Hva gjør jeg nå?

[Kayia]

På 5.11.2016 den 9.12, AnonymBruker skrev:

Nå snakker hun entusiastisk om å kjøpe nytt hus sammen(!) Det er sånne ting jeg ikke får til å gå i hop. Synes kanskje hun bør klare å sitte i armkroken min før jeg er "all in" men jeg liker ikke tanken på å sette de tingene opp mot hverandre. De kjærestegreiene man presser frem på den måten er nok dårlige saker 

Anonymkode: c3213...015

Her gjør du en svært vanlig kardinalfeiltolkning tror jeg  Hun sier; "Åh så fint hus, dette er perfekt for oss å bo i!" og tenker at der skal dere leve på samme måte som dere lever i dag. 

Du derimot, hører at hun sier "Åh så fint hus, dette er perfekt for oss å bo og kn***e i!", rett og slett fordi det er det du så innmari gjerne vil at hun skal si!  

Tror du må snakke med henne jeg, og høre om hun tror at hun kan ha lyst til å ha sex igjen. Så får du spørre om hvordan dere evt skal komme dit, om hun sier at hun vil...

[AnonymBruker]

36 minutter siden, Kayia skrev:

Her gjør du en svært vanlig kardinalfeiltolkning tror jeg  Hun sier; "Åh så fint hus, dette er perfekt for oss å bo i!" og tenker at der skal dere leve på samme måte som dere lever i dag. 

Du derimot, hører at hun sier "Åh så fint hus, dette er perfekt for oss å bo og kn***e i!", rett og slett fordi det er det du så innmari gjerne vil at hun skal si!  

Tror du må snakke med henne jeg, og høre om hun tror at hun kan ha lyst til å ha sex igjen. Så får du spørre om hvordan dere evt skal komme dit, om hun sier at hun vil...

Hehe. Jeg måtte smile av den. Jeg tror du har rett mhp hvordan hun tenker.

Hun ville ikke i noe terapi sist, og mener vi burde klare å snakke sammen selv.  Vi har bare hatt noen få men seriøse samtaler. Problemet er at stort sett bare jeg snakker og at ingenting skjer i etterkant. Parterapi har jeg sett på som er det siste kortet mitt før separasjon, og jeg er litt redd for å spille det ut i tilfelle det ikke virker. Jeg er glad i henne og vil at ting skal bli bra. Jo mer avvisende hun har vært, desto mer forelsket blir jeg inntil et punkt hvor jeg gir opp. Jeg føler det nærmer seg nå.

Jeg har ikke spurt nok om hva hun mener vi bør gjøre. Takk for det tipset.

PS: Fungerer egentlig parterapi? parterapeutene sier det så klart...

 

Anonymkode: c3213...015

[Kayia]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke spurt nok om hva hun mener vi bør gjøre. Takk for det tipset.

PS: Fungerer egentlig parterapi? parterapeutene sier det så klart...

Anonymkode: c3213...015

Tror du bare må hive deg ut i det jeg  Spør både om hva hun tenker om sexlivet nå og framover, og om hun har forslag til hvordan dere kan løse situasjonen. Det viktigste for deg nå er å finne ut om hun vil ha sex eller ikke  Om hun sier ja til det kan du utfordre henne til å være den som tar initiativ/har kontrollen, men ikke press for mye. Jeg tror det kan være ødeleggende om det blir sånn mellom dere at hun føler seg presset til noe hun ikke vil. 

Parterapi funker nok godt om paret virkelig vil ha hjelp, metoder og råd, og mindre bra om en eller begge bremser...  

 

Endret 6. november 2016 av Kayia

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Kayia skrev:

Tror du bare må hive deg ut i det jeg  Spør både om hva hun tenker om sexlivet nå og framover, og om hun har forslag til hvordan dere kan løse situasjonen. Det viktigste for deg nå er å finne ut om hun vil ha sex eller ikke  Om hun sier ja til det kan du utfordre henne til å være den som tar initiativ/har kontrollen, men ikke press for mye. Jeg tror det kan være ødeleggende om det blir sånn mellom dere at hun føler seg presset til noe hun ikke vil. 

