Deprimert etter samlivs-brudd

[Gjest thats life]

Hei.

Har gjennomgått et brudd for noen få mnd siden. Det var jeg som ikke orket mer, og ba han gå etter å ha tatt han i flere forhold han hadde på si. Vi var gift i mange år, har et barn sammen, og jeg trodde at NÅ skulle mitt nye liv starte etter å ha flyttet for meg selv. Slippe bekymringer om hvor han var, med hvem han var og i det hele tatt alt som spinner rundt når man skjønner at noe er på gang for n`te gang. (les; utroskap)

Selv om det var jeg som gikk, har det vært mye, mye tøffere enn jeg trodde. Det kan også komme av at han fant seg ei ny samtidig som vi flyttet fra hverandre, og han flyttet inn til ho bare noen uker etterpå.

Jeg vil for alt i verden IKKE ha han tilbake, men samtidig unner jeg han ikke noe godt heller. Syns han kan møte veggen han også , etter år med utroskap mot meg, men det virker som disse mannfolka bare flyter videre på ei rosa sky.

Jeg tar meg selv i å lengte etter de gode tidene vi hadde, og de gode sidene han hadde engang. Klarer ikke å akseptere at vi ikke er et par lenger, og det føles helt galt når jeg ser han og ho nye. Det er som om ho har tatt "min" plass, og jeg må nok innrømme at jeg har drømt om at alt skal ordne seg igjen,tross alt han har latt meg gjennomgå.

Må si jeg blir forbannet på meg selv også, når disse tankene kommer. For jeg vil jo ikke tilbake til det livet jeg hadde. Samtidig lengter jeg sårt etter noen å komme hjem til, noen å planlegge helger og ferier sammen med, og noen som sier de er glad i meg som den jeg er. Men jeg vet at dette ikke kan bli med han.

Hvorfor greier man ikke å gjøre seg ferdig med et menneske som til de grader har trykket en ned i flere år? Føler meg psykisk misshandlet. Er veldig deprimert, gråter for det minste, og finner ikke solstråler å leve for i det hele tatt for tiden. Hadde det ikke vært for barnet mitt, hadde jeg ligget hele dagen i sengen og bare grint.

Ble kanskje et noe rotete brev, men kjenner noen seg igjen, så vær så snill å skriv. Jeg kan ikke være alene om å føle det slik?

[krinastin]

Hei du, kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Det er en sorgprosess du må igjennom nå. Det er alltid noen gode minner man sitter igjen med, og dessverre ser det ut til at slike minner har en tendens til å bli enda bedre og enda flere i en periode når man sitter der alene. _men_ det var en grunn (eller mange grunner) til at du gjorde det slutt, og innimellom klarer du kanskje å kjenne litt på de følelsene du hadde da? Aksepter at du har en periode du må igjennom nå,hvor sorgprosessen må få gå sin gang. Håper du klarer å ikke grave deg for langt ned, bare, slik at du klarer å se livets lyse sider også. Kos deg med barnet ditt, og en ting er i hvertfall sikkert - det går mot lysere tider,bokstavelig talt. Snart blir det vår og sommer! Det går over, tro du meg, livet har masse mer å by på......

[bluesi]

Hei Kjære deg !

Dette kjenner jeg så alt for godt igjen. Jeg var også gift med en som ikke kunne holde seg til en av gangen. Det var en grusom periode, hvor vi (tilsynelatende) jobbet med å finne tilbake til hverandre. Det var bare en ulempe.... Jeg jobbet og han fortsatte å juge og treffe sin elskerinne !

Så var det et faktum at dette vil jeg ikke mere, og jeg kastet han bokstavelig ut.

Som krinastin skriver her går man automatisk inn i en sorgreaksjon, en fase i livet som har mange spekter. Første step er sorgen over det du mister, og det som du ikke klarer å få til å fungere. Når den perioden er over kommer ofte sinne. Etterhvert etter mye aggresjon og forbannelse, kjenner du at kroppen blir mere og mere styrket, og livet begynner faktisk å bedre seg. Jeg tror det er sånn for de fleste som har et samlivsbrudd.

