Vanskelig med konflikter

[AnonymBruker]

Kjæresten min har en jobb han ikke trives i. Jeg har over lengre tid hjulpet han litt med å finne stillingsannonser og slikt, for han sier han ikke har energi til det selv.

 

Det blir ofte til at jeg viser han en stilling som han synes virker interessant, og så må jeg minne han på at han skal søke, hvis ikke går søknadsfristen ut før han kommer så langt (ofte går den ut likevel). For noen dager siden satt vi på chat, og jeg ga jeg han en ny påminnelse om en stillingsannonse som gikk ut om 1 dag. Da bare sluttet han å svare meg. Jeg hadde andre ting jeg skulle få gjort, så jeg ventet ca. 10 minutter før jeg prøvde å ta opp igjen tråden. Han mente jeg virket irritert, og spurte hvorfor. Jeg svarte at det var irriterende at han ikke tok seg tid til å svare, at jeg ikke synes han tar det med jobbsøkingen noe særlig seriøst (jeg har tenkt dette før også, men prøvd å tenke positivt og ikke formidlet det). Han svarte at han trodde saken var ferdigdiskutert og at han derfor hadde jobbet litt istedenfor. Videre svarte han da med å fortelle meg at grunnen til at jeg var egentlig var irritert var fordi han hadde tatt på seg noen ekstravakter på jobben sin. Jeg sa til han at det har ingenting med saken å gjøre, at det kun har gjort meg irritert noen ganger før når vi hadde planlagt noe (for eksempel tok han frivillig på seg ekstravakt når vi skulle feire 1 års-jubileumet vårt), men at jeg brydde meg ikke om at han hadde tatt på seg noen ekstravakter i det siste.

 

Likevel så fortsatte han å stå på sitt, han ble veldig hissig over at jeg var så imot at han hadde tatt på seg ekstravakter nå, og sa flere sårende ting til meg. Uansett hva jeg sier så velger han å stå på sitt, for han sier at han kan ikke stole på at jeg er ærlig med han angående dette. Han sier at siden jeg før noen ganger valgte å ikke si hva jeg var irritert for når han spurte (type å bare svare "det er ingenting"), fordi jeg ikke ville ha en konflikt, så kan han ikke stole på at jeg er ærlig med han nå. Han mener at fordi at det er ulikt hvor mye som skal til for at jeg blir irritert (basert på dagsform, osv) så kan han ikke stole på at jeg er ærlig når jeg sier hvorfor jeg ble irritert.

 

Han har gjort noen spede forsøk på å late som ingenting, men jeg har signalisert at det er jeg ikke interessert i. Flere ganger før har han fortalt meg sårende beskrivelser om hvordan han oppfatter meg og mine intensjoner/handlinger, som jeg ikke kan kjenne meg igjen i. Han lytter ikke til det jeg sier, men baserer seg kun på sin egen fortolkning. Hvis jeg enda en gang bare skal akseptere dette og late som ingenting så føler jeg at jeg går helt på akkord med meg selv og min egen integritet.

 

Forholdet er forøvrig stort sett bra (med noen litt dårlige perioder innimellom). Han har mange gode egenskaper som kommer fram når vi ikke krangler. Jeg har sagt at jeg kommer ikke til å hjelpe han mer med jobbsøking (noe han var enig i).

 

Vi har ikke snakket sammen de siste dagene, jeg lurer på om dette kan bli slutten for oss, samtidig som jeg synes det er dumt hvis det blir sånn. Det var jo ikke en veldig stor/viktig sak. Vi har vært gjennom verre ting. Nå er det vel mer prinsippet det handler om for meg.

 

Noen som har noen kommentarer eller gode råd?

Anonymous poster hash: 1b0cb...500