Parterapi funker nok godt om paret virkelig vil ha hjelp, metoder og råd, og mindre bra om en eller begge bremser...  

 

Takk igjen. Jeg vil ikke starte med å insistere på parterapi, men heller prøve på nytt med en ordentlig prat. Jeg må sørge for å trekke det frem til en konklusjon av et eller annet slag. Jeg må nok være tydelig på at det ikke fungerer for meg sånn som det er nå.

Anonymkode: c3213...015

[Kayia]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk igjen. Jeg vil ikke starte med å insistere på parterapi, men heller prøve på nytt med en ordentlig prat. Jeg må sørge for å trekke det frem til en konklusjon av et eller annet slag. Jeg må nok være tydelig på at det ikke fungerer for meg sånn som det er nå.

Anonymkode: c3213...015

Tror du tenker rett her  Lykke til!

[Nicklusheletida]

5 timer siden, Kayia skrev:

Her gjør du en svært vanlig kardinalfeiltolkning tror jeg  Hun sier; "Åh så fint hus, dette er perfekt for oss å bo i!" og tenker at der skal dere leve på samme måte som dere lever i dag. 

Du derimot, hører at hun sier "Åh så fint hus, dette er perfekt for oss å bo og kn***e i!", rett og slett fordi det er det du så innmari gjerne vil at hun skal si!  

Tror du må snakke med henne jeg, og høre om hun tror at hun kan ha lyst til å ha sex igjen. Så får du spørre om hvordan dere evt skal komme dit, om hun sier at hun vil...

He he, du får sagt det . Akkurat sånn er det nok ja

[AnonymBruker]

Vi tok en lang prat søndag kveld. Vil ikke gå i detalj men:

A: Det er ting jeg gjør som hun er skikkelig irritert på.

B: Manglende interesse for nærhet etc har ikke med meg å gjøre. Det er altså ikke noen feil ved meg som gjør at ting går i dass. Dette er hun helt klar på.

Pkt A er en triviell ting å endre på. Jeg hadde bare ikke skjønt at det var et så stort problem. Pkt B høres jo flott ut, men det gir jo ingen åpning for å få til endring. Hun hadde ingen forslag på det punktet, og har nok ikke tenkt å gjøre noen ting. Jeg fikk heller ikke noe signal om at hun vurderte forholdet.

Anonymkode: c3213...015

[AnonymBruker]

På 22. november 2016 den 8.20, AnonymBruker skrev:

Vi tok en lang prat søndag kveld. Vil ikke gå i detalj men:

A: Det er ting jeg gjør som hun er skikkelig irritert på.

B: Manglende interesse for nærhet etc har ikke med meg å gjøre. Det er altså ikke noen feil ved meg som gjør at ting går i dass. Dette er hun helt klar på.

Pkt A er en triviell ting å endre på. Jeg hadde bare ikke skjønt at det var et så stort problem. Pkt B høres jo flott ut, men det gir jo ingen åpning for å få til endring. Hun hadde ingen forslag på det punktet, og har nok ikke tenkt å gjøre noen ting. Jeg fikk heller ikke noe signal om at hun vurderte forholdet.

Anonymkode: c3213...015

Hvis manglende interesse ikke har noe med deg å gjøre, så ligger vel problemet med at hun irriterer seg over småting du gjør også hos henne. At hun er "skikkelig irritert" over trivielle ting, det bør vel ikke legges over på deg ved at du får kritikk. Blir litt forvirret over den samtalen dere hadde. Du hadde ikke innsett at "det du gjør" var et så stort problem (og at det tilsynelatende er noe du vil/bør endre på), samtidig som manglende interesse og at forholdet går i dass ikke har noe med deg å gjøre. Hvordan gir det der mening?

Anonymkode: 1f363...2d0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis manglende interesse ikke har noe med deg å gjøre, så ligger vel problemet med at hun irriterer seg over småting du gjør også hos henne. At hun er "skikkelig irritert" over trivielle ting, det bør vel ikke legges over på deg ved at du får kritikk. Blir litt forvirret over den samtalen dere hadde. Du hadde ikke innsett at "det du gjør" var et så stort problem (og at det tilsynelatende er noe du vil/bør endre på), samtidig som manglende interesse og at forholdet går i dass ikke har noe med deg å gjøre. Hvordan gir det der mening?