Når det gjelder mannfolk som hopper rett inn i et nytt forhold, er det for meg også helt ubegripelig. Jeg tror det er mange mannfolk som "rømmer" inn i en ny tilværelse for å døyve de vonde tankene og sin dårlige samvittighet ovenfor den partneren man har forlatt. Men trøst deg med at det er slettes ikke sikkert at han har det så bra. De gode minnene du har fra deres forhold skal du ta med deg. Dere har jo tross alt hatt en fin tid før dette satte i gang (regner jeg med), men du trenger ikke sitte å sause deg inn i de gode minnene enda hvertfall.

Ta deg tid til deg selv og barnet ditt. Du kommer hvertfall til å oppleve at du får en enda bedre kontakt med ungen din nå som du er alene. Jeg hadde 2 barn på 6 og 8 år da jeg ble alene, og det fungerte veldig bra.

Bruk venner og snakk om hvordan du har det. Er vennene gode nok skjønner de at du har et behov for å snakke med noen om hvordan du har det. Jobb masse med deg selv, slik jeg gjorde. Det gikk en liten faen i meg etter bruddet..... Jeg tenkte som så, at den usle sniken jeg var gift med, skulle hvertfall ikke få gleden av å se meg slite !! Jeg fikset alt selv, klarte meg bra på lite penger, fulgte opp ungene mine til punkt og prikke og var sosial til tusen med venner og arbeidskollegaer. Dette høres slitsomt ut kanskje, men jeg tror at har man klare mål og en liten fighter innebygd, så er det kun en ting som skjer: Du blir sterk !!

Men jeg har så klart hatt mange tårer jeg også, men man blir flinkere for hver dag som går til å takle situasjoner osv.

Gi deg selv den tiden du trenger, og vær styrket i din tro, så vender livet seg til deg i solskinn igjen

Ønsker deg lykke til og et godt nyttår med nye muligheter og blanke ark !

[BettyBlue]

Jeg tror faktisk oftere kvinnene er flinkere til å nyte livet etter et samlivsbrudd enn menn. Tror ikke det er noe typisk at det er mannen som svever rundt på rosa skyer etter et brudd, med en ny kvinne. Kvinner blir ofte lettere sjekket opp enn menn? Selvsagt er dette noe avhengig av utstrålingen, hvorvidt man har evne til å bli sjekket opp eller ikke. Men hvis du kun tenker på stakkars deg som ble sveket så lenge, stakkars deg som må se på at han har det så enkelt og lever med en ny kvinne - og du må sitte igjen med ungen og ikke være i stand til å blomstre - da er du heller ikke tiltrekkende. Men dette kan du gjøre noe med.

Du får det jo ikke noe bedre av å sitte inne med barnet, gråte og synes synd på deg selv. Han har også ansvar for barnet - når du har barnefri, skal du ut og blomstre, pleie din kropp og sjel. Gå ut med venninner som er single (eller ikke, spiller nødv. ikke så stor rolle) - dans, ha det gøy. Vær aktiv, ikke passiv. Tving deg selv. Det er tiltak, men svært tilfredsstillende etterpå!

Du må lære deg å nyte livet som enslig! Selv om du er alenemor, kos deg med den lille. Gå på kafeer og les, se på andre. Har du penger - kjøp klær, bli ny e.l.

Din eks vil du ikke ha tilbake, han er et fjols. Han har behandlet deg dårlig. Ikke vær lei for at det er over. Vis ham at du har det flott alene nå, bedre uten ham.

Jeg forstår at det er ekstra tungt i julen. Dere har kanskje mange felles venner. Og du har familie som spør etter ham. Men nå har du valgt å leve livet på en BEDRE måte, uten ham.

- Thats life?? Tenk heller :

Enjoy life!!

