flyttet ut, men jeg tror ikke noen av oss vil være fornøyd med dette i lengden. Jeg har også ønske om å få flere barn selv, og tenker at det ikke er for seint enda (er 38 år)

Men helt ærlig - vil du sette enda flere barn inn i en ungeflokk med dine og mine unger som allerede teller 7 - SJU! - unger? Og du sier også at dine unger ikke har mye til overs for det forholdet du er i nå. Og det at dere har gjort det slutt snart et titalls ganger allerede bør vel få en klokke eller to til å ringe?

[hgy]

Nei, nå misforsto du litt :-) Jeg har ett ønske om flere barn selv, men det er selvfølgelig ikke aktuelt dersom jeg blir i dette forholdet. 7 er full dose! Det vil eventuelt bli dersom det skulle ende med ett nytt forhold, med ei som ikke har 5 fra før.

 

Jeg synes det er veldig kjekt med unger, har det kjempegøy sammen med jentene mine, og tror de hadde hatt stor glede av ett par til søsken som de kan være med hele tiden (vel, annen hver uke blir det jo da)

Endret 26. februar 2015 av hgy