Anonymkode: 1f363...2d0

Jeg er også forvirret. Jeg så jo for meg at det burde hjelpe å jobbe med andre ting, men hun var soleklar på at hun ikke så noen sammenheng der. Vi satt igjen med null tiltak etter samtalen.

Jeg kan gjøre min del uansett pga vanlig folkeskikk, men skulle gjerne sett litt velvilje fra hennes side snart.

Anonymkode: c3213...015

[Lillemus]

På ‎22‎.‎11‎.‎2016 den 8.20, AnonymBruker skrev:

Vi tok en lang prat søndag kveld. Vil ikke gå i detalj men:

A: Det er ting jeg gjør som hun er skikkelig irritert på.

B: Manglende interesse for nærhet etc har ikke med meg å gjøre. Det er altså ikke noen feil ved meg som gjør at ting går i dass. Dette er hun helt klar på.

Pkt A er en triviell ting å endre på. Jeg hadde bare ikke skjønt at det var et så stort problem. Pkt B høres jo flott ut, men det gir jo ingen åpning for å få til endring. Hun hadde ingen forslag på det punktet, og har nok ikke tenkt å gjøre noen ting. Jeg fikk heller ikke noe signal om at hun vurderte forholdet.

Anonymkode: c3213...015

Når det gjelder B så er det vel ikke noen særlig mulighet for at hun vil komme til å ønske mer nærhet heller da, siden det ikke har noe med deg å gjøre? Jeg skjønner jo at du er veldig glad i denne kvinnen, men ærlig talt? Vil du virkelig leve resten av livet i et så kaldt forhold? Tenk på deg selv mann! Vil du ikke heller ha en varm kvinne som begjærer deg og gjerne vil kose og klemme, ha sex og gjøre ting sammen med deg?

[Ungmenikkelovende?]

Jeg skulle ofte ønske at min samboer var mer insiativ rik på å ta opp viktige samtale-emner. Jeg er en kvinne da.. Jeg opplever til tider at jeg tar meg selv i å furte litt og hinte til samtale hvis han ikke viser insiativ. Høres ut som hun ikke er så glad i å snakke om vonde ting, men får følelsen av at hun heller ikke vil gi opp. Prøv å overrask henne med å sette foten ned, si at du har behov for parterapi, at selvom du kjenner henne godt så er du ikke tankeleser! Legg det frem som en positiv løsning som appellerer til henne. Hadde det ikke vært godt om man kunne kjenne litt sommerfugle i magen? Kanskje dette er det som gjør at dere bare kommer nærmere hverandre. Personlig hadde jeg vært veldig redd for at partneren min ville oppdage "store feil" med med under terapi at jeg ville blitt forlatt. At kanskje det er en frykt som holder henne igjen? Hun må forstå at din hensikt er noe positivt med gode intensjoner. Kan ikke skjønne at hun skulle si nei da. Lykke til! *klem*

[AnonymBruker]

1 time siden, Lillemus skrev:

Når det gjelder B så er det vel ikke noen særlig mulighet for at hun vil komme til å ønske mer nærhet heller da, siden det ikke har noe med deg å gjøre? Jeg skjønner jo at du er veldig glad i denne kvinnen, men ærlig talt? Vil du virkelig leve resten av livet i et så kaldt forhold? Tenk på deg selv mann! Vil du ikke heller ha en varm kvinne som begjærer deg og gjerne vil kose og klemme, ha sex og gjøre ting sammen med deg?

Jo, jeg vil heller ha noen som vil kose og klemme uten å måtte tigge om det. Jeg blir helt salig om en kvinne skulle finne på å sette seg på fanget mitt, og sånn var det ikke før.

Vi har barn, og jeg synes det er vanskelig å veie mitt behov for kos opp i mot det å holde familien samlet. Alle har det bra unntatt meg, så....jeg vet ikke. 