[Gjest thats life]

Jeg tror faktisk oftere kvinnene er flinkere til å nyte livet etter et samlivsbrudd enn menn. Tror ikke det er noe typisk at det er mannen som svever rundt på rosa skyer etter et brudd, med en ny kvinne. Kvinner blir ofte lettere sjekket opp enn menn? Selvsagt er dette noe avhengig av utstrålingen, hvorvidt man har evne til å bli sjekket opp eller ikke. Men hvis du kun tenker på stakkars deg som ble sveket så lenge, stakkars deg som må se på at han har det så enkelt og lever med en ny kvinne - og du må sitte igjen med ungen og ikke være i stand til å blomstre - da er du heller ikke tiltrekkende. Men dette kan du gjøre noe med.

Du får det jo ikke noe bedre av å sitte inne med barnet, gråte og synes synd på deg selv. Han har også ansvar for barnet - når du har barnefri, skal du ut og blomstre, pleie din kropp og sjel. Gå ut med venninner som er single (eller ikke, spiller nødv. ikke så stor rolle) - dans, ha det gøy. Vær aktiv, ikke passiv. Tving deg selv. Det er tiltak, men svært tilfredsstillende etterpå!

Du må lære deg å nyte livet som enslig! Selv om du er alenemor, kos deg med den lille. Gå på kafeer og les, se på andre. Har du penger - kjøp klær, bli ny e.l.

Din eks vil du ikke ha tilbake, han er et fjols. Han har behandlet deg dårlig. Ikke vær lei for at det er over. Vis ham at du har det flott alene nå, bedre uten ham.

Jeg forstår at det er ekstra tungt i julen. Dere har kanskje mange felles venner. Og du har familie som spør etter ham. Men nå har du valgt å leve livet på en BEDRE måte, uten ham.

- Thats life?? Tenk heller :

Enjoy life!!

Hei igjen!

Takk for oppmuntrende svar, godt å vite at jeg ikke er alene med opplevelser og følelser.

Vet at dere har rett i at jeg skal vise X at jeg klarer meg utmerket alene, og prøver så godt jeg kan å heve hodet når jeg må se han. Det er ikke lett men jeg tvinger meg til det. Skal også sørge for å bli aktiv i et eller annet, så får jeg tankene et annet sted.

Og det er ikke det at jeg syns synd på meg selv, men jeg syns det er utrolig bittert å ha satset hele livet på dette forholdet. Vi ble enige om å satse fullt på hverandre og mens jeg har prøvd og satset 110%,opplever jeg at han har fortsatt å hive seg på ene kvinnfolket etter det andre. Det er DET som er bittert. Jeg vet at jeg vil få det bra etterhvert, men akkurat nå føles det som om jeg er i vakuum. Prøver med nebb og klør å komme ut derfra. Og jeg skal nok klare det!

Klemmer fra meg.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Du er nok ikke alene om å føle deg deprimert og ensom etter et samlivsbrudd. Selv om det er du som har gått, og lenge sett at du ville ut, kommer de tunge dagene for det. Det er jo så trist at det forholdet som begynte med med håp og fremtid, ender med et brak. Og ingen flytter jo sammen for å bli skilt. Håpet som brister er grusomt.

Trøsten er at dette ikke varer evig. Det kommer bedre dager for deg.

Jeg tror at du er på rett vei når du tør å være ærlig omkring dine bitre og såre følelser.

Det er rimelig at du får lyst til å straffe din x. Det hjelper bare så lite.

Det ser ut til at menn har en tendens til å hoppe inn i nye forhold raskere enn kvinner.

Kanskje det er fordi de ikke klarer å stå på egne ben så godt alene?

Det er en gave at du har ditt barn i en slik situasjon. Det er liv og oppgaver for deg der. Barnet bringer deg tilbake til livet og kan minne deg om hvor viktig du er som mamma - og som voksen kvinne.

Lykke til med hele deg!