45 minutter siden, Ungmenikkelovende? skrev:

Jeg skulle ofte ønske at min samboer var mer insiativ rik på å ta opp viktige samtale-emner. Jeg er en kvinne da.. Jeg opplever til tider at jeg tar meg selv i å furte litt og hinte til samtale hvis han ikke viser insiativ. Høres ut som hun ikke er så glad i å snakke om vonde ting, men får følelsen av at hun heller ikke vil gi opp. Prøv å overrask henne med å sette foten ned, si at du har behov for parterapi, at selvom du kjenner henne godt så er du ikke tankeleser! Legg det frem som en positiv løsning som appellerer til henne. Hadde det ikke vært godt om man kunne kjenne litt sommerfugle i magen? Kanskje dette er det som gjør at dere bare kommer nærmere hverandre. Personlig hadde jeg vært veldig redd for at partneren min ville oppdage "store feil" med med under terapi at jeg ville blitt forlatt. At kanskje det er en frykt som holder henne igjen? Hun må forstå at din hensikt er noe positivt med gode intensjoner. Kan ikke skjønne at hun skulle si nei da. Lykke til! *klem*

Jeg tror definitivt hun hater å snakke om dette ja. Det så ut som hun hadde det vondt under samtalen. Jeg er langt forbi det punktet hvor jeg er redd hun skal finne store feil ved meg. I starten var jeg livredd for å bli forlatt, men nå skjønner jeg ikke hva som er dealen uansett. Har vi et forhold eller ikke?

Det rare er at det kan være god stemning også. Vi kan prate å le. Først hvis jeg vil ha et kyss får hun det ofte veldig travelt.

Jeg er enig i rådet ditt om parterapi. Jeg synes det er en logisk konsekvens hvis man ikke finner på noe å gjøre selv.

Anonymkode: c3213...015

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jo, jeg vil heller ha noen som vil kose og klemme uten å måtte tigge om det. Jeg blir helt salig om en kvinne skulle finne på å sette seg på fanget mitt, og sånn var det ikke før.

Vi har barn, og jeg synes det er vanskelig å veie mitt behov for kos opp i mot det å holde familien samlet. Alle har det bra unntatt meg, så....jeg vet ikke. 

Jeg tror definitivt hun hater å snakke om dette ja. Det så ut som hun hadde det vondt under samtalen. Jeg er langt forbi det punktet hvor jeg er redd hun skal finne store feil ved meg. I starten var jeg livredd for å bli forlatt, men nå skjønner jeg ikke hva som er dealen uansett. Har vi et forhold eller ikke?

Det rare er at det kan være god stemning også. Vi kan prate å le. Først hvis jeg vil ha et kyss får hun det ofte veldig travelt.

Jeg er enig i rådet ditt om parterapi. Jeg synes det er en logisk konsekvens hvis man ikke finner på noe å gjøre selv.

Anonymkode: c3213...015

Basert på det du skriver i denne tråden, så fremstår du som ekstremt tålmodig, oppmerksom og dedikert. Konen din er heldig, det er nesten litt irriterende å lese hvor lite hun er villig til å gjøre for deg. Parterapi burde være det minste. På en annen side, kanskje hun rett og slett synes det er nok å leve med en "god venn", og ikke ønsker å bryte selv om intimiteten ikke er der, og ikke helt klarer å sette seg inn i hvordan du har det heller. Kan nesten virke som om dere bare ønsker forskjellige ting fra samlivet. Hun synes dagens situasjon er til å leve med, du synes tydeligvis ikke det. I så fall handler det vel i bunn og grunn om hva du er villig til å gå glipp av for barnas skyld. Man kan falle for en ny person selv om man ikke lengre er ungdom, og man kan oppleve kjærlighet igjen. Men om du er villig til å bryte opp det du har nå for å få oppleve det... vel, det kan bare du svare på.

Anonymkode: 1f363...2d0

[AnonymBruker]

På 23.11.2016 den 19.37, AnonymBruker skrev:

Basert på det du skriver i denne tråden, så fremstår du som ekstremt tålmodig, oppmerksom og dedikert. Konen din er heldig, det er nesten litt irriterende å lese hvor lite hun er villig til å gjøre for deg. Parterapi burde være det minste. På en annen side, kanskje hun rett og slett synes det er nok å leve med en "god venn", og ikke ønsker å bryte selv om intimiteten ikke er der, og ikke helt klarer å sette seg inn i hvordan du har det heller. Kan nesten virke som om dere bare ønsker forskjellige ting fra samlivet. Hun synes dagens situasjon er til å leve med, du synes tydeligvis ikke det. I så fall handler det vel i bunn og grunn om hva du er villig til å gå glipp av for barnas skyld. Man kan falle for en ny person selv om man ikke lengre er ungdom, og man kan oppleve kjærlighet igjen. Men om du er villig til å bryte opp det du har nå for å få oppleve det... vel, det kan bare du svare på.

Anonymkode: 1f363...2d0

Jeg tror instinktene dine stemmer.

Jeg tenker noen ganger at hun er vant til å kunne si og gjøre hva som helst siden jeg uansett er der og er desperat. Hun liker sex når vi først er i gang, men det er kanskje lett for henne å nedprioritere og utsette det i det blå. Uansett har det gått over alle støvleskaft når det gjelder å gi f....

Jeg tror jeg vil slutte å ensidig oppføre meg som om vi har et forhold. Jeg orker ikke tanken på å ta initiativ etter siste samtale og tror ikke lenger det fungerer å holde liv i forholdet på den måten.

Nå får det bli jul, også blir det parterapi etterpå, tenker jeg.

 

Anonymkode: c3213...015

[Kayia]

 

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå får det bli jul, også blir det parterapi etterpå, tenker jeg.

Anonymkode: c3213...015

Jeg skjønner ikke helt hva du forventer at parterapi skal føre til? Har ikke hun bekreftet nå at hun ikke ønsker samme nærhet/kos som deg?

[AnonymBruker]

Det er mulig jeg tar feil, men jeg synes det høres ut som om din kone har tilvennet seg et liv som "alenemor" hvor du faktisk er et av barna. Du er det barnet som faktisk klarer seg selv, men du er der og "maser" om oppmerksomhet og kjærligheten hennes. Den er hun trolig for sliten til å gi, følelsene hennes har kjølnet fordi du ikke, i hennes øyne, er en mann som aktivt deltar i hverdag, i omsorg for barn, i deltagelse i AS familie.

De sier at veien til mannens hjerte går gjennom magen. Vel, veien til en kvinnes hjerte, når man har blitt en familie med barn, går gjennom deltagelse i AS familie. Hva du gjør av praktiske ting, hva du gjør for å lette deres hverdag, hva du gjør aktivt for og med dine barn, altså hva  du gjør for dere. IKKE hva du tar av initiativ for å få tilfredsstilt dine fysiske behov på en eller annen måte. Du har på en måte sviktet henne og hennes følelser for dere er trolig borte. Hun driver sjappa og har sikkert med mange tanker som ligner dine. Hun vil føle seg verdsatt, hun vil føle seg sett, hun ønsker seg en likeverdig partner som aktivt deltar osv. Hun tar til takke med en "venn" inntil videre....

Anonymkode: dbed4...7f4

[AnonymBruker]

51 minutter siden, Kayia skrev:

 

Jeg skjønner ikke helt hva du forventer at parterapi skal føre til? Har ikke hun bekreftet nå at hun ikke ønsker samme nærhet/kos som deg?

Jeg vet ikke hva jeg kan forvente, men det er akkurat den typen ting terapeutene påstår de kan hjelpe folk med. Om ikke annet kan jeg krysse det av i lista og si jeg har prøvd alt.

Hun vil ikke det samme som meg, men jeg vet ikke hva slags forhold hun vil ha. Jeg vet ikke om hun vil at jeg skal ta initiativ f.eks.

Anonymkode: c3213...015

[Kayia]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hva jeg kan forvente, men det er akkurat den typen ting terapeutene påstår de kan hjelpe folk med. Om ikke annet kan jeg krysse det av i lista og si jeg har prøvd alt.

Hun vil ikke det samme som meg, men jeg vet ikke hva slags forhold hun vil ha. Jeg vet ikke om hun vil at jeg skal ta initiativ f.eks.

Anonymkode: c3213...015

Tja, påstår de dét? Jeg har aldri sett annet enn at de mener de kan kan hjelpe par dersom paret (begge) ønsker hjelp med å endre et uønsket mønster.

Du derimot, vet jo nå at hun ikke ønsker mer nærhet til deg, og du må nå bestemme deg for om du kan leve med dette eller ikke. Dersom du ikke greier å leve med dette er ikke løsningen å tvinge henne til en endring hun ikke ønsker, men å bryte ut. Lander du på at du ikke kan leve slik, bør du fortelle henne at dette vil bety slutten på deres ekteskap. Slik jeg ser det er det først da du vil vite sikkert om hun ønsker det samme, og dermed endrer seg.

Endret 27. november 2016 av Kayia

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er mulig jeg tar feil, men jeg synes det høres ut som om din kone har tilvennet seg et liv som "alenemor" hvor du faktisk er et av barna. Du er det barnet som faktisk klarer seg selv, men du er der og "maser" om oppmerksomhet og kjærligheten hennes. Den er hun trolig for sliten til å gi, følelsene hennes har kjølnet fordi du ikke, i hennes øyne, er en mann som aktivt deltar i hverdag, i omsorg for barn, i deltagelse i AS familie.

De sier at veien til mannens hjerte går gjennom magen. Vel, veien til en kvinnes hjerte, når man har blitt en familie med barn, går gjennom deltagelse i AS familie. Hva du gjør av praktiske ting, hva du gjør for å lette deres hverdag, hva du gjør aktivt for og med dine barn, altså hva  du gjør for dere. IKKE hva du tar av initiativ for å få tilfredsstilt dine fysiske behov på en eller annen måte. Du har på en måte sviktet henne og hennes følelser for dere er trolig borte. Hun driver sjappa og har sikkert med mange tanker som ligner dine. Hun vil føle seg verdsatt, hun vil føle seg sett, hun ønsker seg en likeverdig partner som aktivt deltar osv. Hun tar til takke med en "venn" inntil videre....

Anonymkode: dbed4...7f4

Det du beskriver høres veldig klassisk ut, og jeg tenkte det skulle være noe å ta tak i der. Det stemmer ganske enkelt ikke med det hun sier. Hun var tvert om klar på at det IKKE forholder seg sånn som du sier.

De irritasjonsmomentene kommer frem når jeg spør og graver, og attpåtil sa hun at det hovedsakelig var et problem før, og ikke de siste årene.

 

Anonymkode: c3213...015

[AnonymBruker]

2 timer siden, Kayia skrev:

Tja, påstår de dét? Jeg har aldri sett annet enn at de mener de kan kan hjelpe par dersom paret (begge) ønsker hjelp med å endre et uønsket mønster.

Du derimot, vet jo nå at hun ikke ønsker mer nærhet til deg, og du må nå bestemme deg for om du kan leve med dette eller ikke. Dersom du ikke greier å leve med dette er ikke løsningen å tvinge henne til en endring hun ikke ønsker, men å bryte ut. Lander du på at du ikke kan leve slik, bør du fortelle henne at dette vil bety slutten på deres ekteskap. Slik jeg ser det er det først da du vil vite sikkert om hun ønsker det samme, og dermed endrer seg.

Så ditt råd er altså å ikke foreslå parterapi, men stille et ultimatum først som sist? Jeg har holdt tilbake det med brudd nettopp fordi jeg ikke ville tvinge noen til å endre seg, men heller prøve å finne ut hvor skoen trykker. Jeg synes du virker skarp, men jeg er skeptisk til rådet ditt denne gangen. For alt jeg vet kan det hende kona også er positiv etter den siste praten.

Som sagt er jeg litt usikker på nøyaktig hva det innebærer å ikke gjøre det slutt. Temaet må uansett "parkeres" på en måte som det går an å leve med.

PS angående terapeuter. Ja  de påstår det. Er du mye på sånne sider og sjekker? Det er jeg. De ramser opp masse typiske tema man jobber med. De sier at hvis partneren ikke vil, så kan man dra selv. Da kommer visst partneren diltende etter.

Anonymkode: c3213...015